Medisinstudent som lurer på om hun har gått glipp av noe i livet

[AnonymBruker]

Etter videregående begynte jeg rett på medisinstudiet, og nå er jeg snart ferdig. Mulig at dette er et luksusproblem og at jeg bare stresser fordi jeg føler voksenlivet nærmer seg med stormskritt, men jeg kjenner på at jeg kanskje burde ha gjort noe annet før jeg begynte. Nå lurer jeg på hvordan det hadde blitt med et friår hvor jeg kunne reist og ikke måtte prestere eller gjøre noe fornuftig hele tiden. Det skal sies at jeg har vært veldig fornøyd med studietiden, jeg har fått gode venner og har hatt et utvekslingsopphold i Sør-Europa. Nå venter bekymringer om LIS1, om jeg må flytte for å få tak i jobb, etc. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal fram til. Mange av mine medstudenter er en del eldre enn meg, og er veldig klare for å gå ut i jobb. Jeg skulle ønske jeg kjente at jeg også var like klar. 

Anonymkode: 35cf5...533

[KapteinJ]

Det du føler nå er det veldig mange av mine venner som går siv.ing som kjenner på, der er det et stort flertall av folk som har startet rett på så mange er sånn 23-24 år når de er ferdigutdannede og stresser over akkurat det samme som du gjør nå. Alle jeg vet om har egentlig trivdes veldig godt når de først kom ut i jobb fordi det er ganske deilig å ha høy inntekt og lite ansvar i starten av 20-årene. Du har kjempegod tid som ferdigutdannet nå hvor du (antar jeg) har lite ansvar i privatlivet og kan fokusere på å bli flink i jobben din som lege uten at alt mulig annet som skikkelig voksne må hanskes med som barn og familie, for de fleste er det også veldig deilig å få sin egen (ganske solide!) inntekt, så jeg tenker at det kanskje er en frykt du kjenner på, men som vil være forbi når du først kommer i gang. Sånn var det for alle jeg kjenner i alle fall

[AnonymBruker]

Omg kvinner har issues uansett hvor de er...

Anonymkode: 050ac...a98

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Omg kvinner har issues uansett hvor de er...

Anonymkode: 050ac...a98

Drit og dra

Anonymkode: f2671...863

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Drit og dra

Anonymkode: f2671...863

Tror du en mannlig lege har disse tankene!?

 

Anonymkode: 050ac...a98

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du en mannlig lege har disse tankene!?

 

Anonymkode: 050ac...a98

Ja. 

Anonymkode: f4c3f...6f8

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Omg kvinner har issues uansett hvor de er...

Anonymkode: 050ac...a98

Kan ikke du ta seg en frikveld, Satan?

Anonymkode: 6702f...ee7

[AnonymBruker]

På 2.10.2020 den 18.45, AnonymBruker skrev:

Etter videregående begynte jeg rett på medisinstudiet, og nå er jeg snart ferdig. Mulig at dette er et luksusproblem og at jeg bare stresser fordi jeg føler voksenlivet nærmer seg med stormskritt, men jeg kjenner på at jeg kanskje burde ha gjort noe annet før jeg begynte. Nå lurer jeg på hvordan det hadde blitt med et friår hvor jeg kunne reist og ikke måtte prestere eller gjøre noe fornuftig hele tiden. Det skal sies at jeg har vært veldig fornøyd med studietiden, jeg har fått gode venner og har hatt et utvekslingsopphold i Sør-Europa. Nå venter bekymringer om LIS1, om jeg må flytte for å få tak i jobb, etc. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal fram til. Mange av mine medstudenter er en del eldre enn meg, og er veldig klare for å gå ut i jobb. Jeg skulle ønske jeg kjente at jeg også var like klar. 

Anonymkode: 35cf5...533

Nå vet ikke jeg helt hvor langt du et i studiet, men det trenger ikke være dumt å ta semester fri. Men timingen din et vel mildt sagt litt uheldig med tanke på reising. Og så kan du jo hende du får noen glipper her og der i lis stillingene dine som du kan bruke på reising. 

Anonymkode: 0f73d...c42

[AnonymBruker]

Jeg var i en lignende situasjon, jeg begynte på veterinærstudiet rett etter videregående. Jeg tok et år fri ca midt i studiet hvor jeg jobbet for å tjene penger og så reiste jorda rundt etterpå, og det har jeg aldri angret på! Jeg innså at jeg hadde gått på skole hele livet + jeg var fryktelig sliten og trengte en pause før jeg gikk løs på studiets aller tøffeste semester. 
Timingen din nå med reising er jo omtrent umulig... 

Ellers er det klart du kan ta fri et år etter at du er ferdig også - men i praksis blir det ofte slik at man plutselig sitter der med leilighet, masse utgifter, kjæreste, og så går man i vikariat og tør ikke si nei til neste forlengelse av vikariatet, og så blir det friåret aldri noe av... 

Anonymkode: d8537...bb7

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som begynte på medisin rett etter videregående og er nå mer enn halvveis, uten å si for mye om hvor langt hun har kommet. 

Hun har de samme tankene. Det er nesten så at hun vurderer et års permisjon, og gjøre noe helt annet. Jobbe i en butikk el kjøre pizza eller noe. Livet er mer skole og jobb. Hun har alltid vært mer enn snitt interessert i skole og fikk høyere poeng enn hun trengte, for å komme inn i Norge. 

Jeg er som forelder redd for at tar hun permisjon nå i selve utdanning, så vil hun kanskje ikke klare å gå tilbake. Så vi oppmuntrer til at hun gjør seg ferdig med selve utdanning, men avventer LIS 1. Om hun heller tar et år eller to på jobb i en butikk så støtter vi henne. Vi støtter henne uansett, selv om vi selvsagt håper hun gjør seg ferdig med de 6 årene. Hun kommer til å være midt i tjueårene når hun er ferdig. Det er helt greit å ta pause. Vi angrer på at ikke vi anbefalte henne å ta friår, og ikke starte på en slik krevende utdanning med en gang. Å flytte langt fra familien i en alder av 18, er ikke for alle. Med hennes karakterer så kunne hun fint ventet både et år eller to. 

For oss så er vår datter den viktigste. Ikke hennes utdanning. Du bestemmer om du vil ta LIS1 med en gang eller vente. Du må bare vite at det er ikke så enkelt å få LIS1 stilling med en gang. Så du må kanskje vente litt. Du bestemmer om du ønsker å jobbe som lege m/lisens mens du venter på turnusplass, eller med noe annet. 

Som helsepersonell selv, er dog ikke lege, så jeg kjenner til livet som lege, spesielt på sykehuset, er stressfult for livet. Man bør være klar for det. 

Du bestemmer selvsagt alt, men det er jo gret å ha støttende foreldrene bak seg. Så ikke føl press, lev livet, slapp av, gjør noe som interesserer deg. Livet som lege kan fint vente imens. 

Anonymkode: a1dc4...e12

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter som begynte på medisin rett etter videregående og er nå mer enn halvveis, uten å si for mye om hvor langt hun har kommet. 

Hun har de samme tankene. Det er nesten så at hun vurderer et års permisjon, og gjøre noe helt annet. Jobbe i en butikk el kjøre pizza eller noe. Livet er mer skole og jobb. Hun har alltid vært mer enn snitt interessert i skole og fikk høyere poeng enn hun trengte, for å komme inn i Norge. 

Jeg er som forelder redd for at tar hun permisjon nå i selve utdanning, så vil hun kanskje ikke klare å gå tilbake. Så vi oppmuntrer til at hun gjør seg ferdig med selve utdanning, men avventer LIS 1. Om hun heller tar et år eller to på jobb i en butikk så støtter vi henne. Vi støtter henne uansett, selv om vi selvsagt håper hun gjør seg ferdig med de 6 årene. Hun kommer til å være midt i tjueårene når hun er ferdig. Det er helt greit å ta pause. Vi angrer på at ikke vi anbefalte henne å ta friår, og ikke starte på en slik krevende utdanning med en gang. Å flytte langt fra familien i en alder av 18, er ikke for alle. Med hennes karakterer så kunne hun fint ventet både et år eller to. 

For oss så er vår datter den viktigste. Ikke hennes utdanning. Du bestemmer om du vil ta LIS1 med en gang eller vente. Du må bare vite at det er ikke så enkelt å få LIS1 stilling med en gang. Så du må kanskje vente litt. Du bestemmer om du ønsker å jobbe som lege m/lisens mens du venter på turnusplass, eller med noe annet. 

Som helsepersonell selv, er dog ikke lege, så jeg kjenner til livet som lege, spesielt på sykehuset, er stressfult for livet. Man bør være klar for det. 

Du bestemmer selvsagt alt, men det er jo gret å ha støttende foreldrene bak seg. Så ikke føl press, lev livet, slapp av, gjør noe som interesserer deg. Livet som lege kan fint vente imens. 

Anonymkode: a1dc4...e12

Jeg vil IKKE anbefale å ta et friår etter studiene mtp hvor vanskelig det er å få LIS1! Kunnskapen og ferdighetene er også ferskvare, og det vil være mye hardere å begynne påan igjen hvis hun tar fri etter 6.klasse. Mange tok et friår ila studiet da jeg studerte, og alle kom tilbake. 

Anonymkode: 63fd1...620

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil IKKE anbefale å ta et friår etter studiene mtp hvor vanskelig det er å få LIS1! Kunnskapen og ferdighetene er også ferskvare, og det vil være mye hardere å begynne påan igjen hvis hun tar fri etter 6.klasse. Mange tok et friår ila studiet da jeg studerte, og alle kom tilbake. 

Anonymkode: 63fd1...620

Enig. Skal man ta et friår, bør det være før man er ferdig med studiene - eller etter at man er ferdig med LIS1 (og helst har jobbet litt etter det også). Hvis man jobber med noe urelatert og reiser etter ferdig medisinstudium, blir det bare enda vanskeligere å få LIS1 etterpå. For alle de andre som venter har hatt relevante jobber, forsket etc i mellomtiden.

Anonymkode: d8537...bb7

[AnonymBruker]

Ta deg et friår etter LIS1 og spar opp nok penger til å reise verden rundt eller gjøre hva du vil!  DET fortjener du!!!

Anonymkode: 42b33...bd0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil IKKE anbefale å ta et friår etter studiene mtp hvor vanskelig det er å få LIS1! Kunnskapen og ferdighetene er også ferskvare, og det vil være mye hardere å begynne påan igjen hvis hun tar fri etter 6.klasse. Mange tok et friår ila studiet da jeg studerte, og alle kom tilbake. 

Anonymkode: 63fd1...620

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Skal man ta et friår, bør det være før man er ferdig med studiene - eller etter at man er ferdig med LIS1 (og helst har jobbet litt etter det også). Hvis man jobber med noe urelatert og reiser etter ferdig medisinstudium, blir det bare enda vanskeligere å få LIS1 etterpå. For alle de andre som venter har hatt relevante jobber, forsket etc i mellomtiden.

Anonymkode: d8537...bb7

Jeg forstår hva dere sier, men jeg vet samtidig at det å få LIS1 stilling er drit vanskelig. Jeg kjenner til enkelte som har ventet både 6 mnd - 1,5 år for å få turnus. Et par av de jobbet relevant med lisens mens de ventet, men han som ventet lengst hadde verken jobbet under studiene, altså null nada, og heller ikke relevant mens han ventet. 

Uansett alle gjør som det passer. Vi støtter vår datter uansett. 

Anonymkode: a1dc4...e12

[AnonymBruker]

Du har en god utdannelse i veska og trenger ikke bekymre deg for noe. Statistisk sett er det liten eller ingen risiko for at du skal havne på nav som sosialklient eller ufør. Du vil være ettertraktet på datingmarkedet og kan vasse i tilbud både på kjærlighetsfronten, jobbtilbud og dermed også penger. Du sitter på toppen av pyramiden og kan gjøre hva du vil med livet ditt i 10-15 år fremover og alikevel ha en god pensjonisttilværelse både sosialt og økonomisk.

Antar at du har utsikter til en helt annen fremtid en 85% av de som kommer til å være innom legekontoret ditt. Så kjør på og vær glad

Anonymkode: cda79...e07

[AnonymBruker]

Jeg jobber på legevakt med flere unge leger som har 0% stillinger. De tar masse vakter i perioder, og så er de på reise i flere mnd. Vinn - vinn

Anonymkode: 825e0...9bd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg forstår hva dere sier, men jeg vet samtidig at det å få LIS1 stilling er drit vanskelig. Jeg kjenner til enkelte som har ventet både 6 mnd - 1,5 år for å få turnus. Et par av de jobbet relevant med lisens mens de ventet, men han som ventet lengst hadde verken jobbet under studiene, altså null nada, og heller ikke relevant mens han ventet. 

Uansett alle gjør som det passer. Vi støtter vår datter uansett. 

Anonymkode: a1dc4...e12

Men her er det ikke snakk om din datter, men TS. Og på generell basis er det, hvis man ikke får LIS1 med en gang etter studiene, lurt å gjøre noe som øker konkurranseevnen i neste runde, ikke reise jorda rundt. Dessverre. 

Anonymkode: d8537...bb7

[AnonymBruker]

Man stiller vel heller ikke først i køa når man søker jobb i f.eks dagligvarebransjen etter man har fullført medisinstudiet. Tror ikke lederen tenker "her har vi en kandidat som blir hos oss lenge*. 

Anonymkode: 08355...736

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har en god utdannelse i veska og trenger ikke bekymre deg for noe. Statistisk sett er det liten eller ingen risiko for at du skal havne på nav som sosialklient eller ufør. Du vil være ettertraktet på datingmarkedet og kan vasse i tilbud både på kjærlighetsfronten, jobbtilbud og dermed også penger. Du sitter på toppen av pyramiden og kan gjøre hva du vil med livet ditt i 10-15 år fremover og alikevel ha en god pensjonisttilværelse både sosialt og økonomisk.

Antar at du har utsikter til en helt annen fremtid en 85% av de som kommer til å være innom legekontoret ditt. Så kjør på og vær glad

Anonymkode: cda79...e07

Hvordan vet du det? Vel er det sikkert mange ressurssvake som flyr ned legekontorene, men det er da folk i alle yrkesgrupper/samfunnslag. Alt fra investorer til ingeniører, professorer, enkelte rike osv. 

Anonymkode: 93dc1...ae4

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har en god utdannelse i veska og trenger ikke bekymre deg for noe. Statistisk sett er det liten eller ingen risiko for at du skal havne på nav som sosialklient eller ufør. Du vil være ettertraktet på datingmarkedet og kan vasse i tilbud både på kjærlighetsfronten, jobbtilbud og dermed også penger. Du sitter på toppen av pyramiden og kan gjøre hva du vil med livet ditt i 10-15 år fremover og alikevel ha en god pensjonisttilværelse både sosialt og økonomisk.

Antar at du har utsikter til en helt annen fremtid en 85% av de som kommer til å være innom legekontoret ditt. Så kjør på og vær glad

Anonymkode: cda79...e07

Dette er det merkeligst jeg har lest på lenge. Man får ikke alt gratis bare fordi man har et medisinstudie. Søker man jobb konkurrerer man med andre leger, attraktivitet som partner har man ikke pga en utdanning. Vet om mange leger som måtte flytte rundt på småsteder i nord-norge for å få jobb. 

Anonymkode: fb583...623