Konfrontere venner

[AnonymBruker]

Har en barndomsvenninne, som jeg nylig kranglet med. Vi har vokst opp sammen og opplevd mye sammen, så vi har mye å snakke om når vi først møtes. Problemet jeg har med henne, er at jo eldre vi blir, jo mer ulike synes jeg vi blir. Måten vi reagerer og håndterer problemer/livskriser på, vslg vi hsr tatt i livet, osv. Jeg blir ikke sliten av at hun hsr problemr, men jeg bare synes at mye av det er selvforskyldt. Og det er vanskelig å si det til henne. Nylig møttes vi, over noen øl, og kvelden endte med en krangel, som eskalerte fra en veldig ubetydelig ting. Hun oppførte seg så provoserende og var så urimelig og frekk i det hun sa, at jeg fiket til henne.. Jeg er virkelig ikke en sånn person, men det bare skjedde. Jeg fikk nok, rett og slett. Føltes som mange års undertrykkelse, som bare kom ut.

Dagen etter sa jeg unnskyld for det, men sa ikke noe mer. Hun ville gjerne ha mer enn en unnskyldning og ville at jeg skulle legge meg langflat osv, men jeg svarte ikke. Nå har det gått en ukes tid, og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det herfra. Jeg har lyst til å konfrontere henne, fortelle hva som provoserer meg med henne, og få alt ut, men det sitter så langt inne å gjøre det. På én måte ønsker jeg å ha henne i livet, fordi vi kjenner hverandre så godt, men samtidig er det så toxic med all den dramatikken som jeg ikke er vant til fra noen andre relasjoner i livet mitt. Hun har en sterk personlighet, mens jeg er mer svak, så det er ikke lett. Hvordan ville dere gått frem?

Anonymkode: 45dc3...927

[AnonymBruker]

Oisann. 

Fike til var voldsom reaksjon. Men uansett..

Kjenner igjen dynamikken du beskriver, jeg kuttet kontakt med en tilsvarende venninne for noen år siden, og har ikke angret siden. Innså at det at man "alltid har kjent hverandre" ikke kan være avgjørende for hvorvidt man alltid skal fortsette å kjenne hverandre dersom forholdet oppleves giftig. 

Når det gjelder deg og hva du bør gjøre, det er vanskelig å si uten å kjenne dere. Jeg tenker du like så godt kan konfrontere, som du kaller det, ved å fortelle/forklare hva som har plaget deg (og sannsynligvis var utløsende faktor). Det blir sikkert godt for deg å endelig få satt ord på det, og kan vel kanskje være litt godt for henne å få litt kontekst rundt det som skjedde.

Tenker skaden uansett allerede er gjort, på en måte..

Anonymkode: d4b66...24a

[AnonymBruker]

Jeg ville beklaget på det sterkeste for det slaget og ingen ting mer. Hvis ikke hun beklager seg og det hun gjorde/sa på noen som helst måte høres det ut som en person du kanskje bare bør kutte ut.

Anonymkode: 8be0a...6f5

[AnonymBruker]

Jeg hadde lagt meg helt flat om jeg var deg. Uansett hvor provoserende hun var så er det aldri greit å ty til vold. 

Anonymkode: 510f2...5ff

[nomore82]

Enig med andre her. Å beklage den fysiske delen og legge deg langflat for dette er nok på sin plass. Det høres for min del ut som en voldsom overreaksjon.

Men for det andre? Enten så er dere såpass gode venner at dere kan snakke om dette og gi hverandre rom og tilbakemeldinger, eller så er dere ikke det og du bør åpenbart velge om du vil bruke tid på henne eller finne noen du vil investere i.

[AnonymBruker]

Hun får deg til å bli en person du egentlig ikke er. Snakk om giftig relasjon. Denne dramaqueen jenta hadde jeg kuttet ut tvert. Ingen unnskyldning, stå for det du gjør. Du mente, og mener fremdeles at hun fortjente en skikkelig ørefik, ikke sant? Da står du for det. Og videre får hun selvsagt ingen unnskyldning. Ellers er det jo du som oppfører deg helt merkelig, spør du meg. Stå for det du gjør, og kutt henne fullstendig ut. 

Anonymkode: d1552...031