Skal jeg få (neste) barn i påvente av bedre jobbmarked?

[AnonymBruker]

Jeg fullførte mastergrad i vinter – og har søkt jobber siden uten hell. Har søkt flere hundre stillinger, og har fått et par intervjuer men kommer ikke videre. Har bolig, samboer og ett barn fra før. Har en deltidsstilling med mulighet for fulltid frem til jul, og tar fag som enkeltemnestudent for å bli mer aktuell i jobbsøkerprosessen. Jeg har ikke krav på lån/stipend.

Nå har jeg søkt jobber siden januar, uten å få napp, og jeg lurer på om vi bare skal gå i gang med neste barn. Planen var å bli gravid rundt denne tiden her om jeg hadde fått en jobb. Det blir en stadig større aldersforskjell på barna, og siden vi foreldrene selv hadde mye eldre søsken ønsker vi tette barn. 

Hva slags råd vil dere gi meg? Jeg ser for meg at arbeidsmarkedet er labert i hvert fall frem til neste sommer – og jeg har fått signaler fra flere arbeidsgivere om at de planlegger å ansette flere om et års tid og fremover. 

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

Å få et barn til uten jobb er ikke lurt. Og hvor attraktiv er du på jobbmarkedet med en baby? Arbeidsmarkedet er dårlig og det er flust av søkere selv om det skulle bli flere jobber neste år. Noe som også bare er en antagelse. 

Anonymkode: df07d...c85

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å få et barn til uten jobb er ikke lurt. Og hvor attraktiv er du på jobbmarkedet med en baby? Arbeidsmarkedet er dårlig og det er flust av søkere selv om det skulle bli flere jobber neste år. Noe som også bare er en antagelse. 

Anonymkode: df07d...c85

Takk for innspill! Det er ingen som trenger å vite at jeg har en baby. Jeg vil jo søke jobber når permisjonen er over. Samboeren min har også fast jobb som forsørger oss nå – og økonomisk sett er neste barn mye billigere. Vi har jo alt utstyret fra før.

I tillegg er jeg kanskje en mer aktuell kandidat når vi er «ferdig» med alle svangerskap og permisjoner, enn å starte i en ny jobb for å så bli gravid umiddelbart etter oppstart.

Vi skal jo få et barn til uansett, og jeg vil være en mer aktuell kandidat om et års tid når jeg har flere fag på baken. 

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

Bare så det er sagt, jeg har en jobb fra før i butikk. Jobber tre dager i uken og har OK utbetalt, og har muligheten til fulltid frem til jul. Så jeg vil aldri stå helt uten jobb. Men jeg er litt usikker på fremtidige jobbmuligheter når det blir et to års hull mellom fullført master og jobbsøking. 

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

Jeg ville gått for å få et barn jeg. Vi kvinner har dessverre en utløpsdato når det gjelder det å få barn, og hvis du vet at du ønsker deg en til så tenker jeg det faktisk kan være en god ting å være "ferdig" med barn når du senere skal ut i arbeidslivet. 

Anonymkode: d133b...963

[Energi-jenta]

Hvis mannen din fint kan forsørge dere i mellomtider, samt at du har en liten stilling så ville jeg nok prøvd på barn nå. Jeg har søsken ganske tett, søster som er 23 mnd eldre og bror som er 4 år eldre. Har hatt mye glede av hverandre i oppveksten så jeg ville ha tette barn selv.

Også kan det plutselig ta lenger tid å bli gravid med nummer to enn førstemann. Det skjedde hvertfall her. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innspill! Det er ingen som trenger å vite at jeg har en baby. Jeg vil jo søke jobber når permisjonen er over. Samboeren min har også fast jobb som forsørger oss nå – og økonomisk sett er neste barn mye billigere. Vi har jo alt utstyret fra før.

I tillegg er jeg kanskje en mer aktuell kandidat når vi er «ferdig» med alle svangerskap og permisjoner, enn å starte i en ny jobb for å så bli gravid umiddelbart etter oppstart.

Vi skal jo få et barn til uansett, og jeg vil være en mer aktuell kandidat om et års tid når jeg har flere fag på baken. 

Anonymkode: eb48d...b09

Får du jobbet nok (og lenge nok) i jobben du har nå til at du får rett på foreldrepenger? Fram til jul holder ikke - hvis du ikke har jobb etter jul, vil du ikke ha rett på foreldrepenger, selv hvis du blir gravid på første forsøk. Hvis det er usikkert om du får foreldrepenger ville jeg absolutt ikke anbefalt deg å gå for et barn til nå. Hvis du tenker at neste barn blir «billig» siden dere har alt utstyret, stemmer absolutt ikke det hvis du står uten foreldrepenger. Da blir barn nummer to i praksis  knalldyrt. 
Barnehage til to barn er også en stor utgift, bare sånn at det er sagt. Du må ha barnehageplass til begge før du kan være reell arbeidssøker. Du bør også tenke på dagpengerettighetene dine etterpå. 

Anonymkode: b56be...430

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Energi-jenta skrev:

Hvis mannen din fint kan forsørge dere i mellomtider, samt at du har en liten stilling så ville jeg nok prøvd på barn nå. Jeg har søsken ganske tett, søster som er 23 mnd eldre og bror som er 4 år eldre. Har hatt mye glede av hverandre i oppveksten så jeg ville ha tette barn selv.

Også kan det plutselig ta lenger tid å bli gravid med nummer to enn førstemann. Det skjedde hvertfall her. 

Ja, det er helt klart et moment vi må ta med i vurderingen, Vi brukte et halvt år med aktiv prøving på første, og det kan ta lenger tid nå.

Aldersforskjellen mellom oss og våre søsken er så stor at våre barn aldri vil få søskenbarn i samme aldersgruppe, og da kjenner vi nok litt ekstra på ønsket om å «lage» noen de kan være nær i oppvekst og senere.

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gått for å få et barn jeg. Vi kvinner har dessverre en utløpsdato når det gjelder det å få barn, og hvis du vet at du ønsker deg en til så tenker jeg det faktisk kan være en god ting å være "ferdig" med barn når du senere skal ut i arbeidslivet. 

Anonymkode: d133b...963

Ja, det har jeg også tenkt litt på! Vi ønsker bare to barn, så etter neste så skal jeg jo aldri ut i foreldrepermisjon eller noe sånt igjen.

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du jobbet nok (og lenge nok) i jobben du har nå til at du får rett på foreldrepenger? Fram til jul holder ikke - hvis du ikke har jobb etter jul, vil du ikke ha rett på foreldrepenger, selv hvis du blir gravid på første forsøk. Hvis det er usikkert om du får foreldrepenger ville jeg absolutt ikke anbefalt deg å gå for et barn til nå. Hvis du tenker at neste barn blir «billig» siden dere har alt utstyret, stemmer absolutt ikke det hvis du står uten foreldrepenger. Da blir barn nummer to i praksis  knalldyrt. 
Barnehage til to barn er også en stor utgift, bare sånn at det er sagt. Du må ha barnehageplass til begge før du kan være reell arbeidssøker. Du bør også tenke på dagpengerettighetene dine etterpå. 

Anonymkode: b56be...430

Jeg har mulighet til fulltid frem til jul, men mister ikke jobben etter. Jeg har lang erfaring, så jeg får jobb raskt i enhver butikk i den aktuelle kjeden. Om jeg ikke skulle få det, så har jeg krav på dagpenger.

Noe som bare blir spekulasjon, men som kan bli aktuelt er svangerskapspenger. Tidligere svangerskap fikk jeg invalidiserende bekkenleddssmerter, og måtte gå ut av arbeid etter ca. tre mnd. Jeg har fått beskjed om at smertene sannsynligvis kommer tilbake til samme tid eller tidligere ved et nytt svangerskap. Det er selvfølgelig ikke noe jeg håper på, for det var dørgende kjedelig å gå hjemme så lenge sist. Men om det skulle bli sånn, passer tidsperspektivet dersom jeg blir gravid med en gang.

Vi har søskenprioritering og rullerende inntak i barnehagen vår. Man kan også få reduksjon i barnehageprisen ved lav inntekt, slik at man ikke skal betale mer enn 6% av samlet inntekt eller noe sånt. Vi har til nå hatt redusert foreldrebetaling fordi jeg har jobbet lite - dvs. 1700 kr i barnehageutgifter i mnd.

Jeg er egentlig ikke så bekymret for økonomi. Vi har nedbetalt hus, god plass, bil, mannen har trygg inntekt og jeg har en deltidsjobb hvor jeg er ettertraktet og har muligheter.

Min største bekymring er hvordan dette vil se ut på CV-en. Vil en arbeidsgiver skygge unna og tenke at min kunnskap er utdatert når det er flere års opphold etter levert masteroppgave? Jeg vil neppe få noe relevant erfaring i mellomtiden, og det er det de fleste etterspør nå for tiden. På den andre siden har jeg muligheten til å få gode resultater i fag som er ettertraktet i dagens arbeidsmarked. Jeg synes det er veldig vanskelig å velge. 

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

Du er uansett på en plass i livet hvor du "venter", hvorfor ikke utnytte tiden til å få barn. Kanskje er du heldig og får en jobb imens du er gravid/i permisjon som du kan komme tilbake til. Alt må ikke være perfekt.

Anonymkode: c44ea...b8e

[AnonymBruker]

Jeg ville droppa prevensjon og fortsatt å søke på jobber. Så ser du hva som klaffer først av baby og jobb  

Anonymkode: 632f7...c04

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mulighet til fulltid frem til jul, men mister ikke jobben etter. Jeg har lang erfaring, så jeg får jobb raskt i enhver butikk i den aktuelle kjeden. Om jeg ikke skulle få det, så har jeg krav på dagpenger.

Noe som bare blir spekulasjon, men som kan bli aktuelt er svangerskapspenger. Tidligere svangerskap fikk jeg invalidiserende bekkenleddssmerter, og måtte gå ut av arbeid etter ca. tre mnd. Jeg har fått beskjed om at smertene sannsynligvis kommer tilbake til samme tid eller tidligere ved et nytt svangerskap. Det er selvfølgelig ikke noe jeg håper på, for det var dørgende kjedelig å gå hjemme så lenge sist. Men om det skulle bli sånn, passer tidsperspektivet dersom jeg blir gravid med en gang.

Vi har søskenprioritering og rullerende inntak i barnehagen vår. Man kan også få reduksjon i barnehageprisen ved lav inntekt, slik at man ikke skal betale mer enn 6% av samlet inntekt eller noe sånt. Vi har til nå hatt redusert foreldrebetaling fordi jeg har jobbet lite - dvs. 1700 kr i barnehageutgifter i mnd.

Jeg er egentlig ikke så bekymret for økonomi. Vi har nedbetalt hus, god plass, bil, mannen har trygg inntekt og jeg har en deltidsjobb hvor jeg er ettertraktet og har muligheter.

Min største bekymring er hvordan dette vil se ut på CV-en. Vil en arbeidsgiver skygge unna og tenke at min kunnskap er utdatert når det er flere års opphold etter levert masteroppgave? Jeg vil neppe få noe relevant erfaring i mellomtiden, og det er det de fleste etterspør nå for tiden. På den andre siden har jeg muligheten til å få gode resultater i fag som er ettertraktet i dagens arbeidsmarked. Jeg synes det er veldig vanskelig å velge. 

Anonymkode: eb48d...b09

Ved bekkenproblematikk er riktig ytelse sykmelding, ikke svangerskapspenger. Men uansett, så lenge du har tenkt over det økonomiske og har det på stell, vil det hjelpe mye. 
Det er klart at det ikke er noe pluss at du ikke har relevant arbeidserfaring på CVen etter masteroppgave, men du vil jo ha en god forklaring på det med svangerskap og fødselspermisjon. Det er mye bedre enn andre «hull» i CVen. 
Jeg skjønner det er vanskelig å velge. Det viktigste tenker jeg er at du er helt sikker på at det går rundt økonomisk hvis dere går for andremann, og at du er sikker på at du får opptjent rett til foreldrepenger (og sykepenger, hvis det er stor risiko for at du vil bli sykmeldt under svangerskap). 
Men - hvor realistisk er det at arbeidsmarkedet vil være bedre om 1,5 år? Som du selv er inne på vil du selv være mindre attraktiv på arbeidsmarkedet da enn du er nå. Hvilken master har du, og hva slags jobber har du søkt på?

Anonymkode: b56be...430

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ved bekkenproblematikk er riktig ytelse sykmelding, ikke svangerskapspenger. Men uansett, så lenge du har tenkt over det økonomiske og har det på stell, vil det hjelpe mye. 
Det er klart at det ikke er noe pluss at du ikke har relevant arbeidserfaring på CVen etter masteroppgave, men du vil jo ha en god forklaring på det med svangerskap og fødselspermisjon. Det er mye bedre enn andre «hull» i CVen. 
Jeg skjønner det er vanskelig å velge. Det viktigste tenker jeg er at du er helt sikker på at det går rundt økonomisk hvis dere går for andremann, og at du er sikker på at du får opptjent rett til foreldrepenger (og sykepenger, hvis det er stor risiko for at du vil bli sykmeldt under svangerskap). 
Men - hvor realistisk er det at arbeidsmarkedet vil være bedre om 1,5 år? Som du selv er inne på vil du selv være mindre attraktiv på arbeidsmarkedet da enn du er nå. Hvilken master har du, og hva slags jobber har du søkt på?

Anonymkode: b56be...430

Nei, for jeg var ikke syk. Hadde 100% studiebelastning samtidig, og da får man ikke sykepenger. Det var ingenting i veien for å sitte og studere, selv om jeg ikke kunne tråkke på steingulv og bære tunge esker og bøtter i åtte timer. Hehe. Det er verken jeg som foreslo, søkte eller innvilget svangerskapspengene, så her stoler jeg på arbeidsplassen min, jordmor, fastlegen min og NAV-saksbehandlerne jeg snakket med om saken. De var ganske mange som var enig i at det var riktig vei.

Jeg kunne ha jobbet dersom de f.eks. hadde tilbudt en kontorløsning, men det ikke var noe de kunne tilby, og når arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge kan man få svangerskapspenger. Men om de ikke skulle innvilge svangerskapspenger denne gang, så har jeg uansett krav på sykemelding.

Jeg er jurist, og på grunn av korona er det mange som sitter ganske stille i båten med ansettelser. Jeg håper virkelig at arbeidsmarkedet er bedre når det forhåpentligvis nærmer seg en vaksine. Men uansett skal jeg ta 4-6 fag på den tiden. Har eksamen i tre av dem dette semesteret. Har valgt fag på masternivå innenfor det feltet jeg har tenkt å søke mot, og jeg tror det vil gi meg en kompetanse som gjør meg mer ettertraktet senere.

Akkurat nå har jeg valgemner som ikke er særlig ettertraktet, så jeg havner nok ganske langt bak i søkerbunken pga det. Lite gjennomtenkt valg i studietiden å velge noe som er veldig moro, men som gir få jobbmuligheter senere. Jeg søker alt som ligger ute, alt fra stillinger som advokatfullmektig, forsikringskonsulent, bankkonsulent, div. juridisk og annen rådgivning i det offentlige. Flere av de fra mitt kull og det etterfølgende opplever samme problemer med å få en fot inn. 

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er uansett på en plass i livet hvor du "venter", hvorfor ikke utnytte tiden til å få barn. Kanskje er du heldig og får en jobb imens du er gravid/i permisjon som du kan komme tilbake til. Alt må ikke være perfekt.

Anonymkode: c44ea...b8e

Ja, du har rett i det med venting. Jeg har tenkt litt på at hadde vi satt i gang da korona kom, så ville vi snart vært nær termin. Hehe.  

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville droppa prevensjon og fortsatt å søke på jobber. Så ser du hva som klaffer først av baby og jobb  

Anonymkode: 632f7...c04

Ja, det er muligens det vi lander på. Mannen er i hvert fall veldig giret på den løsningen.  

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, for jeg var ikke syk. Hadde 100% studiebelastning samtidig, og da får man ikke sykepenger. Det var ingenting i veien for å sitte og studere, selv om jeg ikke kunne tråkke på steingulv og bære tunge esker og bøtter i åtte timer. Hehe. Det er verken jeg som foreslo, søkte eller innvilget svangerskapspengene, så her stoler jeg på arbeidsplassen min, jordmor, fastlegen min og NAV-saksbehandlerne jeg snakket med om saken. De var ganske mange som var enig i at det var riktig vei.

Jeg kunne ha jobbet dersom de f.eks. hadde tilbudt en kontorløsning, men det ikke var noe de kunne tilby, og når arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge kan man få svangerskapspenger. Men om de ikke skulle innvilge svangerskapspenger denne gang, så har jeg uansett krav på sykemelding.

Jeg er jurist, og på grunn av korona er det mange som sitter ganske stille i båten med ansettelser. Jeg håper virkelig at arbeidsmarkedet er bedre når det forhåpentligvis nærmer seg en vaksine. Men uansett skal jeg ta 4-6 fag på den tiden. Har eksamen i tre av dem dette semesteret. Har valgt fag på masternivå innenfor det feltet jeg har tenkt å søke mot, og jeg tror det vil gi meg en kompetanse som gjør meg mer ettertraktet senere.

Akkurat nå har jeg valgemner som ikke er særlig ettertraktet, så jeg havner nok ganske langt bak i søkerbunken pga det. Lite gjennomtenkt valg i studietiden å velge noe som er veldig moro, men som gir få jobbmuligheter senere. Jeg søker alt som ligger ute, alt fra stillinger som advokatfullmektig, forsikringskonsulent, bankkonsulent, div. juridisk og annen rådgivning i det offentlige. Flere av de fra mitt kull og det etterfølgende opplever samme problemer med å få en fot inn. 

Anonymkode: eb48d...b09

Da var det nok for å sikre deg penger i en situasjon hvor du pga studiene ikke hadde rett på sykepenger, for normalt sett skulle du hatt sykepenger. Men man kan ikke få sykepenger uten å redusere studiebelastningen tilsvarende sykemeldingsprosenten. Jeg har prøvd alle disse tingene i forbindelse med svangerskap selv. Men uansett, det er ikke viktig for deg akkurat nå. Det som er viktig, er at du har noe å leve av hvis du blir gravid. Hvis det er i boks, er det det aller viktigste, i mine øyne. Å studere mer ved siden av jobb (og evt i permisjon) høres uansett lurt ut. Hvor gammel er du? 

Anonymkode: b56be...430

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare så det er sagt, jeg har en jobb fra før i butikk. Jobber tre dager i uken og har OK utbetalt, og har muligheten til fulltid frem til jul. Så jeg vil aldri stå helt uten jobb. Men jeg er litt usikker på fremtidige jobbmuligheter når det blir et to års hull mellom fullført master og jobbsøking. 

Anonymkode: eb48d...b09

Jeg hadde nesten to års hull etter fullført master og  jobbsøking pga jeg fikk barn og det tok litt tid å få jobb. Men det var faktisk ingen som stusset eller nevnte hullet.   

Anonymkode: fc210...8a8

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da var det nok for å sikre deg penger i en situasjon hvor du pga studiene ikke hadde rett på sykepenger, for normalt sett skulle du hatt sykepenger. Men man kan ikke få sykepenger uten å redusere studiebelastningen tilsvarende sykemeldingsprosenten. Jeg har prøvd alle disse tingene i forbindelse med svangerskap selv. Men uansett, det er ikke viktig for deg akkurat nå. Det som er viktig, er at du har noe å leve av hvis du blir gravid. Hvis det er i boks, er det det aller viktigste, i mine øyne. Å studere mer ved siden av jobb (og evt i permisjon) høres uansett lurt ut. Hvor gammel er du? 

Anonymkode: b56be...430

Det var sikkert det som var grunnen, ja. Jeg måtte tross alt ut i 100% sykemelding fordi det var overhodet ingenting de kunne tilby meg. Vi prøvde å tilpasse mange ganger, men det ble bare verre og verre. Jeg hadde studier uten oppmøteplikt, så jeg fulgte all undervisning fra hjemme i stua og det var ingen grunn til å ikke studere.

Jeg er 32. Jeg er ikke så gammel at det haster, men siden vi ønsker å ha barn i relativt nær alder så ønsker vi ikke vente så veldig mye lengre.

Jeg er som sagt ikke så bekymret for økonomien, for selv om fulltidsstillingen går til jul så står jeg ikke uten jobb etterpå. I tillegg tjener mannen ok. Altså, vi er ikke rike, langt derifra, men vi har lite faste utgifter og det hjelper. 

Anonymkode: eb48d...b09

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var sikkert det som var grunnen, ja. Jeg måtte tross alt ut i 100% sykemelding fordi det var overhodet ingenting de kunne tilby meg. Vi prøvde å tilpasse mange ganger, men det ble bare verre og verre. Jeg hadde studier uten oppmøteplikt, så jeg fulgte all undervisning fra hjemme i stua og det var ingen grunn til å ikke studere.

Jeg er 32. Jeg er ikke så gammel at det haster, men siden vi ønsker å ha barn i relativt nær alder så ønsker vi ikke vente så veldig mye lengre.

Jeg er som sagt ikke så bekymret for økonomien, for selv om fulltidsstillingen går til jul så står jeg ikke uten jobb etterpå. I tillegg tjener mannen ok. Altså, vi er ikke rike, langt derifra, men vi har lite faste utgifter og det hjelper. 

Anonymkode: eb48d...b09

Slik du beskriver det er det mer som taler for at dere får barn nummer to nå enn at dere venter. Det vil alltid være fordeler og ulemper uansett. Det viktigste er at dere har tenkt grundig gjennom rettigheter og muligheter. 

Anonymkode: b56be...430