Mann som nekter å tape

[AnonymBruker]

Vi spiller ofte kort eller brettspill i helgene. Jeg har diskutert med mannen om hvordan vi kan få opp selvtilliten til barnet vårt (7år). Jeg foreslo spill, der barnet fikk mestringsfølelse av å lede og vinne. Han var enig. Likevel er han helt besatt av å vinne. Han gir alt, og klarer ikke regulere seg. Var min idé dårlig? Er det dumt å tape "med vilje" for at ungen skal føle seg bedre? 

Anonymkode: 31fa9...81a

[AnonymBruker]

Jeg synes det er dumt å tape med vilje. Vet ikke helt hvorfor jeg synes det. Men da kan det være lurt med spill som er basert bare på flaks, slik som stigespill. Eller krig (kortspillet).

Ellers vil jeg anbefale å finne en idrett han kan bli god i. Helst fotball, fordi det er så populært og sosialt, men ellers er både skyting, klatring elller karate fine aktiviteter som han kan drive med sammen med dere voksne.

Anonymkode: 507c7...349

[Hannah80]

Tja. Idéen er god.  Men jeg sluttet med det da guttungen var 5. Vi har spilt så mye spill, at han hadde gjennomskuet det med én gang hvis jeg tapte med vilje. Min er også syv:)

[AnonymBruker]

Har aldri tapt med vilje når jeg har spilt med ungene. Dess mer morro når de vinner, for det skjer skremmende ofte. Det liker ikke konkurransemenneske i meg 😂

 

Både barn og voksne må tåle å tape, men man må spille noe hvor alle har en rimelig sjans til å vinne.

Anonymkode: 6be61...ea7

[AnonymBruker]

Min gutt er veldig innesluttet og usikker. Han vil ikke snakke høyt i klassen, og vil aldri konkurrere om noe. Det skulle jeg nok sagt. Han er en ekstremt forsiktig type, vil ikke være med på fotball, skyting, eller klatring. Vi må starte et sted, tenker jeg.  Kanskje jeg tar feil? Bør vi heller bare "kaste" han ut i det?

Anonymkode: 31fa9...81a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min gutt er veldig innesluttet og usikker. Han vil ikke snakke høyt i klassen, og vil aldri konkurrere om noe. Det skulle jeg nok sagt. Han er en ekstremt forsiktig type, vil ikke være med på fotball, skyting, eller klatring. Vi må starte et sted, tenker jeg.  Kanskje jeg tar feil? Bør vi heller bare "kaste" han ut i det?

Anonymkode: 31fa9...81a

Ikke kast han ut i det. Ta det gradvis. Vennlig men bestemt. 

Anonymkode: ed543...6e0

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi spiller ofte kort eller brettspill i helgene. Jeg har diskutert med mannen om hvordan vi kan få opp selvtilliten til barnet vårt (7år). Jeg foreslo spill, der barnet fikk mestringsfølelse av å lede og vinne. Han var enig. Likevel er han helt besatt av å vinne. Han gir alt, og klarer ikke regulere seg. Var min idé dårlig? Er det dumt å tape "med vilje" for at ungen skal føle seg bedre? 

Anonymkode: 31fa9...81a

Jeg synes ideen din er god. At han i en trygg setting kan kan føle mestring og også få utfordre seg. Ikke la han vinne alt, men at man gjør det noe og spesielt i begynnelsen. Men også lære at man må våge litt og strekke seg litt. For da får man belønning i form av seier. Men da MÅ mannen din være voksen og klare å regulere seg! 

Anonymkode: ed543...6e0

[AnonymBruker]

Jeg spiller sjeldent 100% innsats, da ville jeg vunnet veldig ofte. Selv med voksne kan jeg spille litt dårlig med vilje. Det er ikke gøy hvis noen alltid vinner.

For meg er tiden tilbrakt sammen og sjokoladen som blir spist viktigst.

Kun med min bror og noen venner spiller jeg for å vinne alltid. Og det er fordi broren min også er irriterende god 

Anonymkode: 51a28...ee9

[AnonymBruker]

Kanskje fysisk aktivitet som ikke er så vinne orientert? Fjellturer eller kampsport til dømes. 

Anonymkode: 54d8f...78d

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi spiller ofte kort eller brettspill i helgene. Jeg har diskutert med mannen om hvordan vi kan få opp selvtilliten til barnet vårt (7år). Jeg foreslo spill, der barnet fikk mestringsfølelse av å lede og vinne. Han var enig. Likevel er han helt besatt av å vinne. Han gir alt, og klarer ikke regulere seg. Var min idé dårlig? Er det dumt å tape "med vilje" for at ungen skal føle seg bedre? 

Anonymkode: 31fa9...81a

1) Du tar og mannen diskuterer en sak og blir enige om håndteringen: I kort/brettspill-situasjoner skal mannen holde litt igjen og la barnet vinne av og til. 

2) Mannen er besatt av å vinne, og klarer likevel ikke å regulere seg. 

Det er punkt 2 som er problemet, IMO. Det er inget fasitsvar på om det er en god eller dårlig strategi å la barnet vinne. Men mannen sa seg først enig med deg og gjorde deretter det stikk motsatte. 

 

Anonymkode: 350f5...1b2

[Gjest tranedatter]

Å tape med vilje gir da slett ikke bedre selvtillitt! Gir heller motsatt effekt. Voksne synes så synd på barnet at det trøster med å tape med vilje... 

Du skriver barnet er "besatt av å vinne". Og du tenker at gi vinsten bort med vilje skal gi mestring?! Barnet må heller lære takle sine følelser, lære at hen ikke er dårlig person, selv om det taper. 

 

Om du er dårlig på jobb, blir du fornøyd om du får ros for en jobb du vet du har gjort dårlig? Nei. 

 

Jeg ser ikke engang koplingen mellom barnets ønske om å vinne hele tiden og mestring. Hva mener du egentlig, TS?

 

Om mestring hos barn, fire tips:

https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-livsmestring/fire-faktorer-som-fremmer-barns-livsmestring/111975

Barn som skal lære og mestre noe nytt vil som oftest måtte øve og tåle å mislykkes før de omsider lykkes. De kan trenge hjelp med å regulere følelser som frustrasjon, sinne eller skuffelse. Det er en viktig del av livet å takle skuffelser og frustrasjoner. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min gutt er veldig innesluttet og usikker. Han vil ikke snakke høyt i klassen, og vil aldri konkurrere om noe. Det skulle jeg nok sagt. Han er en ekstremt forsiktig type, vil ikke være med på fotball, skyting, eller klatring. Vi må starte et sted, tenker jeg.  Kanskje jeg tar feil? Bør vi heller bare "kaste" han ut i det?

Anonymkode: 31fa9...81a

Skyting og klatring foreslo jeg nettopp fordi man ikke egentlig trenger å være så tøff og modig egentlig, men det gir fin mestringsfølelse og er litt kult blant jevnaldrende. I skyting starter man men små luftgevær som såvidt sier pang, ikke rykker i skulderen, og det er viktig å være fokusert og huske på sikkerheten. I klatring henger man i sele, trenger ikke klatre høyt i begynnelsen og kan heises ned hvis det er skummelt. Men begge deler kan man fortelle til klassen at man driver med og få kommentarer som «tøft».

Anonymkode: 507c7...349

[Hactar]

Kanskje det er viktigere at dere voksne klarer å signalisere at det ikke er viktig å vinne, men at man er et like godt menneske og har det like bra med tap? Problemet ditt blir jo det samme, at mannen er vinnerskalle og ikke klarer å ta hensyn.

Hva med annen mestring? Har han noen interesser dere kan støtte opp om? Noe dere kan gjøre sammen uten at det er konkurranse i det hele tatt?

Kan det være vanskelig for ham å hoppe ut i ting fordi han er redd for ikke å få det til, eller for å gjøre noe feil? Hvordan håndterer dere voksne å gjøre feil eller ikke få noe til? Om dere kan innrømme feil, be om unnskyldning om dere gjør noe som ble feil og kan vise at det går fint å ikke få til alt, er det gode egenskaper han kan modellere.

Hvis dere kan vise ham at dere tåler egne svakheter uten å føle dere mindre verdt i egne øyne, er der kanskje også lettere for ham å føle seg god nok uansett?