barnas mor sa at hun var for syk til å ha de...

[AnonymBruker]

Stemor her. Nylig født første i min rekke og nybakt førstegangsmamma.  Jeg er utrolig sliten nå. Samtidig som baby begynte å melde sin ankomst fikk stebarnas mor seg ny kjæreste. Barna har vert mye ekstra hos oss utenom avtalen fordi hun har ønsket å være hos han. Vi måtte si ifra at dette ikke gikk lenger, da jeg var stresset pga. fødsel, baby og at samboer skulle være mye på jobb. 

Men så skulle moren ta mandlene og ble sengeliggende i noen dager. Når det var tid for samvær hos henne, begynte hun å sende meldinger til min samboer om at hun fortsatt var sengeliggende og for syk til å ha barna på 9 og 11.

Jeg hadde planer denne dagen og skulle forskjellige ærend, samboer skulle på jobb så jeg sa ifra til samboer at denne gangen fikk han sende barna til besteforeldre eller lignende. Orket ikke bytur med tre barn. Eldstebarna dro motvillig til bestemor for dagen.

Jeg skulle til ett kjøpesenter og i det jeg kom trillende inn døren møtte jeg barnas mor, fjong og fin med mange handleposer fra flere butikker med seg.  Jeg sa bare hei og gikk min vei. Jeg kokte og ringte samboer for å fortelle som konfronterte eksen med det samme. Hun brukte som unnskyldning at hun bare var kjapt innom i forbindelse med en legetime for å dra til apoteket, men den kjøpte vi ikke. Jeg så jo på handleposene hvor hun hadde vert og det var tydelig at hun nøt sin fsykedag uten barna. 

Hva gjør man med sånt? Jeg føler at vi ikke kan stole på det hun sier lenger og jeg føler ikke for å være behjelpelig utenom samværsuker lenger. 

Anonymkode: 2fe6a...9be

[AnonymBruker]

Du refererer til denne hendelsen neste gang og sier nei.

Anonymkode: 00e88...68b

[AnonymBruker]

Hold dere fast til samværsavtalen. Er mor syk må hun ordne barnevakt selv.

Anonymkode: e5adc...5ef

[AnonymBruker]

Det er kjipt når folk lyver og prioriterer feil. Det er ikke så mye far kan gjøre enn å konfrontere. Så får man velge om man tror på, eller ikke. 

Irritasjon er utmattende, så heller tenk dere gjør det som er riktig ovenfor de to andre. Sliten går over. 

Kanskje en ny samværsavtale om dette skjer ofte? 

Det som er viktig er at barna på 9 og 11 er velkommen og ikke straffes for hva mor gjør. 

 

Anonymkode: 68e4e...855

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det stemor som irriterer seg over dette🙄

Anonymkode: 820df...e1f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hold dere fast til samværsavtalen. Er mor syk må hun ordne barnevakt selv.

Anonymkode: e5adc...5ef

Seriøst?

Er så glad jeg og min eks alltid er på tilbudssiden når det gjelder barna vi har sammen. Hadde aldri sagt nei til å hatt mine egne barn om han var syk, og motsatt. Det er vel slik far her også tenker. 

Anonymkode: 68e4e...855

[appelsinjuice]

Så her er det konkurranse om å ha barna minst mulig ? Stakkars barn...

Dersom mannen min og jeg hadde skilt lag, og mannen ikke kunne ha barna på sine samværsdager hadde jeg ropt: «HURRAA!!», danset av glede og løpt for å klemme de søte små. Og dersom jeg hadde hatt ny partner hadde han pent måtte finne seg i at barna mine kommer først -Alltid. Hadde jeg funnet ut at far hadde løyet om at han var syk fordi han ønsket fritid så hadde jeg gitt klar beskjed om at løgner ikke er nødvendig, det er bare å si i fra dersom han vil at barna skal være mer hos meg. Men at det er jævlig trist at han ikke vil være mest mulig sammen med barna sine. 
 

PS: Jeg forstår at du er sliten som nybakt mor, men du har valgt en mann med barn fra før. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det stemor som irriterer seg over dette🙄

Anonymkode: 820df...e1f

Bra at noen irriterer seg over dette! Om det så er stemor. Stakkars barn som bli kasta frem og tilbake, og som ikke er ønsket noe sted.

Alle må forholde seg til samværsavtalen, dette er skikkelig dritt for barna. Mamma har fått nye kjæreste og er opptatt med å kline med han, pappa han fått ny kone og baby og er opptatt med å dulle med de. 
Alle barn fortjener å føle seg ønsket, og ikke som uvedkommende i sitt eget hjem. 
 

Anonymkode: b55dd...e83

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det stemor som irriterer seg over dette🙄

Anonymkode: 820df...e1f

Jeg skjønner veldig godt at stemor irriterer seg over dette. Det finnes ikke noe mer irriterende en ett menneske som juger for å komme seg unna ansvar. 
 

Akuratt sånn er x-en min. Han har samvær med barnet annenhver helg og er alltid syk, sliter med søvn, har kasta opp, har vondt her og vondt der og ber meg hjelpe han og ha ungen på hans samværsdager. Men han er aldri for syk til å trene, være med venner osv... bare for syk til å være med barnet sitt. 
 

ts ikke still opp for henne mer. Det er hennes barn hun får søren meg ta ansvar. Og hvis hun fortsetter slik, ber du samboer om å bestille time på familievernkontoret og snakke med noen der. 

Anonymkode: 2b45f...6f7

[AnonymBruker]

Her kan du ikke vinne. (Eller dere kan vinne ett godt forhold til barna og mer samvær  ) 
 

Hadde gått for endring i samværsavtale og bare innstilt meg på at barna er bor hos dere nå. Er arbeid å ha dem, men sannsynligvis mye mer slitsomt og vil tære mye mer på å gå rundt å irritere seg over mor.
 

Anonymkode: 14701...69e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst?

Er så glad jeg og min eks alltid er på tilbudssiden når det gjelder barna vi har sammen. Hadde aldri sagt nei til å hatt mine egne barn om han var syk, og motsatt. Det er vel slik far her også tenker. 

Anonymkode: 68e4e...855

Ja det er veldig fint. Jeg er også sånn som dere som alltid er på tilbudssiden når barnefar er for syk til å ha ungen. Men jammen har jeg sluttet med det du. Når barnefar er alltid for syk til å ha ungen men ikke for syk til å dra på trening og å henge med venner. 
nei, det får være grenser for hvor mye man skal bli utnyttet og å være dumsnill. 

Anonymkode: 2b45f...6f7

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst?

Er så glad jeg og min eks alltid er på tilbudssiden når det gjelder barna vi har sammen. Hadde aldri sagt nei til å hatt mine egne barn om han var syk, og motsatt. Det er vel slik far her også tenker. 

Anonymkode: 68e4e...855

 

18 minutter siden, appelsinjuice skrev:

Så her er det konkurranse om å ha barna minst mulig ? Stakkars barn...

Dersom mannen min og jeg hadde skilt lag, og mannen ikke kunne ha barna på sine samværsdager hadde jeg ropt: «HURRAA!!», danset av glede og løpt for å klemme de søte små. Og dersom jeg hadde hatt ny partner hadde han pent måtte finne seg i at barna mine kommer først -Alltid. Hadde jeg funnet ut at far hadde løyet om at han var syk fordi han ønsket fritid så hadde jeg gitt klar beskjed om at løgner ikke er nødvendig, det er bare å si i fra dersom han vil at barna skal være mer hos meg. Men at det er jævlig trist at han ikke vil være mest mulig sammen med barna sine. 
 

PS: Jeg forstår at du er sliten som nybakt mor, men du har valgt en mann med barn fra før. 

neida.. vi er interesserte i å ha barna annenhver uke vi... da er arbeidsituasjonen til samboer slik at han er hjemme når de er her.

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra at noen irriterer seg over dette! Om det så er stemor. Stakkars barn som bli kasta frem og tilbake, og som ikke er ønsket noe sted.

Alle må forholde seg til samværsavtalen, dette er skikkelig dritt for barna. Mamma har fått nye kjæreste og er opptatt med å kline med han, pappa han fått ny kone og baby og er opptatt med å dulle med de. 
Alle barn fortjener å føle seg ønsket, og ikke som uvedkommende i sitt eget hjem. 
 

Anonymkode: b55dd...e83

Jeg ønsker at barna er her, men gjerne når samboer skal være her. spesiellt nå når jeg har en nyfødt. Han jobber mer i mammaukene, så om barna kommer hit utenom pappauke så er det jeg som har ansvaret.

Anonymkode: 2fe6a...9be

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er frustrende-absolutt. Men ungene er 9 og 11, da greier de det aller meste selv. Prøv å svelge irritasjonen og tenk på hvor lite ønsket de må føle seg, når alle voksne er opptatt med sitt! Pappan må rett og slett endre jobbingen sin derom du ikke greier alle tre barna. 

Anonymkode: 0feba...d32

[AnonymBruker]

Dette er jo uholdbart av mor. Det ble for mye uro hos oss også (den ene forelderen som først ville bytte uker, men så krevde å bytte tilbake på kort varsel når planene endret seg - og da hender det jo man selv har lagt planer som er uforenlige), så nå er samværskabalen låst for hvert år av gangen, ingen bytting frem og tilbake. Barnevakt/avlasting ved sykdom har man selv ansvar for. Dette blir jo også mer forutsigbart og trygt for barna. 

Anonymkode: 22c6d...4e7

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stemor her. Nylig født første i min rekke og nybakt førstegangsmamma.  Jeg er utrolig sliten nå. Samtidig som baby begynte å melde sin ankomst fikk stebarnas mor seg ny kjæreste. Barna har vert mye ekstra hos oss utenom avtalen fordi hun har ønsket å være hos han. Vi måtte si ifra at dette ikke gikk lenger, da jeg var stresset pga. fødsel, baby og at samboer skulle være mye på jobb. 

Men så skulle moren ta mandlene og ble sengeliggende i noen dager. Når det var tid for samvær hos henne, begynte hun å sende meldinger til min samboer om at hun fortsatt var sengeliggende og for syk til å ha barna på 9 og 11.

Jeg hadde planer denne dagen og skulle forskjellige ærend, samboer skulle på jobb så jeg sa ifra til samboer at denne gangen fikk han sende barna til besteforeldre eller lignende. Orket ikke bytur med tre barn. Eldstebarna dro motvillig til bestemor for dagen.

Jeg skulle til ett kjøpesenter og i det jeg kom trillende inn døren møtte jeg barnas mor, fjong og fin med mange handleposer fra flere butikker med seg.  Jeg sa bare hei og gikk min vei. Jeg kokte og ringte samboer for å fortelle som konfronterte eksen med det samme. Hun brukte som unnskyldning at hun bare var kjapt innom i forbindelse med en legetime for å dra til apoteket, men den kjøpte vi ikke. Jeg så jo på handleposene hvor hun hadde vert og det var tydelig at hun nøt sin fsykedag uten barna. 

Hva gjør man med sånt? Jeg føler at vi ikke kan stole på det hun sier lenger og jeg føler ikke for å være behjelpelig utenom samværsuker lenger. 

Anonymkode: 2fe6a...9be

En løsning kan jo være at FAR krever å få full omsorg for barna -  

Anonymkode: f2609...053