Riktig av oss å ikke stille opp for min søster?

[AnonymBruker]

Min søster er ufør og har to unger. Begge barna har psykososiale utfordringer og sliter på skolen. Mannen til søsteren min jobber 50 % og er ofte sykemeldt fra denne jobben også, han har i langt tid prøvd å få igjennom uføretrygd, men har fått avslag fra nav. 
 

Søster og mannen bruker mye penger på snus, øl, tatoveringer. De velger å ha en bil når de fint kan greie seg uten. Og økonomien er ett eneste rot, de har mye forbruksgjeld som gjør økonomien deres enda dårligere. Og nå midt oppi dette har de valgt å få enda ett barn 🤦‍♀️ Søster annonserte nettopp på Facebook at hun er gravid med nummer 3. 
 

Altså jeg har ikke ord. Hvorfor velge å bringe enda ett barn inn i denne elendigheten? Beklager mine ord, men det er realiteten. Hun tigger klær og utstyr på ulike facebooksider til barna hun har. Begge ungene sliter og får ikke den oppfølginga de trenger og nå skal de altså ha enda en. 
 

Jeg og foreldrene mine har stilt opp mye opp igjennom. Både økonomisk, sosialt og praktisk. Men alt vi gjorde førte bare til at hun blir enda verre. Hun endte opp med å ikke kjøpe tøy til barna fordi vi alltid gjorde det. Jul, bursdager og høytider er også finansiert og gjennomført av oss. For to år tilbake satte mannen min og barna mine ned foten, de orket ikke å ha barna til søster på besøk mer. De orket ikke å få vært ferie og høytid ødelagt. Jeg fikk også nok av å stille opp. Mine foreldre kastet inn håndkleet etter å ha gjort mer enn de maktet. De har til og med spyttet inn 50 000kr for å få slettet ett ekstremt dyrt forbrukslån, bare for å se at søster tok opp ett nytt lån like etter. Så nå har søster og familien hennes seilt i sin egen sjø, men jeg har dårlig samvittighet ovenfor barna. De fortjener bedre, og nå blir det enda verre med nummer 3. 
 

Jeg har lyst til å tilby barna hennes barnepass, tur til lekeland eller å få komme på besøk til oss, men mine unger orker ikke. Riktig nok er barna til søster utagerende og har vansker med å kontrollere seg, mine unger har fått gjennomgå. Men ungene kan ikke noe for det selv. 
 

Hva hadde dere gjort i den situasjonen her? Mannen bare rister på hode, mens jeg er rådvill...

Anonymkode: 55188...2df

[AnonymBruker]

Jeg ville stilt opp for tantebarna sin del. Ikke for din søster. Hun høres ut som en komplett idiot som ikke fortjener noe som helst av hjelp. Men det er ikke barna hennes sin feil, og DE ville jeg stilt opp for. 

Jeg ville aldri gitt søsteren din penger, men da heller kjøpt ting direkte til barna (så vet du at de pengene faktisk går til barna, og ikke til snus og idioti). 

Jeg ville sendt bekymringsmelding til barnevernet om du ser at barna ikke har det bra, og ikke får den hjelpen de trenger hjemme. 

Anonymkode: 591ba...cb5

[AnonymBruker]

Jeg hadde trekt meg unna. Du har gjort nok. Ev sendt melding til barnevernet. 

Anonymkode: 2f33f...ff2

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet. 

Anonymkode: 66693...e8b

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt de seile sin egen sjø, iallefall når dere har prøvd flere ganger. Håper barna får hjelp på skolen o.l.

Anonymkode: 70d9d...24f

[AnonymBruker]

Av og til kan ikke folk hjelpes og det ødelegger deg om du skal til stadighet hjelpe de ut fra vanskeligheter. Og så gjør du de en bjørnetjeneste! De lærer ikke å ta tak i egne problem om du stadig er der og rydder opp og hjelper de. 

Så trekk deg unna, de er voksne og ikke ditt problem. 

Anonymkode: 226ac...f4a

[AnonymBruker]

Det er vel derfor vi har et barnevern. Voksne folk kan man ikke forandre. Men barna trenger nok litt oppfølging i denne kaotiske og lite bærekraftige hverdagen?

Anonymkode: 88bb2...2b6

[AnonymBruker]

Har bare 1 råd: barnevernet.  Og det fort. Før ungene tar alt for mye skade 

Anonymkode: 4b2b0...9cd

[AnonymBruker]

Enig med de fleste andre, dette er mer enn nok for å varsle! Hvis du virkelig ønsker det beste for barna er det det første du bør vurdere.

Anonymkode: 65848...835

[Raven.Writingdesk]

Her må du faktisk være lydhør for din mann og dine barn også. 
 

Det er flott at dere har stilt opp samtidig som dere har sett at å kompensere for egne feil og mangler kanskje ikke er beste løsning. Det virker jo da som at dere er oppegående og ressurssterke mennesker. 

Jeg tenker at det skader ikke om dere tilbyr tantebarna dine å bli med på div. aktiviteter innimellom, da også på din mann og dine barns premisser. 
 

Jeg vil dog gi deg et tips, og det er at det viktigste er heller å ivareta en god dialog med din søster og hennes familie via å være litt «perifer familie», fremfor at du kommer for nære, og din søster (med barn og mann) - føler seg overkjørt/tråkket på eller behandlet nedlatende. 

Grensa mellom å hjelpe og å fremstå som nedlatende kan være hårfin..

Da er det bedre at du har en god tone slik at du har muligheter til å være noen de selv føler seg komfortabel med å spørre om hjelp om «Shit hits the fan» når barn nr 3 kommer, enn at du er skviset til side fordi søsteren din ikke takler deg.

Du må også huske at mange som ikke har samme (økonomiske) rammer som deg selv kan fortsatt ha gode barndommer og gode liv, selv om du fra ditt ståsted vurderer det som kummerlig og håpløst.

Jeg har selv «åpnet døra» for barn i lignende situasjon, men over tid var det faktisk ikke så mye vi kunne få gjort. Barnet tolererte heller ikke at det ble satt grenser og krav, ettersom det ikke var vant med det hjemmefra. Da begrenser det seg selv hvor mye man kan få til å bidra med. Jeg og min mann har bekymret oss mye for dette barnet, men ser at det har mye livsglede og opplever selv at det har en fin barndom, selv om det kanskje ikke vokser opp i et «A4 hjem» hvor de spiser middag sammen ukentlig og følger opp barnets fritidsaktiviteter.. Barnet (og foreldrene) vet at vi er tilgjengelig om de(t) skulle ønske hjelp, avlastning eller å delta på våre «A4» familieaktiviteter. Mer får man faktisk ikke alltid gjort. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt barnevernet. 

Anonymkode: 66693...e8b

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde trekt meg unna. Du har gjort nok. Ev sendt melding til barnevernet. 

Anonymkode: 2f33f...ff2

Barnevernet har vært involvert 3 ganger allerede. Barnehagen og skolen har sendt bekymringsmelding tidligere, men saken har blitt henlagt hver gang. Barnevernet mener det er nok omsorg i det hjemme, det eneste de har tilbydd søster og hennes man er diverse kurs og veiledning. Men det har såvidt jeg vet ikke hjulpet.

Anonymkode: 55188...2df

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Barnevernet har vært involvert 3 ganger allerede. Barnehagen og skolen har sendt bekymringsmelding tidligere, men saken har blitt henlagt hver gang. Barnevernet mener det er nok omsorg i det hjemme, det eneste de har tilbydd søster og hennes man er diverse kurs og veiledning. Men det har såvidt jeg vet ikke hjulpet.

Anonymkode: 55188...2df

Send bekymringsmelding likevel. Når de får inn meldinger fra flere instanser, viser det at det er flere som reagerer på barnas situasjon. 

Anonymkode: 65355...806

[AnonymBruker]

Du lager stadig tråder om denne søsteren din og skal ha bekreftelse på at du gjør det riktige. Skjønner ikke vitsen med det

Anonymkode: 6cafb...6f6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Barnevernet har vært involvert 3 ganger allerede. Barnehagen og skolen har sendt bekymringsmelding tidligere, men saken har blitt henlagt hver gang. Barnevernet mener det er nok omsorg i det hjemme, det eneste de har tilbydd søster og hennes man er diverse kurs og veiledning. Men det har såvidt jeg vet ikke hjulpet.

Anonymkode: 55188...2df

Hvis BV ikke mener det er grunn til å gripe inn, er det kanskje deg som skal blande seg litt mindre i din søsters liv? 

Anonymkode: 4bbf8...d6a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis BV ikke mener det er grunn til å gripe inn, er det kanskje deg som skal blande seg litt mindre i din søsters liv? 

Anonymkode: 4bbf8...d6a

BT (BarneTyveriet) operererer på mystiske måter.. Skal ikke stole på alt de har å si hverken for eller imot.. Hender ofte de gjør feil. 

Selv når andre i familien sier de er villige til å ta på seg ungene kan BV overkjøre helt. .. Handler ikke om vern, men om å ha makt over andre for enkelte der inne. 

Bringe inn BV er faktisk noe av det absolutt siste man bør gjøre, da det kan ødelegge mer enn det fikser. Hva om barna ikke havner på samme sted men blir splittet? Er vel ikke akkurat ukjent det heller. 

BV må rives helt ned og bygges opp på en måte som gjør at ingen der kan gå utover sitt mandat. Å ta fra familien et barn skal være det absolutt siste, da bør det til og med ha vært prøvd å plassere barnet hos andre i samme familie. 

Anonymkode: f3f57...f0f

[AnonymBruker]

Hvis det er ille og du faktisk mener de blir utsatt for omsorgssvikt, ville jeg sendt en bekymringsmelding.

Samtidig ville det aldri vært et alternativ for oss at vi ikke skulle stilt opp for tantebarn. Jeg var selv et barn som ble utsatt for omsorgssvikt, og har alltid tenkt i etterkant hvor viktig det var med andre relasjoner når ikke foreldrene mine stilte opp. Hadde heldigvis en super tante og onkel, som spesielt hadde min søster en del, f.eks. at hun bodde der om somrene. Selv hadde jeg en annen voksen som jeg ble sendt til, som stilte veldig opp. Har selv inntrykk av at jeg oppførte meg bedre hos henne enn jeg gjorde hjemme, selv om det nok ikke alltid var enkelt.

På sikt tror jeg disse menneskene reddet meg, og har gjort at både søsteren min og jeg klarer oss godt, fikk fullført skole og begge har tatt en mastergrad og er i full jobb.

Forskning viser at for barns resiliens er det ekstremt viktig med voksenrelasjoner og at de ser mennesker som stiller opp for dem. Det kan være andre i slekta, en lærer eller en trener. For eksempel er det mulig å være avlastningshjem.

Som andre skriver ville jeg ikke nødvendigvis gjort det for de voksne siden det tydeligvis er lite å hente der.. Men ville absolutt gjort det for barna.

Anonymkode: 8ebe6...0fd

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

BT (BarneTyveriet) operererer på mystiske måter.. Skal ikke stole på alt de har å si hverken for eller imot.. Hender ofte de gjør feil. 

Selv når andre i familien sier de er villige til å ta på seg ungene kan BV overkjøre helt. .. Handler ikke om vern, men om å ha makt over andre for enkelte der inne. 

Bringe inn BV er faktisk noe av det absolutt siste man bør gjøre, da det kan ødelegge mer enn det fikser. Hva om barna ikke havner på samme sted men blir splittet? Er vel ikke akkurat ukjent det heller. 

BV må rives helt ned og bygges opp på en måte som gjør at ingen der kan gå utover sitt mandat. Å ta fra familien et barn skal være det absolutt siste, da bør det til og med ha vært prøvd å plassere barnet hos andre i samme familie. 

Anonymkode: f3f57...f0f

Det er gjerne barnevernet som ordner med plassering hos annen familie også. Eller hjelper med avlastning.

Anonymkode: 8ebe6...0fd

[Minlillesky]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min søster er ufør og har to unger. Begge barna har psykososiale utfordringer og sliter på skolen. Mannen til søsteren min jobber 50 % og er ofte sykemeldt fra denne jobben også, han har i langt tid prøvd å få igjennom uføretrygd, men har fått avslag fra nav. 
 

Søster og mannen bruker mye penger på snus, øl, tatoveringer. De velger å ha en bil når de fint kan greie seg uten. Og økonomien er ett eneste rot, de har mye forbruksgjeld som gjør økonomien deres enda dårligere. Og nå midt oppi dette har de valgt å få enda ett barn 🤦‍♀️ Søster annonserte nettopp på Facebook at hun er gravid med nummer 3. 
 

Altså jeg har ikke ord. Hvorfor velge å bringe enda ett barn inn i denne elendigheten? Beklager mine ord, men det er realiteten. Hun tigger klær og utstyr på ulike facebooksider til barna hun har. Begge ungene sliter og får ikke den oppfølginga de trenger og nå skal de altså ha enda en. 
 

Jeg og foreldrene mine har stilt opp mye opp igjennom. Både økonomisk, sosialt og praktisk. Men alt vi gjorde førte bare til at hun blir enda verre. Hun endte opp med å ikke kjøpe tøy til barna fordi vi alltid gjorde det. Jul, bursdager og høytider er også finansiert og gjennomført av oss. For to år tilbake satte mannen min og barna mine ned foten, de orket ikke å ha barna til søster på besøk mer. De orket ikke å få vært ferie og høytid ødelagt. Jeg fikk også nok av å stille opp. Mine foreldre kastet inn håndkleet etter å ha gjort mer enn de maktet. De har til og med spyttet inn 50 000kr for å få slettet ett ekstremt dyrt forbrukslån, bare for å se at søster tok opp ett nytt lån like etter. Så nå har søster og familien hennes seilt i sin egen sjø, men jeg har dårlig samvittighet ovenfor barna. De fortjener bedre, og nå blir det enda verre med nummer 3. 
 

Jeg har lyst til å tilby barna hennes barnepass, tur til lekeland eller å få komme på besøk til oss, men mine unger orker ikke. Riktig nok er barna til søster utagerende og har vansker med å kontrollere seg, mine unger har fått gjennomgå. Men ungene kan ikke noe for det selv. 
 

Hva hadde dere gjort i den situasjonen her? Mannen bare rister på hode, mens jeg er rådvill...

Anonymkode: 55188...2df

Absolutt på plass med en bekymringsmelding til barnevernet. For barnas skyld. De har det jo ikke bra og får ikke den oppfølgingen de trenger. 

[Minlillesky]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Barnevernet har vært involvert 3 ganger allerede. Barnehagen og skolen har sendt bekymringsmelding tidligere, men saken har blitt henlagt hver gang. Barnevernet mener det er nok omsorg i det hjemme, det eneste de har tilbydd søster og hennes man er diverse kurs og veiledning. Men det har såvidt jeg vet ikke hjulpet.

Anonymkode: 55188...2df

Da har det ikke vært nok tiltak. Tiltak som ikke har fungert. Mer må til. Send inn bekymringsmelding uansett. 

[AnonymBruker]

Barna har ikke gjort noe galt, så de synes jeg du skal gjøre ditt beste for, om det så er å hjelpe din søster. 

Barnevernet kan også hjelpe dem med barna og familiesituasjonen, NAV kan hjelpe med økonomi. 

Anonymkode: 0c5e4...155