"Førpåklatt" erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei. Attpå-klatt er jo et vanlig uttrykk, men hva med et søsken som lever som alenebarn i 5 år+ før det får småsøsken (i flertall). Noen som har noen erfaringer å dele? 

Anonymkode: 5527a...53e

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det! Hadde vært supert med en ekstra barnevakt🤣🤣

Anonymkode: d3adb...9f3

[AnonymBruker]

 Har 14 år mellom mine, helt supert.

 

Anonymkode: b647d...5a0

[AnonymBruker]

Er 7 år mellom meg og storesøsteren min, føler ikke jeg kjenner henne i det hele tatt. Hun flyttet hjemmefra for å gå vgs da jeg var 11 og etter det har vi bare sett hverandre noen få ganger i året. Jeg vokste mere eller mindre opp som enebarn, for hun var mye ute med venner og treninger og sånn etter skolen. 

Min erfaring 

Anonymkode: 194e0...fda

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det! Hadde vært supert med en ekstra barnevakt🤣🤣

Anonymkode: d3adb...9f3

Det syntes mine foreldre også... Jeg ble en av "de voksne" som hadde ansvaret og ikke så mye tid til meg selv eller venner, i en alder av 7 år. Fikk tre småsøsken på rappen, så det var ikke noe alternativ å ikke være tilgjengelig for å hjelpe til til enhver tid mens pappa var bortreist på jobb.

Jeg er veldig glad i søsknene mine, jeg forgudet dem den gangen, og vi er gode venner nå. Ville aldri vært uten dem. Men jeg synes foreldrene mine burde lagt opp livet på en annen måte, slik at jeg også fikk være barn, og ikke bare en barnevakt.

Dessuten var jeg mye misunnelig på dem for at de hadde søsken i nær alder å leke med. Men aldersforskjellen er visket ut nå som vi alle er voksne da. Og jeg synes, og har alltid syntes, at det var mye bedre enn å ikke ha søsken i det hele tatt. Å være enebarn var skikkelig kjedelig.

Anonymkode: 90745...f90

[AnonymBruker]

Ett barn til er fint. To barn som er mye tettere i alder er fælt. Kan riktignok bare snakke for meg selv, men det er stor aldersforskjell mellom meg og mine to søsken og de har utrolig mye glede av hverandre. Jeg ble stort sett brukt som barnevakt av mine foreldre, og gikk ellers gjennom krevende ungdomsår med foreldre som var mest opptatt av småbarnsliv og kaos. Søsknene mine er veldig nærme i dag og jeg er tydelig utenfor. Det er utrolig sårt, så dette anbefaler jeg å være bevisst på. 

Anonymkode: 42b8b...f74

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er 7 år mellom meg og storesøsteren min, føler ikke jeg kjenner henne i det hele tatt. Hun flyttet hjemmefra for å gå vgs da jeg var 11 og etter det har vi bare sett hverandre noen få ganger i året. Jeg vokste mere eller mindre opp som enebarn, for hun var mye ute med venner og treninger og sånn etter skolen. 

Min erfaring 

Anonymkode: 194e0...fda

Hun er jo ikke førpåklatt da, dere er bare to søsken med stor aldersforskjell. Hadde du hatt et søsken til som var nært deg i alder, ville hun vært førpåklatt. 

Anonymkode: 5527a...53e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er jo ikke førpåklatt da, dere er bare to søsken med stor aldersforskjell. Hadde du hatt et søsken til som var nært deg i alder, ville hun vært førpåklatt. 

Anonymkode: 5527a...53e

Vent litt... hæ? Nå skjønner jeg ikke hva poenget ditt med tråden er. Søsken nære i alder er jo bare søsken. 

Anonymkode: 42b8b...f74

[AnonymBruker]

Jeg er 8 år eldre enn mine to søstre. Syns det er veldig leit. De har hverandre og er oppvokst sammen, men jeg kjenner de nesten ikke da jeg ble voksen lenge før de og flyttet da jeg var 15. Alle ferier som mine foreldre drar på er de med på, men jeg blir ikke invitert med for jeg er voksen. Føler ikke vi er en hel familie, men at de er en familie uten meg. For dine barn sin del bør du heller får barn tettere 

Anonymkode: f9c1c...887

[Hannah80]

Jeg har ei søster som er 8 år eldre. Hun var en klippe for meg i oppveksten. Syns det var lettere å gå til henne, enn foreldrene mine hvis jeg hadde problemer av ymse slag. Da hun flyttet hjemmefra, hadde vi fremdeles like god kontakt. Hun inviterte meg ofte på overnatting i helgene. Ikke mange storesøsken som hadde gjort det frivillig, når de heller kunne henge med vennene sine;) Nå er jeg 39. Vi er like gode venner, og kan med hånda på hjertet si at vi aldri har krangla én eneste gang. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er 7 år mellom meg og storesøsteren min, føler ikke jeg kjenner henne i det hele tatt. Hun flyttet hjemmefra for å gå vgs da jeg var 11 og etter det har vi bare sett hverandre noen få ganger i året. Jeg vokste mere eller mindre opp som enebarn, for hun var mye ute med venner og treninger og sånn etter skolen. 

Min erfaring 

Anonymkode: 194e0...fda

...mens jeg er svært nær min 9 år eldre søster, vi er bestevenner og snakker sammen hver dag. Bare for å illustrere at det også handler svært mye om personligheter🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 3b7f6...30a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det syntes mine foreldre også... Jeg ble en av "de voksne" som hadde ansvaret og ikke så mye tid til meg selv eller venner, i en alder av 7 år. Fikk tre småsøsken på rappen, så det var ikke noe alternativ å ikke være tilgjengelig for å hjelpe til til enhver tid mens pappa var bortreist på jobb.

Jeg er veldig glad i søsknene mine, jeg forgudet dem den gangen, og vi er gode venner nå. Ville aldri vært uten dem. Men jeg synes foreldrene mine burde lagt opp livet på en annen måte, slik at jeg også fikk være barn, og ikke bare en barnevakt.

Dessuten var jeg mye misunnelig på dem for at de hadde søsken i nær alder å leke med. Men aldersforskjellen er visket ut nå som vi alle er voksne da. Og jeg synes, og har alltid syntes, at det var mye bedre enn å ikke ha søsken i det hele tatt. Å være enebarn var skikkelig kjedelig.

Anonymkode: 90745...f90

Jeg har to barn med god avstand mellom og vurderer nummer tre. Vurderte å få nr tre tett på nr to, men har valgt å vente, nettopp mtp at eldste ikke skal være alene..

Anonymkode: e3bee...5de

[AnonymBruker]

Jeg var eldst, 4 og 6 år eldre enn brødrene mine. Det var lenge jeg ikke likte barn. For de tok så mye plass og lagde så mye bråk at det liksom ikke var rom for meg, jeg måtte klare meg mye selv, være stor, og sitte barnevakt.

Vi har heller ikke noe nært forhold idag, men det har nok mer med at vi har veldig ulike personligheter.

Anonymkode: 6bfc8...26b

[AnonymBruker]

Jeg er 7 år eldre enn neste søsken. Vi ble aldri nære da jeg var voksen lenge før dem mens søskene mine som kom rett etter hverandre har sterkere bånd. Veldig leit for min del og kommer ikke til å velge det samme for mitt barn.

Anonymkode: 62f8c...98e

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt. Mens min mann har en bror som er førpåklatt. 

Jeg er helt sikker på at det er best med attpåklatt. Eller bare to barn med stor avstand.  Jeg hadde "fire foreldre" da jeg var liten, det var helt topp! Jeg var jo bare med som vedheng alle veier. 

 

Men bror til min mann følte seg mye ensom da de brått måtte ta hensyn til to små etter at han hadde vært enebarn i over ti år. Det var ikke særlig stas, med mye sjalusi, misnøye og søsken"hat". Jeg skjønner det godt. Det er fint nå når vi alle er voksne, men var traurig lenge. 

Anonymkode: 61ad1...42c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det syntes mine foreldre også... Jeg ble en av "de voksne" som hadde ansvaret og ikke så mye tid til meg selv eller venner, i en alder av 7 år. Fikk tre småsøsken på rappen, så det var ikke noe alternativ å ikke være tilgjengelig for å hjelpe til til enhver tid mens pappa var bortreist på jobb.

Jeg er veldig glad i søsknene mine, jeg forgudet dem den gangen, og vi er gode venner nå. Ville aldri vært uten dem. Men jeg synes foreldrene mine burde lagt opp livet på en annen måte, slik at jeg også fikk være barn, og ikke bare en barnevakt.

Dessuten var jeg mye misunnelig på dem for at de hadde søsken i nær alder å leke med. Men aldersforskjellen er visket ut nå som vi alle er voksne da. Og jeg synes, og har alltid syntes, at det var mye bedre enn å ikke ha søsken i det hele tatt. Å være enebarn var skikkelig kjedelig.

Anonymkode: 90745...f90

På engelsk er det et ord for dette «parentification» som i ekstreme tilfeller er en form for barnemishandling (uten at der gjelder din situasjon)

Anonymkode: 2ef21...7b0

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vent litt... hæ? Nå skjønner jeg ikke hva poenget ditt med tråden er. Søsken nære i alder er jo bare søsken. 

Anonymkode: 42b8b...f74

Du misforstår meg. Jeg snakker ikke om aldersforskjell mellom to enkeltsøsken. Jeg snakker om at man får et barn og deretter venter i fem år eller mer før man får to eller flere barn til. Det vil si at eldstemann har to eller flere søsken som er en del yngre, men at småsøskene er tett i alder. For eksempel at tre søsken er 10, 4, 2 år. 

En attpåklatt er jo det motsatte. Et barn som har flere storesøsken som er en del eldre.

Anonymkode: 5527a...53e

[AnonymBruker]

Takk til alle som deler erfaringene deres. Jeg er så usikker på hva vi bør gjøre i og med at vi fikk nr 1 så tidlig. Har lyst å gjøre unna studier før jeg får 2 til... Men jeg ville jo prøvd å gjøre alt for at eldstemann syns det er stas.

Anonymkode: 5527a...53e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du misforstår meg. Jeg snakker ikke om aldersforskjell mellom to enkeltsøsken. Jeg snakker om at man får et barn og deretter venter i fem år eller mer før man får to eller flere barn til. Det vil si at eldstemann har to eller flere søsken som er en del yngre, men at småsøskene er tett i alder. For eksempel at tre søsken er 10, 4, 2 år. 

En attpåklatt er jo det motsatte. Et barn som har flere storesøsken som er en del eldre.

Anonymkode: 5527a...53e

Skjønner. Det har jeg null positive erfaringer med, og kan absolutt ikke anbefale det. 

Anonymkode: 42b8b...f74

[AnonymBruker]

Jeg er 10 år eldre en bror, og 12 år eldre enn søster. Jeg og søster har et noe nært forhold, jeg og bror er ikke så nære at det gjør noe. Jeg ser helt klart forskjell på de to sammen, og meg. 

Anonymkode: fc2fa...082