Innekatt som vil ut

[Gjest Dalwhinnie]

Vi har overtatt en voksen, kastrert hannkatt på to år som har vært innekatt hele livet. Vi bor i 5. etasje midt i byen, og har dermed tenkt at vi bør ha innekatt. Vi har imidlertid en stor, nydelig bakgård med masse busker, trær, sittegrupper etc hvor vi stort sett tilbringer sommerkveldene, og vi har tatt katten med oss ut et par ganger om kveldene for at han skal slippe å sitte inne alene. Hos sin tidligere eier har han vært så overbeskyttet at han i begynnelsen løp under sofaen når det kom noen på døra, så han har hatt godt av litt sosialisering.

Bakgården vår har kun inngang gjennom porten, og så lenge vi er ute med han, kan vi passe på at han ikke stikker ut der, men koser seg inne i bakgården. Ettersom han overhodet ikke er vant til biler, er vi imidlertid redde for at han blir påkjørt eller blir så redd at han stikker av hvis han kommer seg ut på gata. I begynnelsen syntes han det var skrekkelig skummelt å være ute i bakgården, men også veldig spennende. Har stort sett hatt han i sele og flexibånd, men nå i helga har vi latt han slippe båndet et par ganger. Og katta har storkost seg - jaget nabokatten, klatret i trær, gjemt seg i ugresskrattet når det har vært for skummelt, lekt og gjort seg kjent. Vi ser hvordan katta storkoser seg og blir tryggere av å være ute.

Nå lurer vi imidlertid på om vi har gjort både katten og oss selv en bjørnetjeneste. Etter helgas tur uten bånd går han nå på døra og vil åpenbart ut. Vil han kunne være fornøyd med å få være ute i bakgården sammen med oss eller er det stor fare for at han nå blir en ulykkelig innekatt som bare lengter ut når han er inne? Men vi vil jo bare det beste for katten og tar gjerne jobben med å være ute sammen med han en stund hver dag.

Vet at det ikke finnes noe fasitsvar på dette, men vil veldig gjerne høre om andres erfaringer.

Endret 26. juli 2005 av Dalwhinnie

[Pauline]

Vi gjorde det samme for noen år siden, overtok en 7 år gammel sterilisert hunkatt. Hun hadde vært ute i luftegård på terassen. Vi bor på byggefelt men ved en trafikert vei. Det var meningen at pus skulle være innekatt, men hun mjauet og sutret og ville ut. En dag tenkte jeg at nå får det bære eller briste, jeg syntest synd på katten, og åpnet verandadøren. Fra den dagen blomstret hun opp. Hun kom hjem med mus og fugler og annen snader. Etterpå hadde vi henne i 5 år og hun var ute daglig. Vet ikke hvordan det er midt i byen, men tror katter er veldig tilpasningsdyktige. Det største problemet er vel trafikken. Det er det her og.

[Lillesøster]

Hmm...Katten har jo innebygget jaktinstinkt og elsker å være ute i natur, spørs om ikke katten din nå har fått "smaken på utelivet". Kan jo hende at katten ikke vil bevege seg lenger ut en bakgården hvis dere viser den tilliten. Vanskelig å si, ingen tilfeller er jo like.

Endret 26. juli 2005 av Lillesøster

[Gjest Dalwhinnie]

Takk for svar

Jeg tror bare vi får prøve oss fram med å være ute med han og utstyre han med elastisk halsbånd med beskjed om hvor han bor i tilfelle han kommer bort. Så håper vi på det beste. Jeg har ikke hjerte til å holde han inne når jeg ser så tydelig at han vil ut og hvor godt det gjør han å få lov til det.

[Gjest Varg-Menja]

Veldig fint at du slipper ut katten din. Vil råde deg til ID-merke den med en øretatovering fremfor å bruke halsbånd, da det er mye tryggere.

[Gjest Dalwhinnie]

Veldig fint at du slipper ut katten din.  Vil råde deg til ID-merke den med en øretatovering fremfor å bruke halsbånd, da det er mye tryggere.

←

Han er allerede tatovert i øret, men jeg er ikke så sikker på om fru Gundersen på 79 kommer på å lete der eller skjønner hva det er om hun ser det. Derfor har han fått halsbånd i tillegg med strikk og slik lås som løses ut hvis han henger seg fast. Og på halsbåndet henger en slik bitteliten sylinder med lapp om hvem er, hvor han bor og tlf.nr.

Så er det bare å krysse fingrene. Og forberde seg på en del løpeturer opp og ned til 5. etasje for å slippe pus ut og inn