Det å bli mor har ødelagt psyken min

[AnonymBruker]

Høres kanskje dramatisk ut, men det føles slik. Har ingen diagnose, og har ikke slitt psykisk før barn, men nå... Jeg er konstant stresset, overveldet, bekymret over et eller annet... er i konstant beredskap, over alt i hverdagen fra stort til smått. Korona og buss streiken tok siste piffen fra meg nå, merker jeg. ALT er bekymringer og stress med barn for min del. Og de er blitt 3 og 5 år, det har ikke blitt bedre. Utfordringer kommer på løpende bånd... Jeg er utmattet, og har nok i tillegg begynt å utvikle både angst og depresjon. Hadde aldri sett for meg at livet med barn skulle bli sånn. Og jeg har mann, og ikke spesielt «større» utfordringer enn folk flest, tror jeg. Med unntak av alvorlig sykdom i nærmeste familie siste året samt at jeg mistet jobben i fjor, men dette har likevel gått bra - har ny jobb og fikk heldigvis beholde familiemedlemmet. 

Huff, vet ikke helt hvor jeg vil med dette, måtte få det ut. Vet bare ikke hvordan jeg skal komme meg ovenpå igjen, føler at det bare går feil vei med psykisk helse og generelt trivsel i livet. Jeg passer bare ikke til å være mor og takle livet som følger med, selv om jeg elsker barna mine. 

Er det noen som har opplevd å slite med mammalivet, men som har kommet seg igjen? Hva gjorde dere? 

TS 

Anonymkode: c8108...a02

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

det noen som har opplevd å slite med mammalivet, men som har kommet seg igjen? Hva gjorde dere? 

Ja! Ungene ble større..

Anonymkode: 694c5...eb9

[AnonymBruker]

Dette er veldig normalt.

Anonymkode: d743e...266

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja! Ungene ble større..

Anonymkode: 694c5...eb9

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette er veldig normalt.

Anonymkode: d743e...266

Takk for svar ❤️ Krysser fingrene og har fortsatt et lite håp om at det kan endre seg på sikt. 

TS 

Anonymkode: c8108...a02

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde prate med noen. Lufte det litt for helsesøster eller lege. Spør hva de tenker kan hjelpe deg og hva du burde gjøre videre. Du kan ikke gå rundt som dette og tilslutt så smeller det og kroppen blir syk. 

Anonymkode: c104e...b44

[AnonymBruker]

Sånn er livet med små barn, desverre..   Nesten alle mødre har det samme som deg. Livet med små barn er ikke lett, det er stor ansvar. Mye å gjøre og mye å tenke. 
 

Eneste jeg kan si til deg, er ikke glem deg selv. Prøv å ha en dag for deg selv hver uke, eller hver 2. uke. Gå ut (med venner eller alene)  spis god mat. Kjøp noe til deg selv. Gå til frisør, fiks håret. Negler, kjøpt deg sminke. Begynn litt og litt

Plutselig er du deg selv  

Anonymkode: 8a089...f90

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det at du er i konstant beredskap tyder på at du er en god mor. Skjønner at det er mye akkurat nå om du både er mor og må jobbe og det er busstreik og alt mulig. Kanskje du kan få en sykemelding for noen dager og ta deg litt inn igjen? 

Anonymkode: 1ea7a...1b6

[Tone83]

Kan du få ordnet deg en time alenetid en og annen gangen? Gjerne hjemme uten å gjøre en dritt. Aaaah..

Bruk alarmer på alt som skal huskes, så trenger du ikke å gå å huske og tenke på alt hele tiden.

Synes også du skal snakke med legen din, synes mange her koster det hele bort som heeelt normal. Selv om det er stress med barn skal man ikke få psykiske lidelser av det. Det er ikke normalen. 

[AnonymBruker]

Deleger oppgaver. Prøv å få avlastning.

Anonymkode: d5b66...7bd

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du burde prate med noen. Lufte det litt for helsesøster eller lege. Spør hva de tenker kan hjelpe deg og hva du burde gjøre videre. Du kan ikke gå rundt som dette og tilslutt så smeller det og kroppen blir syk. 

Anonymkode: c104e...b44

Ts her. 

Takk for svar, jeg har faktisk tenkt at jeg bare må gjøre det.. se om det kan hjelpe å få noen form for profesjonell hjelp. 

Anonymkode: c8108...a02

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat likt. Har ingen gode råd, men du er ikke alene. Jeg har utviklet helseangst, både for meg selv og mine barn. Jeg tror jeg vil oppsøke hjelp snart om det ikke blir bedre. Men for min del er det godt å være på jobb hvor jeg kan tenke på noe helt annet. 

Anonymkode: 97a00...56f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det at du er i konstant beredskap tyder på at du er en god mor. Skjønner at det er mye akkurat nå om du både er mor og må jobbe og det er busstreik og alt mulig. Kanskje du kan få en sykemelding for noen dager og ta deg litt inn igjen? 

Anonymkode: 1ea7a...1b6

Tusen takk for hyggelig svar ❤️ Er så emosjonell nå at jeg ble helt rørt. Det varmet virkelig, takk! 

Skal prøve å få til hjemmekontor for en periode, håper at arbeidsgiver kan gå med på det, det ville avhjulpet en del akkurat nå. 

Ellers er jeg redd for at jeg må vurdere sykmelding ja, hvis ikke ting blir bedre snart 😔

TS 

Anonymkode: c8108...a02

[AnonymBruker]

Det hjelper mye når ungene begynner på skolen, men bekymringer for barna tror jeg mange opplever selv når barna har blitt voksne. Det er liksom noe foreldre skal gjøre

Anonymkode: 93f86...813

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkurat likt. Har ingen gode råd, men du er ikke alene. Jeg har utviklet helseangst, både for meg selv og mine barn. Jeg tror jeg vil oppsøke hjelp snart om det ikke blir bedre. Men for min del er det godt å være på jobb hvor jeg kan tenke på noe helt annet. 

Anonymkode: 97a00...56f

Huff, så leit å høre ❤️ Håper det hjelper deg å oppsøke hjelp. Jeg sliter med helseangst jeg også, i perioder.. er noen mnd siden nå, men plutselig kommer det tilbake. 

TS 

Anonymkode: c8108...a02

[AnonymBruker]

Helt normalt, og det blir bedre. 

Hjernen vår endrer seg i svangerskapet (de etter kan påvises med hjernescanning) til at vi bedre skal lese barnets behov og barnets følelser. Vårt eget følelseskjold bryter ned fordi vi må være mer i kontakt med følelsene våre for å forstå og beskytte barnet. Det er ekstremt utmattende bør de er babyer, særlig når vi har søvnmangel. Dette er en naturlig prosess som får delvis over og delvis er man endret for alltid. Angst, bekymringer er helt normale reaksjoner på det store ansvaret men handler også om at mamma-hjernen er stillet inn på å fange opp farer. I vårt livet ikke de farene i form av for lite mat eller rovdyr så vi blir på søken etter alt som kan være galt og får helseangst, dødsangst etc. Det er bare fordi hjernens angstsemter er mer skrudd på. Noen trenger hjelp i denne overgangen, men for de fleste går det seg til.

Jeg som elsket skrekkfilm frem til dagen babyen ble født takler det ikke enda nå 8 år etter. Vi er også på vårt mest ulykkelige i livet i småbarnsårene fordi det tar så mye tid og vi sover mindre. Men det blir bedre når de blir litt eldre

Anonymkode: 1b000...a99

[AnonymBruker]

Både alvorlig sykdom, miste jobben og å bytte jobb, er noe som lager mye stress en god stund etterpå - selv om det går bra. Selv om du føler at det er mammarollen som tar knekken på deg/ er den berømte dråpen som får begeret til å renne over, kan det hende at det er de andre tingene som ligger i bunn og skaper overveldelsen.  
 

Det er svært vanlig å utvikle en for for angst eller depresjon i etterkant av noe slikt, selv om de færreste går til behandling. 
 

Et helt normalt liv, kan være ganske hardt til tider. Jeg vil råde deg til å finne noen som kan hjelpe deg med dette, enten det er fastlegen eller noen andre. 

Anonymkode: a158f...452

[AnonymBruker]

Høres ut som det å være mor. Og det er derfor jeg heller aldri i mitt liv skal sette barn til verden.... Jeg hadde bekymra meg i hjel. 

Anonymkode: d15a9...f21

[AnonymBruker]

Høres ut som meg selv. Å være mor er masse bekymringer, angst og tanker konstant. Det blir bedre i takt med at de vokser seg større, men ingenting er en større påkjenning for psyken enn å bli mor. I tillegg til alle bekymringer og tanker om barna blir alle andre ting også mye større enn de før ville blitt, derfor vil du fortere kunne gå på en smell. Hun som nevnte skrekkfilmer, sånn er jeg også. Kan ikke se skrekkfilmer eller noe med vold etter at jeg ble mor

Anonymkode: 6dcc3...63d

[AnonymBruker]

Har det akkurat likt, så du er ikke alene ❤️

Anonymkode: ba7a1...ab0

[AnonymBruker]

jeg er barnløs, og for gammel nå. men når livet blir så pass vondt med barn, så skjønner jeg ikke hvorfor enkelte får barn. det høres ofte helt forferdelig ut. og når man utvikler psykisk sykdom kan det da umulig være verdt det😬

Anonymkode: 13f78...909