Følelsene mine er "borte" for samboer (18år sammen).

[AnonymBruker]

Hei.

Dette blir litt langt 😳

Har hatt samme samboer i i mange år , vi ble sammen i slutten av tenårene og har hatt våre ned ganger og runder med slit. Men klart å holde sammen. Han har hatt sine runder også med mye byturer ,fester,dårlig prioritering av meg og barna når de var små. Han har også tullet en del med økonomi ,men klarte å hente deg inn igjen. Han har også hatt noen store tillitsbrudd med damer ,kollegaer osv.

Jeg har ikke før nå de siste 2-3 årene hatt behov for å prioritere meg selv mer. Dvs møter venninner oftere,drar oftere på jenteturer, trenger rett og slett mere tid for meg selv. 

Jeg har også vært den i forholdet som hele tiden har måtte passe på at ting blir "gjort","ringt til", møter på skole/barnehager osv osv. Koordinator med andre ord. I tillegg har jeg måtte sende inn selvangivelse/passe på økonomi for oss begge.Tross vi ikke har felles økonomi. Og jeg jobber fult jeg også.

Han har vært snill og jeg vet han elsker meg høyt fortsatt. Jeg er bare så sliten, vært det lenge og har mer og mer mistet kjærlighets følelse for han. Jeg er så klart glad i han og ønsker han vel. Dette har jeg kjent på i flere år nå (2-3) og har håpet at det skal gå over.  Men hver dag,så tenker jeg på at jeg snart ikke holder ut mer, jeg blir mer og mer tom på en måte. Jeg er så utrolig lei meg for dette og ofte når jeg kjører bil eller får et sekund stillhet så renner tårene . De stopper ikke. Har en stor klump som sitter i hjertet som så gjerne ønsker at jeg skal få noen følelser for han igjen....  Men jeg tror jeg rett og slett har gitt opp nå.... Gitt opp familielivet som jeg drømte om og føler selv jeg har prøvd og ha. Vi har snakket om dette ,men i en litt annen vinkling. Dette har resultert i at han går å furter og slenger stygge kommentarer til meg og nå sist så bruker han barna mot meg. Sier jeg kun prioriterer meg selv da jeg velger å dra å trene etter middag/jobb/lekser med barna i stedet for å finne på noe med dem . Jeg drar ofte alene med barna på hytteturer, turer i skog og mark. Så den kjøper jeg ikke !

Han selv har fri til tider. Så da spør jeg han selv hvorfor han ikke selv finner på noe med barna alene. Der kan han ikke svare. 

Jeg tror han rett og slett er såret da han vet jeg sliter litt med dette nå. Dette har også resultert i at han prøver mer fysisk kontakt også. Jeg kan ikke ligge i sengen uten at han skal ta på meg,hele tiden. Jeg får seriøst ikke fred! Føle meg kvælt sakte men sikkert ... Vi har fortsatt sex da denne alltid har vært god, men det holder på en måte ikke. Jeg ser på par,vennepar rundt om som er mere kjælige. Når han prøver stakkar vill jeg egentlig bare dytte han bort. 😔  

Føler så klart at vi har klart å bygge opp mye fint sammen, vi har hus,barn (store),trygget på at man er to voksene som ønsker alt godt for barna og at man ikke er alene. Men hvorfor klarer jeg da ikke stoppe denne store "sorgen " som er inni hjertet mitt ? Det er som en stor lengsel etter  noe dypere som jeg uansett mulig ikke vill finne.jeg tror heller ikke at gresset er grønnere på andre siden, men samtidig ønsker jeg at han skal kunne finne en som elsker han slik han fortjener . Da jeg ikke elsker han lengere.😔

Hva synes dere jeg skal gjøre ? 

Hilsen :dame 35.

 

 

Anonymkode: 21587...2fc

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Har vært sammen i 24 år, vet ikke hva jeg skal gjøre heller...jeg angrer at jeg har ikke gått fra tidligere.

Livet er for kort til å gå rundt og lure hva du skal gjøre.. 

Anonymkode: b9fd9...3bd

[AnonymBruker]

Jeg er mann og har det på samme måte

Det er riktig som du sier, det er en sorg, og du er helt alene om det. Stort sett har man felles venner, og man er plutselig helt alene i hele verden og noe så utrolig vanskjelig som å bestemme seg for om man skal gå eller ikke

Det er så vanskelig, og man må gå fra det trygge til det utrygge, bare pga en liten følelse, eller mangel på sådan..

 

En forferdelig situasjon

Anonymkode: f708d...4c6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og har det på samme måte

Det er riktig som du sier, det er en sorg, og du er helt alene om det. Stort sett har man felles venner, og man er plutselig helt alene i hele verden og noe så utrolig vanskjelig som å bestemme seg for om man skal gå eller ikke

Det er så vanskelig, og man må gå fra det trygge til det utrygge, bare pga en liten følelse, eller mangel på sådan..

 

En forferdelig situasjon

Anonymkode: f708d...4c6

De som ikke får trygghetsfølelse i et forhold går fra det utrygge til det trygge når de forlater det forholdet.

Anonymkode: 7394b...3bd

[Dillan]

Har dere prøvd parterapi eller lignende? Det er jo litt trist når man egentlig "bare " er lei,  og ting har kjørt seg litt fast i dårlige rutiner.

Hvis det er håp for forholdet og begge er enige og villige til å satse på hverandre er det jo verdt et forsøk.

[Snabeltann]

Hva med en pause, der dere rekker å savne hverandre litt? En uke hver flytte til foreldrene deres?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som ikke får trygghetsfølelse i et forhold går fra det utrygge til det trygge når de forlater det forholdet.

Anonymkode: 7394b...3bd

Dette var ekstremt bra sagt

 

Bare synd det er så vanskelig å gå

Jeg er utrygg i forhold pga hun er giftig, har det ikke bra. Så jeg skal huske på dette utsagnet

Anonymkode: f708d...4c6

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og har det på samme måte

Det er riktig som du sier, det er en sorg, og du er helt alene om det. Stort sett har man felles venner, og man er plutselig helt alene i hele verden og noe så utrolig vanskjelig som å bestemme seg for om man skal gå eller ikke

Det er så vanskelig, og man må gå fra det trygge til det utrygge, bare pga en liten følelse, eller mangel på sådan..

 

En forferdelig situasjon

Anonymkode: f708d...4c6

Er så enig med deg her .

Virkelig ikke lett. 

Takk for at du også deler ❤️

Anonymkode: 21587...2fc

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Snabeltann skrev:

Hva med en pause, der dere rekker å savne hverandre litt? En uke hver flytte til foreldrene deres?

Dette har vi gjort. Men kun noen få  langhelg . Men  an har vært borte noen uker i strekk og det var helt fantastisk desverre. Fikk mere overskudd og jeg og barna hadf der kjempe fint😔. Ingen savn eller følelsen av at det ble mye og ha alt av lene heller. Mere lettelse desverre .

Men takk for svar ❤️❤️❤️

Anonymkode: 21587...2fc

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var ekstremt bra sagt

 

Bare synd det er så vanskelig å gå

Jeg er utrygg i forhold pga hun er giftig, har det ikke bra. Så jeg skal huske på dette utsagnet

Anonymkode: f708d...4c6

Enig ❤️

Anonymkode: 21587...2fc

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Dillan skrev:

Har dere prøvd parterapi eller lignende? Det er jo litt trist når man egentlig "bare " er lei,  og ting har kjørt seg litt fast i dårlige rutiner.

Hvis det er håp for forholdet og begge er enige og villige til å satse på hverandre er det jo verdt et forsøk.

Nå er jeg ikke bare litt lei. Det er mere mangelen på noe dypere,det å elske en person. Det at man heller får mindre overskudd av og være to en en osv..  Men jeg gir ikke opp så lett, skulle bare ønske at jeg gikk en dag uten å tenke på hvordan det ville vært og bo alene med barna.😔...

 

Anonymkode: 21587...2fc

[Dillan]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg ikke bare litt lei. Det er mere mangelen på noe dypere,det å elske en person. Det at man heller får mindre overskudd av og være to en en osv..  Men jeg gir ikke opp så lett, skulle bare ønske at jeg gikk en dag uten å tenke på hvordan det ville vært og bo alene med barna.😔...

 

Anonymkode: 21587...2fc

Da kan du jo prøve å flytte ut for en stund? Lettere å sortere følelser også hvis man ikke er fanget i situasjonen hele tiden.

[AnonymBruker]

Og han andre. Som har gitt deg oppmerksomhet. Som varmer deg når du ser ham. Som du tenker på når samboeren er på sitt mest dustete. 

 

Er han klar?

Anonymkode: 5191c...e99

[AnonymBruker]

Det er ingen her som kan si om det er rett å bli eller gå.

Men jeg synes du gjør noe rett når du tar tid til deg selv, drar på ting med barna uten han hvis du føler at du blir gladere og mer energisk av det. Hva som helst for å komme opp av hengemyra du føler forholdet er.

Anonymkode: 4a7f9...a7b

[President Chimp]

Du skal ikke se bort fra at det kan være lurt å være litt fra hverandre, bare for å kjenne på kontrasten og det å savne den andre. 

En annen ting er at mennesker knytter sterke bånd når de opplever sterke ting sammen. Gode ting såvel som kjipe ting. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, President Chimp skrev:

Du skal ikke se bort fra at det kan være lurt å være litt fra hverandre, bare for å kjenne på kontrasten og det å savne den andre. 

En annen ting er at mennesker knytter sterke bånd når de opplever sterke ting sammen. Gode ting såvel som kjipe ting. 

Ja, stockholmsyndromet finnes for en grunn.

Anonymkode: 7394b...3bd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og han andre. Som har gitt deg oppmerksomhet. Som varmer deg når du ser ham. Som du tenker på når samboeren er på sitt mest dustete. 

 

Er han klar?

Anonymkode: 5191c...e99

Ingen andre her ?

Mulig det hadde vært lettere da ?🤷🙈

Ser heller for meg en fremtid helt alene med barna i såfall. Tror ikke jeg finner noen andre i min alder uansett. Må i såfall fokusere på barna mine og gjøre det jeg kan for dem ❤️

Anonymkode: 21587...2fc

[AnonymBruker]

1 time siden, President Chimp skrev:

Du skal ikke se bort fra at det kan være lurt å være litt fra hverandre, bare for å kjenne på kontrasten og det å savne den andre. 

En annen ting er at mennesker knytter sterke bånd når de opplever sterke ting sammen. Gode ting såvel som kjipe ting. 

Har prøvd dette, men han er desverre ikke enig 😔... Var borte fra hverandre i 1 mnd, jeg ønsket mer men ikke han. Vi har faktisk opplevd mye sterkt sammen også. Mye dødsfall,sykdom osv.  Fikk jo barn også som ga mye positivt!

 

 

 

 

Anonymkode: 21587...2fc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen her som kan si om det er rett å bli eller gå.

Men jeg synes du gjør noe rett når du tar tid til deg selv, drar på ting med barna uten han hvis du føler at du blir gladere og mer energisk av det. Hva som helst for å komme opp av hengemyra du føler forholdet er.

Anonymkode: 4a7f9...a7b

Takk for svar. 

Det er akkurat det jeg gjør nå, og skal prioritere fremover. Han får mange helger alene hjemme mens jeg og barna finne på andre ting . 

Har god tid, etter så mange år må man det. Gir ikke opp så lett..Det vanskelige er når nok er nok, når er man klar for å ta det endelige valget osv.. 😔 Tenk hvis den kulen blir så stor at jeg tilslutt møter veggen osv osv.   

 

Anonymkode: 21587...2fc

[Pia Sofia]

Jeg har hatt det likt, ble fysisk syk til slutt. Livet er for kort, og siden du føler det som du gjør, da ER faktisk gresset grønnere!

Han burde ikke tatt deg for gitt og drevet med tillitsbrudd, sorry!