Venninne med voldelig type, lang tekst

[AnonymBruker]

Har en venninne som har vært med typen i 15 år. Jeg ble kjent hun de siste 5 årene. Dette er en av mine beste venner, vi passer så godt sammen på alt, bortsett fra en ting, og det er hennes forhold. I det siste kan vi ikke gjøre noe sammen, pga hennes forhold. Jeg føler hele henne blir borte i forholdet. 

Jeg ønsker på ingen måte å «komme her å bestemme over henne», men hennes forhold går ut over vårt vennskap. Og på et sted, må jeg sette ned foten for hva jeg vil ha i mitt liv. 

Som sagt, så har han litt av et temperament, han er voldelig og vanskelig. Hun forteller meg om alt. Jeg sa i starten at jeg var bekymret for hennes helse og hennes sikkerhet, og at hvis hun trengte meg på noen måte, så skulle jeg være der for henne uansett hva! Jeg møter opp med balltre eller politiet om det trengs! Eller om hun bare ville sove hos meg, hva som helst. 

Hun har gjort det veldig tydelig at hun ikke vil gå ifra han. Det er hennes valg, og til det svarer jeg at hvis hun trenger meg, så er jeg der. Jeg har vært i voldelig forhold selv, og vet hvor komplisert det kan være, og håpet om at man tror det kan bli bedre. 

Problemet mitt er: de krangler 2 ganger i uka det siste året. Det blir bare verre og verre med årene. Hun ringer meg, og da er det helt krise. Men det handler om ting som at han ikke tok ut søpla, at han ikke svarer på tlf, at han ikke er hjemme til middag. Og da bestemmer hun seg for (hun sier det selv), at nå skal hun lage et hellvete for han. Også blir det bråk, de krangler og vold skjer. 

Hun ringer og baksnakker han, sier masse masse stygt, og jeg sier jeg skal være der for henne. Så når krangelen er ferdig, så ringer hun og skal prøve overbevise meg om hvor god mann han er. Dette syntes jeg er fryktelig slitsomt.

Alt hun gjør i det siste, handler også om han. Hun ber meg på besøk for å drikke vin, da er det fordi han har venner på besøk og hun er sur for det. Om hun ber meg til å dra på byen, så er det for å legge det ut på sosiale medier, gjerne med gutter, for å gjøre han sjalu. Med en gang hun har lagt ut bildet, så er hun trøtt og vil hjem. Selv om vi bare har vært sammen i 1 time. Hvis hun spør om vi skal lage mat sammen og se serie, så er plutselig maten til han og hans venner. 

Siden hun har sagt tydelig ifra at hun vil være med han uansett, så har jeg gitt beskjed om at jeg ikke ønsker være så involvert i forholdet deres. Jeg blir utslitt av å måtte hoppe i bilen å hente henne, for at hun skal ikke være hjemme når han kommer hjem, for å bevise noe for han. Jeg orker ikke være en del av deres krangler, eller en behjelper for at hun skal bevise noe for han. Jeg har sagt ifra at jeg ikke vil være med på det lenger, og hun legger seg helt flat og sier det er greit, og hun skal respektere dette. 

Men, hun gjør ikke det, hun ringer fortsatt og får meg til å tro det er helt krise, når de krangler om hvilken sofa bord de skal beholde. Eller krangler om de skal sette ut fuglemat eller ikke. Jeg blir gal

Også prøver hun fortsatt å bevise hvor bra fyr han er etterpå. Hun ringer, bare for å fortelle meg noe bra om han.

Hun kan også, fordi de har kranglet, at hun kjefter på meg, og hun syntes det er greit å bare fyre løs fordi hun har en dårlig dag. Jeg har sagt ifra om dette også, hun sa at hun ikke forsto at det gikk inn på meg, at hun skule slutte, men det slutter ikke.

Jeg føler hun forsvinner mer og mer. Hele henne handler bare om han nå. Alt hun gjør, handler om han. Jeg vet, innerst inne i henne, at hun er så mye mer, enn hva hun lar seg være nå. 

Nå håper jeg dere forstår at jeg har lagt frem alt det fæle. Det er mye mye godt med denne jenta også. Jeg føler meg helt hjelpesløs.

Men pga alt dette her med typen, så vet jeg ikke om jeg orker lenger. Er så trist å miste henne pga dette, men hun hører ikke når jeg setter tydelige grenser.

Når jeg sier jeg skal være der, så mener jeg jo hvis det virkelig er alvorlig. Men alle krangler de har, ender med blåmerker. Og de fyrer opp krangler like mye begge to. Jeg orker ikke å løpe ut døra 2 ganger i uka pga slikt. Jeg legger mye energi i å bry meg, og være bekymret for henne. Jeg legger mye energi i det for å hjelpe, når hun mener det er krise. Men når krisen er at han har kjøpt feil brød, jeg orker ikke mer 😩

De har også begynt det siste året å feste mer og ruse seg sammen, og det ender alltid i drama og fylle slåssing 😩Det er så dumt at de er på den stien, for de er mellom 35-40 år. Jeg tror helt ærlig de begge trenger profesjonell hjelp, ikke par terapi, men de begge har ting de trenger å jobbe med. Men de er ikke på et sted hvor psykolog er aktuelt. Jeg har prøvet foreslå det til venninnen min, for hun vet hvor mye det har hjulpet meg. Men det er blankt nei, vil ikke prate om det, så da spurte jeg ikke igjen om det:/ 

Er så trist å dumpe en veldig god venn 😭 Jeg kan ikke huske sist gang vi gjorde noe sammen, som ikke handlet om han 😥

Hvis jeg tar det opp med hun, begynner hun bare igjen å fortelle hvor kjip han er. At det er unnskyldningen til hele oppførselen hennes, at hun har det vanskelig og jeg må bare forstå. Også kommer det en tlf senere på kvelden om hvor flott han er igjen

Vennskapet vårt er ikke som det var. Jeg syntes det er så vanskelig å miste henne

Hva har dere gjort om en venninne var i voldelig forhold? Det er jo ganske vanlig, er bare få som prater om det

Er jeg slem om jeg dumpet vennskapet? Skal jeg bare være der uansett, fordi slike relasjoner er vanskelige å komme seg ut av? Når hun selv sier at hun skal være med han resten av livet? 

Anonymkode: d9940...d72

[sirenas]

Det der hadde jeg aldri giddet! 

Du er ikke kjip om du dropper henne..

[AnonymBruker]

Jeg dumpet veninna mi. Jeg ble rett og slett lei av å være søppelbøtte for henne når alt var krise, for så å få høre hvor fin og bra han er etterpå. Samme som deg. Det sleit meg totalt ut. Kuttet all kontakt, men et halvt år etter tok hun kontakt og var singel. Jeg tok imot hånden hun rakk ut, og nå er vi "venner". Men det er ikke det samme lenger. Det hadde vært bedre om jeg avviste den håndsutrekningen hennes. 

Anonymkode: 79f43...866

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dumpet veninna mi. Jeg ble rett og slett lei av å være søppelbøtte for henne når alt var krise, for så å få høre hvor fin og bra han er etterpå. Samme som deg. Det sleit meg totalt ut. Kuttet all kontakt, men et halvt år etter tok hun kontakt og var singel. Jeg tok imot hånden hun rakk ut, og nå er vi "venner". Men det er ikke det samme lenger. Det hadde vært bedre om jeg avviste den håndsutrekningen hennes. 

Anonymkode: 79f43...866

Er så vanskelig... jeg kuttet egentlig kontakten rundt jule tider, men så begynte hun å ta mer kontakt i sommer. Hun sa hun savnet meg, at hun ikke skulle snakke om typen i det hele tatt. Det virket som ting var bedre. Men som jeg skjønner nå, så er ting verre. Hun begynte ringe å si «Nå har han slått meg!!! Men du vil kanskje ikke at jeg skal snakke mer om det?😢» føler hun spiller på samvittigheten min (eller er det jeg som er nevrotisk og overdriver i hodet litt?) blir hvertfall helt sprø

 

😩

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som var veldig lik(minus sjalusigreiene, festing, latterlige krangler og dop). Men hun hadde en type som ikke var fysisk voldelig, men psykisk. Hun ringte meg ukelig og gråt over hvor jævlig han var, men at hun elska han. Jeg ga råd, hun sa hun var enig, men gjorde aldri som jeg sa. Til slutt gav jeg opp og bare hørte på. Prøvde å gli litt ut. Dette ble verre og verre alt han fant på. Til slutt klikka det for meg. Jeg fortalte høyt og tydelig hva jeg mente. Mente om alt. Om forholdet, om han og om henne. Jeg heva stemma. Jeg sa alt fra innerste levera og det ble helt break down for oss begge. 
Hun dumpet han. Endelig dumpet hun ham etter flere år med alvorlig psykisk vold(og denne venninnen min var bare tenåringen når dette skjedde altså). Nå er vi sinnsykt gode venner og snakker om alt annet enn han, glad for å ha fått henne tilbake❤️

Anonymkode: 35364...589

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en venninne som var veldig lik(minus sjalusigreiene, festing, latterlige krangler og dop). Men hun hadde en type som ikke var fysisk voldelig, men psykisk. Hun ringte meg ukelig og gråt over hvor jævlig han var, men at hun elska han. Jeg ga råd, hun sa hun var enig, men gjorde aldri som jeg sa. Til slutt gav jeg opp og bare hørte på. Prøvde å gli litt ut. Dette ble verre og verre alt han fant på. Til slutt klikka det for meg. Jeg fortalte høyt og tydelig hva jeg mente. Mente om alt. Om forholdet, om han og om henne. Jeg heva stemma. Jeg sa alt fra innerste levera og det ble helt break down for oss begge. 
Hun dumpet han. Endelig dumpet hun ham etter flere år med alvorlig psykisk vold(og denne venninnen min var bare tenåringen når dette skjedde altså). Nå er vi sinnsykt gode venner og snakker om alt annet enn han, glad for å ha fått henne tilbake❤️

Anonymkode: 35364...589

Så utrolig bra hun kom seg ut av det i så ung alder, det kan virkelig sette spor om man er i et slikt forhold i det lange løp! Så bra hun hadde akkurat deg som venn, som sa ifra til henne! Det er det ikke alle som tørr.
 

Jeg har sagt ifra til venninnen min flere ganger, men det hjelper ikke 😩 er flere venner som har dumpet henne, og hun bare snakker stygt om de, sier bare at de er dårlige venner som dumper henne for at de «bare ikke liker typen». Hun vil rett og slett ikke høre, og svartmaler alle som sier noe vondt om han i det hele tatt. Og hun respekterer ikke meg når jeg har fått nok 😥 Er fryktelig vanskelig å være hennes venn... og fryktelig vanskelig å droppe henne 😩

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Er så vanskelig... jeg kuttet egentlig kontakten rundt jule tider, men så begynte hun å ta mer kontakt i sommer. Hun sa hun savnet meg, at hun ikke skulle snakke om typen i det hele tatt. Det virket som ting var bedre. Men som jeg skjønner nå, så er ting verre. Hun begynte ringe å si «Nå har han slått meg!!! Men du vil kanskje ikke at jeg skal snakke mer om det?😢» føler hun spiller på samvittigheten min (eller er det jeg som er nevrotisk og overdriver i hodet litt?) blir hvertfall helt sprø

 

😩

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

Mitt beste råd er å tenke på seg selv. Nå har riktignok jeg en del å stri med i eget liv, slik at hennes crap (crap fordi jeg kun ble brukt som søppelbøtte. Hun ønsket ikke råd eller hjelp eller noe slikt, kun noen å klage til.) kom på toppen av alt, men om du føler et vennskap tar mer enn det gir, så har du all rett til å avslutte det. Du kan også si dette til henne. Ønsker deg masse lykke til  

Anonymkode: 79f43...866

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mitt beste råd er å tenke på seg selv. Nå har riktignok jeg en del å stri med i eget liv, slik at hennes crap (crap fordi jeg kun ble brukt som søppelbøtte. Hun ønsket ikke råd eller hjelp eller noe slikt, kun noen å klage til.) kom på toppen av alt, men om du føler et vennskap tar mer enn det gir, så har du all rett til å avslutte det. Du kan også si dette til henne. Ønsker deg masse lykke til  

Anonymkode: 79f43...866

Jeg har virkelig nok å stri med jeg også, og jeg føler meg også som en søppelbøtte 😩 Er så sant når du sier det, hun ringer faktisk aldri for råd! Hun vil bare ha støtte.... det har jeg aldri tenkt over før. Men hva er det egentlig jeg støtter, om hun ikke vil ha råd. Tusen takk for råd ❤️
 

ts

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har virkelig nok å stri med jeg også, og jeg føler meg også som en søppelbøtte 😩 Er så sant når du sier det, hun ringer faktisk aldri for råd! Hun vil bare ha støtte.... det har jeg aldri tenkt over før. Men hva er det egentlig jeg støtter, om hun ikke vil ha råd. Tusen takk for råd ❤️
 

ts

Anonymkode: d9940...d72

Høres ut som mitt gamle vennskap Nå som vi er "venner", så forsøker jeg å sette tydelige grenser for hva jeg synes er greit og ikke, men jeg merker hele tiden at hun prøver å gå tilbake til slik det var. 

Et godt vennskap går begge veier. Det skal være rom nok til begge to, og det skal være interesse for hverandres liv. 

Noen mennesker er veldig hovedperson i eget liv. Da blir du en statist. Dump henne, i ekte KG-ånd!  

 

Anonymkode: 79f43...866

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninne som har vært med typen i 15 år. Jeg ble kjent hun de siste 5 årene. Dette er en av mine beste venner, vi passer så godt sammen på alt, bortsett fra en ting, og det er hennes forhold. I det siste kan vi ikke gjøre noe sammen, pga hennes forhold. Jeg føler hele henne blir borte i forholdet. 

Jeg ønsker på ingen måte å «komme her å bestemme over henne», men hennes forhold går ut over vårt vennskap. Og på et sted, må jeg sette ned foten for hva jeg vil ha i mitt liv. 

Som sagt, så har han litt av et temperament, han er voldelig og vanskelig. Hun forteller meg om alt. Jeg sa i starten at jeg var bekymret for hennes helse og hennes sikkerhet, og at hvis hun trengte meg på noen måte, så skulle jeg være der for henne uansett hva! Jeg møter opp med balltre eller politiet om det trengs! Eller om hun bare ville sove hos meg, hva som helst. 

Hun har gjort det veldig tydelig at hun ikke vil gå ifra han. Det er hennes valg, og til det svarer jeg at hvis hun trenger meg, så er jeg der. Jeg har vært i voldelig forhold selv, og vet hvor komplisert det kan være, og håpet om at man tror det kan bli bedre. 

Problemet mitt er: de krangler 2 ganger i uka det siste året. Det blir bare verre og verre med årene. Hun ringer meg, og da er det helt krise. Men det handler om ting som at han ikke tok ut søpla, at han ikke svarer på tlf, at han ikke er hjemme til middag. Og da bestemmer hun seg for (hun sier det selv), at nå skal hun lage et hellvete for han. Også blir det bråk, de krangler og vold skjer. 

Hun ringer og baksnakker han, sier masse masse stygt, og jeg sier jeg skal være der for henne. Så når krangelen er ferdig, så ringer hun og skal prøve overbevise meg om hvor god mann han er. Dette syntes jeg er fryktelig slitsomt.

Alt hun gjør i det siste, handler også om han. Hun ber meg på besøk for å drikke vin, da er det fordi han har venner på besøk og hun er sur for det. Om hun ber meg til å dra på byen, så er det for å legge det ut på sosiale medier, gjerne med gutter, for å gjøre han sjalu. Med en gang hun har lagt ut bildet, så er hun trøtt og vil hjem. Selv om vi bare har vært sammen i 1 time. Hvis hun spør om vi skal lage mat sammen og se serie, så er plutselig maten til han og hans venner. 

Siden hun har sagt tydelig ifra at hun vil være med han uansett, så har jeg gitt beskjed om at jeg ikke ønsker være så involvert i forholdet deres. Jeg blir utslitt av å måtte hoppe i bilen å hente henne, for at hun skal ikke være hjemme når han kommer hjem, for å bevise noe for han. Jeg orker ikke være en del av deres krangler, eller en behjelper for at hun skal bevise noe for han. Jeg har sagt ifra at jeg ikke vil være med på det lenger, og hun legger seg helt flat og sier det er greit, og hun skal respektere dette. 

Men, hun gjør ikke det, hun ringer fortsatt og får meg til å tro det er helt krise, når de krangler om hvilken sofa bord de skal beholde. Eller krangler om de skal sette ut fuglemat eller ikke. Jeg blir gal

Også prøver hun fortsatt å bevise hvor bra fyr han er etterpå. Hun ringer, bare for å fortelle meg noe bra om han.

Hun kan også, fordi de har kranglet, at hun kjefter på meg, og hun syntes det er greit å bare fyre løs fordi hun har en dårlig dag. Jeg har sagt ifra om dette også, hun sa at hun ikke forsto at det gikk inn på meg, at hun skule slutte, men det slutter ikke.

Jeg føler hun forsvinner mer og mer. Hele henne handler bare om han nå. Alt hun gjør, handler om han. Jeg vet, innerst inne i henne, at hun er så mye mer, enn hva hun lar seg være nå. 

Nå håper jeg dere forstår at jeg har lagt frem alt det fæle. Det er mye mye godt med denne jenta også. Jeg føler meg helt hjelpesløs.

Men pga alt dette her med typen, så vet jeg ikke om jeg orker lenger. Er så trist å miste henne pga dette, men hun hører ikke når jeg setter tydelige grenser.

Når jeg sier jeg skal være der, så mener jeg jo hvis det virkelig er alvorlig. Men alle krangler de har, ender med blåmerker. Og de fyrer opp krangler like mye begge to. Jeg orker ikke å løpe ut døra 2 ganger i uka pga slikt. Jeg legger mye energi i å bry meg, og være bekymret for henne. Jeg legger mye energi i det for å hjelpe, når hun mener det er krise. Men når krisen er at han har kjøpt feil brød, jeg orker ikke mer 😩

De har også begynt det siste året å feste mer og ruse seg sammen, og det ender alltid i drama og fylle slåssing 😩Det er så dumt at de er på den stien, for de er mellom 35-40 år. Jeg tror helt ærlig de begge trenger profesjonell hjelp, ikke par terapi, men de begge har ting de trenger å jobbe med. Men de er ikke på et sted hvor psykolog er aktuelt. Jeg har prøvet foreslå det til venninnen min, for hun vet hvor mye det har hjulpet meg. Men det er blankt nei, vil ikke prate om det, så da spurte jeg ikke igjen om det:/ 

Er så trist å dumpe en veldig god venn 😭 Jeg kan ikke huske sist gang vi gjorde noe sammen, som ikke handlet om han 😥

Hvis jeg tar det opp med hun, begynner hun bare igjen å fortelle hvor kjip han er. At det er unnskyldningen til hele oppførselen hennes, at hun har det vanskelig og jeg må bare forstå. Også kommer det en tlf senere på kvelden om hvor flott han er igjen

Vennskapet vårt er ikke som det var. Jeg syntes det er så vanskelig å miste henne

Hva har dere gjort om en venninne var i voldelig forhold? Det er jo ganske vanlig, er bare få som prater om det

Er jeg slem om jeg dumpet vennskapet? Skal jeg bare være der uansett, fordi slike relasjoner er vanskelige å komme seg ut av? Når hun selv sier at hun skal være med han resten av livet? 

Anonymkode: d9940...d72

altså,..i topic skriver du at det er han som er voldelig,..
men det jeg leser ut av dette er at hun er manipulerende, både ovenfor typen sin OG deg.
hun fyrer opp til kranglig og sjalusi his han, og hun bruker deg som enabler for mye av dette- i tillegg til å fyre løs på deg som hun gjør med typen.

er du sikker på at det er Han som er problemet i det forholdet der da?
 

Anonymkode: d8a60...03a

[Hannah80]

Hun ønsker jo å være i dette destruktive forholdet.  De høres like toskete ut, begge to. Dette hadde jeg ikke orket å være involvert i. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som mitt gamle vennskap Nå som vi er "venner", så forsøker jeg å sette tydelige grenser for hva jeg synes er greit og ikke, men jeg merker hele tiden at hun prøver å gå tilbake til slik det var. 

Et godt vennskap går begge veier. Det skal være rom nok til begge to, og det skal være interesse for hverandres liv. 

Noen mennesker er veldig hovedperson i eget liv. Da blir du en statist. Dump henne, i ekte KG-ånd!  

 

Anonymkode: 79f43...866

Forstår ikke hvorfor de skal prøve å gå tilbake som det var, når en venn sier tydelig ifra at man ikke vil ha det sånn.. det må jo være litt sårende for hun å høre? Vil man ikke da prøve tilpasse seg? Får meg ikke til å føle meg så viktig når hun prøver få det som det var, med å bruke min samvittighet. Hvordan har noen samvittighet til det?? Jeg forstår virkelig ikke. 
 

jepp jeg føler meg som en statist. En slags hjelpe brikke i hennes forhold, slik at hun skal orke holde ut i det. Det er jo ikke bra i det hele tatt. Jeg er helt enig, man må gi og ta. Sist gang jeg trengte henne, så var hun ikke der for meg i det hele tatt. Hun sa «jeg skjønner ikke hvorfor du reagerer på det? Det er ikke noe å bry seg om. Jeg har det vanskelig nå, så jeg må legge på. også var den samtalen slutt liksom. Vi har ikke snakket siden det. Er 2 dager siden. Kanskje dette er min mulighet til å ta avstand? Vet hun ringer meg snart, pga en krangel, tar aldri feil
 

ts

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

altså,..i topic skriver du at det er han som er voldelig,..
men det jeg leser ut av dette er at hun er manipulerende, både ovenfor typen sin OG deg.
hun fyrer opp til kranglig og sjalusi his han, og hun bruker deg som enabler for mye av dette- i tillegg til å fyre løs på deg som hun gjør med typen.

er du sikker på at det er Han som er problemet i det forholdet der da?
 

Anonymkode: d8a60...03a

Det er begge to ja  men han er mest voldelig, også tar hun igjen når han slår. Og da blir det slåsskamp  jeg føler også det er myyye manipulering her, vanskelig for meg å skille hva som er ekte og hva som føles som spill...

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hannah80 skrev:

Hun ønsker jo å være i dette destruktive forholdet.  De høres like toskete ut, begge to. Dette hadde jeg ikke orket å være involvert i. 

Ja jeg blir helt sliten 😩 takk til alle som sier at dette skal jeg ikke akseptere, har vært vanskelig, siden jeg er så imot vold og ønsket være der for henne... men nå går det for mye ut over meg psykisk  

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Forstår ikke hvorfor de skal prøve å gå tilbake som det var, når en venn sier tydelig ifra at man ikke vil ha det sånn.. det må jo være litt sårende for hun å høre? Vil man ikke da prøve tilpasse seg? Får meg ikke til å føle meg så viktig når hun prøver få det som det var, med å bruke min samvittighet. Hvordan har noen samvittighet til det?? Jeg forstår virkelig ikke. 
 

jepp jeg føler meg som en statist. En slags hjelpe brikke i hennes forhold, slik at hun skal orke holde ut i det. Det er jo ikke bra i det hele tatt. Jeg er helt enig, man må gi og ta. Sist gang jeg trengte henne, så var hun ikke der for meg i det hele tatt. Hun sa «jeg skjønner ikke hvorfor du reagerer på det? Det er ikke noe å bry seg om. Jeg har det vanskelig nå, så jeg må legge på. også var den samtalen slutt liksom. Vi har ikke snakket siden det. Er 2 dager siden. Kanskje dette er min mulighet til å ta avstand? Vet hun ringer meg snart, pga en krangel, tar aldri feil
 

ts

Anonymkode: d9940...d72

Dette ER din mulighet! Ta den. Fas henne ut. Du er ikke nødt til å ta den samtalen der du forteller at du ikke ønsker å være hennes venn lengre, det er ok å bare la det gli ut i sanda også. Ikke ta telefonen om hun ringer. 

Ser du skriver at det er vanskelig siden du er imot vold, men at du kutter henne ut betyr ikke at du er FOR vold. Uansett høres forholdet deres så destruktivt ut at volden er jo bare et av hundre problem der i huset.... 

Anonymkode: 79f43...866

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er begge to ja  men han er mest voldelig, også tar hun igjen når han slår. Og da blir det slåsskamp  jeg føler også det er myyye manipulering her, vanskelig for meg å skille hva som er ekte og hva som føles som spill...

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

jeg synes du skal lese ditt eget innlegg med "nye" briller.

se for deg at det er en du ikke kjenner som har skrevet det, og du selv ikke kjenner til situasjonen.

jeg har vokst opp med en far som er psykopat, jeg har ikke noe kontakt med han i dag- og det var deilig å få han vekk fra livet mitt.

men måten du beskriver hvordan hun holder på- er for meg soleklart en som liker å manipulere og skape usikkerhet hos andre. som sagt, både hos typen sin og deg.
vet ikke hvor nær i forholdet deres du er,... men om du ikke har sett selv at han har vært fysisk voldelig mot henne,..ville jg kanskje tvilt på om det er han som har påført henne blåmerkene også.

hun går til store skritt for å manipulere han,..hva får deg til å tro hun ikke gjør det med deg også?

det at de i tillegg ruser seg er også et digert varselflagg. det å ruse seg er ikke noe man pleier å heise opp flagg for, i alle fall ikke når man er voksen,..så om du vet at de ruser seg, er det mye mulig et problem som er mye dypere enn du er klar over.

kom deg vekk og skaff deg venner som ikke ødelegger ditt eget liv.

Anonymkode: d8a60...03a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jeg synes du skal lese ditt eget innlegg med "nye" briller.

se for deg at det er en du ikke kjenner som har skrevet det, og du selv ikke kjenner til situasjonen.

jeg har vokst opp med en far som er psykopat, jeg har ikke noe kontakt med han i dag- og det var deilig å få han vekk fra livet mitt.

men måten du beskriver hvordan hun holder på- er for meg soleklart en som liker å manipulere og skape usikkerhet hos andre. som sagt, både hos typen sin og deg.
vet ikke hvor nær i forholdet deres du er,... men om du ikke har sett selv at han har vært fysisk voldelig mot henne,..ville jg kanskje tvilt på om det er han som har påført henne blåmerkene også.

hun går til store skritt for å manipulere han,..hva får deg til å tro hun ikke gjør det med deg også?

det at de i tillegg ruser seg er også et digert varselflagg. det å ruse seg er ikke noe man pleier å heise opp flagg for, i alle fall ikke når man er voksen,..så om du vet at de ruser seg, er det mye mulig et problem som er mye dypere enn du er klar over.

kom deg vekk og skaff deg venner som ikke ødelegger ditt eget liv.

Anonymkode: d8a60...03a

Har bare tenkt over at hun spiller spill med meg når hun vil gjøre ting med meg, som handler om han... som det å be meg ut, for å legge det ut i sosiale medier, så vil hun hjem. Har aldri tenkt over det noe mer enn det... føler meg helt slem av å si dette (hvis det ikke er sant), men hva om hun spiller på at jeg også har vært i et voldelig forhold, og det er der hun spiller på samvittigheten min...? Men igjen, jeg vet jo hvor vanskelig det kan være å leve i et voldelig forhold. Jeg var i et selv i 3 år, før jeg klarte å komme meg unna. Jeg tenker liksom at hun snart må gå ifra han, at jeg da får hun tilbake, og hun vil se på ting i et annet lys...

men ja, du ga meg noe å tenke over her, hadde jeg lest dette innlegget, kunne jeg fort tenkt det du sier 🙄

er fryktelig vanskelig, jeg sliter veldig med å se ting klart her, jeg har på en måte «dobbelt» meninger om alt  

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette ER din mulighet! Ta den. Fas henne ut. Du er ikke nødt til å ta den samtalen der du forteller at du ikke ønsker å være hennes venn lengre, det er ok å bare la det gli ut i sanda også. Ikke ta telefonen om hun ringer. 

Ser du skriver at det er vanskelig siden du er imot vold, men at du kutter henne ut betyr ikke at du er FOR vold. Uansett høres forholdet deres så destruktivt ut at volden er jo bare et av hundre problem der i huset.... 

Anonymkode: 79f43...866

Er veldig godt å faktisk høre at hvis jeg trekker meg ut av dette vennskapet, så betyr det ikke at jeg er noe mindre imot vold ❤️ 

Anonymkode: d9940...d72

[AnonymBruker]

Måten du skriver på, 100% utlending 😂 tipper Thailand, siden du nevner vin og ute på byen. lool

Anonymkode: 7f228...4a0

[Hannah80]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg blir helt sliten 😩 takk til alle som sier at dette skal jeg ikke akseptere, har vært vanskelig, siden jeg er så imot vold og ønsket være der for henne... men nå går det for mye ut over meg psykisk  

 

ts

Anonymkode: d9940...d72

Vet du, jeg ble sliten av å bare LESE om dette absurde dramaet ang venninnen din og samboeren. Og du står midt oppi det. Håper du klarer å distansere deg fullstendig fra henne. Av og til må man rett og slett sette seg selv først❤