Kjærlighetssorg, når blir det bedre?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i tre år. Ikke bodd sammen. Det har egentlig alltid vært en greie, han har ikke hatt lyst, aldri følt seg klar (men sier at det ikke har noe med grunnen til at han gjorde det slutt nå). På lørdag var det en rar stemning. Jeg husker ikke hva jeg sa, noe med at jeg følte det var litt lite følelser. Da merket jeg at han tok mot til seg. Ville prate. Så jeg spurte om han gjør det slutt, og han sa han følte han var nødt til det. Han var de siste ukene kjent på følelsen av å ikke glede seg til jeg kommer på besøk, ikke ha lyst på sex,ikke vil legge seg sammen med meg. Først de siste dagene har han innsett at det betydde at kjærestefølelsene er borte. 

Selvom jeg innerst inne har tenkt tanken selv, så er det så uendelig vondt. Å skulle være alene i helgene. Ikke ha den samme støtten som før. Nå er han jo min bestevenn, og han vil gjerne fortsette å være venner om jeg lar han, og det vil jeg jo, men jeg sitter med et stort tomrom. Alle planene jeg så for meg, som han tydeligvis ikke så. Den tryggheten han ga, emosjonelt. Det svir. Jeg savner han, selvom vi har planer om å møtes igjen. Jeg kan ikke sitte på fanget, kysse, ligge inntil. 

Likevel står planene om å feire jula sammen, jeg håper vi klarer det. Vi er på en måte nødt til det. Jeg har ikke så mange andre plasser å dra. Og jeg vil jo ha han i livet mitt. Jeg er bare redd for at det blir vanskelig, fra min side. 

Når blir det bedre? Når slipper den enorme smerten taket? Når kommer matlysten tilbake? Jeg har ingen energi, ingen matlyst, ingen gnist i det hele tatt. 

Jeg trenger noen oppmuntrende ord. 

Jeg velger å være anonym, for jeg tror noen her vet hvem vi er. 

Anonymkode: 67395...cd1

[AnonymBruker]

Kjære deg. Forstår at du har det vondt nå. Kjærlighetssorg er vondt. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lang tid det tar før det blir bedre, men det pleier jo å bli bedre etterhvert. Det kan være ganske sårt og utfordrende å fortsette å være venner etter et brudd. Jeg forstår jo at dere ikke vil bryte alle bånd med en gang siden dere fortsatt er glad i hverandre, men vær klar over at  båndene kanskje blir brutt hvis en av dere treffer en annen. 

Jeg er selv i en lignende situasjon. Min eks og jeg er også fortsatt venner. Jeg elsker han fortsatt og han er glad i meg. Han holder fortsatt hånden min og kysser meg når vi treffes. Vi har også sex av og til, men ikke like ofte som før. Men noe er forandret, han er ikke like lidenskapelig som han var, vi prater ikke lenger om fremtiden, vi sier ikke lenger «elsker deg». Begge vet at vennskapet må ta slutt hvis en av oss treffer noen andre. Alt er uforutsigbart, og jeg synes det er vanskelig. Noen ganger tenker jeg at det kanskje hadde vært bedre på sikt hvis vi kuttet kontakten helt. Da ville vi trolig kommet helt over hverandre etterhvert, og kunne da fått mulighet til å treffe en ny stor kjærlighet som forhåpentligvis ville vare livet ut. Nå tar jeg en dag av gangen og ser hva som skjer. For oss så ligger det å planlegge julen alt for langt frem i tid. Jeg tror det er mest sannsynlig at vi ikke kommer til å feire julen sammen, selv om jeg vet at både hans familie og min familie ville vært positive til det. Moren hans har sagt til meg at hun håper at vi blir sammen igjen. Det er fint å vite, men samtidig er det også litt sårt, for jeg er nesten helt sikker på at det ikke kommer til å skje, og et brudd med han betyr jo at jeg mister den fine familien hans også.

Jeg ønsker dere lykke til og håper dere finner deres vei enten sammen eller hver for dere. 

Klem ❤️

Anonymkode: f9352...2da