Vinn-vinn?

[AnonymBruker]

Jeg ble nok en gang spurt om jeg ville møtes for sex, en forespørsel jeg takket nei til. Det var via Facebook, og han hadde sett profilen min i en gruppe for arbeidssøkere. Han spurte meg først om et jobbrelatert møte, men innrømmet at han også ville ha sex. Om det var inkludert i lønnen for en eventuell jobb vet jeg ikke, men lønnet seksuell omgang er uansett uaktuelt for meg.

Det er i hvert fall det jeg forteller utad, men med tiden blir jeg veldig usikker på om det egentlig er sant. Jeg er vant til å få seksuell oppmerksomhet, mer enn noe annet, og vil fylle ensomheten med noe. Da blir også seksuelle forespørsler tegn på at noen vil være med meg, om det så kun er for sex. Det er bedre enn ingenting, selv om jeg heller ville møtt noen for å spise sjokolade. Jeg skjønner ikke helt greien med sex for å være ærlig.

Når sexen blir det beste jeg kan håpe på er det selvsagt fint å kunne tjene penger på det. Det blir en vinn-vinn-situasjon. Jeg anser meg allerede som skadet av den seksuelle oppmerksomheten, kronisk ensomhet og tid alene, så føler ikke at det å tjene penger på det vil gi meg dårligere psykisk helse enn det jeg allerede har.

De gangene jeg får tilbud, eller møter noen over nettet eller på gaten, ser jeg ingen ulemper. Bare at jeg blir flau av tanken på å skulle møte noen for sex. Derfor sier jeg alltid nei og går, men så angrer jeg kort tid senere og vil bare kaste meg i armene deres igjen.

Jeg er i 20-årene, men dette har pågått siden tidlig tenår. Jeg har som regel avslått forespørslene, og aldri tjent penger på det. Jeg kommer nok ikke til å gjøre det, men misunner de som har sex og/eller tjener penger på slikt, fordi jeg føler de anses som mer "ønsket" enn meg i samfunnet. Jeg har bare sexen, og den avslår jeg. Jeg er redd jeg må takke ja for å føle meg verdig. Eller, jeg føler meg uverdig når jeg avslår og står der alene igjen.

Anonymkode: 1a33d...154