Hund med prolaps i ryggen

[Majott]

Nå har vi det tungt!

Men jeg tenkte likevel å fortelle litt om ryggprolaps hos hund, utfra vår historie. Slik at andre som opplever dette, kan finne våre erfaringer. Siden fredag har jeg søkt på ryggprolaps hos hund på nettet, og lest mye, både fra fagfolk, og fra de som selv har opplevd det med sin hund. Og funnet både gode råd og trøst fra andre som har opplevd dette.

Laffen Labrador på 8 år fikk ryggprolaps på fredag, og han er fullstendig pleietrengende enda nå på mandag. Vi har fått høre at vi ikke kan regne med tegn til bedring før på onsdag, men vi har merket små tegn til at det går i riktig retning. Vi bestemte oss for at han måtte få en sjanse til å bli bra, selv om han var så og si lam i alle 4 beina. Verst i bakbeina. Og det var helt grusomt at en helt frisk hund kunne blir så syk på et øyeblikk!

Mange hunder som rammes av prolaps blir så godt som friske igjen, og kan fungere godt i flere år, men prolaps kan komme tilbake.

Tidligere i uka hadde han vært med på turer, som han pleide, sprek og frisk. På fredag var han også som vanlig, men det ble ikke tur den dagen. Istedet var han litt ute i hagen, trente litt lydighet både inne og ute, og han gikk rundt. Etter å ha sovet en stund, og det var tid for mat på ettermiddagen, kom han seg ikke opp. 

Høyre bakbein var stivt som et fenalår, det kunne ikke bøyes. Jeg regnet med at det gikk over, men da ble beinet helt slapt, og det ble de andre beina også. Han var delvis lammet i frambeina, og helt lammet i bakbeina. Det verste var at dette kom helt plutselig, uten noe forvarsel. Han har ikke hatt plager med rygg før. Hunder i alle aldre kan rammes av prolaps, men særlig er hunder med lange rygger utsatt. Labradorer har jo ikke det, men sånn ble det.

Vi måtte jo til veterinær, men hvordan skulle vi klare å frakte en hund på 40 kilo ut av huset, inn i bil, og deretter inne på vet-kontor, uten å gjøre skaden verre? Løsningen ble å bære han i et dynetrekk, som vi holdt mellom oss. Da kan man vikle hjørnene på dynetrekket i hendene, så man får godt tak, også ligger hunden som i en hengekøye. 

Hor veterinær ble det tatt blodprøver for å utelukke betennelse i hjernen, som kan gi lignende symptomer, og dessuten røntgenbilder. De viste prolaps i midt-ryggen, noe som også affiserer forbeina til en viss grad. De fleste hunder får prolaps lenger bak i ryggen, slike at bare bakbeina er rammet. 

Ved prolaps, så så oppstår det hovenhet rundt stedet, og det er det som medfører lammelse. Når hovenheten trekker seg tilbake, får nervene igjen rom til å fungere. Vi dro hjem med to typer smertestillende/betennelsesdempende (Previcox og Neurontin), som skulle hjelpe på det, samt medisiner som skulle motvirke magesår. Vi fikk også Tramadol for sterke smerter, men det har vi kun brukt 3 ganger til nå. Det virker som at de andre smertestillende virker fint.

Han har virket smertefri, men vi har sett at han har hatt hektisk pust og piping noen ganger. Da kan det være smerter, men ikke alltid.

En totalt pleietrengende hund, som ikke kan stå på beina, må også få annen pleie. Han må få ut urin og avføring, han må få nok vann og mat, og han må snues fra side til side hver 3-4 time (for det blir vondt å ligge på samme side lenge). I tillegg må han få litt motivasjon for å bevare livsgleden. Han må også støttes opp for å kunne ligge i brystleie, slik at han kan få gleden av å spise og drikke skikkelig, samt det å kunne følge med litt, men denne stillingen er slitsom for hunden å være i lenge.

Dette har vi gjort så langt:

-vi kateteriserer to ganger i døgnet for å få ut urin. Dvs vi fører en slange opp i urinblære så urin kan renne ut. Her må man passe på å holde kateter mest mulig sterilt. (Aller helst bør man bruke et nytt kateter hver gang, men vi fikk med oss to fra vet, for de hadde ikke mange, og apoteket hadde heller ikke, så vi må sterilisere så godt som mulig med vask og sprit) Han tisser ikke, og om vi hadde bært han ut, så hadde han ikke vært i stand til det. Og han lekker ikke, selv om beina er lammet. Jeg er sykepleier, så jeg kan kateterisering fra før, men dette kan man fint få opplæring i hos veterinær. Kun to ganger i døgnet for å ikke irritere urinveier og blære mer enn nødvendig. Fare for urinveisinfeksjon, men det viktigste er at hunden får tømt seg. For det er fælt å ligge der med full blære.

-om det er lenge side hunden har bæsjet, og du vet at den har behov for det, så må den få hjelp. Ta på hanske, med litt matolje på, og før en finger opp i rektum. Da kommer gjerne bæsjetrangen, men du må evt hente ut de første klumpene selv. Det er forferdelig for en hund å ikke få bæsjet, så om man vet at det er lenge siden, så må man hjelpe den. Det er egentlig ikke verre enn å plukke opp bæsj i pose.

-hunden ligger på dynetrekket, med bleiekladd under seg. Det kommer avføring ca to ganger i døgnet, når han snus eller bæres, og da sikrer bleiekladden det. Det kjøper man på apoteket. Når hunden ligger på dynetrekket, så kan den også bæres mellom rom uten så mye styr.

-hunden er i stua om dagen, og i soverommet om natta. Da ligger han på mykt underlag, på stua ligger han på oppblåsbart liggeunderlag med gulvteppe oppå. Dette for at han skal kunne delta mest mulig i det livet han er vant til, være sammen med oss, høre lyder osv. Det blir litt motivasjon å oppleve at det skjer ting rundt han, samt at han får oppmerksomhet. Om natta vil vi ha han på rommet i tilfellet han har smerter og trenger ekstra medisin, og han må jo også snues i løpet av natta. 

-gi hunden motivasjon ved at den får være der familien er. Da skjer det noe rundt den. Gi den godbiter. Støtt den opp med puter, så den kan ligge i brystleie når den får mat og vann, evt godbiter eller noe å tygge på. 

 

Situasjonen hos oss er at vi har Laffen som nå har fått prolaps, men vi har også Herbert på 12 uker og Maja på 12 år. Alle disse må få oppfylt sine behov, så det er travelt her. Laffen må skjermes fra valpen, for valpen vil gjerne være sammen med han, men han blir for voldsom. Men jeg vil ikke gå fra Laffen særlig lenge om dagen.

Valpen har mye å trene på, og mye må skje inne eller på korte perioder ute. Så det blir korte runder ute, og mye trening inne. Maja er 12 år, så hun trenger ikke så mye, men en tur om dagen må hun få. Heldigvis er vi to, så den ene kan være hjemme mens den andre er ute. Men ikke på dagtid. 

Og når jeg nevner dagtid. Det er ikke alle som kunne gitt en hund som er rammet av prolaps en sjanse. Mange har full jobb, og unger som krever sitt. Da skal det litt til å kunne være sammen med en syk hund hele tiden, følge dens behov, både når det gjelder smerter og annet. Det er ikke alle som har mulighet til det.

Jeg kjenner at jeg ikke vil forlate min hund alene nå, når han ligger der hjelpeløs. Og jeg vet jo ikke om han blir bedre heller, selv om jeg har sett små tegn til bedring. Som at han logrer litt nå, og at han bruker forlabb til å vaske ansikt. Det gjorde han ikke i går. Så alle tegn på bedring er godt nytt!

Vi vet ikke hvor dette går. Kanskje kan han ikke fortsette livet. Men vi har bestemt oss for å gi han litt tid, for han fortjener ikke å blir avlivet uten noe forsøk, ettersom de fleste kommer seg fra prolapser. Vi får se i løpet av en uke, om han kommer seg litt eller ikke. Men er det håp, så fortsetter vi. Det er så sårt og en sorg å se han som han er nå. Helt avhengig av hjelp til både spise, drikke og tisse. Og han ligger bare der, og det er så trist å se. 

Men samtidig så ser vi en liten framgang, og vi vil vente med avliving en stund til. Håper å få forståelse for det. Han viser så stor glede han kan ved å få mat eller godbiter. Eller at vi viser han oppmerksomhet. 

Vil oppdatere om hvordan dette går.

 

 

 

 

 

 

Endret 5. oktober 2020 av Majott

[AnonymBruker]

Så utrolig trist! Det er vondt når dyra våre blir skadd/syke... Og det virker som dere gjør deres ytterste for at han skal ha det bra i den tiden, og jeg er helt enig. I mange tilfeller blir dyret helt fin igjen bare det får hvile og det leger seg selv, så avliving ble heller ikke et alternativ her da det skjedde med min hund for 3 år siden, bare ikke i like stor grad. Blanding av Jack Russel, Tibetansk Spaniel og Papillion så ville ikke tro at noen av de rasene er spesielt disponert for prolaps på linje med f.eks dachs heller.

Merket at han ikke ville hoppe opp i sofa/senga den ene dagen og dagen etter klarte han ikke å få med seg bakparten på tur, og samme dag dro jeg han med til veterinæren og fryktet det verste, for han sto og skalv og var tydelig i smerter. De konklurderte raskt med at han hadde fått prolaps, og jeg fikk med antiinflammatorisk smertestillende og beskjed om totalt ro i to uker. Det var ikke så store nerveskader så han slapp store lammelser, og klarte å sette ned bakbeinet uten at poten ble bøyd. Gjorde jo veldig mye research på nettet og ble overrasket over alle hundene som ble helt fine igjen. Det gjorde også hunden min. Nå er han 15 år og sprek som juling. Ingen tegn på smerte, ikke stiv eller støl etter å ha ligget lenge, og lengst fremme i båndet på tur selv om vi har gått i flere timer. Merker ikke noe til det i dag. Så håper den historien kan være til hjelp at prolaps på ingen måte trenger å bety dødsdom eller et liv med lammelser/smerter.

Krysser fingre og poter for at det går bra med hunden din! Og er jo veldig bra og lovende at han viser tegn til bedring allerede etter 3 dager!

Anonymkode: 0b4ed...2a9

[Majott]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig trist! Det er vondt når dyra våre blir skadd/syke... Og det virker som dere gjør deres ytterste for at han skal ha det bra i den tiden, og jeg er helt enig. I mange tilfeller blir dyret helt fin igjen bare det får hvile og det leger seg selv, så avliving ble heller ikke et alternativ her da det skjedde med min hund for 3 år siden, bare ikke i like stor grad. Blanding av Jack Russel, Tibetansk Spaniel og Papillion så ville ikke tro at noen av de rasene er spesielt disponert for prolaps på linje med f.eks dachs heller.

Merket at han ikke ville hoppe opp i sofa/senga den ene dagen og dagen etter klarte han ikke å få med seg bakparten på tur, og samme dag dro jeg han med til veterinæren og fryktet det verste, for han sto og skalv og var tydelig i smerter. De konklurderte raskt med at han hadde fått prolaps, og jeg fikk med antiinflammatorisk smertestillende og beskjed om totalt ro i to uker. Det var ikke så store nerveskader så han slapp store lammelser, og klarte å sette ned bakbeinet uten at poten ble bøyd. Gjorde jo veldig mye research på nettet og ble overrasket over alle hundene som ble helt fine igjen. Det gjorde også hunden min. Nå er han 15 år og sprek som juling. Ingen tegn på smerte, ikke stiv eller støl etter å ha ligget lenge, og lengst fremme i båndet på tur selv om vi har gått i flere timer. Merker ikke noe til det i dag. Så håper den historien kan være til hjelp at prolaps på ingen måte trenger å bety dødsdom eller et liv med lammelser/smerter.

Krysser fingre og poter for at det går bra med hunden din! Og er jo veldig bra og lovende at han viser tegn til bedring allerede etter 3 dager!

Anonymkode: 0b4ed...2a9

Tusen takk for din historie. Det hjelper å høre om andre som det har gått bra med

[Majott]

Det er så fælt! Det å se hunden sin ligge der uten å kunne gjøre noe. Det er fælt! Han ligger der, ser opp på meg, og blunker til meg, og blir glad for mat og godbiter. 

Nå er det onsdag, og Laffen fikk prolaps sist fredag. Nå er forlabbene i aktivitet, så han kan ligge i bryststilling, men bakbeina er fortsatt fraværende. Selv om vi kjenner at det er liv der.

Han må fortsatt få kateter for å bli kvitt urin. Og selvsagt medførte det urinveisinfeksjon, selv om vi var veldig nøye på renhold. Men når ikke apoteket har kateter som passer hund, så må man bruke de to man fikk hos veterinær. Jeg prøvde å krangle meg til flere, ettersom jeg visste at det ville bli urinveisinfeksjon om vi brukte det samme kateter flere ganger. 

I dag skal vi sette han opp i sittestilling, og se hvordan det går. Og derfra opp i stående om noen dager. 

Vi har time hos veterinær på mandag, og da får vi se hvordan dette går,

Vi vil så gjerne gi ham en sjanse til å bli bedre, men det er ikke noe liv å kun ligge der. 

[Majott]

Nå er det torsdag, og jeg ser litt lysere på situasjonen.

Vi prøvde å reise han opp i går kveld, med hjelp av sele på framparten og et håndkle til å løfte bakparten. Han klarte å stå på beina! Vi gjorde dette flere ganger, med pauser imellom.

Og jeg ser at han beveger bakbeina mer og mer ellers også. Jeg ser at når han strekker seg, så strekker han bakbeina også. Det gjorde han ikke i går.

Fortsatt må vi kateterisere, for å bli kvitt urin. 

[Majott]

Er så glad for ethvert lite lyspunkt i dette! 

Han ligger jo bare der, så det er vi som må bringe inn litt glede i livet hans. Han er superglad for mat, og vi koser også mye med han, med at vi ligger på gulvet inntil han. Men han får også godbiter hver dag, og da med noe prestasjon først, som i kontakttrening. 

Men nå kaver han med frambeina når han er glad når vi tar kontakt med han, eller at han skal få mat, , og han strekker også ut bakbeina. 

[AnonymBruker]

Åh, jeg blir så glad av å lese tråder som dette (ikke prolapsen selvsagt, men med tanke på omsorgen og kjærligheten dere gir ham), det varmer veldig! 😭❤️

 

Har selv en 12 år gammel Langhåret Collie som fikk prolaps når han var rundt 8 år gammel. Han slapp heldigvis unna lammelse, men han hadde en del smerter i en periode. Han var ikke i mitt eierskap på denne tiden og ble dessverre ikke fulgt opp av veterinær (du kan tro jeg er bitter for at jeg ikke fikk beskjed om dette før nå nylig), men har kommet seg bra og viser ingen tegn til smerte i dag. Siden han var ganske ustødig i bakparten når han kom til oss, tok de røntgen av ham for å sjekke om han har HD eller Artrose. Her var visst bildene imponerende bra med tanke på hans alder, og han har ingen forkalkninger eller påvist HD. 

 

Det viste seg dog på bildene at han trolig har en skiveprolaps, dette kan også forklare at han er ustødig og litt treig i rumpa innimellom. Etter at vi fikk beskjed om dette har vi fokusert enda mer på turer i ulendt terreng og på skogsvei for å skåne samtidig som vi forsøker å forsiktig trene opp bakparten, og han er faktisk blitt merkbart bedre bare på de få månedene han har vært under vårt tak nå. 😍 Har lest litt på dette med laserbehandling, men har foreløpig ikke gjort noen avtaler her - nå må vi legge oss opp litt penger igjen, da han nylig har fått påspandert tanntrekk og en haug med medisiner i den forbindelse. 😅

 

Uansett - vi håper på noen fine år sammen fortsatt, før hans tid er inne. I mellomtiden er jeg også fast bestemt på at pensjonisttilværelsen hans skal få være så fin som overhodet mulig. Det viktigste er at HAN har det bra. Har han det bra, har jeg det også bra. ❤️

Anonymkode: 1b2fe...3af

[Majott]

Fredag, og dette er bare trist! Jeg er så lei meg, og tårene kommer ofte, men vi vil jo gi han en sjans, og vet at dette kan ta tid. 

Det er bare ei uke siden han løp rundt, var leken, og hadde et godt hundeliv.

Han rører seg mer nå, og vi reiser han opp ved hjelp av sele foran og håndkle bak. Og han klarer såvidt å stå på beina. Her må det noe framgang til, for han kan ikke ligge sånn mye lenger.

Har drøyd med kateterisering nå på morran, i håp om at han bare skulle tisse av seg selv, men når han ble kortpustet og ga uttrykk for ubehag, så hjalp jeg han likevel. Hadde vært bedre om han bare tisset på seg. Vet ikke om han klarer det. 

Utover det virker han smertefri, men dette er ikke noe liv for en hund, så han må vise mer framgang. Han sover jo mye, men viser også mye glede om det skjer noe rundt han. Og om han får f.eks griseøre, eller margbein, som han kan holde på med ei stund. 

Har time hos veterinær på mandag, og da får vi ta en avgjørelse. I mellomtida skal vi prøve å stable han litt på beina igjen. 

Herbert på 13 uker, og Maja på 12 år, blir også påvirket av dette. De får det de skal når det gjelder både trening og oppmerksomhet, men de har også måttet lære seg litt tålmodighet. 

Endret 9. oktober 2020 av Majott

[Alvario]

Så flott du deler dette med oss. Har hatt hund hele livet og aldri hørt om at dette kunne ramme dem, så nå lærte jeg mye.

Dere har en heldig hund som har en familie som ivaretar ham så godt i denne situasjonen. Det er så vanskelig når hundene er så syke og man ikke kan kommunisere skikkelig med dem i forhold til hva som skjer. Det viktigste blir da å gi tryggheten dere gir og ivareta alt. 

Masse god bedring🌸 Håper han får god fremgang i løpet av helgen.

[Majott]

7 minutter siden, Alvario skrev:

Så flott du deler dette med oss. Har hatt hund hele livet og aldri hørt om at dette kunne ramme dem, så nå lærte jeg mye.

Dere har en heldig hund som har en familie som ivaretar ham så godt i denne situasjonen. Det er så vanskelig når hundene er så syke og man ikke kan kommunisere skikkelig med dem i forhold til hva som skjer. Det viktigste blir da å gi tryggheten dere gir og ivareta alt. 

Masse god bedring🌸 Håper han får god fremgang i løpet av helgen.

Tusen takk for gode ord, de trengte jeg nå

[AnonymBruker]

Sender kjærlighet til hunden din 😭❤️

Anonymkode: e61ab...b8f

[Majott]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sender kjærlighet til hunden din 😭❤️

Anonymkode: e61ab...b8f

Takk! 

[Khloe P.T]

Jeg er så imponert over det dere gjør nå! Har hatt alvorlig syk hund jeg også (kreft) som vi har pleiet etter operasjon så jeg kjenner de følelsene du beskriver. Ting tar tid - og jeg håper det fortsetter å gå rette veien for hunden deres.  Dere gjør i allefall alt dere kan. Sender masse gode tanker til hunden og dere ❤️

 

 

[Majott]

13 minutter siden, Khloe P.T skrev:

Jeg er så imponert over det dere gjør nå! Har hatt alvorlig syk hund jeg også (kreft) som vi har pleiet etter operasjon så jeg kjenner de følelsene du beskriver. Ting tar tid - og jeg håper det fortsetter å gå rette veien for hunden deres.  Dere gjør i allefall alt dere kan. Sender masse gode tanker til hunden og dere ❤️

 

 

Tusen takk for det! Jeg synes det er tungt nå, og tårene kommer lett. 

Heldigvis er vi to om det, hvis ikke hadde det ikke gått. Må være to for å reise han opp, samt bære han i dynetrekk mellom stue og soverom.

På mandag skal vi til veterinær for å høre hva han mener. Han har mye kunnskap om dette, så vi får se. 

[Majott]

Jeg skriver om dette av to grunner. 

Det ene er at jeg har behov for å kunne si det jeg tenker, få litt utløp for følelser.

Det andre er at de som opplever det samme som oss, skal finne dette, og kan lese om vår prosess. Det kan eventuelt gi håp i en vanskelig situasjon, eller det kan gi mot til å avlive om det viser seg at hunden blir liggende, og ikke blir bedre.

Jeg vet ikke hvordan dette går nå, men det er så vanskelig og tungt å se han ligge der, og må ha hjelp til alt. Han har jo vist gode tegn til bedring, men jeg må ærlig talt si at jeg ikke har mye håp.

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg er ordentlig imponert over den innsatsen dere legger ned❤️ Har en golden selv, og jeg merker det stikker dypere når det er en retriever❤️ Håper virkelig at dette går bra

Anonymkode: 4ae13...288

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det hos veterinæren i dag? ❤️

Anonymkode: 0b4ed...2a9

[AnonymBruker]

Laffelaff❤

Anonymkode: 656f3...e98

[Majott]

Jeg har ikke orket å skrive mer, for på mandag hos veterinær ble det bare sorg. Det er ikke noe håp om at han kommer på beina igjen. Veterinær sier at vi ikke engang kan håpe på at han blir i stand til å gå rundt huset. Så da er det sånn.

Laffen må forlate oss nå. Vi har valgt at det skjer på torsdag.

Og det er så sørgelig og trist, og jeg gråter når jeg skriver dette, og han ligger på gulvet og blunker rolig til meg. Han er jo verdens beste og søteste, og han er virkelig spesiell!

Han er så intelligent, og så på lag med oss, så kjærlig og kos. Laffen har vist meg så mye, og lært meg så mye, og vi har hatt så mange gode stunder sammen, der det var en sånn god kontakt mellom oss. Det har vært sånn gjennom hele livet hans. Den gode kontakten mellom oss har vært helt spesielt, det er en egen tilknytning.  

Laffen har det egentlig bra, og han er smertefri, men dette er ikke noe liv for en hund. Ligge på stuegulvet, og bli snudd fra side til side, hjelpes opp for å få mat og drikke. Det er pleiepasient. Og sånn skal han ikke ha det, da er det bedre at han slipper.

Hadde vi bodd sørpå, og han kunne blitt operert innen 48 timer, samt hatt mulighet til rehabilitering i form av vanntredemølle osv, så hadde det kanskje vært et håp. Men ikke her.

Jeg sa til dyrlegen i dag at det var jo ikke noe vits i at vi har rehabilitering i forsikringen vår. Det hadde han ikke tenkt på, men han var enig. Her vi bor, er det få og ingen muligheter til rehabilitering for hund. 

[AnonymBruker]

Så vondt å lese!

Jeg opplevde lignende med min hund, da 5 år, for 2,5år siden. Full lammelse i bakparten uten forvarsel. Han slepte bakparten etter seg. Klarte ikke å logre eller bruke bakbena. Trakk ikke bakbena til seg ved smertepåvirkning (klyping) i potene, men viste tegn til til at han kjente smerten ved å slikke seg i munnviken. Klarte likevel å tisse og bæsje selv, liggende. Han ble behandlet med fullstendig ro (i bur) og smertestillende.

Operasjon ble vurdert, men magefølelsen min sa NEI. 

Etter 10 dager klarte han å logre, og fra da gikk det stadig fremover. Han klarte å holde vekten sin på bakbena stående når jeg hjalp ham opp og støttet ham (han ramlet sidelengs uten støtte). Etter ca 3 uker gikk han selv, om enn veldig ustøtt. 

Nå, 2,5 år senere, er han nesten som før. Litt svakere i bakbena enn før prolapsen, men går og springer og leker. Klarer seg fint i trapper.

Veterinæren mente han ikke ville bli bedre uten operasjon, magefølelsen min sa de tok feil. Dessuten hadde det gått 4 døgn før operasjon ble vurdert.

Min hund var lettere å håndtere enn din, han veier bere 6 kg. Men prosedyrene med snuing osv var de samme.

Jeg lærte at hvert tilfelle er sin egen fasit. Så lenge jeg merket BITTELITT fremgang fra dag til dag hadde jeg troen på at han skulle komme seg. Da halen logret, etter å ha vært ubrukelig i 10 døgn, gråt jeg av glede!

Sender dere en stor klem ❤

Anonymkode: 7ed7f...769