Har du fått dårligere forhold til en forelder pga stemor/stefar?

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre din historie isåfall. Jeg og mitt søsken har vært i en sånn situasjon i flere år pga samboer til vår far. Det er vanskelig og frustrerende å ikke være like viktige som vi var, og spesielt vanskelig å være der på besøk. Det har ført til at vi sjeldent ses, fordi vi føler oss til bry når vi er der og hun liker å få oss til å føle oss utilpass.

Anonymkode: c5e96...488

[AnonymBruker]

Jepp, ble kuttet helt ut av min far etter han fant seg en ny kjerring. Ble slutt mellom de og han har enda ikke tatt kontakt med meg. 

Anonymkode: 3cb25...bd2

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke det. Vokste opp med en stefar og hadde noen ganger konflikter med ham. Det kunne være frustrerende og vanskelig når mamma tok hans parti. Men nå som voksne er vi ferdige med det. Det har uansett ikke påvirket forholdet til vår mor.

Nå er jeg sammen med en mann med barn fra før, så jeg er selv stemor. Nå ser jeg min stefars situasjon litt annerledes når jeg er i den selv. Når kjæresten i tillegg har barn som er negativt innstilt og en ekskone som jobber imot, så er det en oppoverbakke. Det vil aldri være optimalt, men slik er det når folk skilles.

Anonymkode: 79350...5b1

[AnonymBruker]

Mitt forhold til mor ble dårligere etter at stefar kom inn i bildet. Mor har endret seg mye på disse årene og vi har glidd mer og mer fra hverandre. Nå kan det gå en måned eller mer mellom de gangene vi snakkes. Det er en prosess å godta at forholdet vårt mest sannsynlig aldri vil bli som da jeg var barn.

Anonymkode: db17b...ade

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra å ha det næreste forholdet man kan ha til sin mor, til å stå på hver vår side av veien. 

Jeg vokste opp i et mer eller mindre alkoholfritt hjem, hvor vi barna alltid var en helt naturlig del av våre foreldres fritid og interesser. Hadde rett og slett en helt topp barndom.

Nå har mine foreldre vært skilt i 11-12 år, og mamma har hatt ny samboer like lenge. Gikk greit i starten, men alt har rast sammen de siste årene, og det eskalerte egentlig mest da jeg fikk mitt første barn, som også er min mors første barnebarn. 

Min stefar har et kjølig forhold til det lille av biologisk slekt han har, og synes nok det er vanskelig at min mor skal ha et nært og godt forhold til sin. 

De drikker alkohol nesten hver dag, og jeg ser min mor ca en gang i måneden, noen ganger sjeldnere. 

ALT er snudd på hodet, og det er helt forferdelig trist. Samtidig så føler jeg at jeg har begynt å komme meg over den tyngste sorgprosessen, og jeg har gått mer inn i en akseptfase. 

Anonymkode: 01d7f...1d8

[AnonymBruker]

Ja, med begge to faktisk. Min far er fortsatt samboer med vedkommende, mens min mor gjorde det slutt med sin samboer etter jeg flyttet ut. Jeg tror begge mine foreldre har så lite sosialt nettverk hver seg at de ikke klarte å ta hensyn til mine behov da de fant seg ny kjæreste (de ble helt oppslukt), så jeg ble mye nedprioritert og fikk også oppleve ubehagelige ting som jeg aldri har fått noen unnskyldning for. I senere år har jeg takket nei til å snakke om det, jeg synes det er for sent og jeg ser de av og til, men dessverre føler jeg ikke noe særlig tilknytning til noen av de. Jeg er selvfølgelig  hyggelig når vi møtes på besøk, men har ikke noe behov for en relasjon fra min side. 

Anonymkode: f2bc8...a70

[AnonymBruker]

Min far har selv sørget for at det ikke ikke er mulig å ha kontakt med ham, mens min mor er det mer komplisert med. Har noe kontakt, men det er svært begrenset. Årsaken er at min stefar antagelig er det mest egoistiske mennesket jeg kjenner og hun har valgt å bo med han i 39 år. For meg har det ikke så mye å si for jeg er voksen, men jeg ser at hun lider under det livet hun er i, helt overbevist om at hun hadde hatt det best alene eller med en som satte pris på henne.

Anonymkode: 72e7a...9da

[AnonymBruker]

Faren min giftet seg med en tilsynelatende hyggelig dame han ikke kjente så godt for noen år siden. Hun har en skokk med barn og barnebarn. Samme måned de giftet seg sluttet hun å jobbe. Hun er ganske hard på flaska, og har begynt å sette faren vår opp mot meg og søsteren min. Hun har holdt på lenge med dette, og det er tydelig at hun helst skulle sett at vi ikke var innblandet i livet til pappa. Jeg kunne skrevet side opp og side ned. Vi har hatt mange konfrontasjoner med pappa, og det har tært veldig. Hvorfor skal han behandle oss annerledes fordi han er gift på nytt? Han er jo like mye pappaen vår. For noen uker siden tok vi henne i nok en løgn. Hun sa at søsteren min hadde sagt masse stygt til henne da hun var på besøk. Pappa var rasende på søsteren min. Hun dro opp til dem og konfronterte stemor foran pappa om at dette var løgn. Hun la frem mange eksempler på hva stemor har drevet med, og plutselig begynte det å gå opp et lys for pappa. Han tvang stemor til å si unnskyld. Det føltes deilig! Jeg ønsker at pappa skal ha et fint liv, og vil ikke at han skal være alene. Men vi orker ikke alt dette unødvendige drama denne dama trekker med seg. Tips; Velg kampene dine og ta det viktigste opp med han! Men godta stemoren din. Det er hans vag. 

Anonymkode: d8926...939

[AnonymBruker]

Ja, ble gradvis utstøtt, da faren min fikk seg ny samboer med tre egne barn. Det startet med at jeg mistet rommet mitt til ene datteren (like gammel som meg) til stemor, og da kastet hun alle mine private ting. Men i starten fikk jeg i det minste overnatte på rommet sammen med henne på samvær. Så ble jeg forvist til en ekkel, gammel og slitt skinnsofa i kjellerstua. Og da fikk jeg jo heller ikke legge meg før etter at alt av besøket til stesøsken mine hadde gått. Og jeg måtte fint finne meg i det, om stesøsken skulle ha fest på kjellerstua. Etterhvert passet det sjeldent passet at jeg kom i det hele tatt, for de var alltid så opptatt med aktiviteter og ferier jeg ikke fikk bli med på. Da jeg først var der fikk jeg flust med spydige stikk fra stemor, mens faren min tok gradvis mer og mer avstand til meg og snakket knapt med meg. Alt jeg gjorde ble feil, og jeg ble til stadighet latterliggjort av stemor som tydeligvis mente at jeg ikke var like pen som hennes egne barn. De gjorde tydelige forskjeller på meg og hennes barn, både på måten de var mot meg kontra dem, men også når det kom til gaver. Jeg fikk billig nips fra typ Nille eller IKEA (maks i prisklasse 100kr), mens de fikk flotte og dyre gaver, som PlayStation, mobiler, slalåmutstyr og mopeder. Til konfirmasjonen fikk jeg en gave i verdi til ca. 500kr, mens datteren til stemor (like gammel som meg og konfirmert samme år), fikk gave til verdi av ca. 50.000 (bunad + ekstra gave til rundt 10.000 kr). Det husker jeg var litt vondt å svelge, og mamma tok det opp med faren min. Mamma prøvde å prate med faren min om hvordan alt dette opplevdes for meg opptil flere ganger, men han viste null forståelse for det. Tilslutt ble all kontakt brutt, det var ekstremt sårt, men jeg orket ikke mer. Hadde det bedre uten de i livet mitt. 

 

Anonymkode: 7a90f...bb1