Savner deg..ennå?

[Gjest litenfugl]

Tiden gikk. Eller kom den?

Hvor ble den av. Tiden. Smerten. Tomrommet. Tankene.

Følelsene.

Forsvant følelsene?

Jeg trodde det. Jeg mente det.

Jeg var bestemt. Sikker. Trygg. Rolig.

Og der var du. Et blaff av lys i mørket. Plutselig. Uventet.

Eller var det det?

Jeg var bestemt. Sikker. Trygg. Rolig.

Nå er jeg blitt til vinden selv. Du var vinden. Så hvem er jeg?

Hvorfor nå, vinden? Hvorfor nå?

Jeg var bestemt. Sikker. Trygg. Rolig.

Men nå?

Ikke nå.

[Gjest Gjest]

Kansje han savner deg også Lykke til!

[Gjest SumoBryter]

En liten dikt (av flere) som jeg skrev da jeg var håpløst forelsket....

Telefonsamtale med den jeg elsker

Hei!

Hei og takk for at du ringte.

Men det gjorde jeg ikke.

Jeg vet det, men jeg hørte stemmen din allikevel,

og hørte meg selv svare på den.

Hva sa den?

Den sa ingenting, det var bare sånn som du ser på meg, og jeg vet hva du sier selv om du er helt stille.

Hmm....

Hva ringte du for egentlig?

Jeg skulle bare si at i neste uke gifter jeg meg.

Med hvem da?

En vakker kvinne.

Javel, hils henne fra meg da og si at hun er den lykkeligste jeg vet om....

... jeg håper du blir lykkelig.

Selvfølgelig blir jeg lykkelig.

Hun er som en sang, slank, høy, lyshåret,

hvem som helst ville vært lykkelig med en slik kvinne?

Hmm, jeg vet ikke, men jeg vet du vil fortsette å ringe meg uten å si noe, for du er i mitt hjerte

selv om du ikke er med meg.

Kanskje vi sees,

Kanskje-hadet!

Ikke noe poesi konkurransse, men hvis forelskelsen virker håpløs er det best å se fremover, du finner sikkert en annen du føler det samme for som kanskje ikke er like vanskelige forhold.

Lykke til!

[Gjest Gjest_soriamoria_*]

Litt vanskelig å få tak i men fint dikt. Skal jeg prøve å tolke det så føler du at tiden har stått stille siden dere gikk ifra hverandre, skiltes eller hva det var. Det er mange som tar pause fra hverandre for å finne ut hva de egentlig føler. I begynnelsen er det alltid vanskelig og etter en stund finner man ut om det var ekte følelser eller ikke. Er det lenge siden dere brøt eller tok pause? Er det nylig så er det helt naturlig å føle savn. Er det en stund siden så har du kansje funnet ut hva du føler. Lykke til fra meg også : -)

[Kafka]

Ofte, i sammenhenger som hva du så vakkert beskriver her, kommer mennesker løpende til med gode hensikter. Jeg har merket meg at rådene som oftest er slike ting som at du må passe på å omgi deg med venner og bekjennte. Ha noen å prate med så du ikke blir sittende alene med tankene og ikke minst gå på byen ofte. Der bugner det visstnok av andre - om ikke bedre enn den man savner, så i det minste like god. Ellers har jeg plukket opp at 8 uker ser ut til å være en slags magisk grense, hvor man siden skal ha kommet over dette savnet. En natt forbi.

'Ennå'

Nå vet jeg ikke om du har passert disse gyldne 8 ukene ennå, men jeg ville ikke gitt de for mye håp var jeg deg. Det å nærmest konstant ha noen rundt seg å prate med ville sikkert kunne oppleves som unaturlig for noen, men det er mulig det hjelper? Men så har man alene-stunder som nettene selvsagt, i det minste når de andre sover. Slike tikkende timer er vanskelige å manøvrere seg usett forbi. Og hva med alle de tingene som minner en på den man savner? Dufter, lyder, smaker.. Jeg vet ikke hvordan man skulle kunne gardere seg fullt ut mot alt dette?

Kansje var det en gang du var ute å gikk i allèen. Så pep det pluttselig i mobiltelefonen, og det var en melding fra [....] Det var som om hele verden stoppet opp, og aldri før hadde du kjent lukten av syrin så sterkt rundt deg. Så la du deg ned i det grønne gresset og leste meldingen om og om og om igjen, og det ble en ny morgen før du omsider vandret hjem. Syriner, duggvått gress, månen sett igjenom blader fra trærne ovenfor.. Skyggene som danset rundt deg. Løshunden som engstelig nærmet seg deg, men som du siden vannt tillitt til og fikk leke litt med.

Assosiasjoner kan være mektige, og de kan sluke en hel. De kan gjøre en svimmlende henfallen og det er så lett å bli med de hvor de måtte ønske å ta en. Man har vært der før og vet så altfor godt hva man møter.

Jeg vet ingen ting om savnet ditt, men jeg vet en eller to ting om savnet mitt. Jeg vet at jeg aldri kommer til å angre på noe ved henne. Det er dumt at vi ikke ble kjennt på virkelig, men den korte stunden jeg fikk viste meg alikevel ting jeg ikke kunne drømme om fantes. De er uforklarlige og man må ha opplevd de selv. De er vidunderlige og man kommer for alltid til å bli minnet på de igjen, og igjen. 'Ennå' er kansje ikke annet enn et annet ord for evighet.

[Gjest Gjest]

Ja, tankene mine er forvirrende for utenforstående, men dette siste "diktet"(og de som garantert kommer i fremtiden) hører til en prosess som begynnte for noen måneder siden. En prosess som er langt fra over. Selv om jeg ønsker at ting hører fortiden til, tviholder sjel og smerte på minner jeg vil ha bort.

Så litenfugl hang nok med i kvinneguidens hamskifte...

[Gjest litenfugl]

glemte å skrive jeg var litenfugl

[Gjest Gjest]

Skjønnte ikke så mye av dette jeg men forstår at du savner noen utifra overskriften da. Flere måneder høres lenge ut så jeg tipper det er han som gikk ifra deg. Ellers hadde du vel gått tilbake når savnet er så sterkt etter så lang tid. Vil han ikke ha deg tilbake så er det vel vanskelig å gjøre noe med det men? Syns ikke du skal pushe for mye på han men det går jo ann å prate å fortelle hvordan du føler det.

Klem fordi du trenger det

[Gjest Gjest_tussi_*]

Ja, tankene mine er forvirrende for utenforstående, men dette siste "diktet"(og de som garantert kommer i fremtiden) hører til en prosess som begynnte for noen måneder siden. En prosess som er langt fra over. Selv om jeg ønsker at ting hører fortiden til, tviholder sjel og smerte på minner jeg vil ha bort.

Så litenfugl hang nok med i kvinneguidens hamskifte...

←

Tankene dine er sikkert forvirrende nok for deg selv også. Virker som om du prøver å distansere deg fra det siden du deler opp med å si 1. sjel 2. smerte 3. jeg. Kan forstå at du gjør det men tror du gjør lurt i å ikke gjøre det. For det hører ikke fortiden til så lenge du har det sånn nå å sjelen smerten å deg er jo en og samme person. Enig som det blir sagt her at det virker som det har pågått en lang stund. Var det en som gikk ifra deg? Du må ha følt det var den rette når det ikke slipper tak i deg. Vet han om følelsene dine da? Vil ikke gi deg forhåpninger uten å vite noe mer men går han rundt uten å vite om det får du jo ikke vunnet han tilbake heller. Nei uff det er vanskelig å ha det sånn.

[Gjest litenfugl]

Ting er komplisert i livet, har jeg fått erfare. Det var jeg som valgte han bort, i et veiskille for disse månedene siden. Og han vet hva jeg føler. Og han er sint og vil aldri tilgi meg for å ha valgt bort uprøvd kjærlighet.

Derfor rare usammenhengende dikt/tanker på et diskusjonsforum.

[Gjest SmåFuglerMåIkkeFlyForHøyt]

Hei litenfugl!

Jeg ble litt fasinert av diktet ditt.

Høres nesten litt indiansk ut det pseudonymet du har valgt.

Jeg er "liten fugl med stort hjerte". Vel, det var det jeg hørte vinden hviske til meg her en dag!

Jeg ble forlatt av en som deg for nesten ett år siden. Hun var den som gjorde det slutt, samtidig som hun var den som før det hadde vært klinkende klar i sin kjærlighets erklæring til meg og oss.

Det var vel det som var kimen til det som splittet oss til syvende og sist.

Hun ga og ga, og jeg tok imot uten å gi tilbake i samme mon.

Når du ikke trenger å kjempe for noe er situasjonen nødt til å forfalle med tid og stunder. Du blir lat og mister gangsynet til det viktigste elementet i ditt liv.

Jeg ble aldri tvunget til å konfrontere mine følelser for henne før det var for sent for hennes vedkommende.

Ett år senere og jeg vet at hun er kvinnen med stor K i mitt liv.

hvor står jeg nå? Jeg sitter under et tre med brukket vinge og håper på å bli flygedyktig igjen.

Små fugler må ikke fly for høyt.

[Kafka]

Ting er komplisert i livet, har jeg fått erfare. Det var jeg som valgte han bort, i et veiskille for disse månedene siden. Og han vet hva jeg føler. Og han er sint og vil aldri tilgi meg for å ha valgt bort uprøvd kjærlighet.

Derfor rare usammenhengende dikt/tanker på et diskusjonsforum.

←

Sint?

Men.. Det er jo ikke noe fint nei. Vel, det er bortenfor meg er jeg redd (/glad). Jeg ville ikke visst hvordan man skulle kunne bli 'sint' i en slik sammenheng, så..

Men sinte mennesker er vel ikke så attraktive, eller?

Hm. Da er det vel bare 1 ting å gjøre.

Oh yes!

Musikken swinger også

Endret 28. juli 2005 av Kafka

[Gjest Gjest]

Ting er komplisert i livet, har jeg fått erfare. Det var jeg som valgte han bort, i et veiskille for disse månedene siden. Og han vet hva jeg føler. Og han er sint og vil aldri tilgi meg for å ha valgt bort uprøvd kjærlighet.

Derfor rare usammenhengende dikt/tanker på et diskusjonsforum.

←

Han sier han aldri vil tilgi deg og er sint, eller er det noe du er redd for at han skal være og ikke skal klare? Hva med å skrive et langt brev hvor du fikk sagt alt som kan være vanskelig å si ellers? Han vet hva du føler sier du. Men hvordan da? Kansje han ikke er sint men lei seg å det bare virker som han er sint. Kjære deg det er ikke godt å være så glad i noen uten å komme noen vei

[smidja]

Lykke til litenfugl. Livet er ikke alltid lett... :cry:

[Gjest Gjest]

Og der var du. Et blaff av lys i mørket. Plutselig. Uventet.

Eller var det det?

Møtte du på han? Eller møtte han på deg mener du?

[Gjest litenfugl]

Det er så mye jeg vil si.

Det er så mye jeg vil føle.

Kan ikke. Vil ikke. Har ikke lov.

Sier hvem?

Jeg.

Jeg sa nei. Jeg valgte deg bort.

Du kunne blitt min.

Det er så mye jeg vil si.

Det er så mye jeg vil føle.

Jeg følte mye. Føler ennå. Lengter etter å føle mer.

Men jeg valgte deg bort.

Du er sint. Du er sta.

Du er fantastisk.

Du er som en drøm. En vill drøm.

Et speil?

Var det derfor jeg falt? Så hardt? Så lenge?

Er du meg?

Har du fanget min sjel? Er det derfor jeg ikke kan la deg gå?

Det er så mye jeg vil si.

Det er så mye jeg vil føle.

Kan ikke. Vil ikke.

Har ikke lov..

[Kafka]

Jeg kommer hjem, logger meg inn her, leser innlegget ditt, trykker "skriv svar", skriver en masse, sletter det, skriver på ny, sletter det, vet ikke hva jeg skal skrive, finner ikke ordene jeg leter etter, stirrer i gulvet, lytter til Coltrane, minuttene går - det må ha gått en time, finner ikke ordene, frustrert, sliten, vil skrive noe, det er så mye jeg vil si..

For meg er det litt rart å tenke på at det finnes en slik som deg, litenfugl.

Du gjør det vanskelig å unngå tanker om hvordan det ville være, om hun savnet meg - når jeg leser deg. Det er vel disse assosiasjonene, og jeg blir ikke spart. De sluker meg hel.

Hun fyller år snart. Det er en stor dag for henne. Hun har gebursdag. Av de hun kjenner kan hun få ballonger til å henge i taket, og en kake med navnet hennes i skjønnskrift på. De kan gjøre henne glad og gi henne alt hun vil ha.

Jeg vil så gjerne ønske henne til lykke med dagen og jeg har ingen aning hvor jeg vil med dette her. Jeg er trett.

God natt

[Gjest Gjest]

Sjelen min er fri igjen.

Det ble for mye. Det ble for lite.

Det var deilig. Det var vondt.

Når drømmer knuses blir virkeligheten ekte.

Jeg er fri nå.

Takk. Takk for ditt sinne.

Takk for dine harde ord.

Takk for at hjertet ditt var så kaldt.

Takk for smerten.

Det gjør ikke vondt lengre.

Jeg er fri nå.

[Gjest litenfugl]

litenfugl over!

Det er helt sant, litenfugl er faktisk fri!!! Det er deilig!

[Gjest Gjest]

Hun fyller år snart. Det er en stor dag for henne. Hun har gebursdag. Av de hun kjenner kan hun få ballonger til å henge i taket, og en kake med navnet hennes i skjønnskrift på. De kan gjøre henne glad og gi henne alt hun vil ha.

Jeg vil så gjerne ønske henne til lykke med dagen og jeg har ingen aning hvor jeg vil med dette her. Jeg er trett.

God natt 

←

Du prøver bare å si at du savner henne kafka og beskriver det på en helt utrolig måte. Får helt klump i halsen av å lese det du skriver å tenker at den som får deg må være heldig