Fra 105 kg til 65 kg - dette skal jeg klare!

[happygilmore]

Hei

Etter å ha nilest dagbøkene her inne, fant jeg ut at det kanskje er nettopp ei egen dagbok jeg bør ha, for motivasjonen sin del.

Jeg veide 105 kg den 9.september, jeg er 174 cm høy og har en drøm om å bli 65 kg (som jeg var før mine tre svangerskap). 

Den 26. september viste vekta 96,5 kg, men så begynte den å tulle (plutselig var jeg 48 kg, 74 kg, 102 kg, you name it...). Badevekta streika altså, og nå har jeg bestilt ei ny som jeg går og venter på. Plager meg faktisk skikkelig ikke å få veid meg, men troooor jeg har klart å holde meg til kaloriene mine. Eller vet vel, siden jeg logger i Lifesum. Vet også at jeg gikk på en smell i helga

Uansett. Jeg nærmer meg 40-årene, har gått opp 20-40(?) kg hvert svangerskap, slanket meg litt mellom hvert av dem, men nå er jeg fast bestemt på å komme tilbake til der jeg trives. Har det virkelig ikke godt i denne store kroppen, klarer ikke helt innse at den er min.

Jeg har trøstespist de siste ti årene, gjennom graviditeter, barselperioder og slitsomme småbarnstider. Sjokolade er min store, store last. Blir det for tungt, har jeg pleid å ty til mengder av sjokolade. Overspist, trøstespist, skammet meg, hatet meg selv, bestemt meg for å skjerpe meg, startet på dietter, ramla av vogna igjen osv. År etter år. 

NÅ orker jeg ikke mer. Jeg vil være lykkelig med familien min, delta på aktiviteter med ungene, klare å være sosial, gå turer, smile, føle meg fri. Kiloene må bort, men jeg har det ikke travelt. Ikke så veldig, hvertfall  Jeg skal spise normal mat, teller kalorier (har sluttet å kjøpe inn store sjokoladeplater 😬) og føler jeg er godt i gang. Nå er jeg bare spent på hva vekta viser når den endelig kommer i posten. 

Har en stillesittende jobb, trener styrke 2-3 ganger i uka, men hovedfokuset mitt ligger på kaloriinntak. Vet at det er alt for mye mat som har gjort at jeg er blitt så overvektig som jeg er i dag.

 

Første delmål er å komme under 90 kg, håper å klare det i løpet av oktober... Vel ambisiøst?
 

Så er neste delmål 80 kg, deretter 75 (som gir meg normal BMI). Målet på 65 kg håper jeg å ha nådd innen 2021... 🤞🏼

Så, da er jeg enda litt mer i gang, ved hjelp av denne dagboka. Krysser fingrene for meg selv

Endret 30. september 2020 av happygilmore
Stavefeil

[Optimus]

Jeg har også begynt på 105 kg, og veide sist inn på 96,5 kg. Morsomt 😛  

Jeg er 179 cm og målet mitt er 75 kg. Det er der jeg har vært komfortabel tidligere. Ønsker deg masse lykke til på reisen din, du er jo allerede godt på vei!

[happygilmore]

5 minutter siden, Optimus skrev:

Jeg har også begynt på 105 kg, og veide sist inn på 96,5 kg. Morsomt 😛  

Jeg er 179 cm og målet mitt er 75 kg. Det er der jeg har vært komfortabel tidligere. Ønsker deg masse lykke til på reisen din, du er jo allerede godt på vei!

Oi, så gøy!  Tusen takk for lykkeønskning, det setter jeg pris på. Godt jobbet av deg også - ønsker deg lykke til!  

[Tirius]

Dette fikser du - ser frem til å følge med på reisen din!

[Okaki]

Dette kunne vært meg meg!  Like høy, like tung og overvektig etter to svangerskap og slitsom småbarnsperiode🙋🏻‍♀️
 

lykke til, dette klarer du☺️👏🏻

[Jessic_a]

Dette klarer du 🤩 Masse lykke til 

[Hr. Aktiv]

Ikke for rask vektnedgang nå da. Da slanker du bare motoren og blir sittende igjen med det vil bort med. Max 1 kg. i uka i snitt. Da rekker kroppen å stramme opp løshud også i tillegg til at muskelmassen opprettholdes til en viss grad.

[happygilmore]

Takk, alle sammen! Så hyggelig at noen titter innom og ønsker meg lykke til 🥰 

[happygilmore]

Fikk endelig ny badevekt i dag. Den viste 99,7 kg 😭 Jeg begynner selvsagt å stusse på om den var begynt å tulle allerede da den viste 96,5 kg forrige uke, men jeg vet vel egentlig at ei uke uten tilgang på vekt har gjort at jeg har spist mer enn vanlig. Har droppet å telle kalorier disse siste dagene. Har vært nedfor, følt meg skikkelig demotivert... 

Menmen, på han igjen, da. Spist er spist og gjort er gjort. Nå skal det nedover igjen. 

Endret 2. oktober 2020 av happygilmore

[Grønt blad]

Jeg er omtrent like høy som deg og veide det samme i sommer da jeg tok grep. Gleder meg til å følge med her!

[happygilmore]

4 minutter siden, Grønt blad skrev:

Jeg er omtrent like høy som deg og veide det samme i sommer da jeg tok grep. Gleder meg til å følge med her!

Så hyggelig at du legger igjen en hilsen  Hvordan har det gått med deg etter at du tok grep i sommer? Og hvilke grep tok du? 😁

[Grønt blad]

36 minutter siden, happygilmore skrev:

Så hyggelig at du legger igjen en hilsen  Hvordan har det gått med deg etter at du tok grep i sommer? Og hvilke grep tok du? 😁

Det har gått veldig bra og jeg har mistet over 20 kg. Der hadde jeg aldri trodd for tre måneder siden.

Den største endringen er i hodet, og kort oppsummert prøver jeg å tenke og leve som om jeg var slank/normalvektig, at jeg gjør gode valg i matveien. Jeg har prøvd å forstå hvilke spisemønstre jeg har/hadde, i hvilke situasjoner jeg åt, hvorfor jeg overspiste m.m. Jeg slanker meg ikke, men gjør en livsstilsendring som jeg skal kunne ha resten av livet, der vektnedgang blir et naturlig resultat, men ikke kun et mål i seg selv. Rent mentalt er det en veldig viktig forskjell for meg.

Rent konkret har jeg kuttet ut spising etter middag (med mindre jeg er veldig sulten,, da spise jeg). Jeg spiser ikke godteri o.l., men kan ta et eller flere stykker kake i selskap. Jeg spiser grovt, og begrenser porsjonene og spisetempo. Prøver å kjenne etter når jeg er passe mett og stopper da selv om tallerkenen ikke er tom (dette synes jeg er vanskelig). Jobber også med å spise når jeg sulten, og ikke fordi "det er tid for frokost/lunsj" osv. Jeg drikker veldig mye vann, men det har jeg alltid gjort. 

Jeg veier meg uten klær hver eneste dag om morgenen etter toalettbesøk, uavhengig av tidspunkt og hva jeg har spist/gjort dagen i forveien. Legger tallet i en app for å følge utviklingen. For meg er det viktig å få harde fakta på bordet og jeg må lære meg å forholde meg til realitetene. Det er utviklingen over tid som betyr noe, ikke om vekta går litt opp eller ned fra en dag til den neste (og tro meg, det gjør den). 

Det viktigste er at du finner noe som fungerer for deg, men jeg håper du også tenker livsstilsendring framfor slanking 😊

[happygilmore]

32 minutter siden, Grønt blad skrev:

Det har gått veldig bra og jeg har mistet over 20 kg. Der hadde jeg aldri trodd for tre måneder siden.

Den største endringen er i hodet, og kort oppsummert prøver jeg å tenke og leve som om jeg var slank/normalvektig, at jeg gjør gode valg i matveien. Jeg har prøvd å forstå hvilke spisemønstre jeg har/hadde, i hvilke situasjoner jeg åt, hvorfor jeg overspiste m.m. Jeg slanker meg ikke, men gjør en livsstilsendring som jeg skal kunne ha resten av livet, der vektnedgang blir et naturlig resultat, men ikke kun et mål i seg selv. Rent mentalt er det en veldig viktig forskjell for meg.

Rent konkret har jeg kuttet ut spising etter middag (med mindre jeg er veldig sulten,, da spise jeg). Jeg spiser ikke godteri o.l., men kan ta et eller flere stykker kake i selskap. Jeg spiser grovt, og begrenser porsjonene og spisetempo. Prøver å kjenne etter når jeg er passe mett og stopper da selv om tallerkenen ikke er tom (dette synes jeg er vanskelig). Jobber også med å spise når jeg sulten, og ikke fordi "det er tid for frokost/lunsj" osv. Jeg drikker veldig mye vann, men det har jeg alltid gjort. 

Jeg veier meg uten klær hver eneste dag om morgenen etter toalettbesøk, uavhengig av tidspunkt og hva jeg har spist/gjort dagen i forveien. Legger tallet i en app for å følge utviklingen. For meg er det viktig å få harde fakta på bordet og jeg må lære meg å forholde meg til realitetene. Det er utviklingen over tid som betyr noe, ikke om vekta går litt opp eller ned fra en dag til den neste (og tro meg, det gjør den). 

Det viktigste er at du finner noe som fungerer for deg, men jeg håper du også tenker livsstilsendring framfor slanking 😊

Tusen takk for veldig inspirerende svar! 

Gratulerer! Så glad på dine vegne, og utrolig motiverende å lese at det er mulig

Jeg tenker ikke slanking denne gangen, og har etter å ha lest utallige tråder her inne landet på at den tankegangen du også nevner - å leve som om jeg var normalvektig - er det jeg vil gjøre nå. Og for alltid

Har bare de siste ukene tvunget meg selv til å stoppe litt opp før jeg putter noe i munnen, tenke og kjenne etter: "er du sulten?" 
Veldig ofte, overraskende ofte, finner jeg ut at jeg faktisk ikke er sulten. Bare kjeder meg, er lei meg, sliten, trøtt... Det er en åpenbaring, hihi.

Bruker fitbit-vekt og veier meg også hver morgen, får det rett inn i fitbit-appen. Både lærerikt og motiverende (og til tider frustrerende) å ha den loggen.

[happygilmore]

På 1.10.2020 den 22.28, Okaki skrev:

Dette kunne vært meg meg!  Like høy, like tung og overvektig etter to svangerskap og slitsom småbarnsperiode🙋🏻‍♀️
 

lykke til, dette klarer du☺️👏🏻

"Godt" å høre at vi er flere, selv om jeg vet hvor vondt det kan være å ha sånne perioder og å miste seg selv på et vis... håper det går bra med deg

[Grønt blad]

37 minutter siden, happygilmore skrev:

Tusen takk for veldig inspirerende svar! 

Gratulerer! Så glad på dine vegne, og utrolig motiverende å lese at det er mulig

Jeg tenker ikke slanking denne gangen, og har etter å ha lest utallige tråder her inne landet på at den tankegangen du også nevner - å leve som om jeg var normalvektig - er det jeg vil gjøre nå. Og for alltid

Har bare de siste ukene tvunget meg selv til å stoppe litt opp før jeg putter noe i munnen, tenke og kjenne etter: "er du sulten?" 
Veldig ofte, overraskende ofte, finner jeg ut at jeg faktisk ikke er sulten. Bare kjeder meg, er lei meg, sliten, trøtt... Det er en åpenbaring, hihi.

Bruker fitbit-vekt og veier meg også hver morgen, får det rett inn i fitbit-appen. Både lærerikt og motiverende (og til tider frustrerende) å ha den loggen.

Slike ting tror jeg er veldig viktige framskritt! Jeg synes nettopp dette er vanskelig, men slanke mennesker gjør jo ikke slik. Vil man bli slank, må man bli bevisst på slike mønstre. Godt jobba!

[happygilmore]

97,3 kg i dag. Fornøyd med det, etter en høstferie med mye god mat (på bordet, ikke så mye i magen) og godis på kveldene (klarte å spise *litt* sjokolade og faktisk nyte det, uten å stappe i meg alt jeg kunne drømme om). 

[Gjest RoNo]

Knallbra jobba. Alle som elsker sjokolade vet hvor stor seier dette er

[happygilmore]

8 minutter siden, RoNo skrev:

Knallbra jobba. Alle som elsker sjokolade vet hvor stor seier dette er

🥰🤗

[Gjest alvfr]

Det å spise *litt* sjokolade er så vanskelig! Jeg klarer det når jeg er eller har besøk og setter fram en skål som flere skal kose seg med, men ikke når jeg er alene. Så vi kan ikke ha noe jeg synes er godt liggende i tilfelle vi får besøk, for da spiser jeg det opp uten å tenke på det engang 🙊 Løsningen vår er å kjøpe typ firkløver eller jaffa-kjeks, som jeg ikke synes er godt 😛 

[Grønt blad]

På 13.10.2020 den 10.53, alvfr skrev:

Det å spise *litt* sjokolade er så vanskelig! Jeg klarer det når jeg er eller har besøk og setter fram en skål som flere skal kose seg med, men ikke når jeg er alene. Så vi kan ikke ha noe jeg synes er godt liggende i tilfelle vi får besøk, for da spiser jeg det opp uten å tenke på det engang 🙊 Løsningen vår er å kjøpe typ firkløver eller jaffa-kjeks, som jeg ikke synes er godt 😛 

Ja, er ikke det rart! Slik jeg er jeg også. Går fint å beherske seg sammen med andre, men kan fort finne på å hive innpå når jeg er alene. Kan fint spise en stor sjokoladeplate uten at jeg nesten legger merke til det en gang 😳😱. Jeg tenker det sier noe om hvor skambelagt og problematisk forhold jeg har til mat.