Hvorfor tok du valget om å få barn? Og føler du det var det rette valget dagen idag.

[AnonymBruker]

Interessant hvordan så mange velger å ha barn, selv om de vet hvor dødelig smertefull fødsel er. Og når de vet at det er vanskelig å oppdra et mennekset og jobbe med et mennesket i maks 18 år. 

jeg lurer på hbor tanken plutserlig kommer fra, hvorfor tok du valget om å få barn? 

føler du at du tok riktig valg? Eller hadde du omgjort valget hvis du kunne. Hvorfor/ hvorfor ikke? Og hvor gammel er barnet ditt nå

Anonymkode: 75b30...b00

[AnonymBruker]

Ønsket om barn bare kom. Jeg har selv hatt en fantastisk oppvekst og er svært knyttet til min familie. Da jeg møtte mannen min følte jeg at jeg ønsket meg barn sammen med han.

Har aldri angret! Vi har en fantastisk gutt sammen, som smelter hjertet mitt hver dag. Snill, god, kreativ og smart gutt som får meg til å le. Han er en blanding mellom oss begge og det synes mer og mer for hver dag som går. Nå venter vi nr 2 og jeg er veldig spent hvordan det blir.

Det er selvsagt dager hvor jeg tenker det hadde vært lettere uten barn, men barnet mitt gir meg så mye at jeg aldri kunne angret. Hadde valgt det samme om igjen! Men har samtidig full forståelse for at barn ikke er for alle. Jeg tror likevel at majoriteten av de som ikke ønsker barn, hadde elsket sitt eget. Det finnes selvsagt unntak der også.

Anonymkode: 33f18...e2b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant hvordan så mange velger å ha barn, selv om de vet hvor dødelig smertefull fødsel er. Og når de vet at det er vanskelig å oppdra et mennekset og jobbe med et mennesket i maks 18 år. 

jeg lurer på hbor tanken plutserlig kommer fra, hvorfor tok du valget om å få barn? 

føler du at du tok riktig valg? Eller hadde du omgjort valget hvis du kunne. Hvorfor/ hvorfor ikke? Og hvor gammel er barnet ditt nå

Anonymkode: 75b30...b00

Jeg hadde egentlig ikke tenkt over det, i mitt hode var det giftemål og så barn som var en del av det å være menneske. 

Likte egentlig ikke barn heller, til vi en dag bestemte oss for å prøve. Vi prøvde i nesten et år og fikk verdens skjønneste datter. Jeg elsker å være mammaen hennes 😊 jeg er kjempestolt for hun er ei fantastisk jente ❤️

Har aldri tenkt at valget mitt har vært feil på noen måte. 

Anonymkode: f0312...a14

[AnonymBruker]

Å ønske bar ligger jo egentlig i instinktet vårt, tror i bunn og grunn at det ikke er så mye mer enn det

Anonymkode: 02cf9...1b0

[AnonymBruker]

Både mannen min og jeg hadde lyst på barn, vi hadde lyst til å stifte en familie.

Barna er nå 5 og 2 år. Så klart det er slitsomt av og til og man lengter etter noen pauser, men jeg kjenner at det er riktig valg.  Jeg elsker barna våre så høyt og det er så utallige mange fine, koselige, nære og morsomme øyeblikk som uten tvil veier opp for konflikter, trassanfall, spysjukene, søvnløse nettene og andre utfordringer i hverdagen 😊

Anonymkode: 1b27c...d21

[Snurrepurre]

Har hatt lyst på egne barn siden jeg var barn sjøl 😅🙈 har alltid visst at det «lå i kortene», jeg var klar en del år før mannen min 😆 men vi ble enige om å vente til alt det praktiske (Bolig, utdanning og fast jobb) var på plass. 
 

Aldri angret. Men syntes det var litt klaustrofobisk de første ukene som mamma 😂🙈. Nå vil vi ha nr to, om spira bare vil sitte 🤷🏼‍♀️✌🏻 

Endret 2. oktober 2020 av Snurrepurre

[AnonymBruker]

Følte jeg "Måtte" pga forventninger og press/ønsker om barnebarn etc.

 

Ja angrer

Anonymkode: 86f12...f9e

[AnonymBruker]

Det var egentlig ikke noen nøye og konkret avgjørelse, jeg har bare alltid visst at jeg ønsker familie. Jeg ønsker familiemedlemmer som jeg kan ha i livet mitt forhåpentligvis til jeg dør selv.

Familien jeg kommer fra er liten og vi er ikke så veldig godt knyttet til hverandre. I tillegg så har vi ikke så mange slektninger. Jeg håpet alltid at jeg ville lage min egen familie som selvfølgelig ville bli bedre enn den jeg kom fra. Så langt er jeg ganske optimistisk, barna mine er flotte mennesker som behandler hverandre bra og vi som familie har ikke det gruffet som ødela familien jeg vokste opp i.

Anonymkode: f4e59...98a

[AnonymBruker]

Når pillene svikter ble valget tatt. Ikke angret på det i ettertid, men det holder med et barn

Anonymkode: 15b8e...d79

[AnonymBruker]

Jeg har likt barn siden jeg lekte med dukker og etter hvert var "trillepike" for lillebroren min og andre yngre barn i gata. På den tiden skulle jeg ha sju barn, masse katter et par hester og i hvert fall ingen mann (fram til jeg forstod hvordan barn ble til). Jeg er fortsatt veldig glad i barn, og har jobbet med barn og/eller ungdommer det meste av arbeidslivet. 

Jeg angrer virkelig ikke. Mannen min, som var usikker på om han ville ha, angrer heldigvis heller ikke. Han sier han syns det er mer stas enn han hadde sett for seg. Barna er 2,5 og 8 mnd. nå. Jeg syns det er veldig spennende å følge de to små menneskene gjennom barndommen, og gleder meg til fortsettelsen.

Ikke at jeg ikke syns det er vanskelig å oppdra et menneske, men jeg liker den utfordringen. Og ikke at jeg ikke er sliten og trøtt til tider. Jeg gleder meg til litt egentid etter barnas leggetid og til å være sammen med dem neste dag. 

Anonymkode: e3675...cda

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Interessant hvordan så mange velger å ha barn, selv om de vet hvor dødelig smertefull fødsel er. Og når de vet at det er vanskelig å oppdra et mennekset og jobbe med et mennesket i maks 18 år. 

jeg lurer på hbor tanken plutserlig kommer fra, hvorfor tok du valget om å få barn? 

føler du at du tok riktig valg? Eller hadde du omgjort valget hvis du kunne. Hvorfor/ hvorfor ikke? Og hvor gammel er barnet ditt nå

Anonymkode: 75b30...b00

Jeg var 18 år og trodde det kom til å bli så fint og flott og ikke minst romantisk 😅

Fikk 3 stk før jeg var 22. Med en mann jeg ikke kjente godt nok. Og jeg så ikke hva slags gener han dro med seg. Han forsvant også ganske kjapt. Jeg tenkte jeg ville greie meg fint som alenemor, og det gjorde jeg. Barna der i mot greide seg ikke like fint da de savnet å ha en pappa og de var sårbare og hadde skjør psyke.

Så den dag i dag skulle jeg ønske jeg lot være. Mye styr med 2 barn med ADHD og angst som til tider er suicidale. 

Elsker barna mine men tenker mye på de lastene de har fått og om de synes det var verdt det. 

Har en ny mann i dag og skulle gjerne ha opplevd å fått barn med han, men kapasiteten min er sprengt så det går nok ikke 💔 orker ikke å begynne på an igjen når barna er store heller.

 

Så til dere unge barnløse. Tenk dere GODT om før dere får barn, og velg partneren du får barn med med omhu♥️

Anonymkode: 0c647...107

[AnonymBruker]

Har vel ønsket meg barn siden jeg var et lite barn selv. Fra jeg var 14 var jeg «helt klar» selvfølgelig veldig glad for at jeg drøyer til 20 år, for meg er meningen med livet å få barn å oppdra dem. Det er jo tidvis ekstremt slitsomt, og selvom jeg syntes det er godt å ha barnevakt både 2 og 3 dager, så kunne jeg aldri vært foruten barn, da hadde jeg vært ulykkelig. Er nå 25 og hadde jeg ikke hatt mann hadde jeg nok allerede vært i gang med å få barn på egenhånd.

Anonymkode: ef16f...0fb

[AnonymBruker]

De to eldste pga at det var forventet med ekteskap og barn. Så kom det et som følge av overgrep, og de to yngste er "pilleunger" begge to faktisk. Vurderte abort, men det ble for vanskelig på de 3 yngste. 

Hadde jeg kunnet velge på nytt hadde jeg vært singel og barnløs! 

Anonymkode: 4ddb9...8e5

[Hippogriff]

Bunnløs kjærlighet!

Tilhører en stor og sammensveiset familie, og det å få egne barn var en fin videreføring av det. For meg kan ingen tilhørighet konkurrere med den jeg får fra familien, og spesielt ikke den jeg har med mine foreldre og mine barn. Barna mine er fine og trivelige ungdommer og vi finner på mye artig sammen.

Hvis jeg har en kjip periode pga andre ting, gjør en helgs samvær med mine barn eller foreldre underverker for å gjenopprette balansen. Det er vanvittig verdifullt. 

[AnonymBruker]

For meg føltes ønsket om å få barn som rent instinkt. Jeg kjente meg hele meg at det var noe jeg trengte å gjøre og at livet ikke kom til å føles meningsfullt uten. Jeg har to barn under 4 år og det er vanvittig slitsomt, men jeg har ikke angret et sekund. 

Anonymkode: 4b51b...ae1

[AnonymBruker]

Barna var veldig ønsket og planlagt. Vi begge var ferdig med utdannelse, hadde reist verden rundt og stabil økonomi. Vi kjente hverandre godt og jeg kunne ikke fått en bedre pappa til barna. Takknemlig for at vi kunne få barn ♥️

Selvfølgelig har det vært strevsomt til tider, men vi mennesker glemmer det etter en tid. Ellers hadde vi neppe fått mer enn 1 barn 😅

Anonymkode: 00dd7...d53

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid som 18år, var på et stadie i livet. Der rus, fest og morro var alt. Hadde vell holdt på et halvt år med amfetamin på og av konstant. Plutselig reagerte jeg veldig dårlig, og droppet rusen. Og ikke lenge etter kom det en positiv test. Jeg gikk mange runder med meg selv, om jeg ønsket og beholde eller ikke. Jeg ønsket russetid ect. Men samboer og barnefar sa at han skulle ta hun da. Og at jeg kunne gjøre hva jeg vil. 
 

Jeg visste aldri hva dette valget kunne medføre, men idag har jeg ikke rørt rus siden, jeg er en A4 mamma, der alt jeg ønsker er et ryddig og fint hjem, med et lykkelig barn. Der vi kan gå turer på søndag, og kose oss foran tv på lørdag. Ja jeg vokste så utrolig på og bli mamma, og vet du hva? Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde vært i livet om det ikke hadde vært for at jeg beholdt. Dagen barnet kom til verden forandret alt seg, og det var dette skjøre livet jeg skal lære opp til og bli noe stort, ta vare på og gi omsorg. 
 

Jeg er så utrolig glad for det valget jeg tok, og fødsel er smertefullt men så stort. Jeg hadde stormrier og en rask fødsel på 2,5timer men konstante rier. Det var så smertefullt men jeg hadde gledelig gjort det igjen, det og kunne bære og føde et barn, det er fantastisk det! Nå skal det også sies at det er langt ifra like mange som dør av fødsel her i Norge en i andre land, og at tallene er veldig lave. Så og dø under fødsel er min siste bekymring. 
 

Jeg er så takknemlig for at jeg får muligheten til og få barn, er ikke alle som er så heldig ❤️

Anonymkode: 48e88...8d8

[AnonymBruker]

Jeg har igrunn aldri vært en sånn ønsket meg barn. Jeg elsker jobben min, den utfordrer meg på en god måte. Jeg har reist mye i India, Afrika, USA, Europa ++. Men så kjente jeg helt plutselig at jeg kunne ønske meg noe annet; et annet fokus enn evig selvrealisering. Ikke misforstå - jeg er så glad for alt jeg har opplevd. Men nå var det på tide, er 32 år. Så iløpet av et år hadde vi kjøpt leilighet og fått en nydelig datter. Og jeg angrer ikke et sekund. Jeg gleder meg hver eneste dag til å være med henne. Og gleder meg til å reise i inn og utland, og vise henne hvor flott - men også hvor tøff verden kan være. ❤️ 

Anonymkode: fbc46...066