Han bare forsvant

[AnonymBruker]

Etter ni år sammen, vi møttes som 21, ble stormforelsket og var sammen siden. Hele forholdet "føltes som en film", vi var begge stormforelsket, kranglet aldri om småting, begge hadde liv på siden og masse tillit. Sexlysten var der hele tiden for begge. Begge var forståelsesfulle, og han sa "ingen kjente han som meg". Det var intimitet ingen av oss hadde følt på med noen andre. Alt gikk bra, vi var på en høyde i forholdet hvor ting gikk veldig bra, før den plutselig dalte for han. Han hadde det vanskelig på jobben i noen uker, var irritert, men ingenting jeg bekymret meg over. 

Så fikk jeg en ekkel magefølelse, og dagen etter gjorde han det slutt helt uten forvarsel. Senere fant jeg ut at bare en uke før han gjorde det slutt hadde han møtt en ny jente - venninnen til en kompis, og hun hadde lagt an på han, og han tok i mot. De hadde snappet intenst noen dager før han gjorde det slutt med meg. 

Sånn gikk han fra meg, omtrent over natta. Jeg fikk ingen forklaring på hvorfor det ble slutt "følelsene bare forsvant i det siste", men jeg vet det var grønnere gress som fristet. Jeg spurte om det var noe jeg hadde gjort "nei du er perfekt, du har gjort alt riktig, det bare ble sånn". Han snakket som om vi skulle holde kontakten.

Siden har jeg ikke hørt et ord fra han. 

Jeg var sikker på at dette var en krise, og at han ville angre. Det har gått to måneder og jeg har ikke hørt et ord. 

Klarer ikke spise, klarer ikke sove, klare ikke lese til eksamen. Først tenkte jeg at jeg bare måtte "holde ut" begynnelsen, men det ble aldri noe bedre. Jeg har forsøkt å holde meg sosial hele tiden, finne på ting, dra på trening, ikke grave meg ned. Ingenting hjelper. Klarer ikke engang se på TV, jeg har mistet helt bakkekontakten med virkeligheten. Aner ikke hvordan jeg skal klare å gå videre når jeg ikke vil gå videre? Føler jeg har mistet livet. Fremtiden. Alt. HELE mitt voksne liv har handlet om han. Jeg kan ikke engang se for meg å være med noen andre, fordi jeg vil aldri få ti års forhistorie i tjueårene med ham.

Trenger råd fra andre som har opplevd at partneren har gått på lignende måte, hvor man ikke fikk noen svar. Hørte dere noen gang fra de? 

Jeg har ingen å prate med i virkeligheten, fordi ingen aksepterer at jeg er lei meg. Alle sier "Finn noen andre, han er en drittsekk", men det hjelper meg ikke. 

Anonymkode: 889ff...8a9

[AnonymBruker]

Ikke bry deg med tanken om å finne noen andre, ta deg tid til å sørge og å finne deg selv. 

 

Anonymkode: 89994...1dc

[AnonymBruker]

Er dette deg som følger med på at han snapper med denne nye damen også? 
 

Alt jeg kan si er fy flate for en fryktelig person. Å ikke gi deg en ordentlig forklaring er råttent. Men... Kan det være han har kjent på dette lenge, uten å si noe til deg? At for deg ble dette veldig brått og brutalt, mens han har brukt lang tid på å komme til denne konklusjonen? 

 

Jeg tror jeg ville ha gått til psykolog og fått snakket ut om alt. Så vil jeg si at dine venner burde akseptere at du ikke bare kan komme over noe så traumatisk over natten. Trist at de ikke er mer støttende. Det er jo snakk om et veldig langt samliv og et brudd som kom uventet på deg. 
 

Sist ville jeg krevd en samtale med eksen og en forklaring på hva som er den egentlige årsaken til dette bruddet. 

Anonymkode: be99f...527

[AnonymBruker]

Velkommen til 2020. Sånn har det blitt. Sosiale bånd har ingen verdi lengre. Folk går fra partneren sin, finner en ny, kanskje får de unger, kanskje ikke. Ingen bryr seg. 

Bygg heller opp et solid forhold med deg selv. Du må lære deg å finne lykken og trygghet i deg selv, andre kan bare fordufte slik du nå erfarer. Du skal også være svært nøye med å ikke ta oppførselen hans personlig. Jobb med deg selv, gi slipp, bygg deg opp, gå videre. Dette er dessverre livet for mange av oss. 

Anonymkode: 636f3...efb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette deg som følger med på at han snapper med denne nye damen også? 
 

Alt jeg kan si er fy flate for en fryktelig person. Å ikke gi deg en ordentlig forklaring er råttent. Men... Kan det være han har kjent på dette lenge, uten å si noe til deg? At for deg ble dette veldig brått og brutalt, mens han har brukt lang tid på å komme til denne konklusjonen? 

 

Jeg tror jeg ville ha gått til psykolog og fått snakket ut om alt. Så vil jeg si at dine venner burde akseptere at du ikke bare kan komme over noe så traumatisk over natten. Trist at de ikke er mer støttende. Det er jo snakk om et veldig langt samliv og et brudd som kom uventet på deg. 
 

Sist ville jeg krevd en samtale med eksen og en forklaring på hva som er den egentlige årsaken til dette bruddet. 

Anonymkode: be99f...527

Vet ikke om han snakker med henne enda, har ikke sett eller hørt fra han siden det ble slutt. Har vurdert psykolog, prøvde å si det til legen, men følte jeg ble "avskrevet". Vil gjerne ha en ordentlig samtale med eksen, men vil ikke innrømme at jeg ikke også gikk rett videre. Vil ikke gi han skadefryd. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til 2020. Sånn har det blitt. Sosiale bånd har ingen verdi lengre. Folk går fra partneren sin, finner en ny, kanskje får de unger, kanskje ikke. Ingen bryr seg. 

Bygg heller opp et solid forhold med deg selv. Du må lære deg å finne lykken og trygghet i deg selv, andre kan bare fordufte slik du nå erfarer. Du skal også være svært nøye med å ikke ta oppførselen hans personlig. Jobb med deg selv, gi slipp, bygg deg opp, gå videre. Dette er dessverre livet for mange av oss. 

Anonymkode: 636f3...efb

Vet ikke hvordan jeg skal ha tillit til noen igjen etter dette. Har alltid sett andre par gå i oppløsning og vært takknemlig for at "min partner ikke er sånn", og "min partner ville aldri vært utro" 

Anonymkode: 889ff...8a9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om han snakker med henne enda, har ikke sett eller hørt fra han siden det ble slutt. Har vurdert psykolog, prøvde å si det til legen, men følte jeg ble "avskrevet". Vil gjerne ha en ordentlig samtale med eksen, men vil ikke innrømme at jeg ikke også gikk rett videre. Vil ikke gi han skadefryd.

Anonymkode: 889ff...8a9

Det er jo bra at du ikke følger med på hva han driver med i Some. Det vil jo bare være ødeleggende for deg. 

Jeg tror at du må legge på litt ekstra slik at legen virkelig forstår hvor traumatisk dette er for deg. Høres ikke ut som du har vært tydelig nok på hvor vondt du har det nå. Det kan jo muligens hjelpe deg å snakke ut med en psykolog?

Kan forstå at det er tøft å skulle «tape ansikt» foran han, men jeg tror du nesten bare må stå i det. Hvordan kan du få en skikkelig «closure» når du ikke skjønner avgjørelsen? En ting er jo å være uenig i den, men jeg synes han skylder deg en ordentlig forklaring annet enn «følelsene forsvant». Når? Hvorfor? Hva med å si hva som plager deg, sånn at vi kan jobbe med det? Han må jo ha tenkt på dette lenge. Siden han aldri har blitt fristet av noen andre før, må det jo være noe annet bak det nå? 

Anonymkode: be99f...527