Flere som sliter i disse korona-tider?

[AnonymBruker]

Trenger bare å lufte litt tanker. Flere som sliter i disse korona-tider? Setter pris på om noen vil lese sutreinnlegget mitt. 

Tidlig i år flyttet jeg og samboer til utlandet for å jobbe i ett år. Et lite eventyr, liksom. Noe gøy vi skulle oppleve sammen. Så kom korona, og vi ble permittert fra jobben. Bodde fortsatt i utlandet i et par måneder da vi ventet på å få dra tilbake til jobben vår. Situasjonen eskalerte, og i april ble vi rådet til å dra tilbake til Norge. Hadde absolutt ingenting å dra tilbake til - vi hadde sagt opp jobbene våre i Norge, leiligheten og solgt det meste vi hadde av møbler. Vi hadde ikke rukket å spare opp noe særlig fra jobben i utlandet. Endte med at vi fikk leid en billig leilighet midlertidig og der bodde vi gjennom sommeren.

Jeg fikk litt små-panikk da vi var tilbake i Norge, og søkte på flere ledige stillinger, men fikk aldri noe intervju. Fra før av har jeg en ikke-fullført bachelorgrad (mangler 7,5 studiepoeng), kommer ikke så langt med det jobbmessig. Som backup plan hadde jeg søkt meg inn på høyere utdanning på nytt. Denne gangen noe som jeg vil være "sikret" jobb innenfor i fremtiden. Jeg var heldig og kom inn på studiet. Nå har vi flyttet til studiestedet, men jeg sliter fortsatt økonomisk.

Samboeren min hadde noen oppsparte midler fra før av og han har lagt ut for meg denne tiden mens jeg har vært arbeidsledig. Skylder han ikke så mye, men det er håpløst å spare når jeg kun lever på lån og stipend fra lånekassa. Etter at vi flyttet til studiestedet har jeg søkt på mange deltidsjobber, men kun fått avslag. Jeg er så bitter over å ha satt meg (og samboeren min) i denne situasjonen. Tar meg selv i å tenke hvor annerledes alt kunne vært om vi ikke dro til utlandet i det hele tatt. Da hadde vi begge (mest sannsynlig) fortsatt hatt jobbene våre i Norge, ok økonomi og jeg hadde ikke bygget opp masse lån på å starte bachelorgrad nr. 2 (som jeg ikke klarer å betjene uten deltidsjobb). 

Sorry, dette ble et skikkelig sutreinnlegg. Men jeg er nedfor i dag da jeg fikk enda et avslag på jobbintervju. Denne jobben har jeg tre års erfaring fra tidligere, så jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få meg jobb i det hele tatt når til og med denne ga meg avslag. Tar gjerne imot gode tips til hvordan jeg kan skaffe meg en deltidsstilling. Også vil jeg gjerne høre fra dere andre som også har det vanskelig nå. Da føler jeg meg kanskje ikke så alene. 

Anonymkode: 9614b...dbc

[AnonymBruker]

Åh, jeg føler sånn med deg. Det er en tøff situasjon økonomisk.

Jeg var ferdigutdannet i desember og har søkt jobb siden. Jeg har en 10%-stilling fra før som drar inn akkurat nok til å betale gjeld, og så må samboeren min betale resten. Jeg har meldt meg opp til fag for å prøve å bli mer aktuell på arbeidsmarkedet, men jeg har ikke krav på stipend og lån. Så livet er litt tøft her også for tiden. Vi har barn, og på en måte er det fint at man helst skal holde seg hjemme – for vi har ikke råd til noe som helst. 

Anonymkode: fd1cb...ce8

[Energi-jenta]

Uff, så kjipt å høre om situasjonen din. Her har dere bare hatt skikkelig uflaks, dere kunne ikke forutsett at det skulle komme en pandemi akkurat det året dere hadde tenkt å reise rundt i verden. Jeg har ikke så mye trøstende å komme med annet enn at det finnes nok flere av dere rundt omkring i Norge og verden som har lagt opp til et reiseår og solgt verdier for å finansiere det. Dere var bare ekstremt uheldige.

Håper det løser seg med jobb for deg framover.

[AnonymBruker]

Føler med deg! 

Jeg jobbet også i utlandet og mistet jobben under krisen. Siden det kun var jobben som bandt med der, så valgte jeg å flytte hjem. Jeg har utdanning, men så langt har det ikke hjulpet meg i jakten på ny jobb.. Ikke har jeg rett på dagpenger heller. 

Anonymkode: 698ad...8b8