Venner som ikke stiller opp?

[AnonymBruker]

Er det fler enn meg her som har opplevd å ha venner som aldri stiller opp, eller bryr seg noe særlig tilbake?

Selv om du selv er denne vennen som bryr seg masse, stiller opp, snakker med de i timesvis om deres liv og problemer, men om du har behov for å snakke så er det som om den andre trekker seg helt unna?  

Er dette venner som egentlig er venner, eller vil de bare ha noen å bruke? 

Anonymkode: 8d2bf...ba3

[AnonymBruker]

Nå treffer du nok meg på en dårlig dag, men helt ærlig så er jeg så jævlig drittlei folk som mener venners oppgave er å fikse alt som er gale i livet deres! Jeg er så syyyykt lei av å høre på klaging, stakkars meg, jammen jeg er så syk, du må hjelpe med a og b og d og kanskje f og g også, du må kjøre meg, kan du handle, jeg eeeer så syk jeg vettdu, osv.osv. mens de forventer at alle rund skal stille opp som klagemur, taxi, minibank og handyman ved behov. Hvis du krever mer enn det som er rimelig av vennene dine (og det gjør mange av de som sier "ingen stiller opp for meg") så må du leie folk til det du trenger hjelp til. Samtalepartner, sjåfør, vaskehjelp og what not. Hilsen hun som for tusende gang blir moralsk pålagt å være sjåfør og handlehjelp for de ubrukelige uføre folkene i vennegjengen som er for gjerrig og giddalaus til å ta buss. 

Anonymkode: e094f...4d4

[trøndermann38]

Jeg ble nødt til å kutte ut slike venner fra livet mitt. Orket det bare ikke. Trengte hjelp til flytting, neida han kunne ikke, satt bare hjemme og spilte, etter at jeg brukte to dager på å hjelpe han flytte et par måneder tidligere, men spurte meg om jeg kunne låne han penger. Han hadde allerede lånt 500 som jeg ikke fikk igjen. 

[Anne88]

Hvis man aldri får noe tilbake og de bare vil ha mer og mer, så er de jo ikke noe god venn.

Da er det mer som et sort hull, som bare ønsker å suge opp alt av energier rundt seg, uten å gi noe tilbake, for alltid.

Endret 30. september 2020 av Anne88

[Daria]

Har du glede av disse vennene, da? Gir vennskapet deg noe? Jeg har innsett med årene at jeg får - og gir - ulike ting i ulike vennskap. Noen kan jeg snakke med alt om, diskutere problemer og få hjelp og støtte; noen finner jeg på morsomme ting med: noen utøver jeg hobbyer med; noen kan jeg skravle med i timesvis, men sjelden noe dypere enn fjas og moro. Folk har forskjellige styrker i vennskap og stiller opp på forskjellige måter, det er sjelden man får alt fra ett vennskap og ett menneske.

[Gjest]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det fler enn meg her som har opplevd å ha venner som aldri stiller opp, eller bryr seg noe særlig tilbake?

Selv om du selv er denne vennen som bryr seg masse, stiller opp, snakker med de i timesvis om deres liv og problemer, men om du har behov for å snakke så er det som om den andre trekker seg helt unna?  

Er dette venner som egentlig er venner, eller vil de bare ha noen å bruke? 

Anonymkode: 8d2bf...ba3

Er muligheten der for at du sliter ut relasjonene dine?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Perseus skrev:

Er muligheten der for at du sliter ut relasjonene dine?

Ser ikke på meg selv som det, mer motsatt dessverre. Føler jeg stiller opp litt for mye, og har endt med at jeg ofte ikke tør å si helt ærlig at nei, helga var kjip... er ikke en av de som bruker vennene mine som psykologer, er mer meg som er det for de rundt meg 

 

ts

Anonymkode: 8d2bf...ba3

[SoWhat?]

Vi har og velger våre roller i vennskap. Jeg er den som liker å trøste fks. Men sliter jeg selv, så vil jeg være alene som oftest. Vi er ulike. 

Vi har våre styrker og svakheter. Men venner skal være omtenksomme. Man skal ta vare på hverandre på den måten en vet en ønsker syns jeg. Mine venner ber meg oftest på mat og vin om jeg har en tøff greie. Det er kjempekoselig. 

Jeg er overhodet ikke typen som "snakke om ting" Få meg til å le i stedet! 

Men jeg er god på å trøste selv. Jeg tror det er mer en gave enn en tillært egenskap faktisk. 

[AnonymBruker]

Tror jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver, ts.

I mange år var jeg den som stilte opp for venner om de trengte det. Med praktisk hjelp, materiell hjelp, være støtte i vanskelige perioder, lytte til deres bekymringer og frustrasjoner. Det var en selvfølge for meg å gjøre dette: man stiller opp for de man bryr seg om, ikke sant?

Selv var jeg ofte alene i vanskelige tider, og jeg la liksom ikke helt merke til at mine venner sa nei om jeg ba om hjelp("spør noen andre", "nei, det der har jeg ikke tid til"). Hvis jeg prøvde å fortelle om bekymringer, blåste de det bort med "Det der er vel ikke noe å bry seg om!". Med tiden så jeg at mine venneforhold nok var ganske skjeve: jeg var omgitt av folk som krevde og forventet mye av meg, og det de ga, ga de til andre.

Til slutt gikk det ikke lenger. Da jeg ble alvorlig og langvarig syk oppdaget jeg at ingen var der for meg, ingen gadd å snakke litt i telefonen engang. Flere fortsatte å mase på meg om å stille opp som barnevakt osv., de ville liksom ikke innse at jeg var syk. Noen ringte for å klage og kjefte for at jeg var "så vanskelig". Det sies at i motgang ser man hvem som er de ekte vennene, og jeg så at det dessverre ikke var noen.

Jeg innså at dette hadde jeg vært med å skape selv. Det at jeg så gjerne ville bli verdsatt og ha noen som var glad i meg, hadde gjort meg til en som lett ble utnyttet av sånne som er grådige. Det var sånn på arbeid også, jeg var den som ble satt til å jobbe overtid igjen og igjen. Feilen jeg har gjort gjennom årene, er å ikke våge å si nei, ikke våge å sette grenser. Fordi jeg ikke turte, jeg var hardt oppdratt til å adlyde andre.

I senere år har jeg blitt mer i stand til å sette grenser. Dessverre har helsa gjort det umulig å være i arbeid, og sosiale aktiviteter er så å si null. Jeg har ingen igjen av de gamle vennene og det er egentlig greit; men det er synd at jeg ikke har anledning til å finne noen nye heller. Håper å bli litt friskere og sterkere, så kanskje en dag.

Anonymkode: 26cb1...3c3

[Gjest]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser ikke på meg selv som det, mer motsatt dessverre. Føler jeg stiller opp litt for mye, og har endt med at jeg ofte ikke tør å si helt ærlig at nei, helga var kjip... er ikke en av de som bruker vennene mine som psykologer, er mer meg som er det for de rundt meg 

 

ts

Anonymkode: 8d2bf...ba3

OK! Høres da ut som du trenger nye sosiale bekjentskaper.

[AnonymBruker]

Stiller man opp blir det surmuling da også. Hadde en kompis som slet med liten pikk, stilte opp for dama hans og etter det kuttet han kontakt. Hun ble jo kjempefornøyd så skjønner ikke problemet.

Anonymkode: 2f4e8...ec9

[AnonymBruker]

Min erfaring opp igjennom årene er at det er noen som har fått sydd puter under armene og er vant til at andre ordner opp for seg. De samme menneskene har ikke noe å gi tilbake, for det er alltid en eller annen grunn til at det er synd på dem. Slike vennskap har jeg droppet, fordi jeg ikke anser det som vennskap. Og det kjennes så bra å heller ha fokus på de gode vennene mine hvor det er omtanke begge veier. 

Anonymkode: 48890...e86

[AnonymBruker]

On 9/30/2020 at 6:23 PM, trøndermann38 said:

Jeg ble nødt til å kutte ut slike venner fra livet mitt. Orket det bare ikke. Trengte hjelp til flytting, neida han kunne ikke, satt bare hjemme og spilte, etter at jeg brukte to dager på å hjelpe han flytte et par måneder tidligere, men spurte meg om jeg kunne låne han penger. Han hadde allerede lånt 500 som jeg ikke fikk igjen. 

Nei fy søren, det går ikke an. Snakk om dårlig venn

Anonymkode: eb512...906

[AnonymBruker]

Det evige maset om å omsorgsyte, må man på død liv bruke vennene sine som krykke hele tiden ellers er man ikke ordentlige venner? Empatipress! når du først skal scanne vennene dine for falskhet så skal du kanskje vurdere å bruke rønkenbrillene på deg selv først! 

Anonymkode: 92ee5...5c7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stiller man opp blir det surmuling da også. Hadde en kompis som slet med liten pikk, stilte opp for dama hans og etter det kuttet han kontakt. Hun ble jo kjempefornøyd så skjønner ikke problemet.

Anonymkode: 2f4e8...ec9

For en dårlig venn! Han trodde sikkert på ryktene som gikk ut på at du var ute etter å stjele dama hans uten å ofre tanke på din oppriktighet

Anonymkode: 92ee5...5c7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en dårlig venn! Han trodde sikkert på ryktene som gikk ut på at du var ute etter å stjele dama hans uten å ofre tanke på din oppriktighet

Anonymkode: 92ee5...5c7

Nettopp, ville bare putte et smil på henne så han skulle få mindre mas. Hadde null interesse i å ta over ludderet.

Anonymkode: 2f4e8...ec9

[AnonymBruker]

Been There.. har også hatt venner der jeg alltid er tilgjengelig og stiller opp. Uansett hva det måtte være.. og når jeg trenger de er de forduftet.. det viktigste du kan gjøre for deg selv er å sette grenser.. jeg var redd for å sette grenser da jeg var redd for å miste de. Men jeg gjorde det, og jeg følte meg mye bedre. Jeg har oppdaget at de jeg forventer minst støtte fra er de som har støttet mest. Alle har sitt å stri med, men en må av og til tenke på andre enn seg selv.. det skal lite til. En SMS om hvordan det går hjelper veldig. 
 

Anonymkode: bb24d...4c2