Har så dårlig samvittighet. Er jeg en grusom mor?

[AnonymBruker]

I hele kveld har jeg vært på gråten og hatt fryktelig dårlig samvittighet. Får rett og slett ikke sove... Jeg føler jeg var alt for streng med datteren min på 5 år ved leggetid i kveld. Det som skjedde var:

 

Vi skulle klippe negler på hånden. Noe hun pleier å synes er litt kjipt. Men det er jo ikke vondt. Noen ganger får jeg klippe gladelig og andre ganger styrer hun fælt. I kveld ville hun ikke. Jeg sa at det måtte vi får nå har de blitt så lange. Hun drev å trakk hånden sin inntil seg kjapt hver gang jeg skulle klippe å jeg sa strengt flere ganger at det er farlig å gjøre sånn fordi da kan mamma komme borti med saksen på huden å du kan få sår. Sitt stille. Det er snart ferdig. Men hun ville ikke høre å jeg holdt bare hardere fast hånden imens jeg prøvde å klippe fort unna. Ungen hylskrek "vil ikke" jeg strengt:  "jo vi må , å nå er du snart ferdig. Slutt å ta vekk hånden" . Det hele var litt av et leven å til slutt klikket det for meg. Å jeg sa litt høylytt (ropte ikke høyt) nå er det nok. Nå må du sitte på time out å nå er mamma sint! Du har klippet negler i mange år å det er ikke vondt. Nå må du slutte å tulle" du vet når man biter tenna sammen å snakker? Sånn sint var jeg. Også satt jeg henne hardt og bestemt ned på en krakk å gikk selv utav badet 😥

Hun satt å gråt kjempe mye. Så jeg kom inn igjen etter 10 sekunder å spurte om jeg kunne få klippe ferdig de to siste nå? Om hun kunne oppføre seg? Det gikk helt fint å hun ville bare holde rundt meg å gråte etterpå. Også så jeg unnskyld fordi mamma hadde blitt for sint og vært for hardhendt.

 

Synes dere dette var forferdelig strengt og urimelig av meg? Har noen andre klikket slik før?  Jeg er livredd for at når hun våkner i morgen at hun har merke på den hånden jeg hold hardt for å klippe på. Altså rett over fingrene 😭 Skulle jeg bare ventet til en annen dag? Det er vel ikke så viktig? Føler jeg klikket mest fordi hun ikke ville høre etter og tålmodigheten var brukt opp. Jeg var veldig sliten i kveld og har i tillegg feber så jeg kjente at lite skulle til. Men jeg er redd for at hun ble redd sinte fjeset mitt, strenge stemmen og den hardhendte måten jeg holdt hånden på pluss plasserte henne på krakken. Følte at jeg gikk over en grense og er så lei meg og engstelig for om hun har blitt skadet av denne hendelsen. Nå overdriver jeg sikkert mtp på akkurat det. Men man vet jo aldri hva som fester seg i et lite sinn? Er jo så glad i dette barnet at hjerte gråter når jeg føler jeg har behandlet henne feil...

 

Kan dere være ærlig med meg? 

Hilsen lei seg mor 35.

Anonymkode: de111...614

[Cer3s]

Så lenge dette ikke er noe som gjentar seg ofte så tror jeg nok fint du kan slappe av. Vi foreldre driter oss ut i blandt,det viktigste er at du reparer etterpå. At du sier unnskyld, forklarer hvorfor situasjonen ble som den ble og forklare hvorfor det er farlig med saks. Og såklart gjøre alt du kan for at dette ikke skal gjenta seg. 

Kanskje du skulle prøve en ny taktikk? Jenta di er stor nok til å kanskje like neglakk osv? Start en ny tradisjon at når dere er ferdig med å klippe negler kan hun få velge en farge å lakke neglene med. Ha ett par alternativer så blir det nok enda mer stas 😁 sett av en liten time hver lørdag eller søndag til dette 🤩

[AnonymBruker]

Jeg tror dette går helt fint jeg. Ingen er feilfrie og du kom jo inn igjen med en gang og du sa unnskyld. Så lenge dette ikke skjer ofte og du normalt er snill og tålmodig så tenker jeg at dette ikke vil sette særlig spor i henne. 

Anonymkode: f8189...cd5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I hele kveld har jeg vært på gråten og hatt fryktelig dårlig samvittighet. Får rett og slett ikke sove... Jeg føler jeg var alt for streng med datteren min på 5 år ved leggetid i kveld. Det som skjedde var:

 

Vi skulle klippe negler på hånden. Noe hun pleier å synes er litt kjipt. Men det er jo ikke vondt. Noen ganger får jeg klippe gladelig og andre ganger styrer hun fælt. I kveld ville hun ikke. Jeg sa at det måtte vi får nå har de blitt så lange. Hun drev å trakk hånden sin inntil seg kjapt hver gang jeg skulle klippe å jeg sa strengt flere ganger at det er farlig å gjøre sånn fordi da kan mamma komme borti med saksen på huden å du kan få sår. Sitt stille. Det er snart ferdig. Men hun ville ikke høre å jeg holdt bare hardere fast hånden imens jeg prøvde å klippe fort unna. Ungen hylskrek "vil ikke" jeg strengt:  "jo vi må , å nå er du snart ferdig. Slutt å ta vekk hånden" . Det hele var litt av et leven å til slutt klikket det for meg. Å jeg sa litt høylytt (ropte ikke høyt) nå er det nok. Nå må du sitte på time out å nå er mamma sint! Du har klippet negler i mange år å det er ikke vondt. Nå må du slutte å tulle" du vet når man biter tenna sammen å snakker? Sånn sint var jeg. Også satt jeg henne hardt og bestemt ned på en krakk å gikk selv utav badet 😥

Hun satt å gråt kjempe mye. Så jeg kom inn igjen etter 10 sekunder å spurte om jeg kunne få klippe ferdig de to siste nå? Om hun kunne oppføre seg? Det gikk helt fint å hun ville bare holde rundt meg å gråte etterpå. Også så jeg unnskyld fordi mamma hadde blitt for sint og vært for hardhendt.

 

Synes dere dette var forferdelig strengt og urimelig av meg? Har noen andre klikket slik før?  Jeg er livredd for at når hun våkner i morgen at hun har merke på den hånden jeg hold hardt for å klippe på. Altså rett over fingrene 😭 Skulle jeg bare ventet til en annen dag? Det er vel ikke så viktig? Føler jeg klikket mest fordi hun ikke ville høre etter og tålmodigheten var brukt opp. Jeg var veldig sliten i kveld og har i tillegg feber så jeg kjente at lite skulle til. Men jeg er redd for at hun ble redd sinte fjeset mitt, strenge stemmen og den hardhendte måten jeg holdt hånden på pluss plasserte henne på krakken. Følte at jeg gikk over en grense og er så lei meg og engstelig for om hun har blitt skadet av denne hendelsen. Nå overdriver jeg sikkert mtp på akkurat det. Men man vet jo aldri hva som fester seg i et lite sinn? Er jo så glad i dette barnet at hjerte gråter når jeg føler jeg har behandlet henne feil...

 

Kan dere være ærlig med meg? 

Hilsen lei seg mor 35.

Anonymkode: de111...614

Sender deg en god klem ❤️ Jeg hadde helt sikkert gjort det samme selv. 
 

men et lite tips til neste gang. Gjør det til en lek. Ha det gøy med å klippe negler. Det gjør jeg med gutten min på 3,5 år. Vi synger finger-sangen og ler litt. Eller så lar jeg han spille på mobilen min mens jeg klipper tånegler. Jeg bruker en negle klipper istedenfor saks. Det går fortere. Noen ganger vil han hjelpe til og det får han. 
 

Du har allerede sagt unnskyld. Prøv å ikke gjøre mer ut av det. Men ikke gjenta igjen med tvang. Her gir jeg meg når ungen ikke ønsker å klippe mer. Da sier jeg «okei, da prøver vi igjen i morgen». 
 

Du er ingen dårlig mor ❤️ Alle gjør dette. Tro meg jeg har gjort slikt mange ganger. 

Anonymkode: 0571c...782

[sosialaksept]

Nei, heller tvert imot. Du har vist oss og dotter di at du ikkje er perfekt, men at du gjer ditt beste. Ved at du seier unnskyld lærer du ho mykje berre gjennom ditt eksempel. Alle føresette gjer sitt beste, sjølv om det kan gå ei kule varmt i blant. Prøva og feila må vera lov, så lenge ein alltid har som mål å vera verdas beste forelder for sitt barn.

[AnonymBruker]

Kjære deg, du er ingen dårlig mor❤️ Alle kan klikke en gang iblant. Det vet alle som har barn. 

Anonymkode: 7841a...1bd

[AnonymBruker]

Du gikk for langt. Men hvem har ikke gjort det... ingen er perfekte.

Anonymkode: f04a5...f90

[AnonymBruker]

Dette går helt fint 🙂

Anonymkode: 0cc13...a32

[AnonymBruker]

Synes det er helt sykt at det ikke skal være "lov" å snakke strengt til barna sine lenger. Alle følelser skal forstås i hjel, og de kan oppføre seg akkurat som de vil, da de vet at foreldrene får dårlig samvittighet om de er strenge mot barna.

Jeg har selv en datter på 5 år, og det er faktisk slik at noen ganger så må barn få vite at nok er nok, og at voksne også kan bli sinte og lei seg, akkurat som de kan bli.

Anonymkode: d349d...1d4

[Sirinna]

Dette går helt fint! At jenta di får se at mamma også bare er menneske er sunt og bra. At du i tillegg ba om unnskyldning etterpå er et tegn på at du er en god mor. 
 

Nei, man burde ikke ta hardt i ungene sine, og man burde ikke heve stemmen - dette er oppdragelse som ikke har noe for seg, som ikke fører til noe annet enn usikkerhet for barnet (og kanskje for mor også?). Nå var ikke denne episoden veldig urovekkende, og skjedd har skjedd. Men husk å velge dine kamper. Hvis barnet tidligere har funnet seg i negleklipp men nå var hysterisk og ville ikke, så kunne dere kanskje tatt det igjen en annen dag? 
 

Tilgi deg selv, for denne episoden betyr ingenting hos et barn som ellers føler seg sett, forstått, hørt og elsket. 
 

Pust!❤️

[Amberleaf]

Det er menneskelig å bli sint og barn tåler det(inntil en viss grad selvsagt)

Et tips: Bruk neglklipper isteden for saks!  Mye lettere å klippe for kort med saks.

[AnonymBruker]

Unger har ikke vondt av at mamma bestemmer innimellom. Faktisk trenger de det! Du har sagt unnskyld, og vist at du er lei deg for at du ble sint. Helt i orden. 

Anonymkode: 59265...057

[AnonymBruker]

Er folk så usikre at de må spørre på et forum om ting som dette? 

Anonymkode: 22cf1...981

[AnonymBruker]

Å hjelpes...mener virkelig alle at denne moren gikk for langt? At hun skulle stått der å funnet seg i at en 5(!)åring hylte og skrek over en hverdagslighet?

Jeg bruker ikke time-out, men det er vel opp til hver enkelt. Men jeg hadde sagt strengt ifra til denne ungen at sånn oppfører man seg bare ikke, og jeg hadde ikke lagt skjul på at jeg var sint. Hadde heller krøpet for barnet og bedt om unnskyldning etterpå. Slutt å dille, barn tåler grenser.

Anonymkode: c93ad...c91

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å hjelpes...mener virkelig alle at denne moren gikk for langt? At hun skulle stått der å funnet seg i at en 5(!)åring hylte og skrek over en hverdagslighet?

Jeg bruker ikke time-out, men det er vel opp til hver enkelt. Men jeg hadde sagt strengt ifra til denne ungen at sånn oppfører man seg bare ikke, og jeg hadde ikke lagt skjul på at jeg var sint. Hadde heller krøpet for barnet og bedt om unnskyldning etterpå. Slutt å dille, barn tåler grenser.

Anonymkode: c93ad...c91

Det er nesten ingen i denne tråden som mener hun gikk for langt?

Anonymkode: d8545...d14

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det samme... følte meg også fæl etterpå. Men det at hun reagerte så sterkt er vel et tegn på at dette ikke er noe hun er vant til. Ergo er du ingen grusom mor.

Anonymkode: 9b219...176

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er nesten ingen i denne tråden som mener hun gikk for langt?

Anonymkode: d8545...d14

Men de fleste mener at det var bra hun ba om unnskyldning. Hvorfor skal hun det?

Anonymkode: c93ad...c91

[Rosmarin(ert)]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Synes det er helt sykt at det ikke skal være "lov" å snakke strengt til barna sine lenger. Alle følelser skal forstås i hjel, og de kan oppføre seg akkurat som de vil, da de vet at foreldrene får dårlig samvittighet om de er strenge mot barna.

Jeg har selv en datter på 5 år, og det er faktisk slik at noen ganger så må barn få vite at nok er nok, og at voksne også kan bli sinte og lei seg, akkurat som de kan bli.

Anonymkode: d349d...1d4

Er så enig i dette her.

Sinne og sorg er følelser vi er alt for redde for, men som også er med på å gjøre oss til mennesker.

[Kittykat]

Dette går nok helt fint. Du ble stresset pga situasjonen og i tillegg hadde du feber og var sliten. Og 5 åringer er ikke alltid de enkleste å ha med å gjøre, selv om de har gjort den tingen flere ganger før. Dere ble begge frustrert. Men det viktigste er at du sa unnskyld etterpå. Ingen er perfekte og folk kan gjøre feil. 

[Kvalitet]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å hjelpes...mener virkelig alle at denne moren gikk for langt? At hun skulle stått der å funnet seg i at en 5(!)åring hylte og skrek over en hverdagslighet?

Jeg bruker ikke time-out, men det er vel opp til hver enkelt. Men jeg hadde sagt strengt ifra til denne ungen at sånn oppfører man seg bare ikke, og jeg hadde ikke lagt skjul på at jeg var sint. Hadde heller krøpet for barnet og bedt om unnskyldning etterpå. Slutt å dille, barn tåler grenser.

Anonymkode: c93ad...c91

Så enig. Skjønner heller ikke hvorfor mor skulle be om unnskyldning. Barn skal vite hvem som er den voksne og de trenger grenser. Mange barn i dag skal forstås i hel i alle mulige situasjoner. Har selv stått i flykø hvor hele køen sto i stampe fordi en 3 åring ikke ville legge fra seg kosedyret og mor bare gjentok og gjentok med snillestemmen nå må du legge bamsen på hylla mens barnet gråt og sa nei. Det hadde vært på sin plass at moren i dette tilfelle bare tok bamsen var bestemt og viste seg som en tydelig voksen. Noe av det beste man kan gi barn er læren om god oppførsel.