Venninne og kollega som er gift og har småbarn er forelsket i meg og har vært det lenge

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en svært vanskelig situasjon og trenger innspill.

Litt bakgrunn: Jeg foretrekker kvinnelige venner og mine beste venner er kvinner, det har alltid gått greit. Selv når både de og jeg er i forhold. Vennskap var intensjonen med henne også (selvfølgelig - jeg er godt gift), vi trivdes godt sammen på jobb og i sosiale sammenkomster med jobben, etterhvert møttes vi bare oss to, for eksempel over en øl eller en tur i parken. Helt vanlig for meg å gjøre med venninner.

Så er det rart dette med vennskap mellom kvinner og menn - eller i hvert fall mine vennskap - det blir en litt annen og mer flørtende tone enn det man har med venner av samme kjønn, det er ikke til å komme utenom at én av grunnene til at disse vennskapene er mer interessante er den underliggende seksuelle spenningen. Selv om man aldri lar den komme til overflaten og aldri dyrker den. Så det er en slags balanseøvelse, men en øvelse som egentlig ikke er så vanskelig om man er normalt oppegående og som jeg aldri har hatt problemer med å mestre. Før nå.

Med hun her har det gått galt. Etter hva jeg har skjønt har hun feiltolket meg hele veien og trodd at vi var i ferd med å innlede et sidesprang. Og ifølge henne har det fått henne til å tenke mer og mer over hva hun egentlig har hjemme og bli mer og mer kritisk og pessimistisk til fremtiden sin med mannen. Det er vondt, både fordi hun kommer fra en kristen bakgrunn og skillsmisse sitter ekstremt langt inne, men også fordi de har små barn som det ville ha gått utover. Hun sier at hun er skikkelig forelsket meg, tenker på meg hele tiden, og at det har vært sånn i snart et år. 

Jeg synes det er forferdelig vondt å tenke på at forholdet vårt har satt henne i denne situasjonen. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal løse det. Prøver nå å distansere meg fra henne, men vi jobber relativt nært hverandre på jobb så det er vanskelig. Og uansett om jeg lykkes med å være så utilgjengelig at følelsene hennes etterhvert forsvinner, så tenker jeg at det med at jeg har igangsatt alle tankene om ekteskapet hennes ikke kan gjøres om.

Noen som har tanker om denne situasjonen?

Anonymkode: 2d1c0...6f6

[AnonymBruker]

Du må, ts, være klar på at hennes følelser og hennes tolkninger er hennes ansvar. 

Har hun valgt å forelske seg i deg? Ok. Helt greit og lovlig, det. Handler trolig ikke om deg, men om at hun har valgt å la egen overtro forhindre egen lykke. Og det er også lov. 

Men dersom hun begynner å skylde på deg? Da må du sette ned foten. Hun er et voksent, myndig, ansvarlig menneske. Dette er konsekvensen av likestilling - der kvinner på 70-tallet kunne påberope seg å "bli lurt" så er dette i 2020 umulig. I 2020 har en valgt å la seg lure (som oftest veldig med vilje og bevisst). Også som kvinne. 

Ønsker hun å fortsette vennskapet og dagdrømmene? Ok. Dersom det er i orden for deg så er det helt greit. Men det er HENNES ansvar å distansere seg for sin egen del. Du skal kun distansere deg om du finner hennes fiksering og uønskede seksuelle oppmerksomhet ubehagelig (noe som er veldig normalt og forståelig og en kan håpe hun har bedt om unnskyldning for overtrampet).

Anonymkode: d3913...21a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du må, ts, være klar på at hennes følelser og hennes tolkninger er hennes ansvar. 

Har hun valgt å forelske seg i deg? Ok. Helt greit og lovlig, det. Handler trolig ikke om deg, men om at hun har valgt å la egen overtro forhindre egen lykke. Og det er også lov. 

Men dersom hun begynner å skylde på deg? Da må du sette ned foten. Hun er et voksent, myndig, ansvarlig menneske. Dette er konsekvensen av likestilling - der kvinner på 70-tallet kunne påberope seg å "bli lurt" så er dette i 2020 umulig. I 2020 har en valgt å la seg lure (som oftest veldig med vilje og bevisst). Også som kvinne. 

Ønsker hun å fortsette vennskapet og dagdrømmene? Ok. Dersom det er i orden for deg så er det helt greit. Men det er HENNES ansvar å distansere seg for sin egen del. Du skal kun distansere deg om du finner hennes fiksering og uønskede seksuelle oppmerksomhet ubehagelig (noe som er veldig normalt og forståelig og en kan håpe hun har bedt om unnskyldning for overtrampet).

Anonymkode: d3913...21a

Takk skal du ha. Ja, jeg er helt enig i at det er hennes ansvar slik som du skriver. Samtidig har jeg mye samvittighet, og tenker jo at jeg i det minste bør gjøre hva jeg kan for å gjøre situasjonen enklere. 

Anonymkode: 2d1c0...6f6

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk skal du ha. Ja, jeg er helt enig i at det er hennes ansvar slik som du skriver. Samtidig har jeg mye samvittighet, og tenker jo at jeg i det minste bør gjøre hva jeg kan for å gjøre situasjonen enklere. 

Anonymkode: 2d1c0...6f6

Tenker det enkleste og mest redelige er at du er veldig klar på at ingenting vil skje mellom dere. Ikke gi henne en lillefinger av håp. Gjør det på en ok måte, men vær bestemt.

Anonymkode: dc674...877