Reaksjon når barna forteller at de er homofil

[AnonymBruker]

Hvordan reagerte du da ditt barn fortalte at han eller hun var homofil?

Jeg later som alt er supert, og at det er null stress. Samtidig kjenner jeg en sorg over at fremtiden til mitt barn ikke blir så «enkel» som jeg hadde håpet på. Vi bor på en liten plass, og jeg vet at mitt barn ikke vil bli godtatt alle grunnet legning. Jeg ser for meg at kjærligheten og oppveksten blir vanskeligere, og det gjør meg bekymret og trist.

 

Anonymkode: 9016d...065

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde reagert helt likt. Jeg synes også det er trist at det er så mye vanskeligere å få barn i et forhold med samme kjønn. 

Anonymkode: f5995...2f6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg hadde reagert helt likt. Jeg synes også det er trist at det er så mye vanskeligere å få barn i et forhold med samme kjønn. 

Anonymkode: f5995...2f6

Trist for barnet ditt eller trist for deg? 

Det trenger ikke å være så vanskelig lenger. 

Anonymkode: ee0fc...f40

[Sunnys]

Hvor gammelt er barnet ditt? Tror de aller fleste godtar homofili nå.  Om det er noen som ikke liker det er det deres greier. 
 

[LilleOlga]

Jeg er tante til en jente som fortalte meg at hun trodde hun likte jenter. Vi snakket litt rundt dette, om hva det vil si å være lesbisk, homofil og bifil. Hun er bare 9 år så tenker at det kanskje er en del utforsking og tanker. Hun lurte jo veldig på dette med hvordan to jenter kunne få barn, så vi snakket om det også vi.

Nå er hun fortsatt så liten at det har variert uke fra uke nesten om det er jente eller gutt hun er «kjæreste» med. Men vi snakker om det. Hun får aksept for følelsene sine. Vi er fra en liten plass - men jeg tenker at Okei da ska iallfall jeg bidra til å gi henne selvtilliten på at dette er helt allright om hun til slutt lander som lesbksk som ungdom.
 

Forøvrig er som sagt vi fra en bitteliten plass. En tidligere skolevenninne av meg kom ut for noen år siden som født i feil kropp. Jeg var veldig bekymret på hen sine vegner - for altså jeg følte at dette er ikke bygda klar for. Og ja det ble nok diskutert i hjemmene - men bygdedyret har vist seg for sin beste side og har applaudert. Til og med Olga på 88 selv om hun spørr fint om å få bruke hens gamle navn for akkurat det med navn var litt vanskelig, men de eldre godtar det - selv om de syns det er rart. Men om bygdedyret dømmer datteren din. Vær der. Vær støttespilleren - for de trenger de. Og så er det lov å føle på en sorg over at ting ikke ble som du hadde tenkt og planlagt. Vi er alle mennesker - med håp og drømmer, av og til blir de endret - men det betyr ikke at det blir verre. Det kan bli bra. Veldig bra. Lykke til  

[Hannah80]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg hadde reagert helt likt. Jeg synes også det er trist at det er så mye vanskeligere å få barn i et forhold med samme kjønn. 

Anonymkode: f5995...2f6

Hva ER det med dette ungemaset? Ikke sikkert barnet ditt ønsker seg unger engang.  

[AnonymBruker]

Så lenge ungen min følte seg elsket og fikk et godt og lykkelig liv hadde jeg ikke brydd meg om legningen. Hvis noen antydet noe annet, er de null verdt. Jeg hadde ønsket kun det beste for mitt barn. 

Anonymkode: e533c...8db

[AnonymBruker]

Er religiøs og hadde ikke akseptert homofili! 

Anonymkode: b30b1...ef3

[AnonymBruker]

Jeg er homofil (mann). Jeg synes riktig reaksjon er å akseptere og støtte, men også være litt trist over ekstra motgang barnet vil møte på. For det er ikke så rosenrødt å være homofil i dag som alle skal ha det til. Man møter diskriminering rundt hvert hjørne... selv om mange også er støttende 🙌

Anonymkode: f3328...7e4

[AnonymBruker]

Da barnet mitt fortalte meg dette, reagerte jeg ikke spesielt i det hele tatt. Jeg har alltid sagt til dem at det er noen som liker jenter og noen som liker gutter. At jeg er liberal gjorde det enkelt for barnet mitt å fortelle, og jeg er glad jeg har greid å inngi så mye tillit. Jeg er ikke bekymret for fremtiden til barnet mitt, det går helt fint.

Anonymkode: 99669...20b

[GammelKaktus]

Tror de aller fleste foreldre vil ha tanker om at ting vil blir vanskeligere for en med homofil legning kontra heterofil som fortsatt er det "vanlige". Det tenker jeg er lov, så lenge man aksepterer, støtter og elsker barnet sitt som det er, noe de aller fleste oppegående foreldre gjør.

Når det er sagt så har barn og unge i dag et helt annet forhold til dette. De reagerer overhodet ikke på at noen gutter liker gutter og noen jenter liker jenter, det er helt naturlig og normalt for de, slik det skal være. Selvsagt finnes det jo et råttent eple her og der, men slik vil det alltid være. 

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra jeg ts.   

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg hadde reagert helt likt. Jeg synes også det er trist at det er så mye vanskeligere å få barn i et forhold med samme kjønn. 

Anonymkode: f5995...2f6

Jeg er så jævlig lei av mas om barn hele tiden. Håper du ikke maser på ditt barn om å gi deg barnebarn, uansett legning. 

Jeg er selv heterofil kvinne i 30-årene, og mine foreldre forteller meg omtrent daglig at det er på tide med barn «før det er for sent». Skulle nesten ønske at jeg var lesbisk, så hadde jeg kanskje sluppet alt maset. Eller ikke, de hadde sikkert mast uansett. Jeg vil ikke ha barn!! 

Anonymkode: d8b59...739

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde blitt litt glad. Det er så mye styr med menn, ser for meg at en kvinne hadde vært lettere å leve med. 

Anonymkode: fe19a...597

[AnonymBruker]

Nå er jeg religiøs og vet hvor vanskelig det er å gå imot familien som er uenig i ditt syn på livet. Nå er ikke det det samme sånn egentlig, men selvom jeg er uenig i homofili, betyr ikke det at jeg ikke skal støtte barnet mitt og være en trygg person å komme til. Hun skal ikke måtte skjule noe for meg fordi hun er redd for min reaksjon.. 

Anonymkode: acacc...20c

[Elefantenistua]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så jævlig lei av mas om barn hele tiden. Håper du ikke maser på ditt barn om å gi deg barnebarn, uansett legning. 

Jeg er selv heterofil kvinne i 30-årene, og mine foreldre forteller meg omtrent daglig at det er på tide med barn «før det er for sent». Skulle nesten ønske at jeg var lesbisk, så hadde jeg kanskje sluppet alt maset. Eller ikke, de hadde sikkert mast uansett. Jeg vil ikke ha barn!! 

Anonymkode: d8b59...739

 

5 timer siden, Hannah80 skrev:

Hva ER det med dette ungemaset? Ikke sikkert barnet ditt ønsker seg unger engang.  

Hva skjer med at det er så mye anti unger på kg for tiden? Alle frivillige barnløse gnåler om at de har valgt riktig og at de som har barn har ødelagt livet sitt og vil ha dem til å innrømme det. De fleste av dem henger også på brneforumet.. 

[AnonymBruker]

Om barna kom hjem med kjærste av samme kjønn, er det for meg akkurat det samme som hvis de fikk kjærste med motsatt kjønn. Det viktigeste er for meg, at barna mine er lykkeligst mulig og tro mot seg selv. 

For meg har kjønn alltid vært uvesentlig.  

Ønsker meg barnebarn, men har forstått at jeg ikke får. Og det er helt greit. Akkurat som mine barn kunne si de ønsket seg flere søsken, så hadde jeg ikke gitt de flere.  Et ønske er et ønske, tenker jeg godt over det, så kanskje det er godt slippe våkenetter og bekymringer for barn resten av livet. 

 

Anonymkode: d4330...6dc

[Kaffekanne]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er religiøs og hadde ikke akseptert homofili! 

Anonymkode: b30b1...ef3

Hva hadde du gjort da? Kastet barnet ut og aldri snakket med dem mer? 

[MollyJones]

Jeg håper jeg klarer å gi barna mine en oppvekst der de ikke føler de må fortelle meg at de er lesbiske, om det skulle være saken. Altså - de må gjerne fortelle meg at de er forelsket i ei jente - på lik linje som de vil bli forelsket i en gutt - men ikke at de skal måtte først holde det litt hemmelig, og så fortelle det som om det er noe rart eller annerledes med det. De skal aldri føle at de skal komme ut av skapet, for skapet er ikke der. Jeg spør aktivt om de synes noen av guttene, eller jentene er søte. 

Men, jeg har to søsken og en hel haug med venner som er homofile, så for oss går det nok veldig naturlig. Noen forelsker seg i jenter, andre i gutter og noen begge deler. Ingenting unaturlig med det.

Min mor har reagert litt som deg, prøvd å være støttende, men hatt denne sorgen over at kanskje mine søsken møter vanskeligheter. Snakker jeg med dem så er det min mor sin sorg som har vært den største vanskeligheten.

[AnonymBruker]

Ahh dette er grunnen til at jeg ville tilbake til Oslo før jeg fikk barn! Jeg har to barn i barneskolealder, og dette har vært helt dagligdags fra dag en. Jeg tror faktisk ikke barna mine hadde trengt å fortelle meg det en gang, bare dukket opp med ny kjæreste kanskje. Her vi bor har Jenny to pappaer, og Henrik har to mammaer. Læreren er lesbisk og Pernille var gutt før. Mangfold er naturlig for barna, og har aldri hørt et negativt ord fra noen. Oslo❤️

Anonymkode: 752f3...862

[AnonymBruker]

Tja, min eldste (ti år da) nevnte at hun trodde hun kunne være kjæreste med både jenter og gutter, eller kanskje bare jenter. Så snakket vi litt om hvor lite nødvendig det er å definere seg om man er usikker på det. Jeg hadde ingen spesiell indre reaksjon. 

Anonymkode: 3ce16...4f5