Alt eller ingenting, utrolig vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg valgte å kutte ut sukker totalt av flere årsaker. Men viktigst for meg er å føle meg vel. Om det betyr mindre kropp, mindre vekt - lettere liv, eller mindre tankekjør rundt søtt og godsaker eller oppblåsthet, hodepine osv, det er vel «same same». 
 

Vil si jeg har vært streng, ikke latt meg drikke eller spise søtt bortsett fra i bursdager. Hadde tenkt å holde ut helt til jul i første omgang. 
 

Så gikk jeg på en skikkelig smell. Høstferien kom, mannen tok med barna bort og jeg hadde besøk av venninner. Da de dro og jeg hadde et døgn for meg selv her hjemme, gikk jeg bananas. Jeg tenkte gjennom det på forhånd, men klarte ikke stå i mot. Og endte opp med å spise mengder av is, sjokolade osv. 
 

Føler meg råtten og helt forferdelig nå i ettertid, men gjort er gjort. Og jeg vet ikke hvordan komme videre fra dette. Jeg ønsker fortsatt å gå ned ca 10-15kg, men da kan jeg ikke spise sukker. 
Vet at kroppen min har det mye bedre, faktisk helt perfekt om jeg bare holder meg unna. Hvorfor er viljestyrken så svak? Hvorfor er jeg så dum? Hvorfor gjorde jeg det? Og hvordan kan jeg unngå å gjøre slikt igjen? Så utrolig sint på meg selv!

Anonymkode: f7bed...bc1

[Navani]

Å bestemme seg for å kutte ut noe helt, det er vanskelig. 

Jeg vil først si at å gå rundt og være sint på seg selv, det er det lite grunn til. Du trenger ikke selvhat i livet ditt. Ja, du gjorde en feil. Spist er spist. Nå kan du starte med blanke ark på nytt, og forhåpentligvis holde lengre. Holder det til jul, flott. Holder det en måned, også flott. Tenk hvor mye mindre sukker du spiser nå enn for et år siden. Livet skjer, jeg tror ikke jeg har hørt om noen som har levd et feilfritt liv. Har du?  De aller fleste som endrer kosthold eller skal ned i vekt går på en smell, fordi å legge om livsstilen er vanskelig.

Vær glad i deg selv og stolt av deg selv når du får det til, ikke trykk deg selv ned fordi du er et menneske ❤️ 

[AnonymBruker]

Du kan ikke kutte ut sukker. Skal du kutte ut melk og frukt?

Du får ikke mindre tankekjør, lettere liv, av å tenke i svart/hvitt. Holde ut, hva er det? Hvor lenge kan du holde pusten? Skal du tvinge kroppen din ned i vekt? Hva skjer når du er ferdig slanket, om du noengang kommer dit?

Ikke bruk verdifull viljestyrke på å jage skygger, oppnå perfeksjon. Perfeksjon ikke annet enn enn illusjonen om det som er akkurat bortenfor rekkevidde. 

Du har ikke gått på en smell, du har bare blitt lurt av slankeindustrien og media. Dette er milliardindustrier, og de har ikke blitt det av å lure en håndfull personer - du er altså ikke dum, de misbruker normale, menneskelige instinkter for å tjene penger.

Hvis du bare kan kanalisere 10% av det hatet du har mot deg selv, mat og din egen kropp, mot dem som har gitt deg det hatet - slankeindustrien og media, så kommer du til å ende opp som en vinner.

Det er mange steder du kan finne hjelp. I første omgang kan du søke på frasen "what is normal eating".

Anonymkode: c45f0...617

[Grønt blad]

Jeg synes du skal tenke at spist er spist og slutte å være sint på deg selv. Det fører ikke noe godt med seg. Gå i stedet tilbake til de nye, gode vanene uten søtsaker. En skikkelig utskeielse skal ikke ødelegge vektnedgangen din. 

Jeg har også kutta ut søtsaker o.l. I dag er det kanelbollens dag, og jeg åt en kanelbolle. Det var god, men ikke sååå god, og jeg kunne like gjerne vært foruten. Nå gir den meg skikkelig sug etter en til. Jeg må bare drikke masse vann og keep the eyes on the prize. Synes det hjelper. I morgen er suget litt mindre, og da er det fortsatt å drikke masse vann og fokusere på "the prize" og at jeg har endret livsstil.

[AnonymBruker]

Enig i de over, gjort og gjort, og ingen grunn til å være kjip mot seg selv over det nå.

Men også enig angående dette med "å holde ut". Om man føler man må "holde ut" for å gjennomføre en livsstilendring, tror jeg man må skifte taktikk. Å holde ut impliserer jo at det er midlertidig, for en periode. Men antar målet er å gå ned og holde seg der?

Slutter man å "holde ut" og slipper opp til gamle vaner, havner man også på gammel vekt. Jeg ville heller spist litt søtt i ny og ne.

For min del er søtsuget lavere jo mindre søtt jeg spiser og.

Anonymkode: 39af0...022

[AnonymBruker]

Takk for støtte og gode ord!

Med å «holde ut» mener jeg det å komme over denne trangen til å spise sukker og det jeg har mest lyst til. Eller tror jeg har mest lyst til. Jeg kan stå foran kjøleskap/skap med godteri å si «har du virkelig lyst å ha i deg dette? Er du egentlig sulten? Lyst på ett tørt knekkebrød? Vil du legge på deg, eller ønsker du å fortsette å gå ned i vekt og føle deg bra?» og likevel er det som om kroppen stritter i mot. Jeg er vant til å bare ta det jeg vil ha. Men følelsen etterpå er forferdelig. Så jeg vil jo stå i mot, det er bare så utrolig vanskelig. Men mest av alt vil jeg klare den kampen - holde ut, altså komme dit at jeg ikke kjemper kampen lengre. Hvertfall ikke så hardt som nå. Jeg må endre livsstil og det betyr at jeg ikke kan spise søtt hver eneste dag. Slik er det bare.

Anonymkode: f7bed...bc1

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt!

For meg har det tidligere hjulpet å fjerne fristelsene så godt det lar seg gjøre. Dvs ikke ha snacks og godteri hjemme, f.eks. Om søtsuget river veldig, drikke en kopp te eller masse vann, evt. snacke på litt frukt (det er ikke det samme, men ofte stilner søtsuget litt om jeg bare får i meg noe).

Så kan jeg trøste med at det verste suget demper seg når man har holdt seg unna en stund, som regel. Noen av oss vil alltid være slikkmunner, men det blir ikke fullt så dominerende etter hvert 🙂 

 

Du er flink!! Det er begynnelsen på omveltningen som er verst, synes jeg. Når man konstant må ta veldig aktive valg om å bryte mønster som sitter veldig inngrodd i hverdagen. Etter hvert endrer hverdagen seg, og med det også mønsteret litt.

Anonymkode: 39af0...022

[Gjest theTitanic]

På 5.10.2020 den 17.13, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte å kutte ut sukker totalt av flere årsaker. Men viktigst for meg er å føle meg vel. Om det betyr mindre kropp, mindre vekt - lettere liv, eller mindre tankekjør rundt søtt og godsaker eller oppblåsthet, hodepine osv, det er vel «same same». 
 

Vil si jeg har vært streng, ikke latt meg drikke eller spise søtt bortsett fra i bursdager. Hadde tenkt å holde ut helt til jul i første omgang. 
 

Så gikk jeg på en skikkelig smell. Høstferien kom, mannen tok med barna bort og jeg hadde besøk av venninner. Da de dro og jeg hadde et døgn for meg selv her hjemme, gikk jeg bananas. Jeg tenkte gjennom det på forhånd, men klarte ikke stå i mot. Og endte opp med å spise mengder av is, sjokolade osv. 
 

Føler meg råtten og helt forferdelig nå i ettertid, men gjort er gjort. Og jeg vet ikke hvordan komme videre fra dette. Jeg ønsker fortsatt å gå ned ca 10-15kg, men da kan jeg ikke spise sukker. 
Vet at kroppen min har det mye bedre, faktisk helt perfekt om jeg bare holder meg unna. Hvorfor er viljestyrken så svak? Hvorfor er jeg så dum? Hvorfor gjorde jeg det? Og hvordan kan jeg unngå å gjøre slikt igjen? Så utrolig sint på meg selv!

Anonymkode: f7bed...bc1

Det viktige med vektnedgangsmotivasjon er at du må tenke at det alltid er en ny mulighet. Det verste som kan skje er at man tenker at løpet er kjørt, og at da kan du like gjerne spise alt du har lyst på. Eller spise mer fordi man blir så nedfor av å gå på en smell. 

Du gjorde en tabbe. Gjort er gjort og spist er spist. Alt er ikke ødelagt, og nå fortsetter veien mot målet. 

 

[AnonymBruker]

Du er jo bare et menneske. Sånt skjer. Er ingenting å gjøre med sprekken, bare slutt å dvele ved den, og beveg deg videre fremover. Tenk på alt det positive: du har vært kjempeflink lenge!

Anonymkode: fed3a...4a2

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med å «holde ut» mener jeg det å komme over denne trangen til å spise sukker og det jeg har mest lyst til. Eller tror jeg har mest lyst til. Jeg kan stå foran kjøleskap/skap med godteri å si «har du virkelig lyst å ha i deg dette? Er du egentlig sulten? Lyst på ett tørt knekkebrød? Vil du legge på deg, eller ønsker du å fortsette å gå ned i vekt og føle deg bra?» og likevel er det som om kroppen stritter i mot. Jeg er vant til å bare ta det jeg vil ha. Men følelsen etterpå er forferdelig. Så jeg vil jo stå i mot, det er bare så utrolig vanskelig. Men mest av alt vil jeg klare den kampen - holde ut, altså komme dit at jeg ikke kjemper kampen lengre. Hvertfall ikke så hardt som nå. Jeg må endre livsstil og det betyr at jeg ikke kan spise søtt hver eneste dag. Slik er det bare.

Anonymkode: f7bed...bc1

Du kommer ikke over trangen til å spise det du har mest lyst på (det sier seg vel egentlig selv). Og jo lenger og hardere du presser deg, jo hardere sprekker du. Du får ikke mindre "lyst på sukker" av å stille deg hatefulle spørsmål, snarere tvert imot. Du er mer verdt! 

Det du kan gjøre, hvis du er villig til å trene på å tenke på en annen måte, er å komme dit at det ikke er er noen kamp. "Sjokolade eller brødskive?" vil kjennes akkurat ut som "kylling eller laks?".

Å endre livsstil er nemlig ikke bare å endre spise- og treningsvaner. Det er er hele tilværelsen, som inkluderer hva du sier til deg selv, hva du tror på, hva du velger å høre på. Når du har en innstilling som sier at du bestemmer, at du er bra nok, så faller "jeg kan ikke spise søtt hver eneste dag" bort, det er en tanke som ikke lenger popper opp i hodet ditt. Istedet tenker du sånt som "hva har jeg lyst på nå?" "hva trenger jeg i dag?". Det betyr ikke at du alltid vil velge salat og brun ris. Det betyr heller ikke at du alltid vil velge sjokolade. Du trenger nemlig ikke å velge fra enten den ene eller den andre ytterligheten, eller basere deg fullstendig på impuls og impulskontroll. Du planlegger, du tar avgjørelser når hjernen din er uthvilt, sånn at du kan bare gjøre (det du hadde planlagt) uansett hvor sliten og stressa du er. 

Hvis du ikke tror på meg, så skjønner jeg det. Det jeg sier, høres nok ut som det aldri kan gå, og hvis det skulle gå, vil det uansett ikke ha noen effekt. Jeg ble over førti før det gikk opp for meg: Det budskapet vi får overalt, hver dag, spiller på følelsene våre, det gjør oss redde, sinte og målbevisste - på en gang. Jeg trodde på det selv. Og jeg også slet med vekt, mat, selvhat. 

Uansett hva man ønsker - for å lykkes, er det helt nødvendig at man ikke er overmannet av følelser. 

Anonymkode: c45f0...617

[AnonymBruker]

Det er den evinnelige kuttte-ut-ting-og-bli-sint-på-seg-selv-greia som ikke er bra. Sukker er ikke gift og farlig. Når du lager en greie med at det er strengt forbudt får du mer og mer lyst på, som fører til at du sprekker, som fører til at du får anger og sinne og hatfølelser mot deg selv. Det er den veldig godt kjente binge restrict cycle.

Du kan fint gå ned i vekt og likevel spise ting med sukker. Alt handler om mengde. Den totale kalorimengden du har i deg per dag og uke. Noen spiser feks et visst antall kalorier man-tors, og litt mer i helga, men har fortsatt en viss oversikt, slik at det totalt blir et underskudd i løpet av uka.

Sånn her:

https://www.instagram.com/p/B6_Ilw1J_gd/?utm_source=ig_web_button_share_sheet

Han fyren er forøvrig en av mange som er ålreit å følge for å få inspirasjon til å ikke være streng, men likevel ha suksess. Du gir på en måte maten makt ved å si at den er forbudt, og du gir deg selv et miserabelt liv av å droppe alt. Både fordi du får lyst på, og fordi plutselig står og faller hele selvtilliten din på om du klarer å la være å spise. Det handler ikke om viljestyrke, men logikk.

Noen fitnessfolk anbefaler faktisk å spise litt godt daglig (i moderasjon) for å ufarliggjøre det. "Det har ikke makt over meg, for jeg kan ta litt når jeg vil". Fordi det å fortelle hodet at det er tilgjengelig hele tiden, over tid vil gjøre det mulig å tenke at man ikke må overspise når man har tilgang. Det som skjer er nemlig at du overspiser fordi hodet tenker "nå får jeg ikke dette på LENGE!" Men hvis du hver dag hadde mulighet til litt, trenger du ikke å hive over deg en ressurs som vil forsvinne. 

Du er ikke dum! Slutt å snakke sånn til deg selv. Det du er er helt normal og du reagerer og oppfører deg helt logisk. Et totalt kaloriunderskudd er det som skal til for vektnedgang. De fleste med suksess spiser ca 80/20. Altså er 80 prosent av maten deres næringsrik, sunn mat som ikke er så kaloritett, men de får også plass til 20 prosent med "usunn" kosemat.

For meg har det hjulpet veldig å ikke tenke på mat som sunn eller usunn i det hele tatt, men som "kaloritett og mindre næringsrik" og "kalorifattig og mer næringsrik". Ikke la maten bestemme hvordan du har det.

Og for all del, spis godteri nå og da. Et liv med dårlig samvittighet, evig binge restrict og tristhet er ikke bra.

Anonymkode: edcfc...98f

[AnonymBruker]

Ikke se på det som en smell. Se på det som et veloverveid valg om å skeie ut. Nå er det gjort, og du kan gå tilbake til å leve uten tilsatt sukker. Dette døgnet var bra, og du kan kose deg med minnet lenge. Jeg lover deg at selv om du har spist masse, så har det på ingen måte ødelagt alt. Du går ikke plutselig opp fem kilo av en dag, uansett hva du spiser. Kanskje vil denne utskeielsen gjøre at du lettere klarer å fokusere i ukene fremover. 

Heia deg!

Anonymkode: 8f138...111

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for støtte og gode ord!

Med å «holde ut» mener jeg det å komme over denne trangen til å spise sukker og det jeg har mest lyst til. Eller tror jeg har mest lyst til. Jeg kan stå foran kjøleskap/skap med godteri å si «har du virkelig lyst å ha i deg dette? Er du egentlig sulten? Lyst på ett tørt knekkebrød? Vil du legge på deg, eller ønsker du å fortsette å gå ned i vekt og føle deg bra?» og likevel er det som om kroppen stritter i mot. Jeg er vant til å bare ta det jeg vil ha. Men følelsen etterpå er forferdelig. Så jeg vil jo stå i mot, det er bare så utrolig vanskelig. Men mest av alt vil jeg klare den kampen - holde ut, altså komme dit at jeg ikke kjemper kampen lengre. Hvertfall ikke så hardt som nå. Jeg må endre livsstil og det betyr at jeg ikke kan spise søtt hver eneste dag. Slik er det bare.

Anonymkode: f7bed...bc1

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Om det er en trøst, så blir det enklere etter hvert, men det kan ta noen uker. Jeg har lagt om livsstilen, og jeg måtte bare bestemme meg for at jeg ikke er en person som driver og spise sjokolade og potetgull. Jeg sluttet med sjokolade, chips, kjeks o.l. i sommer. Kuttet først litt ned  og det var skikkelig tøft. Etter ca 1,5-2 uker uten noe i det hele tatt, hjalp det veldig mye. Nå er det jevnt over ikke noe problem.

Mannen spiser gjerne litt godteri og potetgull, mens jeg koser meg med å hekle e.l. Jeg vet at det for meg ikke er noe som heter å kose seg med litt, litt blir mye. Det er slik jeg er, og jeg velger å forholde meg til det.

Når det er sagt, så koser jeg meg med kake i selskaper. Kan alltids ta godteri også, men jeg holder meg unna det når jeg er hjemme. Kroppen har ikke lenger suget etter det, men jeg kjenner suget kommer etter å ha tatt et kakestykke. Den påfølgende dagen må jeg jobbe litt for å holde meg unna. Jobben blir heldigvis enklere og enklere. Jeg er tross alt en person som ikke spise sjokolade og kake lenger (utenom i selskaper).

På mandag koste jeg meg med en kanelbolle. Etterpå tenkte jeg at jeg like gjerne kunne latt være å spise den. For min del er det en framgang.

For min del er det enklest å ikke spise noe på kvelden i det hele tatt (men tar ei brødskive om jeg er veldig sulten). Her må du prøve deg fram og se hva som fungerer best for deg. Dette klarer du!

Anonymkode: 0854d...585

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Om det er en trøst, så blir det enklere etter hvert, men det kan ta noen uker. Jeg har lagt om livsstilen, og jeg måtte bare bestemme meg for at jeg ikke er en person som driver og spise sjokolade og potetgull. Jeg sluttet med sjokolade, chips, kjeks o.l. i sommer. Kuttet først litt ned  og det var skikkelig tøft. Etter ca 1,5-2 uker uten noe i det hele tatt, hjalp det veldig mye. Nå er det jevnt over ikke noe problem.

Mannen spiser gjerne litt godteri og potetgull, mens jeg koser meg med å hekle e.l. Jeg vet at det for meg ikke er noe som heter å kose seg med litt, litt blir mye. Det er slik jeg er, og jeg velger å forholde meg til det.

Når det er sagt, så koser jeg meg med kake i selskaper. Kan alltids ta godteri også, men jeg holder meg unna det når jeg er hjemme. Kroppen har ikke lenger suget etter det, men jeg kjenner suget kommer etter å ha tatt et kakestykke. Den påfølgende dagen må jeg jobbe litt for å holde meg unna. Jobben blir heldigvis enklere og enklere. Jeg er tross alt en person som ikke spise sjokolade og kake lenger (utenom i selskaper).

På mandag koste jeg meg med en kanelbolle. Etterpå tenkte jeg at jeg like gjerne kunne latt være å spise den. For min del er det en framgang.

For min del er det enklest å ikke spise noe på kvelden i det hele tatt (men tar ei brødskive om jeg er veldig sulten). Her må du prøve deg fram og se hva som fungerer best for deg. Dette klarer du!

Anonymkode: 0854d...585

Fikk bare lyst til å kommentere at du ikke har kuttet ut, du koser deg med litt, noe som for de aller fleste er helt uproblematisk. Du har foretatt en strategisk vurdering der du velger bort alt-eller-ingenting, og dermed får i pose og sekk, så å si: Du reserverer kosemat til spesielle anledninger og ute av huset, og holder deg som en hovedregel til faste måltider.

Anonymkode: c45f0...617

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fikk bare lyst til å kommentere at du ikke har kuttet ut, du koser deg med litt, noe som for de aller fleste er helt uproblematisk. Du har foretatt en strategisk vurdering der du velger bort alt-eller-ingenting, og dermed får i pose og sekk, så å si: Du reserverer kosemat til spesielle anledninger og ute av huset, og holder deg som en hovedregel til faste måltider.

Anonymkode: c45f0...617

Det stemmmer. For meg fungerer mest sannsynlig ikke totalavhold. Jeg har ikke kuttet helt ut, men jeg gikk seks uker uten i starten. Kroppen trengte en slags detox.

Anonymkode: 0854d...585

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmmer. For meg fungerer mest sannsynlig ikke totalavhold. Jeg har ikke kuttet helt ut, men jeg gikk seks uker uten i starten. Kroppen trengte en slags detox.

Anonymkode: 0854d...585

Er det et bevisst valg å bruke gift/rusgift-terminologi om helt normale matvarer?

Anonymkode: c45f0...617

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det et bevisst valg å bruke gift/rusgift-terminologi om helt normale matvarer?

Anonymkode: c45f0...617

Med det problematiske forholdet jeg har til sjokolade, godteri, kjeks og snacks, så er det er veldig bevisst og riktig ordvalg. 

Anonymkode: 0854d...585

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å gå på en og annen smell når man gjør grep for å endre livsstilen sin. Det som er viktig er at du ikke gir opp. Du har ikke ødelagt noe som helst ved å spise usunt én dag, eller én helg for den saks skyld. Minn deg selv på hvor mye bedre du føler deg når du ikke spiser "drittmat", og fortsett slik, men ikke gi opp hvis du av og til faller for fristelsen. Da er det bare å komme seg opp på hesten igjen.

Selv unner jeg meg noe usunt på lørdager (f.eks. burger og cola eller en sjokoladeplate), og synes det gjør det lettere å spise sunt resten av uka.

Anonymkode: 098dc...82b

[AnonymBruker]

Takk for alle gode ord! Jeg trenger å høre det!

Noe av det som sikkert gjør dette vanskeligere, er at vi har tre barn i hus. Hadde der bare vært meg og mannen skulle jeg pent klart å ikke bli fristet av potetgull og lignende snacks. Men er svak for søtt. Dere vet hvordan det er. Lørdagsgodt, en anledning med boller / annen gjærbakst, kjeks, is i fryseren osv. 
 

Jeg kan ikke forvente at familien skal ta hensyn til meg, det er jeg som må forandre tankegangen min. 
 

TS
 

 

Anonymkode: f7bed...bc1

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for støtte og gode ord!

Med å «holde ut» mener jeg det å komme over denne trangen til å spise sukker og det jeg har mest lyst til. Eller tror jeg har mest lyst til. Jeg kan stå foran kjøleskap/skap med godteri å si «har du virkelig lyst å ha i deg dette? Er du egentlig sulten? Lyst på ett tørt knekkebrød? Vil du legge på deg, eller ønsker du å fortsette å gå ned i vekt og føle deg bra?» og likevel er det som om kroppen stritter i mot. Jeg er vant til å bare ta det jeg vil ha. Men følelsen etterpå er forferdelig. Så jeg vil jo stå i mot, det er bare så utrolig vanskelig. Men mest av alt vil jeg klare den kampen - holde ut, altså komme dit at jeg ikke kjemper kampen lengre. Hvertfall ikke så hardt som nå. Jeg må endre livsstil og det betyr at jeg ikke kan spise søtt hver eneste dag. Slik er det bare.

Anonymkode: f7bed...bc1

Det går an å prøve ulike strategier. Hvis du går på en kjempesmell ved å unngå visse matvarer over tid, kan du prøve å planlegge for at disse matvarene skal ha plass i kostholdet ditt. Jeg gikk ned 10 kilo for ti år siden og har holdt meg der. I dag spiste jeg kake til lunsj da en kollega gikk av med pensjon. Dette var jeg forberedt på og spiste derfor lite frokost og ingen lunsj utenom. Så spiste jeg normalt til middag. For meg så har en viktig faktor vært å kun spise en liten yoghurt/frukt til kveldsmat de fleste dager. Jeg er oftest fysen etter middag, ikke sulten. 

Anonymkode: a7aa6...9b4