Samboer avslørte babynavn til hele familien i går, enda vi har vært 100% enige om å vente da vi ville se baby før vi bestemte oss 100%.

[AnonymBruker]

Jeg er nå i uke 37, og i går skulle samboer reise i familieselskap. Jeg ble hjemme rett og slett da jeg er såpass dårlig til beins og fysisk sett pga graviditeten. Dette hadde heldigvis svigers forståelse for og jeg ga beskjed i forkant.

Da samboer kom hjem spurte jeg om det var koselig etc, om det var noe nytt i familien osv. Slik man spør om når den andre kommer hjem fra noe hyggelig. Han fortalte litt og sa etterhvert at alle spurte veldig rundt dette med navn på barnet osv. Så jeg sa: Hehe ja folk spør jo meg om det hver dag som du vet, men jeg sier ikke noe. Da svarte han: Jeg nevnte navnet da, og jeg tror de likte det.

Jeg ble så paff der og da at jeg ikke visste helt hva jeg skulle si, men sa så: men vi har jo nå i mange mnd holdt det bevisst hemmelig da vi vil se barnet først og være sikre? Vi har jo vært enige om det hele veien? Selv du har jo sagt det flere ganger?

Svar: "Ja men sånn ble det ikke". Jeg svarte så at jeg synes det er litt dårlig gjort og om han forstår at jeg synes det?
Da ble han kjempesur og mente det jo ikke betyr en dritt om han fortalte det etc. Han sa også: Jeg sa ikke at vi har bestemt oss, men at det er det som troner nå. Så jeg har ikke sagt at barnet SKAL hete det, men fortalt dem hva vi tenker. Det er ikke det samme som å si at barnet SKAL hete det.

Skjønner at dette ikke er verdens undergang, men vi har altså holdt det hemmelig for absolutt alle. Til og med barna våre har klart å holde det hemmelig hele veien. 

Får ikke endret på det, det skjønner jeg. Gjort er gjort og spist er spist, men han er altså nå i dag sur og går rundt å drar silent treatment fordi han mener det er helt tullete at jeg ble lei meg for dette. 

Det jeg lurer på er: Hadde du blitt skuffet i samme situasjon? 

Ting ordner seg, og dette er ingen sak som kommer til å bli svær oppstandelse av videre. Allikevel synes jeg det er vanskelig å håndtere at han nå er så sur på meg og ikke snakker med meg. 

Dette handler ikke om at jeg er hormonell eller gravid. Jeg hadde blitt like skuffet om jeg og sambo var enige om å holde helt annet utenom graviditet for oss selv, for så å fortelle det til tross for enigheten. Føles nesten som et lite tillitsbrudd.

 

Anonymkode: ec629...e53

[Hannah80]

Det er bare et navn. Det betyr ingenting. Jeg hadde ikke brydd meg. 

[got2go]

Hadde nok blitt litt skuffet, men gjort er gjort..

[AnonymBruker]

Haha hadde ikke brydd meg overhode! Hva er dette å bli sur for? 🤣🤣

Anonymkode: ca374...922

[kisskissbangbang]

Synes det er tullete å være så opptatt av å holde det hemmelig, hva er vitsen i det? Og for de andre barna, til og med? Veldig rart. 

[AnonymBruker]

Navn og styr med det er ikke viktig for andre enn foreldrene. Hadde aldri blitt sur for det der. Du burde be ham om unnskyldning. 

Anonymkode: e71a0...cd9

[AnonymBruker]

Jeg hadde forstått at det ble som det ble. Innimellom svarer man litt for raskt. 

Imidlertid hadde jeg ikke akseptert å bli utsatt for silent treatment. Jeg hadde forventet respekt og en god samtale om jeg var såret i en slik situasjon. 

Anonymkode: d9ecc...41f

[AnonymBruker]

Kan jo fortelle hvorfor vi valgte å gjøre det sånn til å begynne med. Ved begge de to andre barna fikk vi noen riktig så stygge tilbakemeldinger på navnene da vi fortalte i graviditeten. Vi ønsket denne gangen å unngå meninger og synsing, spesielt da hans familie kom med disse ekle bemerkelsene. Også en fra min familie gjorde.

Anonymkode: ec629...e53

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet. 

Anonymkode: bf8b3...3ef

[AnonymBruker]

I det store og hele er dette en fis av en bagatell. Spar «tillitsbrudd» til det virkelig gjelder noe som er alvorlig. 

Anonymkode: a85bd...2b6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Navn og styr med det er ikke viktig for andre enn foreldrene. Hadde aldri blitt sur for det der. Du burde be ham om unnskyldning. 

Anonymkode: e71a0...cd9

Jeg snakket jo helt vanlig med han om det, han som ble dritsur og nå drar silent treatment! Ikke jeg!

Anonymkode: ec629...e53

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde forstått at det ble som det ble. Innimellom svarer man litt for raskt. 

Imidlertid hadde jeg ikke akseptert å bli utsatt for silent treatment. Jeg hadde forventet respekt og en god samtale om jeg var såret i en slik situasjon. 

Anonymkode: d9ecc...41f

Det er det som føles verst her. Jeg hverken kjeftet eller noe, jeg sa med helt vanlig tonefall det jeg skrev over. Det var derimot han som reagerte med sinne og nå er sur i dag. Og som jeg sa, handler mest om det at han faktisk fortalte om noe vi var enige å ikke fortelle, av en årsak jeg skrev over her. Det at han går rundt og oppfører seg sånn i dag er bare utrolig ubehagelig.

Anonymkode: ec629...e53

[AnonymBruker]

Har dere veldig mange krangler siden du føler deg krenket av små detaljer som dette?

Anonymkode: f2b34...eaa

[Mrs.Brain Vacation]

Jeg hadde også blitt litt lei meg eller irritert. Vi har alle lov å føle det vi gjør. Det lærer vi barna våre, og det må gjelde oss voksne og. Men som du sier, dette er ikke verdens undergang og ferdig med det. Jeg reagerer mest på at voksne mennesker kjører silent treatment på noen som blir lei seg. Hva skjer det å respektere og anerkjenne hverandres følelser? Ja, han brøt et avtale dere hadde. Du ble lei deg. Da er det lov å si beklager. Det ble bare sånn, men skjønner du reagerer. Og så bli ferdig. Det er jo  NÅ dette blir en big thing.  Og hva nå? Må du unnskylde dine følelser for å få han i tale igjen? Be kun pm unnskyldning om du sa stygge ting til han. 

[AnonymBruker]

Er man enige om å holde munn bør man selvsagt gjøre det, men likevel ingen stor sak. Det er jo bare å fortelle at man ombestemte seg angående navnet hvis man gjør det.

Anonymkode: 34481...1b3

[Jajariktigriktig]

Jeg hadde også blitt sur om jeg fikk kjeft eller pes for noe så... lite viktig. Altså, det er virkelig ikke noe å lage styr over. Hadde lagt meg flat om jeg var deg.

[AnonymBruker]

Når dere har avtalt at dere ikke skal si noe, så skjønner jeg GODT at du er sur ja! Dere hadde en avtale. Det er ikke greit å bryte den. Selv offentliggjorde vi navn til familie så fort vi fant ut av det, men jeg har full forståelse for at ikke alle ønsker det. 

Anonymkode: a9334...e17

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som føles verst her. Jeg hverken kjeftet eller noe, jeg sa med helt vanlig tonefall det jeg skrev over. Det var derimot han som reagerte med sinne og nå er sur i dag. Og som jeg sa, handler mest om det at han faktisk fortalte om noe vi var enige å ikke fortelle, av en årsak jeg skrev over her. Det at han går rundt og oppfører seg sånn i dag er bare utrolig ubehagelig.

Anonymkode: ec629...e53

Jeg synes du får unødvendig mye pes her. Det er lov å være såret i situasjonen. 

Uansett hva en person opplever som en bagatell og ikke, skal man være åpen for at andre ikke føler det samme. Jeg begynte å grine og kjefte fordi mannen hadde glemt å kjøpe egg til helgen en gang (hormoner). Han satt seg likevel tålmodig ned og lot meg snakke ut. Slik fungerer et forhold der man bryr seg om hverandre. (jeg er selvfølgelig ikke slik vanligvis, ellers ville det jo definitivt ikke vært ok  )

Uansett hvor sur/skuffet/irritert man blir - silent treatment er lavmål. 

Anonymkode: d9ecc...41f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Mrs.Brain Vacation skrev:

Jeg hadde også blitt litt lei meg eller irritert. Vi har alle lov å føle det vi gjør. Det lærer vi barna våre, og det må gjelde oss voksne og. Men som du sier, dette er ikke verdens undergang og ferdig med det. Jeg reagerer mest på at voksne mennesker kjører silent treatment på noen som blir lei seg. Hva skjer det å respektere og anerkjenne hverandres følelser? Ja, han brøt et avtale dere hadde. Du ble lei deg. Da er det lov å si beklager. Det ble bare sånn, men skjønner du reagerer. Og så bli ferdig. Det er jo  NÅ dette blir en big thing.  Og hva nå? Må du unnskylde dine følelser for å få han i tale igjen? Be kun pm unnskyldning om du sa stygge ting til han. 

Det er akkurat det, jeg ble paff og lei meg der og da. Jeg hverken gråt, kjeftet eller sa noe stygt til han. Det kan jo være han innså selv at det var litt dumt og derfor bruker angrep / silent treatment som beste forsvar. 

Jeg er heller ikke en person som er langsint/sur/lei meg, så han burde egentlig bare hørt på hva jeg sa og omså sagt noe som at det var dumt. Ferdig med det. Det er ikke verdens undergang at navnet er "ute", derimot kjedelig med reaksjonen hans nå.

Jeg var forberedt på at folk kom til å svare slik det blir svart her. Stille spm til forholdet vårt ellers og mene jeg er hysterisk. Jeg tar ikke stilling til det, fordi det overhodet ikke var sånn det var. Det vet jo kun jeg som var her, men det var virkelig ikke sånn.

Jeg tror dessuten at de fleste hadde reagert på det om deres samboer brøt en avtale. Uavhengig av hva det gjaldt. Ville jo vært rart om jeg ikke reagerte overhodet, spesielt etter aaalle samtalene vi har hatt om navn og det at vi holder det for oss selv pga tidligere erfaringer osv. Jeg tror det er veldig lett å ikke føle noe eller mene at man ikke hadde følt noe når man ikke selv står i det.

Jeg ble paff og skuffet der og da! Det sa jeg til han uten å hverken kjefte eller si stygge ting. Jeg er et menneske, og jeg har følelser reaksjoner. Det betyr ikke at jeg går rundt og er lei meg eller skuffet i en evighet, men der og da ble jeg det.

Anonymkode: ec629...e53

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når dere har avtalt at dere ikke skal si noe, så skjønner jeg GODT at du er sur ja! Dere hadde en avtale. Det er ikke greit å bryte den. Selv offentliggjorde vi navn til familie så fort vi fant ut av det, men jeg har full forståelse for at ikke alle ønsker det. 

Anonymkode: a9334...e17

Takk for forståelse. Vi gjorde det med de to forrige, men fikk såpass ekle tilbakemeldinger og reaksjoner på navnene - begge gangene, at vi pga det denne gangen bestemte oss for å vente. Også fordi vi ville se barnet først og se om vi var enige når barnet er her. Jeg reagerte ikke med surhet heller, ble mest lei meg/skuffa. Var allikevel hyggelig og normal mot han. Samtalen foregikk akkurat som jeg skrev over. Selve navnet er en ting, men det at han bryter avtalen for så å bli sur på meg er det jeg synes er lite ok her, og leit.

Anonymkode: ec629...e53