Allerede elsket en mann, nummen med alle andre

[AnonymBruker]

Jeg er lei meg om dagen. Tok meg et års pause fra dating etter brudd og fokuserte på å få ut sorgen og jobbe med meg selv, etter ekstremt mye gråt og jobbing har jeg også fått tilbakemeldinger på at jeg har blitt så «sterk», at jeg ser fornøyd og selvsikker ut for første gang i mitt liv. Og joda, det er ikke skuespill så noe må det ligge i det.
 

Men jeg føler kjærlighetslivet er over og det er vondt da jeg tross alt enda er relativt ung i en alder av 30. Problemet er at hver gang en mann faktisk er seriøs med meg mister jeg interessen og finner bare feil med han. Vet all psykologien bak og at dette er en forsvarsmekanisme, det er meg og ikke han det er noe galt med osv. Men hva hjelper det meg. 3 år har gått, og jeg klarer kun å like menn for kort tid av gangen med mindre de er emosjonelt utilgjengelige, fordi seriøs dating minner om tiden da eksen gjorde ditt og datt av søte ting, vår første date, første gang jeg møtte vennene hans osv. Det er bare så håpløst, for ingen ny mann kan erstatte det vi hadde og jeg elsket han så mye at det ikke er vits å prøve en gang. Jeg har ikke kjærlighetssorg lenger og det var jeg som omsider brøt kontakten.  Desto mer håpløst. Hvordan er det mulig å ha to store kjærligheter i livet? Stygt å si, men har man ikke elsket ordentlig den første gangen da? Føler jeg er dømt å være alene siden jeg allerede har elsket noen. 

Anonymkode: 166b0...4b1

[Anne88]

Man kan gi kjærligheten sin til hvem en vil, og man elsker ulike mennesker gjennom hele livet. Kjærlighet bør ikke være eksklusivt for en person, for kjærlighet er det som knyter oss alle sammen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Anne88 said:

Man kan gi kjærligheten sin til hvem en vil, og man elsker ulike mennesker gjennom hele livet. Kjærlighet bør ikke være eksklusivt for en person, for kjærlighet er det som knyter oss alle sammen.

Takk for svar. Har fremdeles masse kjærlighet å gi til venninner og familiemedlemmer, kan være flørtende og ha det moro med menn. Men alt stopper når de vil noe mer, og etter 3 hele år blir jeg redd det er permanent.. er hengt opp i at de aldri kan bli han på en måte, min første kjærlighet. Hørt andre si man kan elske på ulike måter men tror ikke det gjelder meg  Klarer å elske familie og venninner som individer men tror ikke det går for menn. 

Anonymkode: 166b0...4b1

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min mann når vi var 18 år. Det ble slutt etter 3 år, og jeg var helt knust. Kom meg gjennom det og hadde mange veldig fine gutter som jeg datet. Flere ville ha noe seriøst med meg, men jeg følte det samme som deg. Jeg ble kald og behandlet de dårlig. Hjertet mitt tilhørte en annen, og jeg kunne rett og slett ikke gjøre noe med det. Etter et år som en «bitch på byen» (jeg er egentlig både snill og omtenksom tror jeg😅) fant vi tilbake til hverandre igjen. I dag har vi vært sammen i 15 år, gift i 7 år og venter barn nummer 3 sammen. Det var bare han for meg. Vi har valgt hverandre gjennom mange veiskiller i livet, og jeg syns fortsatt han er den fineste mannen i verden.

Anonymkode: 8ee93...b00

[Anne88]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Har fremdeles masse kjærlighet å gi til venninner og familiemedlemmer, kan være flørtende og ha det moro med menn. Men alt stopper når de vil noe mer, og etter 3 hele år blir jeg redd det er permanent.. er hengt opp i at de aldri kan bli han på en måte, min første kjærlighet. Hørt andre si man kan elske på ulike måter men tror ikke det gjelder meg  Klarer å elske familie og venninner som individer men tror ikke det går for menn. 

Anonymkode: 166b0...4b1

Ingenting er permanent i livet, du må bare ha troen på all den kjærligheten du har.

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som deg. Eksen min tok med seg en del av hjertet mitt. Jeg hadde virkelig trodd at vi skulle dele resten av våre liv sammen, virkelig! 
Jeg har snart vært sammen med samboeren i 2 år, men jeg klarer likevel ikke å se for meg resten av mitt liv med han. Det er absolutt ikke samme følelse som jeg hadde med min første kjærlighet.

Anonymkode: 0eb3b...2fd

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg ble sammen med min mann når vi var 18 år. Det ble slutt etter 3 år, og jeg var helt knust. Kom meg gjennom det og hadde mange veldig fine gutter som jeg datet. Flere ville ha noe seriøst med meg, men jeg følte det samme som deg. Jeg ble kald og behandlet de dårlig. Hjertet mitt tilhørte en annen, og jeg kunne rett og slett ikke gjøre noe med det. Etter et år som en «bitch på byen» (jeg er egentlig både snill og omtenksom tror jeg😅) fant vi tilbake til hverandre igjen. I dag har vi vært sammen i 15 år, gift i 7 år og venter barn nummer 3 sammen. Det var bare han for meg. Vi har valgt hverandre gjennom mange veiskiller i livet, og jeg syns fortsatt han er den fineste mannen i verden.

Anonymkode: 8ee93...b00

Er dette jeg har tenkt en del på, kanskje jeg skal ta han tilbake og det er derfor. Problemet er at den fantastiske mannen jeg forelsket meg i forsvant grunnet en tilknytningsforstyrrelse fra hans side, så etter 7 år som drømmemannen ble han plutselig iskald og en fremmed. Dette knuste meg, jeg husker knapt årene som fulgte. Da det omsider ble slutt fortalte han om sine issues og at han aldri vil bli kald igjen, men jeg tør ikke ta den sjansen da det var helt horribelt jævelig, at den du elsker og stoler mest på her i livet plutselig skrur seg av etter 7 år  Så 3 år senere har jeg hatt det fritt og gøy, vært lykkelig til og med. Men føler en slags avsky for alle som får følelser for meg og det er ikke rettferdig for dem. Er stuck. 

Anonymkode: 166b0...4b1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har det likt som deg. Eksen min tok med seg en del av hjertet mitt. Jeg hadde virkelig trodd at vi skulle dele resten av våre liv sammen, virkelig! 
Jeg har snart vært sammen med samboeren i 2 år, men jeg klarer likevel ikke å se for meg resten av mitt liv med han. Det er absolutt ikke samme følelse som jeg hadde med min første kjærlighet.

Anonymkode: 0eb3b...2fd

❤️

Anonymkode: 166b0...4b1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Anne88 said:

Ingenting er permanent i livet, du må bare ha troen på all den kjærligheten du har.

Takk. Skulle gitt mye penger for å bli kvitt denne kjærligheten jeg har for eksen og kunne begynne på nytt. 

Anonymkode: 166b0...4b1

[Anne88]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Skulle gitt mye penger for å bli kvitt denne kjærligheten jeg har for eksen og kunne begynne på nytt. 

Anonymkode: 166b0...4b1

Det er gratis å gjøre det, så penger er ubrukelige for den slags.

Må bare gi slipp og gå videre med livet.

Endret 30. september 2020 av Anne88

[AnonymBruker]

Just now, Anne88 said:

Det er gratis å gjøre det, så penger er ubrukelige for den slags.

Ja, men jeg trodde jeg hadde blitt kvitt det gratis etter så mye sorg og intens jobbing med meg selv. Følte meg så fri, frem til en og annen date gjør noe som minner om ting han gjorde da jeg møtte han, så rakner alt igjen og jeg vil bare ha de vekk og ut av livet. Samtidig har jeg veldig mye kjærlighet å gi og savner et forhold. 

Anonymkode: 166b0...4b1

[Anne88]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men jeg trodde jeg hadde blitt kvitt det gratis etter så mye sorg og intens jobbing med meg selv. Følte meg så fri, frem til en og annen date gjør noe som minner om ting han gjorde da jeg møtte han, så rakner alt igjen og jeg vil bare ha de vekk og ut av livet. Samtidig har jeg veldig mye kjærlighet å gi og savner et forhold. 

Anonymkode: 166b0...4b1

Er du traumatisert tilfeldigvis? Da vil verden rakne sammen hele tiden fordi det ikke er noe stabil grobunn å bygge noe på, bare luftslott og ønsker med andre ord, alt annet vil ikke passe inn i slike forutsetninger.

Det høres ut som du skyver dem bort når du blir trigget, av traumene dine, av minner om han. Du bør heale disse traumene skikkelig før du går inn i et nytt forhold hvert fall. Selv om du trodde du hadde klarert alt så viser det seg jo at du ikke har det. Har du noen venner som du kan snakke med om dette?

Psykologer og slikt hjelper lite med sånt forresten, de vil ikke at folk skal heale seg, de ønsker at folk skal fortsette som traumatisert og komme tilbake for nye timer og medisiner, og gjerne koble av følelsene og kjærligheten også.

Endret 30. september 2020 av Anne88

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Anne88 said:

Er du traumatisert tilfeldigvis? Da vil verden rakne sammen hele tiden fordi det ikke er noe stabil grobunn å bygge noe på, bare luftslott og ønsker med andre ord, alt annet vil ikke passe inn i slike forutsetninger.

Det høres ut som du skyver dem bort når du blir trigget, av traumene dine, av minner om han. Du bør heale disse traumene skikkelig før du går inn i et nytt forhold hvert fall. Selv om du trodde du hadde klarert alt så viser det seg jo at du ikke har det. Har du noen venner som du kan snakke med om dette?

Psykologer og slikt hjelper lite med sånt forresten, de vil ikke at folk skal heale seg, de ønsker at folk skal fortsette som traumatisert og komme tilbake for nye timer og medisiner, og gjerne koble av følelsene og kjærligheten også.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er traumatisert, men jeg begynner å tro det, har fryktelige mareritt om at eksen plutselig blir en kald fremmed (slik som skjedde etter 7 år), da våkner jeg gråtende og må skru på lyset. I drømmene er han ofte et lik under jorda som jeg ikke får kontakt med og det beskriver jo hva jeg føler da han tross alt «døde» for meg ut av det blå og skiftet personlighet. Ikke bare jobber jeg innenfor psykisk helse men jeg har venner og familie som betror seg til meg ofte så orker ikke være «offeret» og snakke med psykolog, er allerede en slags psykolog for alle de. Kanskje om et år om ingenting er bedre. Akkurat nå lurer jeg på om det går an å elske en ny eller om det er bortkastet, om jeg så kom meg 100% over eksen, er det fremdeles mulig å elske en annen mann, for det føles så håpløst ut. Var uansett godt å lufte tankene, så takk! 

Anonymkode: 166b0...4b1

[Anne88]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er traumatisert, men jeg begynner å tro det, har fryktelige mareritt om at eksen plutselig blir en kald fremmed (slik som skjedde etter 7 år), da våkner jeg gråtende og må skru på lyset. I drømmene er han ofte et lik under jorda som jeg ikke får kontakt med og det beskriver jo hva jeg føler da han tross alt «døde» for meg ut av det blå og skiftet personlighet. Ikke bare jobber jeg innenfor psykisk helse men jeg har venner og familie som betror seg til meg ofte så orker ikke være «offeret» og snakke med psykolog, er allerede en slags psykolog for alle de. Kanskje om et år om ingenting er bedre. Akkurat nå lurer jeg på om det går an å elske en ny eller om det er bortkastet, om jeg så kom meg 100% over eksen, er det fremdeles mulig å elske en annen mann, for det føles så håpløst ut. Var uansett godt å lufte tankene, så takk! 

Anonymkode: 166b0...4b1

Lykke til. Ønsker deg alt vel.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Anne88 said:

Lykke til. Ønsker deg alt vel.

Takk ❣️

Anonymkode: 166b0...4b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å ha to store kjærligheter i livet? Stygt å si, men har man ikke elsket ordentlig den første gangen da? Føler jeg er dømt å være alene siden jeg allerede har elsket noen. 

Anonymkode: 166b0...4b1

Det er mulig fordi vi mennesker er skapt for omstilling. Derfor kan vi tåle svært vonde ting og likevel være i stand til å gi oss hen til noe nytt. Men det kan smerte. Gjøre oss sårbare. 

Anonymkode: 5a873...faa

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 ..har fryktelige mareritt om at eksen plutselig blir en kald fremmed (slik som skjedde etter 7 år), da våkner jeg gråtende og må skru på lyset. I drømmene er han ofte et lik under jorda som jeg ikke får kontakt med og det beskriver jo hva jeg føler da han tross alt «døde» for meg ut av det blå og skiftet personlighet. 

Anonymkode: 166b0...4b1

Min eks blei en kald fremmed etter 13 år. 

Min andre eks blei kaldt etter 6 år.

"Død" er en god beskrivelse av det som skjer. Relasjonen forandrer seg så radikalt at det er som et dødsfall.

Med en eksen hadde jeg mye mareritt. Ikke at min eks døde, men at han var borte, at jeg leita etter ham. Når jeg traff ham live, følte jeg det var "fetteren"/ dobbeltgjengeren til eksen min. 

Jeg hadde en visjon av at min andre eks og jeg begravde vår kjærlighet. Litt som når man gravlegger et barn, med ei lita kiste og mye jord. 

Anonymkode: 5a873...faa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det likt som deg. Eksen min tok med seg en del av hjertet mitt. Jeg hadde virkelig trodd at vi skulle dele resten av våre liv sammen, virkelig! 
Jeg har snart vært sammen med samboeren i 2 år, men jeg klarer likevel ikke å se for meg resten av mitt liv med han. Det er absolutt ikke samme følelse som jeg hadde med min første kjærlighet.

Anonymkode: 0eb3b...2fd

Jeg klarer fint å se for meg livet med kjæresten (som jeg kanskje blir samboer med etterhvert), problemet er mer at det er så vondt når jeg innimellom føler meg sårbar. Jeg føler jeg kan stole på ham, men ikke stole på at han ikke blir "lei" av meg, sjøl om han stadig sier jeg er fantastisk og annerledes enn eksene osv. Jeg har liksom hørt alt før. Jeg leiter liksom etter ei spesiell forsikring. Og prøver å beskytte meg mot å bli dratt inn i noe m/eksen igjen. Men jeg tror...litt og litt er det mulig å stole mer på noen, og å elske mer, hvis man går inn for å trygge hverandre. 

Anonymkode: 5a873...faa

[AnonymBruker]

For min del høres du fortsatt opphengt i eksen ut. Du må absolutt ikke sammenligne dem. De er 2 forskjellige personer. De liker deg på 2 forskjellige måter, elsker deg av forskjellige grunner og beviser sin kjærlighet for deg forskjellig. Fordi de ikke er samme person. Ja, du må godta at det du hadde med eksen var fint og flott, men det er ikke samme person du er med nå, og alt han gjør den første gangen med deg, eller alle gangene han gjør det med deg er spesielle fordi det er han og deg. Det er ikke deg og han og tanken på eksen din du skal ha oppi det her. 

Jeg hadde også en ekstremt stor første kjærlighet. Jeg husker godt første gangene min nye kjæreste gjorde lignende, men jeg måtte godta mer og mer hva som var eksen og han jeg var sammen med da. Nå holder jeg på med en ny. Jeg må ta det rolig og la meg selv kjenne veldig godt etter om dette er noe jeg vil denne gangen. Men han er spesiell for meg. Så håpe håpe ❤️

Anonymkode: 4f48c...180

[AnonymBruker]

Jeg ble traumatisert av min eks. Helt grusomt. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver. For min del hsr det hjulpet veldig med psykolog. Og jeg har fått gravet i mye grunnleggende, er ikke helt igjennom enda. Men anbefaler det virkelig! Man må bare finne en terapeut man føler en har kjemi med. Tenker det er veldig viktig. 
god klem til deg❤️ Du kommer til å komme deg ut av dette!

Anonymkode: 78a02...2a0