Bursdag og utakknemlighet

[AnonymBruker]

Jeg har veldig store forventninger til bursdagen min, jeg ELSKER å bli gjort stas på, men de få jeg har i omgangskretsen min er det totalt motsatte. De siste årene spesielt etter at jeg mistet mange av de vennene jeg har hatt har jeg hatt en dyp sorg hver bursdag som kommer. Det blir alltid bare litt sånn halvveis, og for mange er det sikkert fint. Men jeg vil ha masse oppmerksomhet, slik jeg ofte gir de på deres bursdag. Gjør meg flid med kake og mat som jeg vet de setter ekstra pris på, finner en god gave som jeg gjør litt ekstra ut av (trenger ikke å være dyrt, bare den ekstra omtanken jeg vet de vil sette pris på) Men jeg får det aldri, og jeg har i løpet av de seneste årene innsett at jeg ikke kan forvente det samme av andre som jeg forventer at jeg gjør for andre fordi alle er forskjellige og opplever bursdag og feiring på en helt annen måte enn jeg. 

Så i fjor sa jeg tydelig til de få jeg kjenner at fremover vil jeg være helt alene. Jeg vil ikke være påmint på at dagen bare er dritt og jeg slipper å ha en eneste forventning til noen andre enn meg. 

Men så hadde jeg bursdag forrige uke, og da lurte en i familien på om jeg kunne kjøre vedkomne til en legetime også kunne vi gjøre noe "gøy" etterpå. Jeg hadde jo ikke lyst, men med tanke på at det var en legetime hadde jeg for dårlig samvittighet til å gjøre noe annet. Så jeg kjørte han og det "gøye" var å kjøre rundt forskjellige steder for å finne på noe å gjøre. Jeg måtte liksom være den som fant ut av ting og kjøre hit og dit. Det ble en skikkelig drittdag, og da jeg leverte vedkomne så sa jeg "takk for drittdagen" Og personen ble så sur og sa jeg var utakknemlig. Var jeg det? Alt jeg ville var å være alene, ingen som trengte å sende meg en melding engang. Jeg vet at jeg krever mye på en slik dag, men det er min dag. Såklart var barnslig som sa det, men jeg var bare sliten etter å ha sittet i bilen i 8 timer og ville bare hjem. Ikke rakk jeg å lage den gode middagen jeg hadde planlagt, ikke rakk jeg å kose meg på sofaen med en film. 

Hva tenker dere om meg når jeg skriver dette? Annet enn sikkert 100 skrivefeil. Er jeg et rasshøl, er det innafor? 

Anonymkode: f3b8d...ee1

[Høna79]

Du virker ganske umoden i alle fall - urealistiske forventninger til at omgivelsene dine behandler deg som en prinsesse på bursdagen din, og direkte ufint å si «takk for drittdagen» til en som prøvde å gjøre noe hyggelig for deg. 

[Daria]

Helt ærlig - ja, du høres ut som en utakknemlig dramaqueen som går i offerollen når du ikke får den oppmerksomheten du vil ha. Å annonsere at du vil være alene og ikke høre fra noen på bursdagen din for å slippe å bli skuffet er bare en annen måte å være oppmerksomhetssyk på.

Å si "Takk for drittdagen" til noen som faktisk ville gjøre noe hyggelig for deg er virkelig bare uhøflig og frekt, og en oppførsel jeg ikke forventer hos noen over 10.

[AnonymBruker]

Takk for ærlige svar. 

Men hva kan jeg si for å ikke virke oppmerksomhetssyk bare en forvarsel eller bare kanskje slå av mobilen? 

Jeg vet at jeg er en drittunge når det kommer til bursdagen min altså, helt oppriktig. 

Anonymkode: f3b8d...ee1

[AnonymBruker]

Dog, jeg vil ikke akkurat si at man er hyggelig med noen fordi man kjører noen til en legetime for å så forvente at den som blir invitert skal prøve å bare "finne på noe gøy" er jo ikke så lett med tanke på corona, tidsmessig og uten planlegging. 

Anonymkode: f3b8d...ee1

[AnonymBruker]

Oi. Tenker at jeg ville syns du hadde vært en vanskelig person for meg å forholde meg til. Jeg gir gjerne en gave men hvis jeg føler at det aldri er godt nok hadde jeg trukket meg unna.. og når noen forsøker å gjøre noe er takken "drittdag" hadde jeg trukket meg helt bort. Når jeg har bursdag inviterer jeg til selskap med de kakene jeg vil, maten jeg vil og folkene jeg vil. Da blir rammen slik jeg ønsker og innholdet er en koselig sammenkomst. Gaver er jeg ikke opptatt av men elsker å samle folk 

Anonymkode: 1ad7d...570

[AnonymBruker]

Du var uhøflig, men ikke utakknemlig - det er jo den du kjørte som skulle være takknemlig for at du ofret bursdagen din på å kjøre rundt på kreket. Han eller hun var ganske frekk og utakknemlig. Man ber ikke noen leke privatsjåfør på bursdagen sin når vedkommende har presisert at de enten vil bli gjort ordentlig stas på eller få være i fred. Veldig frekt av den personen.

Men du må jo ta ansvar for deg selv og faktisk si nei da, i stedet for å si ja og så komme med et surt stikk etterpå.

Anonymkode: 1f557...931

[SoWhat?]

Jeg syns du er befriende ærlig og oppriktig, og jeg  hadde unt deg en fantastisk bursdag med all oppmerksomhet du ville ha 🙂

det var kanskje ikke helt ok å si " takk for en dritt dag". Der bør du nok be om unnskyldning, for det virket jo som om vedkommende mente at dette var gøy for deg? Eller? Uansett, ikke ok

Jeg tror ikke bursdager blir så veldig feiret annet enn fra nær familie kanskje! , og forhåpentligvis en kjæreste. Så snilt av deg å gi andre det ekstra syns jeg. Jeg syns du bør fortsette med det.

Og som sagt, skulle ønske du fikk en helt fantastisk bursdag ❤️

Endret 29. september 2020 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Du skriver at du har mistet mange venner- blir du lett uvenner med andre? 
 

Jeg tenker også kanskje at du er vanskelig å gjøre fornøyd. Hva med å droppe å lage fest til andre på deres bursdag men heller bare kjøre på med å feire din dag? Invitere venner og lage god mat til deg selv? Tror det er bedre å prøve å skape en god dag sammen med andre enn å bli skuffet over at andre ikke leverer slik du ønsker.

Anonymkode: c66be...069

[AnonymBruker]

De fleste voksne jeg kjenner markerer ikke bursdag utover med nærmeste familie, eller runde dager.

Det er et mindretall som elsker å feire. Men de arrangerer selv. Lager fest og godt mat, baker til seg selv, organiserer og fikser. Støtter selvfølgelig de som ønsker å gjøre det slik. Det er jo gøy og sosialt. 

Ingen oppegående, voksne personer krever at alle skal "gjøre stas på en" på bursdagen. 

Ingen oppegående, voksne skrur heller av telefonen sin, eller krever at ingen skal gjøre noe. Man tar i mot de oppmerksomheter man får, og takker pent for dem, noe annet er barnslig og demonstrativt. 

Anonymkode: 93821...8a6

[solmåneogstjerner]

Du må rett og slett ta deg sammen. Ellers er du totalt venneløs om kort tid. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig store forventninger til bursdagen min, jeg ELSKER å bli gjort stas på, men de få jeg har i omgangskretsen min er det totalt motsatte. De siste årene spesielt etter at jeg mistet mange av de vennene jeg har hatt har jeg hatt en dyp sorg hver bursdag som kommer. Det blir alltid bare litt sånn halvveis, og for mange er det sikkert fint. Men jeg vil ha masse oppmerksomhet, slik jeg ofte gir de på deres bursdag. Gjør meg flid med kake og mat som jeg vet de setter ekstra pris på, finner en god gave som jeg gjør litt ekstra ut av (trenger ikke å være dyrt, bare den ekstra omtanken jeg vet de vil sette pris på) Men jeg får det aldri, og jeg har i løpet av de seneste årene innsett at jeg ikke kan forvente det samme av andre som jeg forventer at jeg gjør for andre fordi alle er forskjellige og opplever bursdag og feiring på en helt annen måte enn jeg. 

Så i fjor sa jeg tydelig til de få jeg kjenner at fremover vil jeg være helt alene. Jeg vil ikke være påmint på at dagen bare er dritt og jeg slipper å ha en eneste forventning til noen andre enn meg. 

Men så hadde jeg bursdag forrige uke, og da lurte en i familien på om jeg kunne kjøre vedkomne til en legetime også kunne vi gjøre noe "gøy" etterpå. Jeg hadde jo ikke lyst, men med tanke på at det var en legetime hadde jeg for dårlig samvittighet til å gjøre noe annet. Så jeg kjørte han og det "gøye" var å kjøre rundt forskjellige steder for å finne på noe å gjøre. Jeg måtte liksom være den som fant ut av ting og kjøre hit og dit. Det ble en skikkelig drittdag, og da jeg leverte vedkomne så sa jeg "takk for drittdagen" Og personen ble så sur og sa jeg var utakknemlig. Var jeg det? Alt jeg ville var å være alene, ingen som trengte å sende meg en melding engang. Jeg vet at jeg krever mye på en slik dag, men det er min dag. Såklart var barnslig som sa det, men jeg var bare sliten etter å ha sittet i bilen i 8 timer og ville bare hjem. Ikke rakk jeg å lage den gode middagen jeg hadde planlagt, ikke rakk jeg å kose meg på sofaen med en film. 

Hva tenker dere om meg når jeg skriver dette? Annet enn sikkert 100 skrivefeil. Er jeg et rasshøl, er det innafor? 

Anonymkode: f3b8d...ee1

Du er utakknemlig, bortskjemt og dramaqueen...på tide å stikke hull på den stygge boblen du lever i og se at virkeligheten er ikke helt slik du ønsker det...Du ser for mye på intagram videoer og slikt hvor det meste er fake

Anonymkode: 9fc11...0ed

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mistet venner på grunn av bursdagen min, men på grunn av geografisk distanse. Kanskje feil å si at jeg har mistet dem som venner, men heller at jobbflytting har ført til mindre kontakt på grunn av hverdagen. Før jeg flyttet hadde vi alltid et stort selskap hvor jeg kunne fikse og ordne derfor jeg skrev "de siste årene". De få som er her som jeg har kjent hele livet ser ikke den samme gleden verken for dem selv eller for meg selv. OG jeg respekterer det, men jeg blir rett og slett for lei meg til å ta til takke for en gratulasjon og late som om det er ok. Fordi for meg selv personlig så er det ikke nok, så derfor jeg vil ta avstand fra andre denne dagen. 

Jeg er heller ikke slik de resterende dagene, er ikke så psyko 365 dager i året altså, bare akkurat denne dagen. Min dag liksom. 

Jeg takker for alle ærlige tilbakemeldinger, men nå som jeg har roet meg ned litt og lest både gjennom deres tekster og min egen, så forstår jeg ikke egentlig hvorfor man skal ta til takke med noe halvveis hvis man ikke setter pris på det. Kan det ikke være alt eller ingenting. Hvorfor skal jeg være takknemlig for noe jeg ikke vil ha? Er det faktisk demonstrativt av meg å si "nei takk, dette vil jeg ikke ha så ikke bruk tiden på å tenke på meg i dag" også kan vi heller treffes dagen etter og late som om bursdagen min aldri eksisterte? 

Mitt svar er nei, jeg er ikke demonstrativ eller drama queen ved å slå av telefonen og ikke være kontaktsøkende denne dagen. Jeg takker for denne tråden som har gitt meg noen gode argumenter. 

Anonymkode: f3b8d...ee1

[Bernardette]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke mistet venner på grunn av bursdagen min, men på grunn av geografisk distanse. Kanskje feil å si at jeg har mistet dem som venner, men heller at jobbflytting har ført til mindre kontakt på grunn av hverdagen. Før jeg flyttet hadde vi alltid et stort selskap hvor jeg kunne fikse og ordne derfor jeg skrev "de siste årene". De få som er her som jeg har kjent hele livet ser ikke den samme gleden verken for dem selv eller for meg selv. OG jeg respekterer det, men jeg blir rett og slett for lei meg til å ta til takke for en gratulasjon og late som om det er ok. Fordi for meg selv personlig så er det ikke nok, så derfor jeg vil ta avstand fra andre denne dagen. 

Jeg er heller ikke slik de resterende dagene, er ikke så psyko 365 dager i året altså, bare akkurat denne dagen. Min dag liksom. 

Jeg takker for alle ærlige tilbakemeldinger, men nå som jeg har roet meg ned litt og lest både gjennom deres tekster og min egen, så forstår jeg ikke egentlig hvorfor man skal ta til takke med noe halvveis hvis man ikke setter pris på det. Kan det ikke være alt eller ingenting. Hvorfor skal jeg være takknemlig for noe jeg ikke vil ha? Er det faktisk demonstrativt av meg å si "nei takk, dette vil jeg ikke ha så ikke bruk tiden på å tenke på meg i dag" også kan vi heller treffes dagen etter og late som om bursdagen min aldri eksisterte? 

Mitt svar er nei, jeg er ikke demonstrativ eller drama queen ved å slå av telefonen og ikke være kontaktsøkende denne dagen. Jeg takker for denne tråden som har gitt meg noen gode argumenter. 

Anonymkode: f3b8d...ee1

Jo, det er du.

[AnonymBruker]

Alt eller ingenting er altså eneste alternativet?

Anonymkode: 4376d...b52

[AnonymBruker]

Himmel, JA, du var utakknemlig og forferdelig uhøflig. Denne personen tenkte kanskje at du ikke hadde noen å være sammen med, og prøvde å være hyggelig. 

Så helt utrolig dårlig og barnslig og utakknemlig av deg!

Og ja, veldig barnslig å ville være prinsesse på bursdagen sin.. Jeg har aldri blitt gjort stas på på den måten du vil ha det, og har aldri falt meg inn å forvente noe sånt engang. Jeg har bursdag samme dag som søstern min, og har aldri hatt en dag som var MIN på den måten engang. Har alltid vært to som må dele på den dagen. 

Anonymkode: a8ba7...e4f

[MollyJones]

Hei, du er veldig lik min samboer når det kommer til bursdag. Problemet mitt er at jeg aldri klarer å innfri hans forventninger, og jeg føler hele dagen alltid blir en skuffelse for han. Hater å gi han gaver eller noe - for det er alltid noe feil. (sier ikke du er sånn, men det gjør iallefall at jeg dukker unna bursdagen hans så godt det lar seg gjøre.)

Når det er sagt - du står fritt til å gjøre som du vil på din dag. Da lager du planer for deg dagen - også sier du at du har andre planer, om noen skulle spørre. Kanskje er det en anledning til å reise til noen vennene dine som du ikke bor så nærme lenger. Det er opp til deg å løse dette. 

Også skjønner jeg at å kjøre på måfå rundt i åtte timer når du egentlig ikke vil er en kjedelig bursdag. Men da må du ta ansvar selv! Livet skjer ikke helt tilfeldig - du kan faktisk ta valg!

[AnonymBruker]

Var det en slektning du kjørte rundt på, en forelder? Jeg får slike vinner. Man bør kunne være ærlige med nær familie- men jeg ville kanskje ikke sagt det akkurat slik selv..

Anonymkode: b9cd9...81f

[AnonymBruker]

slike vibber

Anonymkode: b9cd9...81f

[AnonymBruker]

Synes ikke du var utakknemlig, hørtes ut som en skikkelig drittdag.
 

Jeg har aldri fått en slik bursdag som du beskriver og skulle inderlig ønske jeg hadde det på et tidspunkt. Det er trist og vondt og jeg gruer meg til bursdagen min senere i år.

Anonymkode: 65e8b...888