Følge førsteklassingen inn i skolegården

[AnonymBruker]

Min gutt på 6 vil fremdeles jeg skal følge han inn i skolegården og vente sammen med han til det ringer inn. Helst holde han i hånda også... 

Han har alltid slitt med overganger og grein hver morgen jeg gikk i barnehagen frem til han ble fire.

Jeg ser maks et par andre foreldre som gjør det samme. Veldig mange førsteklassinger går nå selv til skolen, i følge med venner eller søsken.

Jeg mistet jobben under corona, så jeg har jo tid til det nå. Men etter hvert som jeg er tilbake i jobb kan jeg jo ikke stå i skolegården til halv ni hver morgen. Og ikke minst hadde det vært fint at han og storebror på 8 kunne gå hjemmefra sammen hver morgen. Vi har trygg skolevei på 1 km.

Noen tips eller erfaringer? Har jo ikke lyst å gjøre han mer utrygg heller. Han trives på skolen og har fått noen venner, så det er ikke det det står på heller. 

Anonymkode: 0514d...fb5

[AnonymBruker]

Jeg ville fulgt han slik han ønsker, så lenge jeg hadde hatt mulighet. Når du begynner å jobbe skal han kanskje innom SFO, og du vil naturlig ha mindre mulighet. 

Men siden du har mulighet, ville jeg trygget han slik han ønsker. Ikke tenkt på at få andre gjør det. En skolegård kan være riktig så stor og uoversiktlig for en 6 åring. 

Anonymkode: f2948...1fd

[Fjaselina]

Eg hadde nok prøvd å avtale at eg skal gå litt før det ringer inn. Han har godt av å trene på å takle livet, i små doser;) Gå 2 minutt før det ringer, og så kan du etter ei veke auke til 3 minutt, så 4, 5... Ta det i sakte fart, så han kan kjenne at det går bra. 

Og så kan du forhåpentligvis følge han til porten og gå igjen. Neste skritt blir å gradvis trene på å gå sjølv.

Endret 24. september 2020 av Fjaselina

[AnonymBruker]

Er barnet ditt sensitiv ? Trenger han mye trygghet ? følg han så lenge det går . Når du får deg jobb så fortell i god tid på hvordan det nå skal være framover - feks at storebror og han skal gå til skolen ilag , Øv på det , kanskje må de gå slik at de rekker akkurat til det ringer inn dersom skolegården gjør han utrygg før skolestart. Min sønn er et veldig sensitivt barn og jeg har måtte fulgt han gjennom hele 1 klasse. Det er først i 2 klasse han har begynt å gi slipp. Nå øver vi på at han skal gå selv en dag i uka, så tenker jeg å avtale med han å øke til to osv. 

Anonymkode: 9ba95...ac8

[AnonymBruker]

Min førsteklassing har også blitt fulgt nå de første ukene av 1. klasse. Han gråt en del i starten. Men nå denne siste uken har han gått med en venn og jeg har fulgt de ca halve skoleveien 😊 Og det har gått fint, så det er små skritt i riktig retning.

Det er mange som blir fulgt hos oss, så det er ikke noe uvanlig.

Har han en venn å gå med?

Anonymkode: 09df0...b31

[AnonymBruker]

Førsteklassinger som går til skolen alene sammen med venner? Har de mange venner som er flere år eldre, da? 
 

Skolen her tillater ikke barna å gå uten voksne til eller fra skolen før de har bestått «gåprøven» i 2.klasse. 
 

Vi foreldrene til førsteklassingene skal snart begynne å organisere «gågrupper», der vi voksne bytter på å følge osv. Men det har ikke startet opp enda. 

Anonymkode: bf06c...722

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er barnet ditt sensitiv ? Trenger han mye trygghet ? følg han så lenge det går . Når du får deg jobb så fortell i god tid på hvordan det nå skal være framover - feks at storebror og han skal gå til skolen ilag , Øv på det , kanskje må de gå slik at de rekker akkurat til det ringer inn dersom skolegården gjør han utrygg før skolestart. Min sønn er et veldig sensitivt barn og jeg har måtte fulgt han gjennom hele 1 klasse. Det er først i 2 klasse han har begynt å gi slipp. Nå øver vi på at han skal gå selv en dag i uka, så tenker jeg å avtale med han å øke til to osv. 

Anonymkode: 9ba95...ac8

Han er nok litt sensitiv ja. Vanskelig med overganger og nye mennesker. Tør ikke gå på aktiviteter på fritiden, prøvde seg på fotball mot at jeg var med ut på banen når de skulle øve på å sparke ball.

Men samtidig er han veldig trygg når han er trygg på omgivelsene. Han elsker å leke og er en veldig omtenksom og populær gutt. Men merker han gruer seg til nye ting/overganger.

Anonymkode: 0514d...fb5

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Førsteklassinger som går til skolen alene sammen med venner? Har de mange venner som er flere år eldre, da? 
 

Skolen her tillater ikke barna å gå uten voksne til eller fra skolen før de har bestått «gåprøven» i 2.klasse. 
 

Vi foreldrene til førsteklassingene skal snart begynne å organisere «gågrupper», der vi voksne bytter på å følge osv. Men det har ikke startet opp enda. 

Anonymkode: bf06c...722

Vi bor slik til at samtlige klassekamerater går denne veien. Veldig trygg skolevei, med hus overalt og masse barn og voksne som går den veien på morgen og etter skolen. Ingen veikryss eller trafikkert vei. Så hadde ikke hatt så mye betenkeligheter med å la han gå med søstera den ene kilometeren.

Anonymkode: 0514d...fb5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min førsteklassing har også blitt fulgt nå de første ukene av 1. klasse. Han gråt en del i starten. Men nå denne siste uken har han gått med en venn og jeg har fulgt de ca halve skoleveien 😊 Og det har gått fint, så det er små skritt i riktig retning.

Det er mange som blir fulgt hos oss, så det er ikke noe uvanlig.

Har han en venn å gå med?

Anonymkode: 09df0...b31

Kan nok prøve å koble han på en venn, men han foretrekker nok å gå med broren på 8. Eller søsteren sin som er 12. Men hun slutter senere på dagen, og er heller ikke spesielt interessert i å gå sammen med småbrødrene...

Godt å høre det går seg til med din skolestarter ☺️

Anonymkode: 0514d...fb5

[myrfivel]

Her går veldig mange selv fra første klasse, trygg og kort skolevei for de fleste.

Noen dager går han selv, andre dager går vi sammen, alt etter hva som passer mtp jobb. Jeg ville gjort som foreslått over, å øke tiden gradvis. Og begrunne med at han må være klar til dette til du en dag skal tilbake i jobb igjen.

[AnonymBruker]

Følg ham så lenge han har behov og du har mulighet. Blås i hva alle andre gjør, barn har veldig ulike behov, og det er viktig å få god tid til å føle seg trygg.

 Jeg har også en litt usikker type, og han ble fulgt gjennom hele 1.klasse. Noen uker uti 2.klasse var han komfortabel med å gå selv.

Anonymkode: 8a1dd...b12

[AnonymBruker]

Min går i andreklasse og vil fremdeles bli fulgt. Jeg ser ingen problemer med det, syns det er koselig. Men på hennes skole er det mange som gjør det. Hun er nok en type som din gutt. Mange sykler til skolen selv, men hun tør ikke. Hun har syklet og gått hjem selv, men syns det er skummelt. Ta det gradvis, han er enda helt ny i denne hverdagen, det er virkelig ikke noe galt i å følge han. Jeg gikk i bhg på samme alder..

Anonymkode: 7b6ce...48b

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å være streng og avslutte det der snarest. Det er fordi det vil på sikt skape mer utrygghet for ham på andre måter. Barna kommer i skolegård og deler seg i lekegrupper - og han blir stående igjen og holde mamma i hånda. Du gjør selvsagt din beste, og du ønsker å trygge ham, men «rykte» hans blant andre barn blir jo ikke super bra av dette. Og ja, det skal selvsagt voksne passe på, at det ikke skal resultere i mobbing, men bare tenk hvordan 6-åringer tenker, og gutter spesielt. De gjør jo alt for å tøffe seg. Det skriker ikke akkurat «tøff» av å stå der sammen med mamma. Jo lengre du fortsetter, kan det være at det blir vanskeligere for ham å komme inn i lek med andre? Der de har for lengst har delt seg i grupper og han blir utafor. 

Anonymkode: 23003...4e5

[AnonymBruker]

Følg han inn så lenge han ønsker det. Selv min andreklassing ønsker det. De er ikke så store❤️

Anonymkode: b99d2...42b

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville prøvd å være streng og avslutte det der snarest. Det er fordi det vil på sikt skape mer utrygghet for ham på andre måter. Barna kommer i skolegård og deler seg i lekegrupper - og han blir stående igjen og holde mamma i hånda. Du gjør selvsagt din beste, og du ønsker å trygge ham, men «rykte» hans blant andre barn blir jo ikke super bra av dette. Og ja, det skal selvsagt voksne passe på, at det ikke skal resultere i mobbing, men bare tenk hvordan 6-åringer tenker, og gutter spesielt. De gjør jo alt for å tøffe seg. Det skriker ikke akkurat «tøff» av å stå der sammen med mamma. Jo lengre du fortsetter, kan det være at det blir vanskeligere for ham å komme inn i lek med andre? Der de har for lengst har delt seg i grupper og han blir utafor. 

Anonymkode: 23003...4e5

Du har tydelig vis aldri hatt et utrygt eller usikkert barn.

Det finnes masse nyere forskning og anbefalinger på dette, og metodene «la dem tøffe seg opp» er svært utdatert. De behøver å få skape seg en trygg base, så vil de utfolde seg i sitt eget tempo. Kan anbefale å lese Hedwig Montgomerys artikler om temaet. 

Anonymkode: 8a1dd...b12

[AnonymBruker]

Jeg ville fulgt barnet, men forklart han at når mamma begynner på jobb igjen så kan du ikke være der til klokken halv ni lengre så derfor må dere øve på at du går litt før. Kanskje han har noen venner du kan oppfordre han til å gå bort til å vente sammen med. Mtp på å gå til skolen kan du jo prøve å gå sammen med dem de første gangene så blir de vant til det og gutten blir trygg på skoleveien.

Anonymkode: 207f3...f28

[Millimani]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Min gutt på 6 vil fremdeles jeg skal følge han inn i skolegården og vente sammen med han til det ringer inn. Helst holde han i hånda også... 

Han har alltid slitt med overganger og grein hver morgen jeg gikk i barnehagen frem til han ble fire.

Jeg ser maks et par andre foreldre som gjør det samme. Veldig mange førsteklassinger går nå selv til skolen, i følge med venner eller søsken.

Jeg mistet jobben under corona, så jeg har jo tid til det nå. Men etter hvert som jeg er tilbake i jobb kan jeg jo ikke stå i skolegården til halv ni hver morgen. Og ikke minst hadde det vært fint at han og storebror på 8 kunne gå hjemmefra sammen hver morgen. Vi har trygg skolevei på 1 km.

Noen tips eller erfaringer? Har jo ikke lyst å gjøre han mer utrygg heller. Han trives på skolen og har fått noen venner, så det er ikke det det står på heller. 

Anonymkode: 0514d...fb5

Det kan være en trygghet å gå sammen med søsken, eller med andre i klassen. Dette ble også godt påpekt da jeg selv begynte på skolen på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg skulle gå hjemmefra, møte en gutt i klassen etter å ha gått den første tredjedelen av veien alene, - og så gå videre sammen med han. Spaserturen var i underkant av 1 km. Vi gikk sammen uten å prate noe særlig, men for meg var det fint å ha han med på turen. 

Året etterpå begynte min søster på skolen, men pga delingstimer begynte jeg på skolen kl 8:30, og hun kl 9:20. I løpet av det året flytta vi også nærmere skolen pga skilsmisse mellom mamma og pappa. Min søster likte dårlig å ikke ha venner å gå med til skolen lenger (slik hun hadde der vi bodde før skilsmissen). Derfor ble det ordnet at hun også kunne begynne kl 8:30, og dermed fikk vi gå sammen til skolen.

Nå er det snart høstferie. Kanskje dere kan trene litt på det da. Da er det ikke så mange i skolegården. Gå til skolen sammen, gjerne om morgenen. Ta med storebror, og snakk med begge to om det. De har jo hverandre, og førsteklassingen bør jo være trygg på storebroren sin. Snakk evt med storebror alene om at han må prøve å oppmuntre lillebror til å gå sammen med ham til skolen, og at det ikke er "farlig". Det er tross alt noe som varer i mange år. 
Gå til skoleporten sammen, be brødrene gå inn i skolegården alene mens du venter utenfor porten. Kanskje du kan flytte deg noen meter lengre bort. Forklar lillebror hvordan situasjonen skal være. Gjør dette flere ganger. Ikke glem å minne lillebror på at på skoledager er det betydelig flere der, men at det er meninga at det skal være sånn.

Kanskje kan dere få tak i noen bøker eller filmer som omhandler temaet, og som er oppmuntrende for ham å lese eller se på.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er nok litt sensitiv ja. Vanskelig med overganger og nye mennesker. Tør ikke gå på aktiviteter på fritiden, prøvde seg på fotball mot at jeg var med ut på banen når de skulle øve på å sparke ball.

Men samtidig er han veldig trygg når han er trygg på omgivelsene. Han elsker å leke og er en veldig omtenksom og populær gutt. Men merker han gruer seg til nye ting/overganger.

Anonymkode: 0514d...fb5

Min gutt er lik , nye ting gjør han utrygg Og må trygges  . I vante  omgivelser så er han trygg. Det tar den tid det tar .  

Anonymkode: 9ba95...ac8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Førsteklassinger som går til skolen alene sammen med venner? Har de mange venner som er flere år eldre, da? 
 

Skolen her tillater ikke barna å gå uten voksne til eller fra skolen før de har bestått «gåprøven» i 2.klasse. 
 

Vi foreldrene til førsteklassingene skal snart begynne å organisere «gågrupper», der vi voksne bytter på å følge osv. Men det har ikke startet opp enda. 

Anonymkode: bf06c...722

Ja, det varierer sikkert litt med hvor man bor kan jeg tenke meg. Vi bor på et ganske landlig sted med trygg skolevei, så jeg ser at de fleste førsteklassingene går selv til skolen. Men som sagt; ikke uvanlig med følge heller, det er jo mange som trenger litt ekstra trygghet 😊

Anonymkode: 09df0...b31

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Førsteklassinger som går til skolen alene sammen med venner? Har de mange venner som er flere år eldre, da? 
 

Skolen her tillater ikke barna å gå uten voksne til eller fra skolen før de har bestått «gåprøven» i 2.klasse. 
 

Vi foreldrene til førsteklassingene skal snart begynne å organisere «gågrupper», der vi voksne bytter på å følge osv. Men det har ikke startet opp enda. 

Anonymkode: bf06c...722

Er du seriøs? Gågruppe? Er ikke vi på vei til å gjøre barna mye mindre enn de egentlig er?

Anonymkode: 740a9...6d5