Gravid og lite støtte fra moren min...

[AnonymBruker]

Moren min ringte meg nettopp, hun vet selvsagt at jeg er gravid med spør ikke så mye om det. Snakker mest om sitt. 

Så snakket hun om hva hun skulle ha til middag hvor jeg da sier at jeg sliter veldig med appetitten dette svangerskapet. Jeg har fått avsmak på alt jeg normalt sett liker og sliter med å få i meg noe, som også gjør at jeg sliter med lite energi. Jeg prøver selvsagt å spise men blir fort mett og kvalm. Jeg la også til at jeg er ekstra trøtt i dag fordi jeg har begynte å våkne midt på natten og ikke får sove.

Hun svarte "åh, stakkars mannen din som må være rundt deg" og lo. Hun foreslo også at jeg burde spise pizza, hvor jeg da svarte at jeg liker ikke pizza når jeg ikke er gravid heller. Da sa hun på en hånlig måte at jeg er akkurat som et barn som "ikke liker noe". 

Hun mente det sikkert som en spøk, noe jeg sikkert kunne ledd av om hun vanligvis var støttende og hjelpsom, eller noen som brydde seg litt om hvordan jeg har det. Om jeg ikke allerede hadde en dårlig dag så har jeg det nå. Spesielt siden jeg ikke klager til mannen min heller. Jeg ville bare få ut litt til moren min. Og det minnet meg bare på hvor lite støtte jeg har fra nærmeste familie. 

Hvordan ville du taklet dette? Det er så skuffende, men jeg vil ikke lage drama ut av ingenting. Får vel bare ignorere dette som alt annet..

Anonymkode: 939b5...fc8

[AnonymBruker]

Du er nå litt kresen om du ikke liker pizza. Alle liker jo pizza. Høres ut som om du bare er hormonell, trøtt og overtenker. 

Anonymkode: a77ca...d3a

[AnonymBruker]

Ville ha justert hvilke forventninger jeg hadde til mor, men lagt opp kontakten med henne deretter. Evt fokusert på å bygge opp andre relasjoner om jeg generelt opplever for lite støtte i livet. 

Anonymkode: 4584f...1b3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du er nå litt kresen om du ikke liker pizza. Alle liker jo pizza. Høres ut som om du bare er hormonell, trøtt og overtenker. 

Anonymkode: a77ca...d3a

Jeg overtenker at jeg ikke får støtte fra moren min, men bare sarkastiske kommentarer om noe jeg sliter med? Man er ikke kresen om man ikke liker pizza, det er en smakssak. For et tåpelig svar.

Anonymkode: 939b5...fc8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ville ha justert hvilke forventninger jeg hadde til mor, men lagt opp kontakten med henne deretter. Evt fokusert på å bygge opp andre relasjoner om jeg generelt opplever for lite støtte i livet. 

Anonymkode: 4584f...1b3

Takk! Jeg har ikke veldig mye forventninger til moren min men hadde håp om å få litt støtte nå som jeg er gravid, om så bare få ut litt jeg sliter med. På en annen side er mannens familie er veldig støttende og greie, men det er ikke helt det samme. Jeg snakker mer med svigermor enn egen mor og det er jo en grunn til det..

Anonymkode: 939b5...fc8

[Hannah80]

Syns kanskje ikke eksemplet du kom med, var så forklarende. Syns ikke mora di virket urimelig i den samtalen. 

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en klassisk "boomer", eldre dame som ikke er så opptatt av sine egne barn/nære familie og helst bare vil fortelle om seg og sitt. Veldig mange av dem, både damer og menn. De er liksom "greie" hvis de tar kontakt selv om det bare er for å fortelle om sitt eget 🙄 

Det er nesten bare å enten gi tilbake med samme mynt og overse det hun sier/være sånn tilbake, eller å fortelle henne hvordan du opplever det, si at du ønsker å ha henne med på de tingene som skjer i livet/graviditeten din og håpe at hun responderer på det eller så må du bite det i deg da.

Moren min kan være litt sånn som f.eks sier hun er for ung til å bli bestemor når jeg forteller jeg er gravid:P Men så neste gang spør hun hvordan det går og hvilke tanker jeg har rundt fødsel etc. Så det er litt begge deler her:)

Anonymkode: 234b9...4a6

[AnonymBruker]

Har ingenting å hente hos min mor heller. Hun hjelper om jeg spør,men hvis det skulle være noe jeg klager over hsr hun alltid et eksempel på at hun har hatt det verre. Heldigvis har jeg en fantastisk svigermor som alltid stiller opp uoppfordret og med støttende ord. 

Anonymkode: 84cb1...fad

[AnonymBruker]

Høres ut som min mor. Man får ikke gjort noe med det. Det har istedet fort meg nærmere svigermor og det gleder jeg meg over. Og sikkert hun også, jeg er liksom datteren hun aldri fikk. Hvis du har mulighet og lyst så kan dette svangerskapet være en anledning til å knytte tettere bånd med svigermor. Høres ut som du allerede er på god vei, og nei, det er ikke riktig det samme.. Men det blir hva man gjør det til, og det kan bli fantastisk ❤️

Anonymkode: ee581...b62

[AnonymBruker]

Er litt overrasket over hvor mye du og andre gravide forventer av støtte. Å være gravid er ingen sykdom, har selv gått igjennom flere stykk. Jeg hadde da ingen forventninger til verken mor eller svigermor. Ikke mannen min heller egentlig. 
De aller fleste i generasjonen til din mor er vant til litt hardere tak. Ingen som spurte eller dullet med gravide den gangen. 

Anonymkode: ed9de...a2d

[Daria]

Hun vil snakke om sitt, du vil snakke om ditt. Jeg synes egentlig ikke dette eksempelet var så graverende  Andres småplager blir ikke så mye mer interessante for andre selv om de skyldes graviditet.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er litt overrasket over hvor mye du og andre gravide forventer av støtte. Å være gravid er ingen sykdom, har selv gått igjennom flere stykk. Jeg hadde da ingen forventninger til verken mor eller svigermor. Ikke mannen min heller egentlig. 
De aller fleste i generasjonen til din mor er vant til litt hardere tak. Ingen som spurte eller dullet med gravide den gangen. 

Anonymkode: ed9de...a2d

Nei vet du.. å være gravid kan være knalltøft både psykisk og fysisk. Jeg kjente på mye følelser, frykt og smerte mens jeg var gravid og da var det utrolig godt å ha noen å lufte litt frustrasjon og følelser med en gang i blant, selv om de ikke kan gjøre så mye med det annet enn å komme med et par støttende ord. Og da var det helt naturlig å ty til mamma, selv om jeg nærmer meg 30. Og jeg merker det med mine egne barn.. hvis de skulle trenge å prate med meg om noe, om så små filleting, så er de hjertelig velkommen og jeg kommer til å lytte uavhengig av om de er 10 eller 30 år. 

Noen er dessverre mer opptatt av seg og sitt.. selv når det kommer til egne barn, og det er trist. Har du prøvd å ta opp det du føler TS? Har du sagt det til henne at du synes hun virker uinteressert? Kanskje hun har noe på hjertet selv? 

Anonymkode: 9b9a0...290

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Er litt overrasket over hvor mye du og andre gravide forventer av støtte. Å være gravid er ingen sykdom, har selv gått igjennom flere stykk. Jeg hadde da ingen forventninger til verken mor eller svigermor. Ikke mannen min heller egentlig. 
De aller fleste i generasjonen til din mor er vant til litt hardere tak. Ingen som spurte eller dullet med gravide den gangen. 

Anonymkode: ed9de...a2d

Du, bare for å oppklare en ting for deg, så sitter ikke du på fasiten til hvordan en god relasjon fungerer. Helt fint at det hverken er stort med støtte, oppmuntring og "dulling" I din familie og omkrets, og enda bedre at det ikke var savn etter det heller. 

Men folk er forskjellige og har med sin baggasje forskjellige forventinger. Og det er helt naturlig. At du blir overrasket over det sier jo litt mer om hvor utviklet din empatiske side er, kanskje? 🤔 Og jeg tror helt klart at det var mye mer dulling, oppfølging og råd før i tiden, når man bodde omtrent oppi hverandre.. og karrierekvinnen ikke hadde blomstret for fullt, for ikke å snakke om tidsklemma som ikke fantes. 

Noen er mer følelsesmessig anlagt, sånn er det bare. Og det er en flott egenskap. 

 

Anonymkode: ee581...b62

[-Titania-]

Skjønner at det er mer enn disse eksemplene under overflaten her, og da er det fort å bli såret over små kommentarer som dette.

[AnonymBruker]

Jeg synes du er heldig. Moren min døde for et halvår siden, og får aldri engang møte det nye barnebarnet sitt.

Anonymkode: 86817...403