Når vet du at du skal slutte å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Leser i tråder om andre som er ca like høye som meg. Og noen sier de er fornøyd når de veier 65 kg, andre på 53kg. Jeg har mitt «problemområde» og tenker at det kommer an på om det problemet blir bedre, og at jeg blir fornøyd med det. Nå veier jeg riktignok 66 kg, så jeg kan jo alltids gå ned helt til 53. På veien dit kan jeg se om problemetområdet er blitt bedre, om ikke kan jeg gå ned til 53 å ta en avgjørelse der. 
 

Men altså, hva gjør at man skal føle seg fornøyd? Hvordan vet man at hit men ikke lenger er bra? 

Anonymkode: 75b6b...002

[AnonymBruker]

Hvorfor dette jaget om at alt på kroppen skal se perfekt ut? 

Anonymkode: 054b0...ede

[AnonymBruker]

Hvis man er frisk, så kjenner man det. Man aksepterer kroppen som den er. Man trives dessuten med livsstilen som holder en på den vekten. 

Anonymkode: 352c4...f53

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor dette jaget om at alt på kroppen skal se perfekt ut? 

Anonymkode: 054b0...ede

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er frisk, så kjenner man det. Man aksepterer kroppen som den er. Man trives dessuten med livsstilen som holder en på den vekten. 

Anonymkode: 352c4...f53

Jeg stiller spørsmålet til de som faktisk er i samme situasjon. 
Om dere ikke er i den situasjon eller ikke forstår tankegangen, trenger dere heller ikke svare.

ts

Anonymkode: 75b6b...002

[Gjest Albbas]

For min del lar jeg ønsket livsstil være mer styrende. Jeg ser nok enda bedre ut på 60 enn 70 kg, men det krever et så strikt kosthold med ekstreme lite rom for utskeielser, så det er uaktuelt for meg. For meg holder det å komme innenfor normal BMI, og så driter jeg i å prøve å se ut som da jeg var 20. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stiller spørsmålet til de som faktisk er i samme situasjon. 
Om dere ikke er i den situasjon eller ikke forstår tankegangen, trenger dere heller ikke svare.

ts

Anonymkode: 75b6b...002

Jeg forstår tankegangen, og jeg har vært i samme situasjon - ihvertfall som det ser ut på overflaten, dvs overvektig og misfornøyd med kroppen min. 

Fikk du overhodet ikke noe ut av svarene du har fått? Hva slags svar vil du ha? Ønsker du ikke å ha det bra?

Anonymkode: 352c4...f53

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker du ikke å ha det bra?

Jeg har det bra. 
Hensikten for meg med å gå ned i vekt, er at jeg ønsker en lavere bmi nå, slik at jeg tåler å legge på meg fram i tid om noe skulle skje. Altså, jeg har lett for å legge på meg. Og ved sykdom når jeg ikke kan trene, er det enda viktigere at jeg ikke går raskt opp i vekt. I tillegg er det typisk i min familie at kvinner legger på seg mye ved overgangsalderen. Derfor ønsker jeg å ha «litt å gå på».

Jeg spør oppriktig hva det er som gjør at andre føler de kan stoppe på en vekt. Mange ser for seg å gå ned feks 5-10 kg, til den og den vekten. Og da spør jeg de som er på vei dit, ikke de som er fornøyd slik de er.

Jeg kunne selvsagt vært fornøyd slik jeg er. Men i tillegg til å ønske meg ned pga punktene nevnt ovenfor, så ønsker jeg også at klærne skal se bedre på meg. Det gjør de ikke slik kroppen er nå. Men hvordan skal jeg vite om de ser godt ut på en vekt som 60 eller 55 kg for eksempel? Det vet jeg ikke. Og derfor lurer jeg på hva andre tenker.

ts

Anonymkode: 75b6b...002

[AnonymBruker]

Tidligere merket jeg når jeg var gått ned for mye ved at jeg følte at kroppen ikke var slik jeg ville ha den (formene forsvant). Da var det bare å slappe av og sakte men sikkert stabilisere vekten der den var best. Regner med det blir slik denne gangen også, eller at jeg gir meg før jeg kroppen endrer seg fra medium til small. Det blir for lite på min høyde. Siden du er lavere kan det hende at du trives med en mindre kropp enn det jeg gjør. 

Anonymkode: cf887...e6f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det bra. 
Hensikten for meg med å gå ned i vekt, er at jeg ønsker en lavere bmi nå, slik at jeg tåler å legge på meg fram i tid om noe skulle skje. Altså, jeg har lett for å legge på meg. Og ved sykdom når jeg ikke kan trene, er det enda viktigere at jeg ikke går raskt opp i vekt. I tillegg er det typisk i min familie at kvinner legger på seg mye ved overgangsalderen. Derfor ønsker jeg å ha «litt å gå på».

Jeg spør oppriktig hva det er som gjør at andre føler de kan stoppe på en vekt. Mange ser for seg å gå ned feks 5-10 kg, til den og den vekten. Og da spør jeg de som er på vei dit, ikke de som er fornøyd slik de er.

Jeg kunne selvsagt vært fornøyd slik jeg er. Men i tillegg til å ønske meg ned pga punktene nevnt ovenfor, så ønsker jeg også at klærne skal se bedre på meg. Det gjør de ikke slik kroppen er nå. Men hvordan skal jeg vite om de ser godt ut på en vekt som 60 eller 55 kg for eksempel? Det vet jeg ikke. Og derfor lurer jeg på hva andre tenker.

ts

Anonymkode: 75b6b...002

Man kontrollerer vekta gjennom matinntaket. Folk som "har lett for å legge på seg" føler ikke at de har kontroll over matinntaket sitt. Å "ha noe å gå på" fungerer dessverre ikke med vekt - jo lavere vekt, jo mindre kan du spise, permanent, og en lavere vekt og tilhørende livsstil enn man "egentlig" trives med, bidrar til en følelse av at man ikke har kontroll over matinntaket sitt.

Jeg svarer oppriktig ut fra egen følelse. Mitt opprinnelige mål var det jeg tidligere hadde greid å komme ned i, med slit og forsakelse. Men denne gangen følte jeg det når jeg nådde optimal vekt. Da hadde jeg allerede merket at klær hadde sittet bedre og bedre på en stund, og at forbedringen ble mindre og mindre, jeg skjønte at omtrent her kunne jeg slutte. Etter det satte jeg et "slingringsmonn" på vekta, og jeg har tilogmed gått under det slingringsmonnet noen ganger - uten at klærne sitter bedre på meg.

Hva som er optimal BMI for meg, er ikke nødvendigvis det som er optimal BMI for deg. Hvordan du kan vite om du ser godt ut på en gitt vekt? Du gjør som du skrev i HI: 

Sitat

jeg kan jo alltids gå ned helt til 53. På veien dit kan jeg se om problemetområdet er blitt bedre, om ikke kan jeg gå ned til 53 å ta en avgjørelse der. 

Regner med at du ikke vurderer å krysse grensen mellom normal- og undervekt, selvfølgelig. 

Anonymkode: 352c4...f53

[AnonymBruker]

For min del så merker jeg det på magen. Den er helt flat på 57 kilo men ser litt smågravid ut på 60. Så jeg prøver å holde meg under 59. Jeg kunne veid alt fra 50 kg til 68 kg og likevel verdt på «normal» bmi, men liker meg sånn ca i midten. 

Anonymkode: 7fad3...1d2

[AnonymBruker]

BMI er bare tull. En ekstremt bra trent person kan ha høy BMI, men er ikke feit. 

Anonymkode: 00ebd...3f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

BMI er bare tull. En ekstremt bra trent person kan ha høy BMI, men er ikke feit. 

Anonymkode: 00ebd...3f4

...de aller færreste er ekstremt bra trent. BMI er et greit verktøy for «mannen i gata». 

Anonymkode: 7fad3...1d2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

...de aller færreste er ekstremt bra trent. BMI er et greit verktøy for «mannen i gata». 

Anonymkode: 7fad3...1d2

Ett speil også

Anonymkode: 00ebd...3f4

[AnonymBruker]

For min del begynner jeg å se veldig tynn og skranglete ut på en BMI rundt 20, selv om jeg kan gå ned 4-5 kg til og fortsatt være normalvektig (er høy med kraftig beinbygning). Andre ser flotte og slanke ut med en BMI på 20, så det er veldig individuelt. 

Anonymkode: bda37...7b0

[AnonymBruker]

Du stopper når mat og vekt begynner å oppta mer og mer plass i livet. Når du er fornøyd, glad og energi så er du på trivselsvekt.

Anonymkode: e6a88...167

[AnonymBruker]

Har gjerne et litt annet utgangspunkt fordi jeg aldri har gått ned mange kilo, men har holdt vekten relativt stabil hele voksenlivet. For meg så blir jeg mer kroppsbevist, usikker og kostholdsfiksert når jeg veier mer enn trivselsvekten.

I ferier, høytider og enkelte andre perioder så går jeg gjerne opp litt, og da tenker jeg ofte at pytt pytt gjør ikke noe det så lenge jeg er normalvektig. Men når klærne begynner å stramme og jeg begynner å fokusere på problemområder, så får jeg det dårlig med meg selv psykisk. Så da vet jeg at jeg vil komme i balanse igjen om jeg strammer inn og går ned de 2-3 kiloene, selv om jeg må være litt kjedelig restriktiv en periode.

Ikke det du spurte om, men ja, jeg vet godt hva som er min trivselsvekt. 

Anonymkode: 5dbbe...7bb

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke det du spurte om, men ja, jeg vet godt hva som er min trivselsvekt. 

Synes det var en fin måte å si det på. Du kjenner det på kroppen når det er for mye. 
Kanskje jeg en vakker dag kjenner at det ikke er for mye der? At jeg bare føler meg fornøyd. Tiden vil vise.

Anonymkode: 75b6b...002

[AnonymBruker]

Det er faktisk litt skummelt, for det er vanskelig å vite når man skal slutte, etter egen erfaring. Har gått ned 10 kg siden januar. Målet var 53 kg, så var målet 51 kg og nå veier jeg 50 og ønsker å gå ned til 49 kg, da håper jeg det er nok. 

Anonymkode: 6e478...0ba

[AnonymBruker]

Var i en lignende situasjon for noen år siden hvor jeg hadde gått ned en del i vekt. Jeg var godt innenfor normalvektig ifølge bmi, men folk begynte å kommentere på at jeg så veldig tynn ut. Etterhvert så jeg det selv også - hoftebenene mine stakk ut, armene mine så skranglete ut. Fant ut at det ikke bør være noe mål for meg å komme meg til bmi 19, akkurat. Jeg så absolutt ikke sunn ut. Men tenker det kan ta litt tid før hodet omstiller seg, og man registrerer hvordan man faktisk ser ut. Du kan jo prøve å ha som mål for en periode å stabilisere deg på vekta du er på nå! Om det ikke frister, kan du jo ta en titt på helsefarene ved å ha en lav vekt.  Det frista i hvert fall ikke meg til å gå noe særlig mer ned

Anonymkode: a51b8...f52

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk litt skummelt, for det er vanskelig å vite når man skal slutte, etter egen erfaring. Har gått ned 10 kg siden januar. Målet var 53 kg, så var målet 51 kg og nå veier jeg 50 og ønsker å gå ned til 49 kg, da håper jeg det er nok. 

Anonymkode: 6e478...0ba

Noen har anlegg for å utvikle spiseforstyrrelser. Du bestemmer selv når det er nok. Hvis du føler at du har mistet kontrollen, vær så snill og oppsøk profesjonell hjelp - fastlegen er første instans, kanskje den eneste instansen du trenger.

Anonymkode: 352c4...f53