Hvordan takler dere venner som naver?

[AnonymBruker]

Fibromyalgi og ME er en gjenganger. Veldig tilfeldig at det ikke kan påvises eller behandles ordentlig. De fester hver helg, og er kun «dårlig» når det gjelder ting de ikke har lyst til å gjøre. Deres store mål er å bli ufør, de får panikk over nav-møter, og har aldri jobbet en dag i sitt liv. Jeg går på skole samtidig som jeg jobber 100%, og begynner å bli så lei av holdningene deres. Det virker som de misliker at jeg har ambisjoner i livet mitt, og trykker meg ned. De blir bokstavelig talt irriterte om jeg snakker om noe spennende ift jobb eller det jeg utdanner meg til.

Er det feil av meg å bare kutte de ut? Hvordan går man frem med det? Er vanskelig å bare la vennskapene dø ut av seg selv, for de snakker til meg hver dag. Bor også i en liten bygd hvor det blir vanskelig å unngå dem..

Anonymkode: 7fe89...51b

[nomore82]

Kutt de ut.

Hvorfor i alle dager skal folk ha vennskapelig kontakt med mennesker som en ikke er kompatible og som trykker en ned? Jeg skjønner det ikke. Og så går en og irriterer seg over det, bruker unødvendig tid på det og gjerne klager til andre venner om det og...

[AnonymBruker]

Dette er ikke venner. Dette er ikke folk du vil ha i livet ditt

Anonymkode: ea024...586

[AnonymBruker]

Sånne folk hadde jeg aldri orket å ha i livet mitt og hadde hatt null problem med å kutte all kontakt. 

Anonymkode: 91209...b23

[AnonymBruker]

Ts her.

Er redd de vil stemple meg som en som ser ned på uføre, og en som syns jeg er bedre enn dem om jeg kutter dem ut. Hvordan går jeg fram? 

Anonymkode: 7fe89...51b

[AnonymBruker]

Har mange slike venner. For meg er de hyggelige personer og kutter dem selvsagt ikke ut.

Anonymkode: 0d79d...e59

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har mange slike venner. For meg er de hyggelige personer og kutter dem selvsagt ikke ut.

Anonymkode: 0d79d...e59

Selv om de behandler deg dårligere fordi du velger å gjøre noe med livet ditt?

Anonymkode: 7fe89...51b

[AnonymBruker]

Kutt de ut. Det er ille nok å være syk, å måtte forholde seg til falske venner som mistror dem synes jeg de skal slippe.

Anonymkode: 4c825...905

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv om de behandler deg dårligere fordi du velger å gjøre noe med livet ditt?

Anonymkode: 7fe89...51b

Jeg registrerer det knapt. Regner med det er pga deres livssituasjon.

Anonymkode: 0d79d...e59

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kutt de ut. Det er ille nok å være syk, å måtte forholde seg til falske venner som mistror dem synes jeg de skal slippe.

Anonymkode: 4c825...905

Les hele innlegget før du kommenterer, takk. Skal jeg finne meg i å bli behandlet dårlig fordi de er syk?

Anonymkode: 7fe89...51b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg registrerer det knapt. Regner med det er pga deres livssituasjon.

Anonymkode: 0d79d...e59

Det er jo helt uakseptabelt. Man har et ansvar for hvordan man oppfører seg mot andre uansett sykdom og livssituasjon

Anonymkode: 7fe89...51b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Les hele innlegget før du kommenterer, takk. Skal jeg finne meg i å bli behandlet dårlig fordi de er syk?

Anonymkode: 7fe89...51b

Du ser ikke at det er sårende å snakke om slikt, når de ikke kan gjøre det selv. Å bli ufør er ikke å havne på en gylden gren. 

Anonymkode: 4c825...905

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt uakseptabelt. Man har et ansvar for hvordan man oppfører seg mot andre uansett sykdom og livssituasjon

Anonymkode: 7fe89...51b

Det er vel ikke uakseptabelt når jeg ikke bryr meg?

Anonymkode: 0d79d...e59

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du ser ikke at det er sårende å snakke om slikt, når de ikke kan gjøre det selv. Å bli ufør er ikke å havne på en gylden gren. 

Anonymkode: 4c825...905

Det kan fort være en meget gylden gren.

Anonymkode: 0d79d...e59

[AnonymBruker]

Ikke alle vennskap er ment å vare for alltid. Høres ut som dere har "vokst fra hverandre". 

Ikke alle som trenger hjelp fra NAV i en periode av livet, er som du beskriver da, heldigvis. 

 

Tror ikke jeg hadde laget noe drama, men heller fadet litt ut og brukt mer energi på folk som jeg hadde mer til felles med, og hadde gleede av å være sammen med. Det må være lov. 

 

Anonymkode: e1c25...0fa

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fibromyalgi og ME er en gjenganger. Veldig tilfeldig at det ikke kan påvises eller behandles ordentlig. De fester hver helg, og er kun «dårlig» når det gjelder ting de ikke har lyst til å gjøre. Deres store mål er å bli ufør, de får panikk over nav-møter, og har aldri jobbet en dag i sitt liv. Jeg går på skole samtidig som jeg jobber 100%, og begynner å bli så lei av holdningene deres. Det virker som de misliker at jeg har ambisjoner i livet mitt, og trykker meg ned. De blir bokstavelig talt irriterte om jeg snakker om noe spennende ift jobb eller det jeg utdanner meg til.

Er det feil av meg å bare kutte de ut? Hvordan går man frem med det? Er vanskelig å bare la vennskapene dø ut av seg selv, for de snakker til meg hver dag. Bor også i en liten bygd hvor det blir vanskelig å unngå dem..

Anonymkode: 7fe89...51b

Jeg er ikke ufør men jeg er på sosial, jeg lever med angst og en fare for og drite på meg om jeg bare tar bussen. Men er det en ting jeg kan er det og drikke, diaré forsvinner veldig ofte, og angsten forsvinner helt. Så for min del kan jeg fint drikke, men sliter med og jobbe. Har reist hjem fra fest fordi magen har blitt verre, men som oftest ikke. 
 

Det at de trykker deg ned er jo et problem, og sånne venner hadde jeg bare droppet. Det er jo prinsippet ufør eller ikke. 
hadde du vært venner med noen som trykket deg ned som var i jobb? Tror ikke det. Har ikke noe og si hvor inntekten kommer fra, det som har noe og si er åssen menneske oppfører seg mot deg. 

Anonymkode: 0b2eb...37c

[AnonymBruker]

Kjenner en med fibromy. selv. Hun er supergod og reflekterende person. Sykdommen og smertene i hånda hennes ødelegger mye. For å putte hun i bås er hu også slik som blir irriterte over folk som har ambisjoner og livsglede. Klager konstant og  er aldri tilfreds. Må være vondt å ha det sånn. Jeg tror ikke de vil det, men sykdommen herper livet.

Anonymkode: a54e0...c7d

[AnonymBruker]

Du kan bare gradvis fase dem ut. Hvis de spør så kan du si at du føler dere har vokst fra hverandre og ikke har så mye til felles lenger. Som jo er sant.

Anonymkode: 24144...952

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ser ikke at det er sårende å snakke om slikt, når de ikke kan gjøre det selv. Å bli ufør er ikke å havne på en gylden gren. 

Anonymkode: 4c825...905

Så jeg kan ikke snakke om mitt liv, om ting som gjør meg glad eller trist, men de kan snakke om deres egen elendighet 24/7 og jeg må bare støtte men ikke få noe tilbake? Det blir tatt altfor mye hensyn til slike mennesker som bare velter seg i selvmedlidenhet, jeg er lei.

Anonymkode: 7fe89...51b

[Dankert]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Fibromyalgi og ME er en gjenganger. Veldig tilfeldig at det ikke kan påvises eller behandles ordentlig. De fester hver helg, og er kun «dårlig» når det gjelder ting de ikke har lyst til å gjøre. Deres store mål er å bli ufør, de får panikk over nav-møter, og har aldri jobbet en dag i sitt liv. Jeg går på skole samtidig som jeg jobber 100%, og begynner å bli så lei av holdningene deres. Det virker som de misliker at jeg har ambisjoner i livet mitt, og trykker meg ned. De blir bokstavelig talt irriterte om jeg snakker om noe spennende ift jobb eller det jeg utdanner meg til.

Er det feil av meg å bare kutte de ut? Hvordan går man frem med det? Er vanskelig å bare la vennskapene dø ut av seg selv, for de snakker til meg hver dag. Bor også i en liten bygd hvor det blir vanskelig å unngå dem..

Anonymkode: 7fe89...51b

Dropp dem.