Spis deg fri

[AnonymBruker]

Hei! 

Er det noen som har erfaring med dette? Fikk anbefalt dette av legen min da jeg sliter en del med energi, og har en del kilo til overs. 

Er det greit opplegg å følge? Holder på å høre på boken nå, og kjenner meg jo veldig igjen i mye som blir sagt.

Anonymkode: 6826a...4e7

[AnonymBruker]

Jeg har lest en god del om det, og jeg synes mye av det er fornuftig. Men det er også en god del hype og direkte vissvass.

Hvorfor fikk du anbefalt akkurat det? Hva kjenner du deg igjen i?

Anonymkode: a4ae5...f29

[Aranciata]

Dette har vært diskutert mange ganger på dette underforumet, her har jeg gjort et lite søk for deg så kan du se mange tråder med mye info: Klikk her for liste over tråder.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest en god del om det, og jeg synes mye av det er fornuftig. Men det er også en god del hype og direkte vissvass.

Hvorfor fikk du anbefalt akkurat det? Hva kjenner du deg igjen i?

Anonymkode: a4ae5...f29

Kjenner meg veldig igjen i det og kaste meg på diett etter diett, og gå ned masse for å så gå opp igjen 😅 og kan ikke ta en sjokoladebit uten å spise hele sjokoladen, eller en bolle uten å spise en haug til.

29 minutter siden, Aranciata skrev:

Dette har vært diskutert mange ganger på dette underforumet, her har jeg gjort et lite søk for deg så kan du se mange tråder med mye info: Klikk her for liste over tråder.

Takk!

Anonymkode: 6826a...4e7

[Aranciata]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk!

Anonymkode: 6826a...4e7

Bare hyggelig! Selv synes jeg Spis deg fri/Bright Line Eating er litt for strikt (men fungerer tydeligvis for noen), men kan anbefale Whole30. Det er en slags eliminasjonsdiett på en måned hvor man kutter ut melkeprodukter, kornprodukter, sukker og annen søtning, alkohol og belgfrukter. Man spiser tre måltider om dagen med store porsjoner av grønnsaker, frukt, egg, fisk eller kjøtt, og sunt fett til hvert måltid. (Det er ikke en lavkarboplan siden man kan spise så mye man vil av alle grønnsaker, inkludert poteter.) Etter den måneden begynner man sakte å reintrodusere de tingene man har kuttet ut, for å se hvordan de påvirker kroppen.

Det er ikke i utgangspunktet en slankekur, men de aller, aller fleste går ned i vekt og får bedre søvn og mer energi. Selv ville jeg bare ned noen få kilo og det gikk veldig fint, i tillegg sover jeg som en stein.

[AnonymBruker]

vanlig ren mat er nok det, uten noe hysteri.

Anonymkode: 26134...644

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen i det og kaste meg på diett etter diett, og gå ned masse for å så gå opp igjen 😅 og kan ikke ta en sjokoladebit uten å spise hele sjokoladen, eller en bolle uten å spise en haug til.

Anonymkode: 6826a...4e7

Men da tror jeg ikke enda en diett er det du er ute etter 

Vet du hvorfor du føler at du ikke kan slutte å spise når du først begynner? Jeg dør etter å svare på det selv  men du skal få sjansen først, og et gratis hint: Det er ikke noe galt med deg. Det er heller ikke noe galt verken med boller, eller med sjokolade.

Anonymkode: a4ae5...f29

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da tror jeg ikke enda en diett er det du er ute etter 

Vet du hvorfor du føler at du ikke kan slutte å spise når du først begynner? Jeg dør etter å svare på det selv  men du skal få sjansen først, og et gratis hint: Det er ikke noe galt med deg. Det er heller ikke noe galt verken med boller, eller med sjokolade.

Anonymkode: a4ae5...f29

Nei, det vet jeg ikke 🤷🏻‍♀️ da hadde jeg kanskje sluttet 🙈

Anonymkode: 6826a...4e7

[AnonymBruker]

Jeg går på SDF og det er det eneste som funker for meg! Har prøvd alle dietter og livsstiler (ernæringsmessig) som finnes. Tatt gastric sleeve også. Men er man en emotional eater og avhengig av sukker og mel slik som meg, er det gull verdt å bli kvitt avhengigheten. Anbefaler deg å melde deg inn i FB-gruppen og å høre på Irina sine podcaster. 

Anonymkode: d6a76...018

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det vet jeg ikke 🤷🏻‍♀️ da hadde jeg kanskje sluttet 🙈

Anonymkode: 6826a...4e7

Se om du kjenner deg igjen i dette scenariet:

Du merker at du er i ferd med å legge på deg. Det vil du ikke ha noe av, så du kutter ned på matinntaket og begynner å trene. Vekten går ned, og selvtilliten går opp. Men så slutter vekten å gå ned, og du kutter litt til på maten, kutter ut alt av kaker og brus og snop, og trener litt hardere og litt lenger. Du går ned igjen. Men så er det noens bursdag, eller du får en trist beskjed, eller du føler deg bare litt sliten og lei. Nå skulle det vært godt med noe godt! Men det kan du jo ikke spise lenger! Ut og løpe isteden da. Og knaske på en gulrot. Men du føler deg ikke bedre. Vekta er ikke lavere dagen etter, heller. Hva er dette? Jeg har jo vært så flink! Til helvete med dette opplegget, det virker ikke! Inn med alt man får lagt hendene på, av potetgull, is, karamellsausen som var tiltenkt desserten på søndag (som du selvfølgelig ikke skulle spise noe av), knekkebrød med prim, til slutt bestemors mokkabønner. Neste gang du veier deg er vekta nesten som den var da du begynte. Du står ved et veiskille - gi opp eller starte på nytt?

Du ser at du blir satt i en uutholdelig skvis? Uansett hva du gjør, kan du ikke vinne. Det er nærliggende å tenke at det er deg det er noe feil med - men det er visstnok flere overvektige i Norge nå, enn normalvektige - hvordan kan det være noe fundamentalt galt med over halvparten av befolkningen? Eller at det er noe i det vi spiser - men vi spiser vel ikke andre ting enn før? Samtidig fores vi med et ideal om den perfekte, tynne, muskuløse kroppen, gjennom reklame og media. Vi får hele tiden beskjed om at det er lov, normalt og positivt å "kose" seg, når som helst, hvor som helst. Samtidig selges det "lettprodukter" som skal demme opp for alt for mye kos, og treningssentrene går så det suser (ihvertfall fram til mars i år).

Løsningen er å si til helvete med alt det. Når noe av problemet er at det er sjokolade overalt alltid, kan det ikke samtidig være liv om å gjøre å spise den sjokoladen akkurat nå? Kan det være noe annet jeg trenger isteden? Men hvis du har fortalt deg selv at sjokolade bør du helst aldri spise, blir det liv om å gjøre, for hver gang føles som aller siste gang. Noen går til drastiske ytterligheter, og forsøker å nærmest nekte seg mat. Ihvertfall alt som smaker det minste godt. Man blir syk av å tenke og leve sånn, ikke bare i kroppen, men også i hodet. 

Det fine som Spis deg fri gjør, er å hjelpe deg å strukturere matinntaket ditt. Tre balanserte og oppmålte måltider om dagen, hver dag, skaper en forutsigbarhet, som gjør at du aldri blir så engstelig for å aldri mer kunne spise deg mett på noe du liker, at du mister kontrollen og spiser altfor mye, over lengre tid.

Det helt horrible Spis deg fri gjør, er å demonisere matvarer. Sukker og mel er ikke fienden. Bare spis mat som ligner på det du, eller foreldrene dine, vokste opp med, og ikke minst på den måten de(re) gjorde det - brødskiver med pålegg, poteter, saus, kjøtt og grønnsaker, pizza på lørdag, dessert på søndag, bursdager og restaurantbesøk er noe ekstra, og alt er noe å glede seg til, hver på sin måte, alt til sin tid. 

Anonymkode: a4ae5...f29

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Se om du kjenner deg igjen i dette scenariet:

Du merker at du er i ferd med å legge på deg. Det vil du ikke ha noe av, så du kutter ned på matinntaket og begynner å trene. Vekten går ned, og selvtilliten går opp. Men så slutter vekten å gå ned, og du kutter litt til på maten, kutter ut alt av kaker og brus og snop, og trener litt hardere og litt lenger. Du går ned igjen. Men så er det noens bursdag, eller du får en trist beskjed, eller du føler deg bare litt sliten og lei. Nå skulle det vært godt med noe godt! Men det kan du jo ikke spise lenger! Ut og løpe isteden da. Og knaske på en gulrot. Men du føler deg ikke bedre. Vekta er ikke lavere dagen etter, heller. Hva er dette? Jeg har jo vært så flink! Til helvete med dette opplegget, det virker ikke! Inn med alt man får lagt hendene på, av potetgull, is, karamellsausen som var tiltenkt desserten på søndag (som du selvfølgelig ikke skulle spise noe av), knekkebrød med prim, til slutt bestemors mokkabønner. Neste gang du veier deg er vekta nesten som den var da du begynte. Du står ved et veiskille - gi opp eller starte på nytt?

Du ser at du blir satt i en uutholdelig skvis? Uansett hva du gjør, kan du ikke vinne. Det er nærliggende å tenke at det er deg det er noe feil med - men det er visstnok flere overvektige i Norge nå, enn normalvektige - hvordan kan det være noe fundamentalt galt med over halvparten av befolkningen? Eller at det er noe i det vi spiser - men vi spiser vel ikke andre ting enn før? Samtidig fores vi med et ideal om den perfekte, tynne, muskuløse kroppen, gjennom reklame og media. Vi får hele tiden beskjed om at det er lov, normalt og positivt å "kose" seg, når som helst, hvor som helst. Samtidig selges det "lettprodukter" som skal demme opp for alt for mye kos, og treningssentrene går så det suser (ihvertfall fram til mars i år).

Løsningen er å si til helvete med alt det. Når noe av problemet er at det er sjokolade overalt alltid, kan det ikke samtidig være liv om å gjøre å spise den sjokoladen akkurat nå? Kan det være noe annet jeg trenger isteden? Men hvis du har fortalt deg selv at sjokolade bør du helst aldri spise, blir det liv om å gjøre, for hver gang føles som aller siste gang. Noen går til drastiske ytterligheter, og forsøker å nærmest nekte seg mat. Ihvertfall alt som smaker det minste godt. Man blir syk av å tenke og leve sånn, ikke bare i kroppen, men også i hodet. 

Det fine som Spis deg fri gjør, er å hjelpe deg å strukturere matinntaket ditt. Tre balanserte og oppmålte måltider om dagen, hver dag, skaper en forutsigbarhet, som gjør at du aldri blir så engstelig for å aldri mer kunne spise deg mett på noe du liker, at du mister kontrollen og spiser altfor mye, over lengre tid.

Det helt horrible Spis deg fri gjør, er å demonisere matvarer. Sukker og mel er ikke fienden. Bare spis mat som ligner på det du, eller foreldrene dine, vokste opp med, og ikke minst på den måten de(re) gjorde det - brødskiver med pålegg, poteter, saus, kjøtt og grønnsaker, pizza på lørdag, dessert på søndag, bursdager og restaurantbesøk er noe ekstra, og alt er noe å glede seg til, hver på sin måte, alt til sin tid. 

Anonymkode: a4ae5...f29

Takk for utfyllende svar!

Anonymkode: 6826a...4e7

[Flamegirl]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Se om du kjenner deg igjen i dette scenariet:

Du merker at du er i ferd med å legge på deg. Det vil du ikke ha noe av, så du kutter ned på matinntaket og begynner å trene. Vekten går ned, og selvtilliten går opp. Men så slutter vekten å gå ned, og du kutter litt til på maten, kutter ut alt av kaker og brus og snop, og trener litt hardere og litt lenger. Du går ned igjen. Men så er det noens bursdag, eller du får en trist beskjed, eller du føler deg bare litt sliten og lei. Nå skulle det vært godt med noe godt! Men det kan du jo ikke spise lenger! Ut og løpe isteden da. Og knaske på en gulrot. Men du føler deg ikke bedre. Vekta er ikke lavere dagen etter, heller. Hva er dette? Jeg har jo vært så flink! Til helvete med dette opplegget, det virker ikke! Inn med alt man får lagt hendene på, av potetgull, is, karamellsausen som var tiltenkt desserten på søndag (som du selvfølgelig ikke skulle spise noe av), knekkebrød med prim, til slutt bestemors mokkabønner. Neste gang du veier deg er vekta nesten som den var da du begynte. Du står ved et veiskille - gi opp eller starte på nytt?

Du ser at du blir satt i en uutholdelig skvis? Uansett hva du gjør, kan du ikke vinne. Det er nærliggende å tenke at det er deg det er noe feil med - men det er visstnok flere overvektige i Norge nå, enn normalvektige - hvordan kan det være noe fundamentalt galt med over halvparten av befolkningen? Eller at det er noe i det vi spiser - men vi spiser vel ikke andre ting enn før? Samtidig fores vi med et ideal om den perfekte, tynne, muskuløse kroppen, gjennom reklame og media. Vi får hele tiden beskjed om at det er lov, normalt og positivt å "kose" seg, når som helst, hvor som helst. Samtidig selges det "lettprodukter" som skal demme opp for alt for mye kos, og treningssentrene går så det suser (ihvertfall fram til mars i år).

Løsningen er å si til helvete med alt det. Når noe av problemet er at det er sjokolade overalt alltid, kan det ikke samtidig være liv om å gjøre å spise den sjokoladen akkurat nå? Kan det være noe annet jeg trenger isteden? Men hvis du har fortalt deg selv at sjokolade bør du helst aldri spise, blir det liv om å gjøre, for hver gang føles som aller siste gang. Noen går til drastiske ytterligheter, og forsøker å nærmest nekte seg mat. Ihvertfall alt som smaker det minste godt. Man blir syk av å tenke og leve sånn, ikke bare i kroppen, men også i hodet. 

Det fine som Spis deg fri gjør, er å hjelpe deg å strukturere matinntaket ditt. Tre balanserte og oppmålte måltider om dagen, hver dag, skaper en forutsigbarhet, som gjør at du aldri blir så engstelig for å aldri mer kunne spise deg mett på noe du liker, at du mister kontrollen og spiser altfor mye, over lengre tid.

Det helt horrible Spis deg fri gjør, er å demonisere matvarer. Sukker og mel er ikke fienden. Bare spis mat som ligner på det du, eller foreldrene dine, vokste opp med, og ikke minst på den måten de(re) gjorde det - brødskiver med pålegg, poteter, saus, kjøtt og grønnsaker, pizza på lørdag, dessert på søndag, bursdager og restaurantbesøk er noe ekstra, og alt er noe å glede seg til, hver på sin måte, alt til sin tid. 

Anonymkode: a4ae5...f29

SÅ enig! 👏

[AnonymBruker]

Syns ikke de demoniserer sukker og mel! Men de tar utgpkt i at mange er avhengige av det på dopaminnivå, noen er disponert andre ikke. Færre er avhengige av mel (de sier også at det ikke er bevist klinisk i studier at melavhengighet finnes, så det er basert på erfaringer fra flere tusen deltagere - ergo ikke dokumentert, men erfart). 
høres veldig drastisk ut å kutte det, men for oss avhengige funker det veldig, veldig bra. 
 

har man viljestyrken til overs, nok til å spise mindre/telle kalorier/ spise etter lavkarboprinsippet så helt supert for deg. Men for mange av oss er det en klar og tydelig grense som gjør det overkommelig. Man venner seg fort til det 😊 

les boken, Ts. Anbefaler det uansett om du fortsetter på SDF eller ikke. Mye innsikt og inspo får du uansett. Lån på bibliotek så slipper du å bruke penger. Så den var på tilbud på ark til typ 150, men når man har gratistilbud så... 😊

Anonymkode: d6a76...018