Savner alenekvelder

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har bodd med samboer i fire år og merker at jeg savner å være alene på kveldene innimellom. Tidligere jobbet han turnus, så da fikk jeg være alene på kvelden en uke hver 6. uke. Nå er det aldri sånn lenger. Samboer er ikke sosial i det heletatt og er alltid hjemme så lenge han ikke jobber. Jeg elsker han og vil så klart bo med han, men jeg merker at jeg trenger litt alenetid utenom jobb av og til. Jeg har også skikkelig dårlig samvittighet for dette. Er det flere som har det sånn?

Anonymkode: a213d...3e9

[AnonymBruker]

Klart han er sosial, så skjønte ikke den. Han møter jo mennesker i jobben. Sosialt er jo også hvordan du møter andre mennesker.

Men egentid er viktig, derfor jeg ikke vil være samboer. Skal aldri inn i det igjen, viktig å styre sitt eget liv.

Anonymkode: e47f4...05a

[AnonymBruker]

Jeg var sånn selv i mitt tidligere forhold. Jeg kunne sette meg på et eget rom å male, men skjønner at kanskje de fleste vil chille i stua alene med serie osv... 

Han har egentlig ingen grunn til å bli såret av at du ønsker egen tid. Det er jo ikke sånn at du velger noen andre ovenfor han. Så jeg syntes du kan si det til han. Si du får en helt egen ro av å være alene, men det ikke har noe med han å gjøre. Hvis du har råd, så kan du jo unne deg en fast Airbnb leilighet to kan dra til 2 ganger i mnd. For å få han ut av sitt eget hjem blir feil. Du må nok finne egentid et annet sted om du har samboer  

Anonymkode: b0541...836

[Mæn40]

Skjønner deg. Føles som eneste alenetiden er i bilen til og fra jobb.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart han er sosial, så skjønte ikke den. Han møter jo mennesker i jobben. Sosialt er jo også hvordan du møter andre mennesker.

Men egentid er viktig, derfor jeg ikke vil være samboer. Skal aldri inn i det igjen, viktig å styre sitt eget liv.

Anonymkode: e47f4...05a

Jeg skjønte ikke svarer ditt, rådet ditt er å være singel, basert på din erfaring? 😂

Anonymkode: b0541...836

[AnonymBruker]

Evig singel er verdt en milliard🥳

Anonymkode: ced49...91f

[AnonymBrukern]

Vel... når du velger å være samboer med han så kan du ikke akkurat klage på at han er i sitt eget hjem etter jobb🙄 da får du gå ut på trening ellernoe hvis du vil være alene

[AnonymBruker]

Til de som skriver at å være singel er best, da syntes jeg ikke dere har vært ærlig med tidligere kjærester om deres behov. Å trenge alene tid, er veldig vanlig.

Anonymkode: b0541...836

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lyst at han skal dra ut av eget hjem, det var ikke det jeg mente. Jeg skulle bare ønske at han hadde noen hobbyer, venner eller noe som han selv hadde lyst å holde på med. Jeg driver selv med idrett og møter folk i ukene, så han er hjemme alene en del. Jeg skjønner at det er lite jeg får gjort med det, jeg bare har så fryktelig dårlig samvittighet for å føle det slik og lurte på om det var normalt.

Anonymkode: a213d...3e9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lyst at han skal dra ut av eget hjem, det var ikke det jeg mente. Jeg skulle bare ønske at han hadde noen hobbyer, venner eller noe som han selv hadde lyst å holde på med. Jeg driver selv med idrett og møter folk i ukene, så han er hjemme alene en del. Jeg skjønner at det er lite jeg får gjort med det, jeg bare har så fryktelig dårlig samvittighet for å føle det slik og lurte på om det var normalt.

Anonymkode: a213d...3e9

Mente: dra ut av eget hjem pga meg

Anonymkode: a213d...3e9

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å føle det slik. Jeg har hatt det som deg gjennom to lange samboerskap, med menn som «alltid» var hjemme. Siden jeg driver med trening og endel annet ute av huset, fikk de masse alenetid hjemme. Jeg var stort sett kun alene i bilen, og lengtet etter å få være litt alene hjemme og. Klarte aldri å forklare det godt nok for noen av dem...

Anonymkode: f3825...fd1

[AnonymBruker]

Vi trenger av og til alenetid her i huset, og det løses ved at om en av oss er sosiale, så takker kanskje den andre nei og sier "da tar jeg en alenekveld". Vi kan også finne på å si at "jeg kunne trengt en alenekveld etterhvert, ville du kanskje funnet på noe?". Vi har lav terskel for å si ifra om sånt, og forstår at det ikke er fordi forholdet er dårlig. Alenetid er normalt og helt innafor å be om

alternativt, hadde det hjulpet om han var i et annet rom en kveld? 

Anonymkode: d7058...929

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt normalt, både jeg og samboer føler dette og mange av vennene våre også. Det er noen få som aldri vil være alene da som er sånne veldig sosiale folk men de fleste setter pris på alenetid i blant. Har dere flere rom hjemme så det iallfall går an å sette seg litt i fred på et eget rom? Lese bok, se på mobil, se på TV eller noe. For meg er det ofte nok iallfall  Litt rart at han aldri drar ut på noe.. han har ingen hobbyer utenfor huset, trener ikke og møter aldri venner/familie? Er det slik han ønsker å ha det eller er det ufrivillig? Kanskje du kan hjelpe ham med å foreslå litt ting, høres jo litt kjipt ut for ham å bare ha jobb + hjemme alene eller med deg som alt han gjør 😕

Anonymkode: ea4bb...525

[Kanonym]

Jeg har det på akkurat samme måte! Føler også at samboeren min ikke forstår helt, siden jeg er stort sett borte veldig mye på jobb osv, så han får utrolig mye alenetid og klarer derfor ikke å sette seg helt inn i situasjonen. Synes det er vanskelig å forklare på en måte som ikke oppleves kjip for ham.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lyst at han skal dra ut av eget hjem, det var ikke det jeg mente. Jeg skulle bare ønske at han hadde noen hobbyer, venner eller noe som han selv hadde lyst å holde på med. Jeg driver selv med idrett og møter folk i ukene, så han er hjemme alene en del. Jeg skjønner at det er lite jeg får gjort med det, jeg bare har så fryktelig dårlig samvittighet for å føle det slik og lurte på om det var normalt.

Anonymkode: a213d...3e9

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet! Men er er ikke så lett å skaffe venner og hobbyer til andre... du kjenner han best, hvis han skulle hatt en hobby, hva tror du det hadde vært? Hva liker han? Fotball, trening, gaming?

Anonymkode: b0541...836

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønte ikke svarer ditt, rådet ditt er å være singel, basert på din erfaring? 😂

Anonymkode: b0541...836

Nei, mitt råd er å være kjærester. Bo hver for seg, møtes når begge føler for det.

Fantastisk  

Anonymkode: e47f4...05a

[AnonymBruker]

Det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik. Ja samboeren min har det slik frivillig. Tidligere var han opptatt med idrett han også, men da han skulle skrive bachelor (tre år siden) kuttet han det ut. Da han startet i jobben sin var han i begynnelsen ofte med kollegaene sine ut og tok noen øl etter jobb, men nå sier han nei 90 prosent av gangene. Interessene hans er nå stort sett gaming og å se film/dra ut og spise/dra på tur med meg. Forslaget om å sitte i forskjellige rom var et godt tips, men vi bor per nå i en liten toroms der stua tar opp nitti prosent av plassen. Jeg har lekt med tanken om å låne leiligheten en kveld innimellom til tanta mi i samme by da hun nettopp har fått seg kjæreste og stort sett sover hos han. Jeg og hun har et svært nært forhold da hun var som en mor for meg da min mor døde da jeg var barn. Hun flyttet inn med pappa i flere år for å hjelpe han.  Men jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg kan si det til samboer uten at han blir lei seg

Anonymkode: a213d...3e9

[Gjest rabrabara]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lyst at han skal dra ut av eget hjem, det var ikke det jeg mente. Jeg skulle bare ønske at han hadde noen hobbyer, venner eller noe som han selv hadde lyst å holde på med. Jeg driver selv med idrett og møter folk i ukene, så han er hjemme alene en del. Jeg skjønner at det er lite jeg får gjort med det, jeg bare har så fryktelig dårlig samvittighet for å føle det slik og lurte på om det var normalt.

Anonymkode: a213d...3e9

Ja, det vil jeg si er normalt. Jeg elsker å ha noen alenekvelder i ny og ne.

[Pia Sofia]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik. Ja samboeren min har det slik frivillig. Tidligere var han opptatt med idrett han også, men da han skulle skrive bachelor (tre år siden) kuttet han det ut. Da han startet i jobben sin var han i begynnelsen ofte med kollegaene sine ut og tok noen øl etter jobb, men nå sier han nei 90 prosent av gangene. Interessene hans er nå stort sett gaming og å se film/dra ut og spise/dra på tur med meg. Forslaget om å sitte i forskjellige rom var et godt tips, men vi bor per nå i en liten toroms der stua tar opp nitti prosent av plassen. Jeg har lekt med tanken om å låne leiligheten en kveld innimellom til tanta mi i samme by da hun nettopp har fått seg kjæreste og stort sett sover hos han. Jeg og hun har et svært nært forhold da hun var som en mor for meg da min mor døde da jeg var barn. Hun flyttet inn med pappa i flere år for å hjelpe han.  Men jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg kan si det til samboer uten at han blir lei seg

Anonymkode: a213d...3e9

Rett ut, vel!

Jeg sa det tidlig i forholdet, at hvis vi flytter sammen en dag trenger jeg at han ikke alltid er hjemme, da jeg er helt avhengig av alenetid. Null stress, mente han.

Endret 4. oktober 2020 av Pia Sofia