Trenger sårt hjelp, økonomisk skjevfordeling i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har veldig forskjellig økonomi. Han har god lønn, mye sparepenger og kan kjøpe seg det han vil. Han trenger aldri føle på dårlig råd og har mange muligheter. Jeg har så dårlig råd at jeg ikke har råd til å kjøpe meg nye ting som nytt undertøy en gang uten at det for eksempel går utover matpenger den uken. Så jeg bruker alle pengene jeg har igjen etter det viktigste er betalt på mat. Jeg har aldri råd til å være med på noe som helst, eller spare til noe. Jeg har også noen hundretusen i inkassogjeld fra tiden jeg var ung og dum som hunter meg hele tiden. Jeg er nå arbeidsledig, ble det nylig for noen uker siden og håper såklart jeg snart får ny jobb. Men jeg tjener alltid dårlig i alle jobber jeg har, da jeg bare kan ta lavtlønnende yrker pga manglende utdanning. 

Han vil med tiden snart flytte sammen, men jeg føler jeg ikke har noe å bidra med. Jeg er redd økonomien vil ødelegge oss og jeg føler hele tiden på forskjellene. Han eier huset han vil vi skal flytte inn i, og han vil eie så og si alt av møbler og utstyr. Jeg kan såklart sette mine ting på lager, tilfellet det skulle skjære seg. Jeg er redd for å stå på totalt bar bakke hvis det blir slutt. Jeg kommer til å kjenne på forskjellen ekstra når vi bor sammen, for når jeg har betalt min andel av utgifter som bo, strøm, andre regninger og matpenger så har jeg ikke noe igjen å leve for eller kan unne meg noe som helst. Mens han alltid har det. Jeg har det jo sånn nå også, men jeg er redd det vil føles ekstra vondt når man ser at samboeren sin har mye penger igjen til klær og underholdning osv, mens jeg har såvidt råd til en kaffekopp. Han er veldig på mine og dine penger, derfor tror jeg han også vil irritere seg over det i lengden når jeg for eksempel ikke kan være med å reise til utlandet som han er glad i. 

Jeg føler meg veldig utrygg, liten og som en byrde pga min økonomi, og selvom han sier det går fint når vi snakker sammen om dette, tror jeg han vil forandre mening den dagen vi bor sammen og jeg kanskje en dag må spørre han om penger til noe viktig. For det er noe av det verste han vet om sier han, at kjæresten hans spør han om penger til noe. 

Så er det min usikkerhet da, over at jeg skal flytte et sted hvor alt er hans, både hus og ting. Vil jeg noen gang føle meg hjemme? 

Jeg elsker kjæresten min, og han er en veldig fin mann på mange måter, men jeg er så redd for å gå all in, for så at ting ryker og at jeg da plutselig står på gata uten å eie en eneste gaffel eller tallerken en gang. 

Har noen andre her hatt veldig skjevfordeling av økonomi i forholdet, eller har det? Hvordan gikk det i lengden? Vil gjerne høre fra både dere med mest penger og dere med minst. 

Anonymkode: 155c4...81d

[AnonymBruker]

Nå skal jeg komme med et svar som muligens er litt upopulært, men det får bare stå til, for dette er et par sannhetens ord fra meg til deg:

Det er mange jenter som står i akkurat samme situasjon som deg, jeg kjenner flere. Og det finnes veldig mange gutter som er på en annen måte enn kjæresten din når det kommer til penger. Som ikke ser alt som "mitt" og "ditt," som ikke setter penger høyest og som er opptatt av at den de er sammen med har det bra. Jeg kjenner jenter i samme situasjon, som bor gratis hos kjæresten mens han betaler ut hennes gjeld, sånn at hun skal få mulighet til å kjøpe seg inn i huset. Jeg kjenner gutter som har tegnet livsforsikring sånn at hun skal klare seg bedre hvis han plutselig faller fra, selv om det hverken er felles barn eller noe.

Så kjenner jeg noen jenter som har hatt det akkurat sånn som deg: Hatt veldig liten inntekt selv, og han har eid alt og kun prioritert seg selv. Spesielt ei jeg kjenner var sammen med en mann i 20 år, felles barn og alt. Men da det ble slutt så stod hun på bar bakke, han hadde sørget for å sikre seg selv og hadde bak ryggen hennes sikret at hun ikke hadde krav på noe. Så hun måtte begynne helt på nytt i godt voksen alder, selv om hun hadde betalt halvparten av utgiftene hele sitt voksne liv.

Så mitt råd er: Hvis dere skal flytte sammen, så sier du at kriteriet for å bo i hans hus er at du ikke betaler husleie etc, men heller bruker de pengene på å bli kvitt din gjeld. Og hvis han også kan bidra til å betale ned på din gjeld, slik at dere kan bli likestilt og du kan få eierskap i huset sammen, så er det også veldig ønskelig. Og at formålet etter å ha betalt gjelden din er at du enten får kjøpe deg inn i huset, eller kan kjøpe et annet hus/hytte, men at du da selvsagt ikke betaler husleie hos han. Hvis han ikke går med på dette, så vil han gjøre deg fattig i det lange løp. Og det finnes helt klart andre gutter som går med på dette. Lykke til. 

Anonymkode: b4c94...c97

[Loff77]

Ta ett møte og gå igjennom økonomien med en gang. Vis han hvor dårlig stelt det er og diskuter om det er noe dere begge kan leve med fremover, ingen hensikt å flytte sammen hvis ikke begge er interessert i å løse dette på en god måte

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal jeg komme med et svar som muligens er litt upopulært, men det får bare stå til, for dette er et par sannhetens ord fra meg til deg:

Det er mange jenter som står i akkurat samme situasjon som deg, jeg kjenner flere. Og det finnes veldig mange gutter som er på en annen måte enn kjæresten din når det kommer til penger. Som ikke ser alt som "mitt" og "ditt," som ikke setter penger høyest og som er opptatt av at den de er sammen med har det bra. Jeg kjenner jenter i samme situasjon, som bor gratis hos kjæresten mens han betaler ut hennes gjeld, sånn at hun skal få mulighet til å kjøpe seg inn i huset. Jeg kjenner gutter som har tegnet livsforsikring sånn at hun skal klare seg bedre hvis han plutselig faller fra, selv om det hverken er felles barn eller noe.

Så kjenner jeg noen jenter som har hatt det akkurat sånn som deg: Hatt veldig liten inntekt selv, og han har eid alt og kun prioritert seg selv. Spesielt ei jeg kjenner var sammen med en mann i 20 år, felles barn og alt. Men da det ble slutt så stod hun på bar bakke, han hadde sørget for å sikre seg selv og hadde bak ryggen hennes sikret at hun ikke hadde krav på noe. Så hun måtte begynne helt på nytt i godt voksen alder, selv om hun hadde betalt halvparten av utgiftene hele sitt voksne liv.

Så mitt råd er: Hvis dere skal flytte sammen, så sier du at kriteriet for å bo i hans hus er at du ikke betaler husleie etc, men heller bruker de pengene på å bli kvitt din gjeld. Og hvis han også kan bidra til å betale ned på din gjeld, slik at dere kan bli likestilt og du kan få eierskap i huset sammen, så er det også veldig ønskelig. Og at formålet etter å ha betalt gjelden din er at du enten får kjøpe deg inn i huset, eller kan kjøpe et annet hus/hytte, men at du da selvsagt ikke betaler husleie hos han. Hvis han ikke går med på dette, så vil han gjøre deg fattig i det lange løp. Og det finnes helt klart andre gutter som går med på dette. Lykke til. 

Anonymkode: b4c94...c97

Tusen takk for et utfyllende godt svar, det setter jeg pris på. 

Jeg tror nok ikke at han hadde gått med på at jeg ikke skal betale for å bo og jeg kan si med sikkerhet at han ikke vil betale ned min gjeld, da han har sagt det. Jeg respekterer det, men jeg tror ikke han skjønner hvor vanskelig det vil være for meg da og alltid være den med dårlig råd som er sammen med en som har god råd.  Hvor han eier mye, og jeg ingenting. Han er veldig klar på det at vi skal betale likt, og jeg skjønner jo på en måte at han vil det da det er en normal fordeling for dem med vanlig økonomi, men jeg vil dermed da ikke ha noe igjen til noe annet og han sitter igjen med mye. Og som sagt så har jeg det jo sånn nå også, at jeg ikke har råd til noe, men det er ekstra vondt når du er sammen med noen som har det. Og da vil det ihvertfall forsterkes når man bor sammen. 

Det hender han gir ting ting som overraskelse, noe jeg setter stor pris på. Jeg flyttet inn i leiligheten min i mai og manglet kjøleskap og komfyr, dette hjalp han meg med, noe jeg satt utrolig stor pris på. Han har også kjøpt litt småting som en bag, så jeg ikke trengte å pakke i poser når jeg skulle til han og litt andre småting. Men igår så spurte jeg om det var noen mulighet for om han kunne hjelpe meg med en jakke pga det er kaldt og jeg ikke kan bruke den jeg har brukt i mange år lengre pga stor slitasje, det er første gang jeg har spurt om noe. Og det gikk ikke så bra, han var helt stille og så sa ja selvom hele kroppsspråket hans sa nei, og så sa han "men vær så snill og aldri spør om sånt igjen". Jeg ble lei meg, fordi det er ikke lett å spørre om å få noe, jeg føler meg liten. Men jeg trenger en jakke, og da snakker jeg bare om en jakke fra Hennes og Mauritius, ikke noe dyrt. Når det ble så dårlig stemning av det, så takket jeg nei. Jeg vil ikke ha en jakke av noen som egentlig ville si nei, itillegg henviste han til de tingene jeg allerede hadde fått og jeg følte meg ekstra liten av det. Det er også et sånt liv jeg er redd for, at min kjæreste alltid har det han trenger, men at jeg alltid mangler så mye og skal være redd for å spørre om hjelp. Jeg kommer ikke til å spørre noe mer. 

Han er livredd for at noen skal bruke han for penger er han åpen om, men han må jo også forstå at alle er ikke sånn. Det er første gang i mitt liv jeg er sammen med en mann med god råd, og skal jeg være helt ærlig er det vondere enn å være med en som er fattig som en selv. Fordi da blir det sånn da at jeg skal være redd for å spørre om noe, redd for å si at jeg er blakk eller være redd for at han skal tro at jeg bruker han når jeg spør om hjelp til noe. Det sitter langt inne å spørre om hjelp for meg, og nå sitter det ihvertfall enda lengre inne pga den hendelsen. Han sa riktig nok unnskyld til slutt og forstod at han ordla seg dumt, men jeg vet at det ikke endret holdningene hans til sånt. Så plutselig er vi i en sånn dum situasjon igjen.  

Dette ble lagt, beklager. Jeg har bare så mange tanker og følelser. 

Ts 

 

Anonymkode: 155c4...81d

[AnonymBruker]

Ut i fra innleggene dine vil jeg virkelig anbefale særbo til du er ovenpå økonomisk igjen. 

Jeg forstår begge her. Det finnes aldri et enkelt svar. 

Med store skjevheter kan man enten leve etter den som er fattigst, eller den som har mest må ta det meste. Det første alternativet er ikke mulig i et mer langvarig forhold. 

Anonymkode: 0aff6...990

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke ha et forhold til denne mannen, det kommer aldri til å funke. 

Anonymkode: eda68...085

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Loff77 skrev:

Ta ett møte og gå igjennom økonomien med en gang. Vis han hvor dårlig stelt det er og diskuter om det er noe dere begge kan leve med fremover, ingen hensikt å flytte sammen hvis ikke begge er interessert i å løse dette på en god måte

Jeg har snakket med han masse om det, og er så åpen om min dårlige økonomi jeg kan være. Han vet hvor dårlig stilt det er, men han sier at han likevel vil flytte med meg fordi han elsker så mye annet ved meg. Og det er flott det, men jeg er redd at begge vil føle enda mer på det på hver vår måte når vi bor sammen. Han tror ikke det nå, men jeg prøver å være litt realistisk og ikke leve på en svevende sky. For det er som jeg sier til han, at det er jo jeg som står med alle problemene hvis forholdet ryker, ikke han. Så jeg må tenke litt lengre her. 

Jeg er interessert i å løse dette, men jeg kan ikke løse det alene. Og han ønsker ikke løse det for meg, dermed vil forskjellene stå fordi jeg vil alltid være den fattige som er sammen med en med veldig god råd. Løsningen er jo egentlig at jeg enten får hjelp av han til å bli kvitt gjeld og kjøpe meg inn, eller bruke en god del av mine penger på å betale gjeld over noen år og så kunne kjøpe meg inn og kan bli mer likestilt. Men det går ikke, for han ønsker ikke stå alene med utgiftene hvis jeg flytter med han og ønsker jeg skal betale rundt 5000 kroner på huslånet. Etter andre utgifter og noen tusenlapper til en matkonto som vi har snakket om da, så har jeg ikke noe igjen til å betale gjeld. 

Ts 

Anonymkode: 155c4...81d

[Frk Midnattsol]

Vel, for å være litt pragmatisk, så bør du jo gjøre alt du kan for å komme deg i en bedre økonomisk situasjon, og kanskje starte med skolegang igjen kan være en løsning. Fordelen med å ha en utdannelse, er at ja, du får det tøft mens du studerer, men når du har fått deg et papir, så har du så utrolig mange flere muligheter. Det forutsetter selvfølgelig at du tar en utdanningen innen noe som gir jobb  Nå skriver du ikke noe om deres alder, men uansett så er det ikke for seint å skaffe seg utdanning. En samboer vil ofte være mer behjelpelig med å ta litt ekstra av utgiftene hvis den andre forsøker å bedre en situasjon, for at dere etter en stund skal kunne få det mer rettferdig og likt....

[AnonymBruker]

Jeg støtter den første posten! 
Min mann tjener mer enn meg, men jeg har likevel god inntekt. Vi bidrar prosentvis på fellesutgifter, noe som i vårt tilfelle vil si at han betaler inn 60 % av det vi trenger til faste utgifter - og jeg 40 %. Resten vi sitter igjen med etter regninger og ørten ulike sparekontoen - er også felles. Dette går til mat, klær, om vi skal på aktiviteter el. Om vi skal feks kjøpe klær, billetter, ting til huset - så «avklarer» vi det med hverandre. Som feks «ungene trenger nye sko og jeg trenger ny jakke, kjøpe det i helgen». Så informerer hverandre, er vel mer rett.

Jeg tror ikke jeg kunne levd med noen som ikke ønsker å ha «felles» økonomi, i den forstand at vi bidrar etter evne og informerer hverandre om større innkjøp. Hadde jeg vært en storforbruker av tull, kan det hende at det måtte vært mer kontroll, men ellers ikke.

Jeg kjenner basert på HI ditt, ts - at jeg får litt vondt i magen. Å tenke på at du skal føle deg liten, at du kanskje må bo «over evne» fordi han insisterer på 50/50 fordeling... Man kan aldri kreve at andre skal betale for en, men jeg tror selv jeg ikke hadde ønsket å være sammen med en som ikke tok mine behov på alvor. Og jeg hadde heller aldri betalt «husleie» til en som eier huset, slik at ved et eventuelt brudd sitter du igjen med ingenting - mens han har fått nedbetalt lånet sitt ved hjelp av deg.

Jeg har ingen gode råd, dessverre - men jeg ønsker deg et liv hvor penger og økonomi i fellesskap med en partner ikke skal få deg til å føle deg liten. Han er i et forhold med deg og vet at økonomisk stiller du svakere enn han. Og at du da står i fare for å havne i den klassiske «kvinne-fella» hvor du betaler husleie til han og mat - og står igjen med ingenting til slutt.

Anonymkode: 33508...595

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for et utfyllende godt svar, det setter jeg pris på. 

Jeg tror nok ikke at han hadde gått med på at jeg ikke skal betale for å bo og jeg kan si med sikkerhet at han ikke vil betale ned min gjeld, da han har sagt det. Jeg respekterer det, men jeg tror ikke han skjønner hvor vanskelig det vil være for meg da og alltid være den med dårlig råd som er sammen med en som har god råd.  Hvor han eier mye, og jeg ingenting. Han er veldig klar på det at vi skal betale likt, og jeg skjønner jo på en måte at han vil det da det er en normal fordeling for dem med vanlig økonomi, men jeg vil dermed da ikke ha noe igjen til noe annet og han sitter igjen med mye. Og som sagt så har jeg det jo sånn nå også, at jeg ikke har råd til noe, men det er ekstra vondt når du er sammen med noen som har det. Og da vil det ihvertfall forsterkes når man bor sammen. 

Det hender han gir ting ting som overraskelse, noe jeg setter stor pris på. Jeg flyttet inn i leiligheten min i mai og manglet kjøleskap og komfyr, dette hjalp han meg med, noe jeg satt utrolig stor pris på. Han har også kjøpt litt småting som en bag, så jeg ikke trengte å pakke i poser når jeg skulle til han og litt andre småting. Men igår så spurte jeg om det var noen mulighet for om han kunne hjelpe meg med en jakke pga det er kaldt og jeg ikke kan bruke den jeg har brukt i mange år lengre pga stor slitasje, det er første gang jeg har spurt om noe. Og det gikk ikke så bra, han var helt stille og så sa ja selvom hele kroppsspråket hans sa nei, og så sa han "men vær så snill og aldri spør om sånt igjen". Jeg ble lei meg, fordi det er ikke lett å spørre om å få noe, jeg føler meg liten. Men jeg trenger en jakke, og da snakker jeg bare om en jakke fra Hennes og Mauritius, ikke noe dyrt. Når det ble så dårlig stemning av det, så takket jeg nei. Jeg vil ikke ha en jakke av noen som egentlig ville si nei, itillegg henviste han til de tingene jeg allerede hadde fått og jeg følte meg ekstra liten av det. Det er også et sånt liv jeg er redd for, at min kjæreste alltid har det han trenger, men at jeg alltid mangler så mye og skal være redd for å spørre om hjelp. Jeg kommer ikke til å spørre noe mer. 

Han er livredd for at noen skal bruke han for penger er han åpen om, men han må jo også forstå at alle er ikke sånn. Det er første gang i mitt liv jeg er sammen med en mann med god råd, og skal jeg være helt ærlig er det vondere enn å være med en som er fattig som en selv. Fordi da blir det sånn da at jeg skal være redd for å spørre om noe, redd for å si at jeg er blakk eller være redd for at han skal tro at jeg bruker han når jeg spør om hjelp til noe. Det sitter langt inne å spørre om hjelp for meg, og nå sitter det ihvertfall enda lengre inne pga den hendelsen. Han sa riktig nok unnskyld til slutt og forstod at han ordla seg dumt, men jeg vet at det ikke endret holdningene hans til sånt. Så plutselig er vi i en sånn dum situasjon igjen.  

Dette ble lagt, beklager. Jeg har bare så mange tanker og følelser. 

Ts 

 

Anonymkode: 155c4...81d

Utifra det du forteller, så er mitt i trykk at dette er en mann som aldri kommer til å dele med deg, aldri kommer til å hjelpe deg å komme ovenpå økonomisk, og muligens liker å trykke deg ned og få deg til å føle deg liten når det kommer til økonomi. Når du i tillegg forteller at hvis du flytter inn til ham, så krever han så mye penger av deg at du ikke har råd til å betale din egen gjeld, så har du bare ett alternativ her: Du må innse at denne mannen ikke er bra for deg. En som virkelig brydde seg om deg ville aldri prøvd å stille deg i en så vanskelig økonomisk situasjon, og langt mindre fått deg til å føle deg mindreverdig mht penger. Du må faktisk kutte ut han der. Du fortjener et bedre liv enn det han forespeilet deg altså. Og si det som det er: Du har faktisk ikke råd til å være sammen med enn sånn en, hverken nå eller i lengden. 

Anonymkode: b4c94...c97

[AnonymBruker]

Jeg har vært den med best økonomi i flere forhold, og den som eide boligen. De bodde gratis, med vi delte på kostnader som strøm, Internett etc. Nå skal det sies at de ikke hadde dårlig økonomi. 

I nåværende forhold har jeg gått inn med litt mer, men for tiden tjener han mye mer (jeg er i mamma permisjon). Men vi har fellesøkonomi.

Enig i de som sier at dere må snakke om det. Hva tenker han om ferier og lignende. Om dere ikke får snakket gjennom det tror jeg det vil bli vanskelig, og dere bør finne en middelvei hvor det blir litt mer utjevnet. At han ikke vil betale på din gjeld forstår jeg, men han kunne godt latt deg bo billig/gratis synes jeg.

Anonymkode: 726b9...6b8

[AnonymBruker]

Nei. Du kan ikke bo med han og betale husleie og 50/50 av mat og andre boutgifter. Du må bo for deg selv, og leve på et forbruk som passer din økonomi. Bor du sammen med han, så sier du ja til middager, turer og andre ting som du ikke har råd til, men ikke tør å si nei. Og så har du ikke råd til jakke denne måneden heller.... Bor du alene kan du ihvertfall spare til jakke ved å spise brødskiver til middag noen dager i uka. Bo alene, få deg en jobb, betal ned på gjelden, og fortsett å bo alene hvor du kan styre ditt eget forbruk til et nivå som passer din inntekt.

Anonymkode: 84e35...4f2

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått med på å betale ned på hans lån, kun fellesutgifter, strøm, mat, osv. Da hadde jeg heller bodd alene. 
Det er alltid noen som mener man burde bidra til å betale ned lånet pga ekstra slitasje, men SÅ mye ekstra slitasje blir det ikke av en person til. 
Betaler du ned på hans lån, og det blir slutt, er det kun han som tjener på det. Det samme når huset skal selges. 

Om jeg skulle fått ny kjæreste som skulle flyttet inn til meg hadde det aldri falt meg inn å kreve at han skulle bidra til å betale ned lånet mitt. Jeg hadde derimot forventet at vi delte likt på alle felles utgifter. 
Men jeg hadde nok heller ikke tilbudt meg å skjevfordele utgiftene eller å bidra til nedbetaling av den andres gjeld så tidlig i forhold. Det er eventuelt noe som kommer senere når man har bodd sammen en stund og føler seg mer sikker på at personen er "den rette". 

Anonymkode: cd829...c3c

[AnonymBruker]

Fiks økonomien din før dere flytter sammen. Jeg har hatt det på samme måte og i starten sa han at det gikk greit, men i krangler ble det brukt mot meg. 

Anonymkode: 422e8...e37

[AnonymBruker]

Du kan ikke spørre han om å kjøpe jakke til deg. Det funker ikke og jeg skjønner at han blir skeptisk. 
 

Det kan hende det er gode grunner til at du har så dårlig råd, men problemet du må løse er jo nettopp det. Du må øke inntjeningen på ett eller annet vis. Du skriver veldig passivt om situasjonen din: «grunnet manglene utdanning». Du har ikke tatt utdanning. Hvorfor ikke? Er det noe du kan rette på nå? 

Anonymkode: a972e...d3f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ut i fra innleggene dine vil jeg virkelig anbefale særbo til du er ovenpå økonomisk igjen. 

Jeg forstår begge her. Det finnes aldri et enkelt svar. 

Med store skjevheter kan man enten leve etter den som er fattigst, eller den som har mest må ta det meste. Det første alternativet er ikke mulig i et mer langvarig forhold. 

Anonymkode: 0aff6...990

Ja, jeg forstår også han side, men det gjør da at jeg ikke kan se for meg at vi vil fungere sammen i lengden som samboere. Fordi jeg vet jo at det vil plage han også. 

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å være sammen med en som meg som har så dårlig økonomi også. Men jeg snakker mye med han om det, nettopp fordi jeg vil at ting skal fungere og finne løsninger. Han elsker meg så høyt sier han, så hvis han vil dele livet med meg som han sier så må vi jo finne løsninger sammen. Men han er som sagt redd for å bli brukt for penger, og jeg vet ikke hva jeg skal si lengre. Jeg kunne ønske at han forstod at jeg hadde elsket han uansett om han så bodde under en bro, jeg er ikke ute etter pengene hans. Men greia er jo at hvis våre liv skal kombineres for resten av livet så må han også skjønner at disse skjevfordelingene vil med stor sannsynlighet felle oss med tiden.

Jeg vil nok ikke komme meg ovenpå økonomisk på en god stund, så da må vi isåfall ha særbo i mange år. Det vet jeg heller ikke vil funke i lengden dessverre, ikke for han heller. 

Ts 

Anonymkode: 155c4...81d

[Roci]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ut i fra innleggene dine vil jeg virkelig anbefale særbo til du er ovenpå økonomisk igjen. 

Jeg forstår begge her. Det finnes aldri et enkelt svar. 

Med store skjevheter kan man enten leve etter den som er fattigst, eller den som har mest må ta det meste. Det første alternativet er ikke mulig i et mer langvarig forhold. 

Anonymkode: 0aff6...990

Dette. Dessuten så bør du lage en langsiktig plan for hvordan du kan bedre øknomien din på sikt. Kan du f.eks. ta mer utdanning for å øke kompetansen din? De fleste universiteter og høyskoler har nettbaserte studier som ikke koster mer enn semesteravgift og utgifter til pensumlitteratur.

Har du muligheter til å samle/refinansiere gjelden for å få lavere rente, eller har du allerede gjort dette?

[Ane91]

Han vil dere skal betale likt. Men likt og rettferdig er prosentvis av inntekten tenker jeg, dersom den ikke er tilnærmet lik.  Altså får han utbetalt det dobbelte av deg i mnd skal/bør han betale dobbelt så mye på faste utgifter.  Tjener du 20000 i mnd og han 40000 bør han fek betale 5000 på mat i mnd og du 2500 i mnd(inn på felleskort). At dere begge skal betale 3500 blir feil. Som husleie kan du betale max halvparten av løpende utgifter tenker jeg. 

Min samboer betale betydelig mer en meg når jeg var student, og nå fire år etterpå ønsker han og studere og planen er at jeg jobber og tjener mest penger.. I et langt stabilt forhold tenker jeg det er en sunn fordeling. 

 

Hvis han ikke går med på noe annet en at du skal betale 50% av alt ville jeg revurdert hele forholdet.. 

[amz]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

føle på dårlig råd og har mange muligheter. Jeg har så dårlig råd at jeg ikke har råd til å kjøpe meg nye ting som nytt undertøy en gang uten at det for eksempel går utover matpenger de

Altså det å ikke ha god råd i dag, behøver ikke å bety at du har det i fremtiden. Man må ikke bare tenke på her og nå, altså som man vokser i livet så skjer det jo en utvikling, enten i form av studier eller progresjon i arbeidet ditt.
Du forteller ingenting om dine inntekter, annet enn at du har har dårlig råd. Er dette noe som kommer til å vedvare? Hvis du har inntekt hva er det du bruker pengene på? Finnes det noe fornuftigere måte å bruke penger på?

Hvis dere flytter inn sammen, vil du ha bedre råd da, for da splitter man på leien? Altså hvis du har en inntekt, så er det alltid en god start. Så får man heller prioritere. Det er litt vanskelig å gi deg råd uten å vite hvordan din økonomiske situasjon er annet enn at du har dårlig råd. 

Det viktigste er at man har en inntekt, så må man heller se på hvor pengene går.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke normalt å dele likt på boutgiftene blant folk med normal økonomi hvis bare den ene eier boligen?!

Han har helt sikkert lån på huset, det skal han betale avdrag på selv. Du kan bidra med opptil halvparten av renteutgiftene.

Dere deler på andre faste utgifter som dere begge bruker. Strøm, TV, Internett osv. Men om han vil ha TV 2 Sumo med fotballpakka f.eks, så får han betale det selv. Selv om det er på samme felles TV. 

Anonymkode: 8665d...1e4