Trenger hun noe jeg ikke kan gi henne?

[AnonymBruker]

Dama mi har hatt et tøft år. Det hele startet med en abort i fjor sommer (ikke spontan), etterfulgt av et stort oppgjør med sine foreldre og jobb-problemer hvor karrieremessige mål ble knust. 

 

Konflikten med foreldrene gjorde at vi valgte å flytte til et annet sted i Norge. 

 

Vi har 3 barn (på 2/4/6), etter at vi flytta fikk jeg jobb i anleggsbransjen i 14/14 rotasjon. Hvilket innebærer at hun er alene med barna i lange perioder.

 

Før vi flytta og mens vi stod i "dritten" i fjor høst og vinter var hun langt nede, ble sykemeldt og hadde alle symptomer på depresjon. 

 

I prosessen virket det som hun ville "rømme vekk" fra alt og alle. Skape sitt eget liv og stå på egne ben, uten innblanding av foreldrene/øvrig familie. 

 

Etter at vi flytta fikk hun ny jobb, hvor hun trives godt. Hun har også fått mange nye venner i nærområdet hvor vi bor. Hun er veldig hjelpsom og vil som oftes sette andres behov fremfor sine. 

 

Jeg merker at hun har utviklet seg til å bli mer selvstendig og sterk! Når hun er alene med barna gjør hun en kjempejobb med organisering, lekser, alt egentlig! Det er ikke rart jeg elsker denne dama her.

 

Saken er hun gradvis har begynt å presse meg vekk fra hennes liv. Hun blir ofte irritert når jeg er i nærheten og hun sier at hun har det bedre når jeg er borte på jobb.

 

Jeg føler det som om "siste steg på veien til selvstendighet" er å kvitte seg med meg.

 

Når jeg er hjemme bidrar jeg med matlaging, brødbaking, vasking og støvsuging. Henter barna på skole/barnehage. Jeg passer de i helgene og ettermiddager så hun kan møte venner osv.

 

Når kvelden kommer vil hun bare i seng og slukke lysene. Jeg føler strekker meg så langt jeg kan, for at hun skal ha det bra. 

 

Jeg forstår at hun blir sliten av 14 dager med ALT ansvaret, men skulle bare ønske at hun ville prioritere "oss" litt når jeg var hjemme.

 

Er det noe jeg kan gjøre for å få tent gnisten i forholdet igjen? (Jeg savner å holde rundt henne, kyss som betyr noe og den intense øyenkontakten vi kunne ha når vi snakket om ting som interesserte oss begge.)

 

PS: Jeg har søkt ny jobb i nærheten og håper jeg får den så jeg kan være 100% tilstede for familien. 

 

 

Anonymkode: eda75...58d

[AnonymBruker]

Uff, så vond tråd, du virker som en fin mann. Jeg har egentlig ikke peiling, men er det mulig at den aborten kanskje har vært litt verre enn du har trodd og at hun synes nærhet er vanskelig PGA det?

Jeg vet ikke, men utifra at hun faktisk har sagt at hun synes det er bedre når du er borte på jobb (likte ok i et forhold etter min mening), synes jeg egentlig du bør sette deg ned med henne og klargjøre hva hun tenker og ønsker framover. Har hun faktisk lyst til å være helt i fred? Ønsker hun skilsmisse? Hva er greia? Synes liksom ikke man kan si sånt til en kjæreste/ektemann.

Anonymkode: cfa36...968

[AnonymBruker]

Kan det hende at hun bare er ekstremt sliten etter fjorten dager alene...og at hun kjenner på en god del press når du "endelig" er tilbake og dere skal ha "kvalitetstid" sammen?

Anonymkode: 74408...b29

[Gjest vanSteike]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun blir ofte irritert når jeg er i nærheten og hun sier at hun har det bedre når jeg er borte på jobb.

Dette er så langt unna å være innafor at her må du faktisk ta affære!

Avkrev henne for en forklaring på hva dette skal bety. Ikke fiendtlig, det er aldri en måte å oppnå en fruktbar samtale, men gjør det samtidig klart at det ikke er greit å si slikt.

Du er nødt til å ha grenser og selvrespekt. Men lytt grundig til hva hun faktisk sier, heller enn å snakke.

Gi en lyd når du har funnet ut hva det gjelder.

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme med alt ansvar og mannen er på jobb. Jeg hadde en periode der jeg kvælte alle følelser fordi det var så vondt att han var borte og jævlig å grue seg til att han skulle reise. Pluss alle rutinene jeg hadde når han var borte ble rasert når han kom hjem, selv om han hjalp til naturligvis så ble liksom mine rutiner ødelagt. Jeg er ett rutine menneske og taklet det veldig dårlig å følte til slutt att det var best att han ikke var hjemme. Tenker dere må snakke sammen, så løser det seg sikkert

Anonymkode: 6fdbc...167

[Camilla Sadet]

Trenger hun noe som du ikke kan gi henne?

For å få tent gnisten må du jo gi kjærlighet, til henne. Og hvis du ikke er i stand til å gi kjærlighet til henne så er det bare ødeleggende for alle å late som du er. 

Det går kun på hennes bekostning så lenge hun ikke får kjærlighet, dersom hun ikke får, og da bør hun heller finne noen som kan gi henne noe annet enn belastninger.

Endret 30. september 2020 av Camilla Sadet

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre akk helt lik dama di. Min familie har kjørt meg ned i grøfta, og det skjønner ikke de selv..Men det er annen historie..

Jeg later bare som at jeg har det bra for mannen min, men er egentlig i en dyp depresjon. Jeg tør bare ikke å innrømme dette. I tillegg er jeg blitt gravid nå, og vi har ett barn fra før av sammen.

Jeg koser meg ofte alene med barnet mitt når han er borte, og sender ham ofte til svigers. Dette er en konsekvens av all depresjon jeg går gjennom. Jeg sluttet å elske ham, selv om han står på, han hjelper med middager, oppvask, rydding, vasking etc. Han gjør alt husarbeid hjemme, han er rett og slett fantastisk, men det hjelper ikke meg. Jeg vet det er slutt mellom oss.. bare tør ikke å innrømme det for ham, og bare kjører på autopilot. Jeg hadde innerst inne blitt glad hvis min mann kunne slå opp med meg, for jeg tør ikke å gjøre det selv. 

Det er lite du kan gjøre noe med. Du kan ikke styre hennes følelser. Du kan bare gi henne det pusterommet hun spør om. 

Anonymkode: 98892...2af

[AnonymBruker]

Snakk med henne om det. 

Anonymkode: 7efa7...104

[Konungr]

Hadde det ikke vært for ungene ville jeg sagt dump henne snarest. Hun virker forferdelig egosentrisk når det kommer til deg ts, du eksisterer knapt i hennes liv. Hvordan det er mulig å holde ut med slike kvinnfolk vet ikke jeg. Men, dessverre, du har gjort henne gravid 3 ganger så dette må du nok holde ut hvis du bryr deg om barna dine.

[AnonymBruker]

Hun aner ikke hvor heldig hun er som har deg. En fyr som deg vokser ikke på trær. Håper dere finner ut av det 🙏🏻

Anonymkode: f7db1...0a9

[AnonymBruker]

Kanskje Covid har gitt depresjonen hennes luft igjen. Du søker på jobber i nærområdet, så mye mer kan du ikke gjøre nå. 

Anonymkode: 37f19...7aa