Samboer klager, men han vil ikke gjøre noe med situasjoner? Jeg får derfor mangel på empati. R

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg har en samboer som ofte klager på diverse ting som f.eks tørrhoste, vondt i tenner og andre ting. Dette med tørrhoste, det har han slitt med i over 5 år. Det har han endelig vært til utredning for, og fått vite med 90% sikkerhet at det er astma. Han mangler å gjennomføre hjemmetest med 30 løping og måle pust etterpå, for å kunne få astma medisin. Dette har han ikke gjennomført, selvom det er over et halvt år siden han var til utredning for astma. Han fortsetter derfor og hoste. Jeg synes rett ut ikke synd på han lengre, noe jeg også har sagt til han. «Hvis du vet hva som er problemet, og du kan få det bedre, få astma medisin og slutte å hoste, men fortsatt velger å ha tørrhoste? Da synes jeg ikke syns på deg lengre». Det har nå gått 5 år med dette. Han har ikke tannlegeskrekk, legeskrekk eller noe av den duren heller. Jeg får aldri noe ordentlig svar når jeg spør eller sier noe, da han bare synes det er «stress» å komme seg dit. Han sliter også med tennene sine, han har fått midlertige fyllinger som han egentlig skulle fått gjort noe permanent med. Nå i morges, så var det noe i tennene hans som «eksploderte» følte han; og han er sur, har vondt. Det forstår jeg. Jeg prøver å si at jeg kan kjøre han på tannlegevakt i dag hvis det blir verre, og at han kan få noe smertestillende av meg. Da svarer han ikke, også sier han at han må gå å legge seg. Foreldrene hans har sagt utallige ganger til han, og meg, at de skal betale tannlegeutgiftene hans da økonomien ikke er helt på plass pga corona. De er kjempe snille, og det er en gylden mulighet for å få det fikset og at han føler seg bedre. Jeg høres kanskje slem ut, men jeg klarer virkelig ikke å høre på mer klaging, når han selv VELGER og ikke gjøre noe med noen verdens ting. Det har gått 5 år med tørrhoste, og 2 år med tannplager. Jeg har diskutert dette med han, men han blir irritert og sur når jeg sier at jeg ikke vil høre om plagene hans, når han ikke vil gjøre noe med det. Foreldrene hans vil betale, og hjelpe, men han vil jo fortsatt ikke? Hva kommer dette av? Latskap? Eller er han bare tafatt? Noen som har opplevd lignende? Jeg har forresten gitt masse støtte og empati/sympati i alle år, men nå kjenner jeg at jeg ikke orker mer klaging og så lite handling. Jeg er 26 og han er 25, vi er samboere og har vært det i 5 år.

mvh sliten og oppgitt jente. 

Anonymkode: 60dd4...fc3

[Humle Brumle]

Du er ikke noe slem, jeg hadde reagert på samme måte. Det høres helt idiotisk ut. Det er litt typisk menn å være uansvarlig og barnslige når det kommer til egen helse. Så sykt teit, og hvis han blir sur av at du blir sur på klagingen så syns jeg du kan komme med et ultimatum: «Jeg synes det er en uting med mennesker som ikke gjør innsats for å ta vare på egen helse. Hvis du ikke kan bli bedre på det området vil jeg ikke være sammen med deg lengre. Fortsetter vi sånn kan det hende du dør tidlig på grunn av det, og da ønsker jeg ikke leve med deg.» noe sånn syns jeg faktisk er fair. Det er svært usjarmerende med menn som ikke tar vare på egen helse. Og høres ut som sikkelig turn off å kysse en mann med masse tannproblemer.

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg veldig veldig godt! Ikke bare «vil» han ikke gjøre noe med det. Men han klager over det og søker trøst for det også. 

Det er ikke rart at du blitt matt av det når ikke bare du, men du og hans foreldre tilrettelegger rundt han både praktisk og økonomisk.

Det må være noe som hindrer han å ta tak i det. Det kan være han vet det, eller han ikke vet det enda. Men kanskje prøve å utforske det med han?

Evt be han skjerpe seg og ta tak innen sånn og sånn, og fortelle at du opplever det er barnslig og sliter med å bry deg når alle dine forslag og tilrettelegginger renner ut i sanden. Er han fornøyd med hvordan det er kan han la være å klage, om ikke kan han gjøre noe med det.

Anonymkode: eef50...974

[Jojo2]

Tipper angst eller tvang. Hadde bestilt time til han og kjørt han dit og sagt at om han ikke tar tak i sitt eget liv så blir det slutt.

Tenk deg å få barn med denne mannen. Tror du han hadde tatt tak om det var barnet deres det gjaldt? Jeg hadde i alle fall ikke stolt på det.

[Pia Sofia]

Skjønner deg godt! Hadde klikket for lenge siden! Tror jeg hadde tvunget han, rett og slett, siden ikke noe annet hjelper.

[AnonymBruker]

Har det samme med sin samboer. Han har vært plaget med kneet en stund. Dro på en fysioterapitime, men orket ikke mer siden det 'var så dyrt', men han hadde dratt til en privat klinikk fremfor en kommunal klinikk. Men han orket ikke dra på kommunal klinikk for å 'kaste 200 spenn ut av vinduet'. Han sa opp jobben, går nå på dagpenger og nekter å søke jobb på grunn av kneet. Men det er en helt ordinær slitasjeskade, som kan være plagsom men som kan behandles og holdes i sjakk ved hjelp av trening tilrettelegging, men det virker for meg som at han heller bruker kneet som unnskylding for han har ærlig talt ikke brukt en døyt men energi på å prøve å bli bedre.

Hadde han forsøkt behandling og trening uten at det hjalp hadde jeg hatt mer sympati. Og da NAV ba om legeerklæring på kneproblemet var NAV trakassører som prøvde å gjøre livet hans mest mulig jævlig, fordi han måtte gå på legekontoret og betale 100 spenn for å få dokumentert kneproblemet. 

Samtidig har samboer fått seborreisk eksem i hodebunnen som fører til kløe og flassing. Jeg syns ikke det er så veldig delikat så klarte å tvinge ham til legen - men å fullføre kuren orket han ikke. Så jeg betalte for en ny kur med forutsetning om at denne gangen skulle han gjøre det ordentlig, men det orket han ikke fordi det 'er kjedelig' å vaske håret regelmessig og smøre seg inn med kremer 2 ganger i døgnet. Men nå er han jo arbeidsledig og har all tid i verden på å vaske håret ordentlig og smøre seg inn. Jeg blir så frustrert!

Men nå skal vi flytte fra hverandre, for denne tendensen har overført seg til andre deler av livet og jeg orker ikke mer. Hadde jeg vært deg ville jeg ha krevd at han skal gjennomføre behandlingen, og følg med på om dette er en tendens som vedvarer på andre aspekter av livet hans. Når noen klager mye uten å være villig til å tak i problemene sine blir det jo slitsomt i lengden. 

Anonymkode: 309ad...8ce

[AnonymBruker]

Forstår deg utrolig godt. Tror jeg hadde eksplodert til slutt. 

Har faktisk gått litt for lenge med midlertidig fylling jeg også en gang - det gjorde ikke vondt, men til slutt så splittet faktisk hele tannen seg, og det kom biter ut da jeg tygget noe... Tannen måtte trekkes. Så det bør han virkelig gjøre noe med.

Anonymkode: 2d3b4...742

[AnonymBruker]

Du mangler ikke empati. Du vil bare ikke sitte passivt og se på at han ødelegger livet sitt mens du sier sååå-såå, det er så synd på deg, livet er forferdelig, la oss grine en skvett.

Jeg kan ikke fordra folk som bare må ha noe å sutre for. Eksen min var så sår i halsen. Kunne nesten ikke snakke. Jeg gjennomskuet han og lot så jeg ikke fikk med meg klagingen. Da fikk han mirakuløst stemmen sin tilbake. Helt til moren ringte. Hun synes visst veldig synd på gullungen sin 😂

Anonymkode: 22d0f...82b

[AnonymBruker]

La for all del være å få barn med han!

Anonymkode: 82031...576

[AnonymBruker]

Høres abnormalt ut. Tenker det ligger noe under som angst, adhd (manglende motivasjonsfølelse og driv til å gjøre enkle og komplekse oppgaver) eller lignende. Men når han ikke har noe motivasjon for å ta tak, så spiller det liten rolle hva grunnen er. Det blir jo ikke gjort noe med det og resultatet er det samme...

Anonymkode: 367cf...f46

[AnonymBruker]

Bare tull at man må ta sånn test for å få astmamedisin. Men han bør kanskje bytte lege. Enkelte tror man må ha "barneastma" for å ha utbytte av medisinene. 

Forøvrig, tipper angst er et større problem enn det fysiske her. 

Anonymkode: 266f1...c76