AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #1 Skrevet 26. september 2020 Jeg har de siste 3 årene blitt mer og mer deprimert og følt på en enorm endring på personligheten min. Jeg har en mor som under hele ekteskapet sitt fra 18 år til 45 år blitt mishandlet psykisk og mest fysisk av min far. Før skjønte jeg aldri hvordan en person kunne være så jævlig mot sin kone, og var vitne til så og si alle de voldelige episodene (som var nesten hver dag) fra jeg var 4 år. Jeg gråt meg i søvne ofte pga denne situasjonen. Mine foreldre er muslimske og det er ikke lov til å skille seg. En dag fikk min mor nok og fikk hjelp av et krisesenter slik at hun fikk skilt seg. Man kan bare tenke seg hvor dårlig selvtillit man får etter så mange år med en sånn person i livet. Bli banket opp så og si daglig, ikke få lov til å ha på seg det man vil, ikke være ute, ikke bruke penger uten tillatelse, ikke føle seg fin. Jeg ser hvor ødelagt min mor har blitt. Hun er tiltaksløs, klarer ikke å tenke selv, veldig fjern, dårlig selvtillit. De siste 2-3 årene har hun blitt «innbilsk» i den form av at hun tror hun fortsatt er ung og driver og prater med 26 åringer fra hjemlandet (Afghanistan). De mennene snakker kun med henne for å komme seg til Norge. Jeg har prøvd å si det til henne men hun forstår som sagt ikke dette. Hun driver også i tillegg å sminker seg som en ung jente, og alt dette provoserer meg. Jeg vet ikke om jeg har rett til å bli provosert da hun kun vil være lykkelig, men hun skjønner liksom ikke at måten hun gjør ting på blir feil. Jeg blir selvfølgelig svært forbanna av visse ting hun gjør og det siste året har jeg blitt psykisk og noen ganger fysisk voldelig mot henne. Jeg kan klikke på henne for de minste og mest ubetydelige tingene, og av og til bli SÅ oppgitt av at hun ikke forstår fundamentale ting at jeg faktisk må rope på henne og dytte henne fysisk for at hun ikke får det i hodet etter å ha sagt det samme tingen minst 70 ganger. En dag tok jeg telefonen hennes og kastet den på gulvet og knuste baksiden fordi hun satt og snakket med en 24 år gammel gutt og flørtet med han, og i tillegg prøvde hun å vise meg til han. Jeg slo henne og rev lett i håret hennes. Jeg hater meg selv for den personen jeg har blitt, og gråter meg i søvne minst 2-3 ganger hver uke fordi jeg er sånn mot min egen mor. Hun er verdens snilleste, godeste, og beste mammaen man kan finne. Uansett hvor voldelig og slem jeg er mot henne er hun alltid snill mot meg. Hun vasker klærne mine (uten at jeg spør henne om det, eller uten å vil at hun skal gjøre det), lager mat til meg, vasker og rydder. Jeg gråter mens jeg skriver dette, og har mest lyst til å ta selvmord fordi jeg takler ikke å være sånn mer. Jeg elsker henne mer enn noe annet, men i episoder er jeg et monster uten like som faktisk fortjener å bli skambanket. Anonymkode: 354cd...f7e
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #2 Skrevet 27. september 2020 Som mor selv så håper jeg dette er troll innlegg. Men i tilfelle dette er sant: Den ubeskrivelige smerten din mor gikk igjennom for å føde deg, den utrolige mishandlingen hun har holdt ut i flere år og du belønner henne med å bli samme monster som din far ? 😰 skam deg ! Du bør beskytte din mor ! Respektere henne for at hun i det hele tatt står opp hver dag til dette helvete av et liv hun har. Hun er voksen og kan selv bestemme hva hun gjør med sin tid og sitt liv og hvem hun snakker med. Og du som sønn må være ytterligere byrde på denne stakkars kvinnen. Hvor er din empati ? Hvordan våger du å behandle din egen mor slik ? Hadde du vært min sønn så hadde jeg skammet meg. Men hadde også nektet å se deg før du skaffet deg hjelp da det er uakseptabelt at du ville ende opp som det monsteret av en far. Det er utilgivelig det du har gjort, hun bar deg i 9 måneder og har tatt vare på deg hele ditt liv. Og for det fortjener hun at du slutter NÅ, ber om unnskyldning på dine knær og aldri gjør lignende igjen. Skal du gå løs på noen, så er det din far som fortjener ditt sinne. Anonymkode: 730e0...0e1 8
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #3 Skrevet 27. september 2020 Jeg tenker du har blitt skadet i oppveksten, og nå er det viktig at du tar tak i dette. Alternativ til vold kan være et sted å begynne: https://atv-stiftelsen.no/ Eller snakk med fastlegen for å få vite hva h*n anbefaler. Anonymkode: 4b42f...6c2 3
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #4 Skrevet 27. september 2020 Fra en muslim til en annen muslim. Det du gjør er helt feil. Banke henne? Hvilken rett har du til det? Hvis du er religiøs så vet du at uansett årsak ikke har lov til å heve stemmen din mot henne eller bli sint å si uff. Så strenge er reglene. Det er samme hva moren din gjør, men du har ikke lov til å uttøve vold mot henne. Du bør virkelig få snakket med noen og søke hjelp mot sinnet ditt. Flytt ut og hjelp deg selv. Jeg har selv psykisk syk mor, far har alltid tatt vare på henne selv om det har gjort han koko. Aldri slått hun og tro meg hun sier mye stygt og kan virkelig ikke noe for det. For å verne deg selv bør du flytte også lar du mor være. La henne ta den veien hun vil. Jeg vet at afghanere ikke kan islamske regler, men det med skilsmisse er tull. Man kan skille seg. Det er bare mye urettferdighet mot kvinner. Det er bra du viser anger. Så vær et bedre menneske og ta den rette vei nå. Søk hjelp mot sinnet ditt. Anonymkode: b3397...064 7
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #5 Skrevet 27. september 2020 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler meg så liten og totalt mislykket i livet. Jeg er 24 år gammel jente som fortsatt bor hjemme hos min mor, sover på sofaen hennes og har hverken utdanning eller en bra jobb. Jobber som servitør, blir behandlet som dritt på jobb og hater å jobbe med kunder. Samtidig er arbeidsmarkedet rævkjørt etter corona så det er ikke bare å bytte jobb. Har klart å ta opp kredittlån på 80 tusen, skattesmell på 17 tusen og har ikke råd til noe som helst fordi jeg hele tiden må betale ned, men samtidig går det ikke nedover da jeg er destruktiv og bestiller ting med klarna, og de går som oftest til inkasso fordi jeg glemmer å betale i tide. Har ikke vitnemål da jeg har strøket matte og må bestå det for å få vitnemålet mitt. Har tatt opp matte 6 ganger og strøket alle de gangene. Aner ikke hva jeg skal gjøre i fremtiden, og føler meg skikkelig deprimert. Har ingen venner og er ensom. vet ikke hvorfor jeg skriver dette her, men trenger å bare få det ut. Anonymkode: e0399...15a 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har de siste 3 årene blitt mer og mer deprimert og følt på en enorm endring på personligheten min. Jeg har en mor som under hele ekteskapet sitt fra 18 år til 45 år blitt mishandlet psykisk og mest fysisk av min far. Før skjønte jeg aldri hvordan en person kunne være så jævlig mot sin kone, og var vitne til så og si alle de voldelige episodene (som var nesten hver dag) fra jeg var 4 år. Jeg gråt meg i søvne ofte pga denne situasjonen. Mine foreldre er muslimske og det er ikke lov til å skille seg. En dag fikk min mor nok og fikk hjelp av et krisesenter slik at hun fikk skilt seg. Man kan bare tenke seg hvor dårlig selvtillit man får etter så mange år med en sånn person i livet. Bli banket opp så og si daglig, ikke få lov til å ha på seg det man vil, ikke være ute, ikke bruke penger uten tillatelse, ikke føle seg fin. Jeg ser hvor ødelagt min mor har blitt. Hun er tiltaksløs, klarer ikke å tenke selv, veldig fjern, dårlig selvtillit. De siste 2-3 årene har hun blitt «innbilsk» i den form av at hun tror hun fortsatt er ung og driver og prater med 26 åringer fra hjemlandet (Afghanistan). De mennene snakker kun med henne for å komme seg til Norge. Jeg har prøvd å si det til henne men hun forstår som sagt ikke dette. Hun driver også i tillegg å sminker seg som en ung jente, og alt dette provoserer meg. Jeg vet ikke om jeg har rett til å bli provosert da hun kun vil være lykkelig, men hun skjønner liksom ikke at måten hun gjør ting på blir feil. Jeg blir selvfølgelig svært forbanna av visse ting hun gjør og det siste året har jeg blitt psykisk og noen ganger fysisk voldelig mot henne. Jeg kan klikke på henne for de minste og mest ubetydelige tingene, og av og til bli SÅ oppgitt av at hun ikke forstår fundamentale ting at jeg faktisk må rope på henne og dytte henne fysisk for at hun ikke får det i hodet etter å ha sagt det samme tingen minst 70 ganger. En dag tok jeg telefonen hennes og kastet den på gulvet og knuste baksiden fordi hun satt og snakket med en 24 år gammel gutt og flørtet med han, og i tillegg prøvde hun å vise meg til han. Jeg slo henne og rev lett i håret hennes. Jeg hater meg selv for den personen jeg har blitt, og gråter meg i søvne minst 2-3 ganger hver uke fordi jeg er sånn mot min egen mor. Hun er verdens snilleste, godeste, og beste mammaen man kan finne. Uansett hvor voldelig og slem jeg er mot henne er hun alltid snill mot meg. Hun vasker klærne mine (uten at jeg spør henne om det, eller uten å vil at hun skal gjøre det), lager mat til meg, vasker og rydder. Jeg gråter mens jeg skriver dette, og har mest lyst til å ta selvmord fordi jeg takler ikke å være sånn mer. Jeg elsker henne mer enn noe annet, men i episoder er jeg et monster uten like som faktisk fortjener å bli skambanket. Anonymkode: 354cd...f7e 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Som mor selv så håper jeg dette er troll innlegg. Men i tilfelle dette er sant: Den ubeskrivelige smerten din mor gikk igjennom for å føde deg, den utrolige mishandlingen hun har holdt ut i flere år og du belønner henne med å bli samme monster som din far ? 😰 skam deg ! Du bør beskytte din mor ! Respektere henne for at hun i det hele tatt står opp hver dag til dette helvete av et liv hun har. Hun er voksen og kan selv bestemme hva hun gjør med sin tid og sitt liv og hvem hun snakker med. Og du som sønn må være ytterligere byrde på denne stakkars kvinnen. Hvor er din empati ? Hvordan våger du å behandle din egen mor slik ? Hadde du vært min sønn så hadde jeg skammet meg. Men hadde også nektet å se deg før du skaffet deg hjelp da det er uakseptabelt at du ville ende opp som det monsteret av en far. Det er utilgivelig det du har gjort, hun bar deg i 9 måneder og har tatt vare på deg hele ditt liv. Og for det fortjener hun at du slutter NÅ, ber om unnskyldning på dine knær og aldri gjør lignende igjen. Skal du gå løs på noen, så er det din far som fortjener ditt sinne. Anonymkode: 730e0...0e1 Jeg vil først si at jeg er ei jente på 23 år. Skulle ønske dette var troll, men dere må tro på meg når jeg sier alt dette er sant. Jeg har aldri fortalt dette til noen før, men nå klarer jeg ikke å leve med dette lenger. Jeg har hatt mye selvmordstanker pga måten jeg er på, men samtidig hjelper det heller ikke med den uutholdelige smerten jeg kommer til å påføre min mor dersom jeg gjennomfører det. Vil helst ikke bli møtt med hat da det ikke gir meg noen som helst hjelp videre. Jeg er fullt klar over hvordan jeg er. Hadde jeg lest noe sånt selv hadde jeg blitt fly forbanna på den personen. Tror du/dere min mor er mindre glad i meg nå, etter alt jeg har gjort? Og evt hvilken type smerte går hun gjennom? Anonymkode: 354cd...f7e
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #6 Skrevet 27. september 2020 Jeg tror du trenger å klippe navlestrengen og distansere deg fra henne. Jeg vet selv at mødre kan irritere, mer enn noen andre. Men det er på tide å bli voksen og kanskje ikke være så involvert i hennes kjærlighetsliv heller. Dere kan sikkert ha et bedre forhold om dere har litt avstand. Høres ut som du bor med henne siden hun vasker klærne dine? Flytt ut, og gjør henne hellers stolt ved å gjøre noe bra med livet ditt. Og ja, hun kommer til å tilgi deg, men bare prøv å oppføre deg pent fra nå av! Anonymkode: d0c58...9bb
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #7 Skrevet 27. september 2020 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror du trenger å klippe navlestrengen og distansere deg fra henne. Jeg vet selv at mødre kan irritere, mer enn noen andre. Men det er på tide å bli voksen og kanskje ikke være så involvert i hennes kjærlighetsliv heller. Dere kan sikkert ha et bedre forhold om dere har litt avstand. Høres ut som du bor med henne siden hun vasker klærne dine? Flytt ut, og gjør henne hellers stolt ved å gjøre noe bra med livet ditt. Og ja, hun kommer til å tilgi deg, men bare prøv å oppføre deg pent fra nå av! Anonymkode: d0c58...9bb Jeg skal gjøre det. Har mange ganger tenkt å bare kutte kontakten med alle, flytte langt vekk og jobbe med meg selv og aldri være med noen før jeg er frisk. For jeg er ikke frisk. Jeg er mentalt ødelagt og har lav IQ. Jeg håper bare min mor blir lykkelig, får det bra med seg selv og at hun klarer å tilgi meg. Ikke at jeg skjønner hvordan hun skal klare det, men jeg tror hun ser potensialet i meg og ikke gir opp håpet. Det jeg kommer til å slite mest med er å alltid vite at jeg har vært sånn mot min egen mor. Hvordan tilgir jeg meg selv? Anonymkode: 354cd...f7e
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #8 Skrevet 27. september 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg skal gjøre det. Har mange ganger tenkt å bare kutte kontakten med alle, flytte langt vekk og jobbe med meg selv og aldri være med noen før jeg er frisk. For jeg er ikke frisk. Jeg er mentalt ødelagt og har lav IQ. Jeg håper bare min mor blir lykkelig, får det bra med seg selv og at hun klarer å tilgi meg. Ikke at jeg skjønner hvordan hun skal klare det, men jeg tror hun ser potensialet i meg og ikke gir opp håpet. Det jeg kommer til å slite mest med er å alltid vite at jeg har vært sånn mot min egen mor. Hvordan tilgir jeg meg selv? Anonymkode: 354cd...f7e Du har vokst opp med å se vold rundt deg, dessverre kan man bli påvira av sånt. Det kunne sikkert ha hjulpet deg å snakke med en psykolog om det, og å be moren din om unnskyldning. Anonymkode: d0c58...9bb 1
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #9 Skrevet 27. september 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har vokst opp med å se vold rundt deg, dessverre kan man bli påvira av sånt. Det kunne sikkert ha hjulpet deg å snakke med en psykolog om det, og å be moren din om unnskyldning. Anonymkode: d0c58...9bb Jeg trodde at jeg var den eneste av alle søskene mine som ikke ble påvirket av volden, siden jeg alltid brukte å forsvare min mor og kjeftet opp alle mine søsken Så fort de begynte å snakke nedlatende til min mor. Det kokte inni meg når jeg så hvordan min feks storesøster snakket til henne uten respekt. Men på den tiden bodde jeg for meg selv og ble aldri sur på mammaen min. Så oppveksten har sikkert påvirket meg mer enn det jeg tror Anonymkode: 354cd...f7e
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #10 Skrevet 27. september 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg trodde at jeg var den eneste av alle søskene mine som ikke ble påvirket av volden, siden jeg alltid brukte å forsvare min mor og kjeftet opp alle mine søsken Så fort de begynte å snakke nedlatende til min mor. Det kokte inni meg når jeg så hvordan min feks storesøster snakket til henne uten respekt. Men på den tiden bodde jeg for meg selv og ble aldri sur på mammaen min. Så oppveksten har sikkert påvirket meg mer enn det jeg tror Anonymkode: 354cd...f7e Ingen er perfekte 🤷♀️ foreldrene dine skulle ha beskytta dere barna for det der, men det ble som det ble. Håper at du og moren din kan få et mye bedre forhold etter hvert. Dere er sikker veldig glad i hverandre begge to. Anonymkode: d0c58...9bb
AnonymBruker Skrevet 27. september 2020 #11 Skrevet 27. september 2020 TS jeg føler med deg❤️ Du er ikke skyldig for å vokse opp i et hjem med vold. Prøv sinnemestring. Du har lov til å være sint, men det er aldri greit med vold. Deg gjør vondt for andre og det gjør vondt for deg. Anonymkode: daf6e...6d9 1
liljene Skrevet 27. september 2020 #12 Skrevet 27. september 2020 Jeg tror moren din sørger over tapte år, og prater (ubevisst) med disse unge mennene for å føle seg ung. I stedet for å bli sint, kan du spørre henne hvordan de får henne til å føle seg. Hva de kan gi henne hvis de kommer til Norge, og om hun kjenner de nok til å unngå å bli behandlet på samme måte som faren din behandlet henne. Si hvor glad du er i henne og hvor mye du setter pris på henne, og hvordan du reagerte på å vokse opp i ekteskapet som ikke var bra, og hvor mye disse unge mennene trigger det som var vanskelig før. Når det gjelder din mors utseende. Vær glad på hennes vegne. Hva er problemet med å sminke seg som ei ungjente, hvis det får henne til å føle seg vakker? Trenger hun ikke skjønnhet i livet sitt? Gi slipp på kontrollen og nyt tiden med henne. La henne fortsatt ta vare på deg og elsk henne som hun er og tilgi deg selv. Når du blir sint og frustrert, går du vekk fra situasjonen og gjør noe som gjør deg glad. Når du har roet deg ned, tar du en rolig prat om hvorfor du reagerte. Dette vil ta tid, og se om du kan finne noen med god relasjon til sin familie, som kan rettlede deg.
Matas Skrevet 27. september 2020 #13 Skrevet 27. september 2020 Tråden er ryddet for diskriminerende innhold. - Matas, mod.
Matas Skrevet 27. september 2020 #14 Skrevet 27. september 2020 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Matas, moderator.
Anbefalte innlegg