Et rop om hjelp fra en 5-åring

[Gjest Fast bruker, utlogget]

I dag var jeg så heldig å få besøk av tantebarna mine... to jenter, en på 5 og en på 8. De er barna til broren til samboeren min, de er altså egentlig ikke i slekt med meg.

Barna lekte fint, spiste is og koste seg, mens jeg holdt på å rydde inne på kjøkkenet. Mens jeg vasker benken kommer den yngste på 5 år inn.

- Hvorfor vasker du, tante?

- Fordi det skal være rent og ryddig til onkel kommer hjem!

- Hvorfor det...?

- Fordi det er mye koseligere når det er rent og fint, vel!

Ungen dro på det så sa hun - Du må ikke si til mamma og pappa at jeg har sagt dette, men huset vårt er rotete... Barnet så i gulvet, skammet seg tydelig.

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare henne, det kom ikke akkurat som noe sjokk, dette er ikke første gang barnet har snakket om hvordan forholdene er i hjemmet. Ingen, og da mener jeg INGEN har vært inne i huset deres på flere år, ikke engang familien. Svogeren og svigerinnen min (foreldrene til barna) slipper ikke inn noen. Jeg har mange eksempler på at ikke alt er som det skal der i huset.

Hver gang noen kommer på overraskende besøk/foreslår å besøke dem, setter svigerinnen min seg på trappa og nekter noen å gå inn. Huset de bor i er gammelt, med asbestplater på veggene, slitt og stygt utenpå - Men jeg tror det er verre inni! Huset ble kjøpt billig for 10 år siden, med tanke på at de skulle pusse det opp litt etter hvert, men ingenting har hendt.

Svigermoren min kom seg inn en gang, noen måneder siden, og hun beskrev rotet/skitten som helt forferdelig. Grus på gulvet, (gikk ikke an å gå inne uten sko) skittentøy overalt, vegger uten panel (så rett i isolasjonen), oppvask over hele kjøkkenet (vasket kun det de skulle bruke), støv, matrester, hundehår, plastsekker over hele, gardinene trukket for så ingen skulle se inn, osv osv. 'A la ekstrem rengjøring...

Plenen var et kapittel for seg selv; søppel, hundebæsj og gamle klær over hele den uklipte plenen.

Det kan umulig være sunt, barna må da bli syke?

En gang, da svigermoren min fulgte barnebarnet (5-årinbgen) hjem, sa jentungen - Nå må du gå hjem, farmor. De var da rett rundt svingen for huset de bor i. Farmoren ble litt forfjamset, men ville følge jenta helt hjem. Jenta nektet. Hun ville ikke si hvorfor, men det er tydelig pga. hvilken forfatning huset var i.

Svigerforeldrene mine har tatt det opp med svogeren min før, men det endte bare med en kjempekrangel, og at svogeren nektet å snakke med dem i månedsvis.

Jeg lurer så på hva jeg skal gjøre. Det er tydelig at tantebarnet mitt håper noe kan gjøres, de får ikke ha med venner hjem, moren nekter å åpne døren for noen osv. Det kan umulig være et sunt miljø og vokse opp i. Ungene har tydelig vis fått beskjed om å ikke si noe. Likevel trosset yngstejenta forbudet, og kom til meg i dag. Jeg føler at jeg har et ansvar overfor henne og søsteren hennes.

Problemet ligger i at barnas foreldre ikke er å snakke til når det gjelder nettopp dette. De er absolutt oppegående mennesker, men svogeren min har sosial angst, og er ganske psykisk ustabil... (ikke misforstå, han er både glup og snill) og kan bli VELDIG sint! Kona hans (som jeg mistenker å være roten til alt ondt) er ikke av de smarteste. Jeg har heller inne noe nært forhold til noen av dem.

Jeg føler derfor ikke for å komme til dem personlig. De vet tydelig vis om problemet selv, iom at de ber barna ikke snakke om det. Jeg vil ikke ødelegge forholdet oss imellom, samtidig som jeg vet at NOE må gjøres, av hensyn til de dyrebare tantebarna mine, som jeg elsker over alt på jord!

Er det noen her som har vært borti liknende saker? Er det noen offentlige instanser jeg kan kontakte (anonymt)? Evt. har noen andre tips til meg?

[Gjest Violetta]

Dette er jo helt klart en sak der barnevernet bør kobles inn. Familien kan få hjelp både med barnepass om de trenger det, og rengjøring hjemme. Du kan ringe anonymt om du vil det.

[Gjest Bellatrix]

Ja. Kontakt barnevernet.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg forstår jo egentlig at det er eneste løsningen. Problemet er bare at de vil forstå hvem som har kontaktet barnevernet... Og da vil det bli krangling og isfront innad i familien. Jeg, som egentlig bare er en utenforstående vil nødig gjøre ting verre enn de er. Kan jeg f.eks kontakte skolen, så de igjen kontakter barnevernet?

Jeg vil bare hjelpe den ungen familien med å ordne opp uten at noen andre vet det. Hvis de vet at jeg har kontaktet barnevernet, vil forholdet oss imellom aldri bli det samme igjen. Og indirekte vil også det gå ut over barna...

Uff, vanskelig sak, dette her...

[L@dy in red]

Vist du ikke er i tvil, ville jeg ikke stusset med å ringe barnevernet. Det er ikke sunt for noen av dem å bo slikt. Høres jo helt ekstremt ut dette her. Jeg ville tatt affere og for ungene sin del så ville jeg også oppgitt fullt navn til barnevernet. Helt utrolig hva folk får seg til å gjøre.

Egentlig ikke så mye å si i en slik sak.

[Gjest LoisLane]

Jeg forstår jo egentlig at det er eneste løsningen. Problemet er bare at de vil forstå hvem som har kontaktet barnevernet... Og da vil det bli krangling og isfront innad i familien. Jeg, som egentlig bare er en utenforstående vil nødig gjøre ting verre enn de er. Kan jeg f.eks kontakte skolen, så de igjen kontakter barnevernet?

←

De får vel ikke vite hvem som har kontaktet barnevernet?

Flott at du bryr deg, håper du ringer BV. Det kan jo gjøres anonymt, vet du.

[Superlammet]

De får vel ikke vite hvem som har kontaktet barnevernet?

Flott at du bryr deg, håper du ringer BV. Det kan jo gjøres anonymt, vet du.

←

Problemet er vel at de kommer til å skjønne hvem som har meldt ifra..

Men man må nesten vurdere det. Sier du ifra vil kanskje ting bedre seg for familien, sier du ikke ifra vil tantebarna dine lide. Mulig det vil bli bråk, men det er også sjanser for at de kanskje innser problemet og faktisk vil være takknemlig for at noen sa ifra.

Prat med mannen din, med tanke på at dette var svoger og svigerinne. Hør litt om hva han vil gjøre.

[Gjest LoisLane]

Problemet er vel at de kommer til å skjønne hvem som har meldt ifra..

←

Men da hjelper det vel ikke å kontakte skolen?

[Gjest filosofia]

Hva er verst? Å komme på kant med disse menneskene nå, fordi du hjalp barna deres? Eller måtte svare for barna når disse er tenåring/voksen og spør hvorfor du aldri hjalp dem eller gjorde noe for å bedre forholdene?

Om noe skjer med disse barna fremover, så kommer du til å sitte resten av livet og gruble over om det KUNNE vært unngått hvis du hadde vært tøff nok til å ta EN telefon...

[Gjest Milah]

Enig med Superlammet. Hør med mannen din om hva han synes. Men jeg synes absolutt du skal ringe barnevernet, med mindre mannen din kommer med et annet genialt forslag som faktisk fungerer!

[Gjest Gjest_thei_*]

Du må ringe barnevernet. Det er din plikt!! Hvis ikke må du få andre til å gjøre det for deg!! Dette er omsorgsvikt på det groveste!!! Barna må få sjansen til å vokse opp under normale omstendigheter, enten sammen med mor og far som får hjelp utenifra eller hos noen som bryr seg nok til å ville ta imot besøk å holde det rent hjemme!!! Helt fælt å høre hvor lang tid det kan gå før noen av slekta kan bry seg!! Ikke lur mer, ta telefonen nå!!!!!!!!!!!!!!!11

[Gjest Violetta]

Klart du kan kontakte skolen, evt. helsesøster og gå den veien. Problemet er at de ikke kan svare deg på noe, bare ta imot en melding. Men de er også pliktig til å gjøre noe, som evt. å kontakte barnevernet.

Skjønner at det er vanskelig, men jeg tror du har skjønt at du bør gjøre noe.

[Fakse]

Hva med å få din mann til å snakke med sin bror og tilby hjelp? Selv om de har skjønt at de har et problem kan det være utrolig vanskelig å komme ut av hengemyra når man først er nede i den, kanskje dere og resten av familien kan bidra? Kort sagt bør det formidles at "Vi vet hvordan ting er fatt hos dere, vi vil gjerne hjelpe, men om dere ikke klarer å ta i mot hjelp kan vi ikke fortsette å se på at barna lever under slike forhold". Det er ikke nødvendig å si noe om hva 5-åringen sa, dere har jo uansett skjønt på egen hånd at det er problemer. Om det er som du sier at de vil forstå hvem som har snakka med barneværnet uansett, så vil det virke redeligst ovenfor familien å tilby hjelp før dere "går bak ryggen på dem" (de vil oppfatte det sånn, selv om det ikke er tilfellet).

[Annie]

Veldig enig med Fakse her. Be din mann om å snakke med sin bror. Noe MÅ gjøres i allefall!

[Gjest Gjest]

Å gå rett til barnevernet blir litt feil synes jeg også. Prøv nå heller å ta det opp med dem det gjelder først. Si f.eks at dere kan passe barna en helg så de får vasket og ryddet.

[Koriander]

For en fryktelig sørgelig historie

Som flere har sagt her; du MÅ gjøre noe selv om det er ubehagelig. Livet til disse små blir jo helt ødelagt. Det er tydelig at de voksne har det vanskelig allerede - barna fortjener ikke å havne (forbli) i samme spor. Som du selv var inne på er det helt sikker så mye mer enn bare skitt og rot som er feil, og det kan ikke aksepteres.

Bør dere på forhånd diskutere med dine svigerforeldre hva dere evt. kan gjøre for barna dersom barnevernet blir koblet inn, f.eks. hvis de ikke kan bo hos foreldrene i en periode? Har dere noe støtteapparat i familien som i så fall kan hjelpe til?

Jeg kan bare si lykke til

[Kittykat]

Å gå rett til barnevernet blir litt feil synes jeg også. Prøv nå heller å ta det opp med dem det gjelder først. Si f.eks at dere kan passe barna en helg så de får vasket og ryddet.

←

Vel, problemet er jo at foreldrene ikke gidder å høre etter. De har jo tydeligvis prøvd flere ganger.

Da er barnevernet eneste utvei når foreldrene er sånn og ikke gidder å gjøre noe eller høre på noen. Så enkelt er det.

Bråk blir det sikkert, men med tanke på de stakkars små barna så er vel det en sjanse som er verdt å ta.

[Superlammet]

Poenget er vel å si ifra til dem først om at DE må gjøre noe selv, eller så vil det bli gjort noe. Siste alternativet klarer de kanskje å tenke seg til selv.

[jubajuba]

Dette er vanskelig, og uhyre sårbart både for barn og voksne. Å passe barna en helg for at foreldrene skal vaske er ingen løsning, her må foreldrene lære at de kan ikke ta et skippertak en gang i blant og så er alt i orden. Andre instanser må inn. Dette er slik jeg ser det en familie som trenger hjelp over tid. Jeg har sett mennesker, dog uten barn, leve under slike forhold. Mennesker som har bodd i årevis uten å vaske, og som ikke var istand til å besørge renholdet av hjemmet sitt og som måtte ha hjelp for å holde huset i orden.

Og tro ikke at du er alene om å se at familien har det slik. Det er ikke til å unngå hverken for familie, venner eller naboer. Slik kan du trygt melde din bekymring til barnevernet. Og du bør gjøre det. For hele familiens skyld.

Mennesker med depresjoner og pyskiske lidelser blir noen ganger ute av stand til å ta seg av slike dagligdagse ting. Ved å få hjelp til dette kan det noen ganger være et skritt på veien tilbake til en mer normal hverdag. Og til stor hjelp for barna.

Det er så flott at du tenker på dem og bryr deg. Lykke til.

[Såpebobla]

Vet du hva? Dette er ikke noe å lure på!!!! Kontakt barnevernet UMIDDELBART!!!!

Hvis du kan gjøre livet bedre for små barn, betyr det egentlig noe at noen voksne blir sinte på deg???

Hallo!! Det er barn det er snakk om. HJELP DEM!!!!