Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Jeg er ferdig utdannet sivilingeniør om 1 år og har tilbud jobb og barnefar har 2,5 år igjen på sivilarkitektstudiet. Vi har leilighet og økonomien på plass. Er det noen som er kjent med hvordan det er å ha barn samtidig gå siste årene på sivilarkitekt? er ekstremt mye jobb for han på skolennå , men jeg begynner å bli veldig utålmodig og har ønsket barn i når 7 år. Han ønsker å ta stor del i barnets liv og samtidig vil ha ha gode karakterer. Er det bedre at vi venter, eller ville dere hoppet i det? Jeg er 28 år btw. 

Jeg føler litt på den at når han er ferdig med utdanning, så vil han jo gjerne starte i jobb med en gang. Så da blir ting bare forskjøvet, for man har jo ikke lyst på barn første året i ny jobb, altså barn passer aldri helt perfekt sånn tidsmessig. Noen som har tips? :) 

Anonymkode: 5761c...65e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg var i samme situasjon som deg, og vi valgte å vente til samboer var nesten ferdig med videreutdanning med å begynne å prøve (og enda litt til pga. andre årsaker). Han slapp å føle at han måtte "velge" mellom skolefokus og baby, og jeg fikk litt arbeidserfaring før vi skulle få barn. 
Vi er gravid nå, har nylig funnet det ut, og timingen føles veldig bra. Så jeg angrer ikke på noe, selv om det var en stund jeg var veldig verpesyk og syntes utsettelsen føltes som en evighet.

Mange sier "det passer aldri å få barn", og jeg er til dels enig. Man kan alltids finne nye unnskyldninger for å utsette det. Men det finnes tider det absolutt ikke passer å få barn. For min samboer var det mens han studerte (han jobbet fulltid i tillegg), og det følte jeg at jeg måtte respektere. :) 

Skrevet

Hei EmKay! 

Her har ikke samboer jobb og vil nok ikke få det før endt studie, så ser for meg at det er litt dumt at han må ut i pappapermisjon når han nettopp vil ha  startet i ny jobb. Jeg vil også at han ikke skal føle noe press, selv om dette er svæært vanskelig å kontrollere etter som at jeg er så sinnsykt babysyk ( klarer ikke å gjøre noe for det, er ganske slitsomt som du kanskje selv har opplevd). Jeg tenker det kan være bedre om han kan ta "pappaperm" i sommerferien, ettersom han skal skrive masteroppgave på høsten. Er jo en del frihet ved masteroppgaveskriving. 

Jeg syntes det er så utrolig vanskelig å bestemme seg. Er jo slik at jeg ofrer jo mye ved å få barn, så føler kanskje litt på at om han ofrer litt også, så er det egentlig helt greit. Vil være der for han slik at han skal kunne gjøre ferdig studiet på best mulig måte, men tenker at jeg kan få til dette med en liten en mtp at jeg gjerne tar lang permisjon.

Anonymkode: 5761c...65e

Skrevet

TS her! Gratulerer så utrolig mye forresten ❤️ du er heldig!!

Anonymkode: 5761c...65e

Skrevet

Jeg er selv sivilingeniør. Jeg valgte å vente og vente med barn, for å prioritere karriere. Alt skulle liksom stemme...

Med en gang jeg ble gravid, og når barnet kom, så endret fokuset seg totalt. Å få barn er så sykt mye større enn det å gjøre riktig ift jobb. Dere er begge godt utdannet, og vil få jobb som dere ønsker, og ALT er mulig å tilpasse. Kjenner mange som foretrekker å kombinere studier med babytid.

Skulle det ta tid å bli gravid, slik at mannen din akkurat skal i ny jobb samtidig med permisjon, så ordner det seg også. Har jobbet flere steder der menn blir ansatt, og går rett i permisjon. 3 måneder er ikke lang tid for en arbeidsgiver, om de har funnet en god kanditat.

Lykke til uansett hva dere gjør.

Anonymkode: 9d92c...9a5

Skrevet

Tusen takk ❤️ Det er veldig spennende å endelig ha kommet hit, og jeg krysser alt jeg har for at alt går bra!

Ellers tenker jeg også at når det gjelder menn og permisjon kort tid etter ansettelse, virker dette langt mindre "problematisk" for en arbeidsgiver enn en nyansatt kvinne. Hvis dere timer det sånn at dere begynner prøvingen et halvt år før han er ferdig (slik at han er "safe" for evt. prematur fødsel midt i studieinnspurten slik min samboer bekymret seg for), skal jo uansett du ut i permisjon en god stund før han skal det. 

For min samboer var det utrolig viktig å ikke få barn som student, for han hadde lyst å ha mulighet til å ha fullt fokus på meg og baby, at han ville ha følt det som et grovt overtråkk om jeg hadde kjørt igjennom at vi skulle ha barn da. Vi ble enig om et kompromiss der jeg kunne bli gravid mens han fortsatt var student, men at vi ventet lenge nok til at baby ikke kom før han var ferdig. 

Når det er sagt forstår jeg deg veldig godt, og innimellom kjente jeg også på en stor "sorg" over å ikke kunne starte prøvingen med en gang. Heldigvis kom og gikk det litt i bølgedaler, og det var andre perioder der jeg var glad vi hadde ventet.
Jeg kjenner også både kvinner og menn som har taklet baby og studier helt fint. Og det gjelder helt sikkert dere også. Det høres også ut som du er innstilt på litt skjevfordeling i ansvar mtp oppfølging av baby når han har det intensivt på skolen, så om du får han på gli etter hvert kommer det sikkert til å gå helt fint!

Lykke til :) 

Skrevet

Hei du som også er siving❣️ Tusen takk for svar. Er nok det jeg også er redd for, at jeg skal få en masse ansvar på jobb med tunge prosjekter der jeg føler de er avhengig av meg. Jeg tror jeg vil føle det tyngre å gå ut i permisjon da og lettere å utsette, enn om jeg er ganske ny. Har du tilfeldigvis noen tanker om det å gå ut i foreldrepermisjon over lenger tid kort etter ny jobb? Jeg har egentlig et ønske om å være hjemme i 1,5 år med babyen, men redd det blir veldig feil ift jobb mtp at jeg da kun har jobbet 6 mnd i jobben før permisjonen. Skal sies at jeg har jobbet i samme bedrift hver sommer i 5 år, så er god kjent med folkene og miljøet, men det har jo ikke vært fast ansettelse. 
 

Igjen takk for fine svar EmKay og krysser fingrene for deg jeg også☺️ Tror kjæresten min føler på mye det samme som din gjorde! Skal ta det i betraktning. Jeg og samboeren har veldig god kommunikasjon, så heldigvis får han uttrykt det han føler uten at jeg overkjører han. Tror som du sier, at det ikke er noe problem om han må ta noen måneder permisjon som ny i jobb.

Anonymkode: 5761c...65e

Skrevet

Er også siv.ing. Ble gravid 6 mnd etter at jeg beg å jobbe. Hadde sykt mye på jobb, så sjefen likte ikke det så godt. Og når jeg kom tilbake etter perm, var jeg fremdeles kategorisert som "ny utdannet", så læringskurven var absolutt ikke bratt.

Anonymkode: 7c44f...6c5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...