Søke AAP - ung ufør og økonomiske problemer

[AnonymBruker]

Hei! Mitt første innlegg her🤭

Denne situasjonen er litt vanskelig å forklare slik at dere skal forstå ordentlig, og kanskje kunne svare på det jeg lurer på, men jeg skal prøve.

Jeg har helt siden jeg var liten hatt problemer med skole osv. Ble utredet for adhd da jeg var liten, men de konkluderte med lærevansker og at jeg ikke var så smart. Og ble ikke gjort noe mer med verken det eller adhd. Jeg husker jeg var veldig hyper, måtte sitte på fanget til læreren osv osv. 
 

Da utredningen ble slik og jeg ble eldre (ungdomsskolen) slet jeg mye med depresjon, utviklet angst, osv grunnet dette. Følte alltid jeg måtte «ta meg sammen» at jeg var så rar. Dårlig selvbilde osv. Men jeg fikk likevel 5,6 i snitt. Så kanskje ikke riktig med «lærevansker»🙈 jeg har vært glad i skole, til tross for svekket oppmerksomhet osv. Men på videregående gikk igjen alt verre, fortsatt faglig flink. Men myyyye fravær. Og slit med angst, depresjon og spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelse for meg handlet om å kunne «kontrollere noe» da jeg følte at hele hodet mitt en stor dott med usortert kaos. Fikk tilbud om antidepressiva men turte ikke ta det da jeg var redd det ikke fikser ROTEN til problemene mine.  
  Jeg fullførte uansett vg1 og vg2 helsefagarbeider. Fikk ikke læreplass grunnet mye fravær. Jobbet gjennom nav som assistent, før jeg søkte meg inn på påbygg til generell studiekompetanse, for så å droppe ut. Søkte så på det igjen ved senere anledning, fullførte!!! Søkte meg så impulsivt inn på skole (økonomi Og ledelse), uten å egentlig ville studere det... droppet ut etter ett år, strøk i alle fag grunnet jeg slet med mitt. Møtte ikke opp osv. —>Masse gjeld... har gjennom hele livet møtt veggen spesielt i arbeidssituasjoner osv hvor jeg må møte opp, skjønner om jeg høres slapp ut. Men jo eldre jeg ble jo verre ble alt. Kan beskrive det som at jeg alltid må prøve å skjerpe meg, det er slik jeg er laget, gir ikke opp om jeg så blir deprimert av det, så prøver jeg å være sterk. Å vet at jeg blir knekt hveeeer gang. Og for hver gang det skjer, blir knekken verre.

SÅ ble jeg lærling. (Fikk kjæreste også). Mye fravær På jobb, depresjon, angst osv. Men klarte å ta fagbrev! Da jeg visste jeg kunne sykemelde meg etterpå. Var da HELT ødelagt av å jobbe. selv om jeg fikk legeerklæring på tilrettelegging der jeg ikke jobbet helg, og kun dagvakter. Jeg kan beskrive det som at jeg blir like utslitt av 1 time på jobb, som kan forventes av 1 uke... blir syk av å jobbe? Om det gir mening. Å jeg er såå redd for å bli sett på som svak eller be om hjelp. Og ikke bli trodd! Men tenkte jeg jeg må prøve fordi det er noe veldig galt her. 

ble henvist til dps, avslag 2 ganger men kom til slutt inn. Ble utredet og fikk diagnosen ADHD. Prøvde Ritalin men byttet til aduvanz etterhvert. Og kjenner det hjelper litt på den konstante indre uroen. Men ellers ikke mye. Og ønsker nå å bli utredet for me og fibromyalgi. Da jeg kjenner meg på hvert symptom og det ligger i familien. Har jo gått med stress og uro osv i lang tid. Fikk diagnosen adhd som 23 åring. Men er redd for å ikke bli trodd med det også. Så har angst for å dra til legen. Og snakke med nav om aap og uføretrygd. Da de sikkert ikke tror meg. Men er ikke i stand til å jobbe i det hele tatt, å ja, vet det er ubrukelig, som 23!!!! Åring... men klarer virkelig ikke. Å prøver jeg blir jeg sykere. Og bare så det er sagt så VIL jeg jo ikke være ufør. Herregud, jeg var så glad og flink på skolen, kunne kanskje gått annerledes om jeg fikk hjelp da jeg var liten. Men nå er jeg knekt av alt. Og har vondt i hodet hver dag, vondt i kroppen. Osv. Så aner helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre😢 hører om folk som går på aap i årevis før de får uføretrygd evt ikke får. Å er så mye negativitet rundt hele greia. Men jeg klarer ikke å jobbe?!😞 uff. Mener ikke å være dramatisk, men helt ærlig, så er det sånn at jeg daglig har lyst til å dø heller, om jeg ikke blir trodd eller får hjelp. Og må jobbe og bli verre. Unnskyld for å si sånne ting jeg VIL jo ikke, men, er helt håpløs. Klarer ikke vente i årevis for å få stabil økonomi. Og uføretrygd.

ang økonomi så er jeg enda sykemeldt, med lærlinglønn. Og ønsker aap og så vise nav at jeg ikke klarer arbeidsrettet tiltak, så de tror meg. Men blir jo sykere av å jobbe så blir litt stressa av det å, at man kan tvinges til å jobbe i 4 år😞 før uføretrygd. Syns alt er veldig komplisert. Og vet ikke hva jeg skal gjøre først osv.

og bor med kjæresten min men forholdet synger på siste verset. Jeg trenger å bruke tid på meg selv nå. Før andre. Men så har jeg angst for det å, får dårlig samvittighet siden han elsker meg så, og pluss for at jeg er avhengig av han økonomisk, kjempetrist men det er sant. Så aner ikke hva jeg skal gjøre med det heller. 
 

vente årevis på å bli trodd for å få 100% ufør (som i seg selv er trist) da jeg ikke VIL. Men MÅ. om jeg skal ha noen som helst livsglede. Er betryggende å være sykemeldt, men hjelper ikke, fordi jeg får så dårlig samvittighet for samfunnet, og angst for at jeg kanskje må jobbe igjen og ikke Blir trodd av nav/legen, og ikke vet om jeg får ufør og stabil inntekt. Klarer ikke slappe av før det. Og blir sykere av det å, om det gir mening? Er ikke deprimert nå som sykemeldt, men er HELT utmattet. Orker å gjøre ting noen ganger. Men ikke for anstrengende og det må være på mine premisser. Blir heller aldri uthvilt. Uansett om jeg sover mye. Uff jeg høres jo kjempeslapp ut. Det var mye negativt, men ønsker å prøve å forklare best mulig, alt, slik at dere skjønner. Setter veldig pris på svar! 

Anonymkode: 18580...974

[Dillan]

Du bør i allefall få en henvisning til psykolog (for å få hjelp med angst og depresjon), hvis du ikke allerede har en. 

Veien til ufør er veldig lang, og består av mange deler. Arbeidsutprøving, psykisk vurdering, legevurdering osv. For din del kan det jo hjelpe å vite at det er ofte litt (eller mye) ventetid mellom hvert tiltak. 

Arbeidsutprøvingen går vanligvis ikke over lang tid av gangen, men kanskje de vil prøve deg på forskjellige arbeidsplasser.

Uansett må du begynne hos legen, og bare fortell alt om hvordan du føler og tenker. 

Skjønner at du er fortvilet og redd, men håper det ordner seg for deg. Det kan jo faktisk gå bra også 😊

[AnonymBruker]

Det at du ikke fullfører ting, vil føre til en vond sirkel og det går til slutt utover selvfølelse. Du bør søke hjelp med den angsten og depresjonen din, for i følge det du skriver er dette som hindrer deg. Du blir ikke bedre av angsten eller depresjon av å være hjemme. Det er heller motsatt.

 

Trener du? Er ekstremt viktig og da mener jeg å trene ganske tungt hver dag. Er så bra for psyken i lengden og spesielt dersom du har kraftig adhd. Jeg slet noe voldsomt med angst for en del år tilbake og fikk med det depresjon. Kuren var å gjøre alt og fullføre alt som om ting var normalt. Knalltøft, men det var kuren og jeg gikk lange turer med tung sekk og gjorde noe fyssisk tungt hver dag.

 

Hvorfor velger du sosiale jobber når du blir sliten av den biten? Du burde helt sikkert kjøre på med en jobb som er fysisk krevende i stedet for mentalt krevende. Med mindre du har noen fysiske hemninger? Mange med adhd er noen arbeidsjern og bruker all den ekstra energien sin på jobbing.

 

Hjelper ikke å drive å synes synd på seg selv og en kan gjøre seg selv syk ved å tenke på denne måten. Kan godt hende jeg tar feil, men det kan se ut som om du går enkleste utvei og det funker nesten aldrig. Hvis du blir utmattet av all form for jobbing, tror jeg du har mere en bare adhd. Men med adhd så kan det for noen bli litt krise å ha en sosial skravle jobb.

 

 

Anonymkode: c81cd...31e

[AnonymBruker]

Jeg tenker flere ting her.

Har du diagnosen angst og depresjoner? Regner med du er blitt utredet på dps for flere ting? Da de gjerne tar en generell vurdering.

Yrkemessig tror jeg du har valgt ganske feil. Helsefagarbeider er ett tungt yrke. Så det er nok mye mulig du vil fungere helt fint i ett annet roligere yrke.

Pr idag utifra det du skriver, er du LANGT unna noen uføretrygd, og jeg tenker at der kan du ikke engang begynne å tenke på.

 

Stort sett er man sykemeldt i ett år, før man går over på aap. Der må man følge en utredning/behabdling/utprøving.

Pr idag forstår jeg det som du "bare" har en ADHD diagnose. Og det er nok ganske tvilsomt at du får noe ufør på det grunnlaget.

Ung ufør er enda værre å få igjennom. Der er det mange som får avslag på tross av å ha vært syk siden de var barn.

Anonymkode: e0227...98f

[AnonymBruker]

Få skikkelig utredning  

Anonymkode: 2024d...805

[AnonymBruker]

ts, du må komme deg til legen for å få en behandling! helst i går! 
 

Så snart man har søkt om aap, og hvis det innvilges så starter klokka å tikke. Du får ikke søke ufør FØR behandling og arbeidsrestevnen din er vurdert. 
Behandling alene kan ta åresvis. Mye kan også gå bort i ventetid. 
 

Legen er det du først må gjøre! 

Anonymkode: 1633c...dbe

[Romilo]

Du blir ikke satt i jobber i fire år på AAP, du blir prøvd ut til du er avklart. For noen tar det lang tid og for andre går det ganske fort, spørs hvem som behandler deg og saken din. Viktigste er at du er ærlig. Du må nok også i behandling! 

[Safiye]

Tråden er ryddet for avsporinger.

-Safiye, mod

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke det at du vil planlegge å bli ufør om 4 år. 4 år er lang tid, hva om du blir bedre og kan jobbe? Det er litt av poenget. Hvorfor kaste bort hele livet ditt i stedet for å jobbe med deg selv nå, og så bli bedre så du kan jobbe og leve et normalt liv?

Jeg har selv vert på AAP, og har jobba veldig hardt for å IKKE bli ufør, selv om helsa ikke har vert helt på plass. Veldig glad og stolt av at jeg er 100% uavhengig av NAV i dag. Føler at det hjelper veldig på selvfølelsen og livsgnisten generelt. Har også ADHD forresten (ikke det jeg var på AAP for da)  men tror det handler litt om å finne noe man brenner for og er villig til å ofte en del innsats for. 

Det er ingen dans på roser å være på NAV, så håper for din skyld at du heller kommer deg ut i jobb igjen. 

 

Anonymkode: 06693...c3a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke det at du vil planlegge å bli ufør om 4 år. 4 år er lang tid, hva om du blir bedre og kan jobbe? Det er litt av poenget. Hvorfor kaste bort hele livet ditt i stedet for å jobbe med deg selv nå, og så bli bedre så du kan jobbe og leve et normalt liv?

Jeg har selv vert på AAP, og har jobba veldig hardt for å IKKE bli ufør, selv om helsa ikke har vert helt på plass. Veldig glad og stolt av at jeg er 100% uavhengig av NAV i dag. Føler at det hjelper veldig på selvfølelsen og livsgnisten generelt. Har også ADHD forresten (ikke det jeg var på AAP for da)  men tror det handler litt om å finne noe man brenner for og er villig til å ofte en del innsats for. 

Det er ingen dans på roser å være på NAV, så håper for din skyld at du heller kommer deg ut i jobb igjen. 

 

Anonymkode: 06693...c3a

Er tildels enig med deg. Å jobbe seg mot uføretrygd når man er ung og man kan bli bedre, kan ikke være noe å trakte etter. Noe annet er det hvis man nærmer seg 60, har jobbet hele livet og blir syk. Da kan jeg skjønne at en uføretrygd kan være aktuelt. 

Anonymkode: f1641...151

[Dankert]

Det skal veldig mye til for å få uføre så ung som du er.