Er dette skjult mobbing?

[AnonymBruker]

Jenten min går i 7 klasse, siste år på barneskolen. Hun har i alle år vært i en gjeng med noen av jentene i klassen. Hun har i alle år til og fra blitt stengt litt ute. Ene dagen får hun være med på fritiden, neste dag får hun ikke. Greit nok, man velger selv. Det siste halvåret har 3 av jentene "for gøy", sparket, småbokset eller småkløpet henne på skolen. De ler og sier, ikke bli så sur da. Men, hun blir sur og sier stopp. Må nevne at disse jentene er ganske tøffe både i språk og oppførsel og sannsynligvis mener de ikke noe mer enn morro. Men, min datter syns jo ikke dette er moro. I det siste har jentene også hvis min datter kommer på skolen med nye klær, sagt noe sånt som, buksene har bæsjefarge etc... eller himler litt med øynene. I mattetimen forleden hadde jentene sagt til læreren, ingen liker jo S...... Læreren hadde sagt, det sier man da ikke, hvorpå jentene hadde sagt, S.... vet det jo selv. Alt i alt ingen hendelser man kan slå ned på, men sammenlagt over lang tid begynner jeg å tenke at dette er nok. Vil også nevne at datteren min har utviklet angst, og tvangstanker, men tror ikke det har noe med disse jentene å gjøre. Så, hva gjør jeg. Hun vil jo ikke sladre, for da blir jentene enda kjipere. Har sagt fra til læreren, men alt går jo litt under radaren, så med mindre jenta mi sladrer har ikke læreren noe konkret å si til jentene. Er veldig rådvill. Noen tips?

Anonymkode: 11615...c47

[AnonymBruker]

Dette er mobbing. At mobbingen ikke er fysisk betyr ikke det at man ikke mobber. Særlig jentemobbing er ofte mindre synlig, men det er ikke mindre alvorlig likevel. Om ikke læreren tar dette seriøst ta det videre til sosiallærer eller rektor. Dette må tas tak i. 

Anonymkode: 04acb...2c4

[Lysistrata]

Dette er mobbing. Og den er ikke skjult engang. Jeg har jobbet mye med mobbing, og dersom elever sier høyt i plenum slik du beskriver at «ingen liker jo NN», og så nonchalant forsvarer seg med at «men hey, NN vet det jo selv» så betyr det at her er det noe galt med dynamikken elevene imellom, og det har vært galt LENGE, siden elever opplever det som «trygt» å si sånt foran sine jevnaldrende. 
 

Dette her betyr at det pr nå er en etablert sannhet blant nok av klassens elever at din datter er en slags paria uten noen signifikant sosial posisjon i klassen, så disse bajasene er ikke redde for å bli tatt på det engang. 
 

Du må sette ned foten knallhardt, NÅ. Beskriv det du forteller her, legg ved tolkningen min, og krev et vedtak om aktivitetsplan med hjemmel i Opplæringslovens paragraf 9A. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Læreren hadde tatt en prat med alle 3 jentene pluss min datter igår og min datter følte det bare ble tullet bort med, " vi er så gode venner, så det er sånn vi prater til hverandre"....Mannen min skal prate med læreren imorgen.

Anonymkode: 11615...c47

[Lysistrata]

Og det heter ikke å sladre; det er ikke å sladre dersom man ber om hjelp med en situasjon som er blitt uhåndterlig og en påkjenning. Jeg skjønner at datteren din tenker at det er sladring, men det skyldes nok at hun er sosialisert inn i et slikt syn - hvilket betyr at det er MER som er galt med miljøet elevene imellom. Dette er også noe skolen må ta tak i. 
 

Og du, ikke «be om» ting; fortell skolen i klartekst akkurat hva de skal gjøre, hva du godtar og ikke godtar av resultater, og hvor lenge du er villig til å vente på positive resultater før du evt tar det videre. 
 

Det gjorde jeg akkurat selv overfor skolen her, i en sak angående uønsket seksuell atferd i klassen, og du så fort det gikk! 

[AnonymBruker]

Og angsten og tvangstankene kan veldig godt være knyttet til måten jentas slik du beskriver alltid usikre (og nå faktisk veldig prekære) sosiale posisjon blant jevnaldrende påvirker hennes selvbilde og selvtillit. 
 

Jeg fikk selv både angst og atferd i grenseland til tvangstendenser av akkurat denne typen utenforskap på mellomtrinnet, og det var ikke før det sosiale gikk i orden at jeg oppdaget hvordan det hang sammen. 

Anonymkode: 5f231...4bd

[Lysistrata]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Læreren hadde tatt en prat med alle 3 jentene pluss min datter igår og min datter følte det bare ble tullet bort med, " vi er så gode venner, så det er sånn vi prater til hverandre"....Mannen min skal prate med læreren imorgen.

Anonymkode: 11615...c47

For øvrig er det ganske hårreisende at læreren tok jentene ut til et FELLES møte slik. Dette er en praksis som har vært kritisert siden 90-tallet. Det du og datteren din har varslet om her er ikke en konflikt mellom likemenn, men en mobbesak. Den løses ikke med konfliktråd, fordi makten ikke er jevnt fordelt i utgangspunktet. 

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men ikke noe å Slå ned på? Våkn opp! Dette er mobbing på høyt plan og jo! Er nok akkurat pga dette og disse møkka jentene at jenten din sliter ! Ta deg sammen mamma og still opp for datteren din! 
Jeg skal love deg at jeg har vært på Skolen og slått knytteneven i bordet for mye mindre enn dette her! Pluss kontaktet foreldre !

 

Anonymkode: 8e317...45e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og angsten og tvangstankene kan veldig godt være knyttet til måten jentas slik du beskriver alltid usikre (og nå faktisk veldig prekære) sosiale posisjon blant jevnaldrende påvirker hennes selvbilde og selvtillit. 
 

Jeg fikk selv både angst og atferd i grenseland til tvangstendenser av akkurat denne typen utenforskap på mellomtrinnet, og det var ikke før det sosiale gikk i orden at jeg oppdaget hvordan det hang sammen. 

Anonymkode: 5f231...4bd

Uff. Hvordan går det med deg nå?

Anonymkode: 11615...c47

[AnonymBruker]

Enig med de andre, dette er mobbing, ikke engang skjult. Bra dere tar tak i det.

Anonymkode: 49e87...844

[dillyduzit]

Dette er mobbing og må bli tatt tak i med en gang, om det så handler om at din datter må bytte klasse. Jeg har selv opplevd det din datter går igjennom og fy faen så takknemlig jeg var da vi endelig skulle over på ungdomskolen og det ble nye klasser. Jeg tenker fortsatt på det i dag, og sitter enda igjen med en følelse av at jeg ikke er verdt noen ting selv om det ikke er sant - men fordi det ble sagt i klasserommet en gang; ingen liker jo dilly og hun vet det selv. Bombe som slo ned og etter det, uansett hvor mye skryt og gode ord en får vil det aldri bli nok - fordi du rett og slett ikke tror på dem. 

Ta kontakt med sosiallærer og rektor, lærere i min forstand gjør ikke en dritt fordi de ikke gidder (ikke alle, min kontaktlærer var et hespetre som tok deres side) og kjør hardt mot hardt. Det at hun allerede har begynt å utvikle angst og tvangstanker er et alvorlig rødt flagg og det må bli tatt hånd om nå, før det skeier helt ut. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Uff. Hvordan går det med deg nå?

Anonymkode: 11615...c47

Det går «bra». Det er 30 år siden det startet, og det varte i sju år, så man kan fint si at det er én pallplassene blant mine formative opplevelser i oppveksten. 
 

Jeg har hus og bil og mann og barn og høy utdannelse - men masse hull i CVen og mobbingen påvirker meg fortsatt i måten jeg spontant oppfatter verden på. Statistisk sett er jeg faktisk for en suksesshistorie å regne, dersom man ser på forskningen på ofre for mobbing i den skalaen jeg snakker om. Vi vitser om at jeg sikkert ville vært på Stortinget dersom DET ikke hadde skjedd. 
 

Tenk over det, og så hopper du opp på barrikadene og slår i bordet for datteren din. 

Anonymkode: 5f231...4bd

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Læreren hadde tatt en prat med alle 3 jentene pluss min datter igår og min datter følte det bare ble tullet bort med, " vi er så gode venner, så det er sånn vi prater til hverandre"....Mannen min skal prate med læreren imorgen.

Anonymkode: 11615...c47

Det er viktig å huske på at det er ikke de andre som definerer om det er mobbing, det er den som blir mobbet. Kanskje er det sant at de andre mener det uskyldig og at det er sånn alle prater med hverandre, men hvis din datter oppfatter det ubehagelig og som gjentatt plaging så er det hun som eier den definisjonen og da må det gjøres noe med. 

Anonymkode: 04acb...2c4

[AnonymBruker]

Detter er mobbing , og det jentene gjør med å stenge ute en dag men neste dag invitere til lek sliter psykisk på din datter. Hun vet jo ikke til slutt hvordan hun skal forholde seg til disse jentene. Du må følge dette tett opp , ta gjerne kontakt med PPT, få Skola til å ta samtale med foreldrene til jentene. Meld det inn som mobbesak til Skola. Legg merke til om jentene er søte og blide mot din datter når du er der , legg merke til om din jente holder avstand til dem da. Gjør hun det er hun usikker på dem , og du kan være sikker på at når du ikke er tilstede så er det en annen tone. Din datter vet ikke hva psykisk mobbing er og klarer nok ikke å beskrive dette til deg. Men prøv å spørre om jentene overser ho / ikke prater / ikke tar kontakt når det ikke er voksene tilstede. Om de jentene møtes uten ho? Du må prøve å få din datter til å knytte andre vennskap . Idrett? Andre aktiviteter der hun treffer andre barn. 

Anonymkode: e29fe...f87

[AnonymBruker]

Ikke «ta en prat», send en mail til rektor, kopi lærer, der dere skriver at det er en paragraf 9a-sak, og dere ber om et møte snarest. Det møtet ksn godt være den praten i morgen, men det må dokumenteres. Så lenge dere skriver «9a» skjer det ting. 

Anonymkode: cf243...300

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke «ta en prat», send en mail til rektor, kopi lærer, der dere skriver at det er en paragraf 9a-sak, og dere ber om et møte snarest. Det møtet ksn godt være den praten i morgen, men det må dokumenteres. Så lenge dere skriver «9a» skjer det ting. 

Anonymkode: cf243...300

Kan skrive under på dette! 9a er passordet som får ballen til å rulle, fordi de vet at så fort du nevner det har du krav på ting, og når en aktivitetsplan er satt igang har du innsyn i ALT av progresjon (og mangel på sådan). 

Anonymkode: 5f231...4bd

[AnonymBruker]

Ikke særlig skjult engang! Mobbing! 9A! 

Anonymkode: deca1...109

[AnonymBruker]

Så klart dette er en mobbesak, og det har nok pågått lenge også. Jentene balanserer hårfint, og det er et "spill" som kan være vanskelig å oppdage. Hver for seg er hendelsene kanskje så vage at jenta di ikke har fått seg til å si fra heller? Det som forundrer meg både i denne tråden og i andre, lignende, er hvor raskt noen er ute for å "ta" skolen for å ikke ta det alvorlig. Selvsagt har skolen også en rolle og et ansvar for å være med og ordne opp i dette, men hvor er kravene til foreldre?? Altfor ofte fraskriver man seg ansvar og forventer/krever en quick-fix fra skolens side. Dette er store jenter. Mye foregår helt sikkert på fritida og sosiale medier, og så drar de selvsagt dette med seg inn i skolehverdagen. Her må foreldre på banen! Mange aner ikke hva barna deres driver med, og later som ingenting fordi det er mest behagelig! Å ha barn medfører også noen ubehagelige "jobber"!

Anonymkode: 7f822...60b

[AnonymBruker]

Dette er anti-sosial oppførsel, men siden det er barn så kaller man det mobbing. Dette må tas tak i og jentene må konfronteres med oppførselen sin. Alt det de holder på med kan egentlig bare oppsummeres i en melding og det er at de med mimikk, mentale og fysiske sleivspark forteller datteren din hvor dum og ubrukelig hun er. Jentene må forstå at dere forstår hva de holder på med.

Skolen må ta ansvar her og ikke bare unnskylde og sveipe det under teppet. Ville ikke gitt meg på dette.

Anonymkode: 51ba6...e3d

[AnonymBruker]

Skoler er påviselig veldig dårlige på å fange opp denne typen mobbing, som arter seg som et langsgående sosialt «spill». Men foreldre er ikke alltid så flinke til å forstå dette her og ta det alvorlig de heller - og det ER på mange måter forståelig. 
 

Se på TS’ beskrivelser av episodene, samt hennes konklusjon om at «hver for seg har dette ikke vært noe [foreldrene] har fått seg til å slå i bordet for». Men «nå begynner det å skurre». Over tid har det bygget seg opp et inntrykk, men TS virker fortsatt litt i villrede, læreren som hadde snakket med jentene lot det gli ut i vitsing, ting ble ledd bort osv. De voksne rundt jentene vet ikke hva de driver med.

Det gjorde ikke mine voksne, heller. Og jeg fortalte om både enkeltepisoder og langsgående ting. Men det jeg IKKE sa, og som TS’ datter sikkert heller ikke sier sin versjon av nå, det var at «Mamma, jeg er ikke verdt noenting for noen av dem; det er bare tilfeldigheter som gjør at de ikke har gjort verre ting - sannsynligvis bare det faktum at det ikke har falt dem inn - for det er INGEN som ville ha stoppet dem utenom lærerne, og de ser aldri for det skjer aldri noe galt når de er der. Mamma, jeg er ikke noenting for noen der.» 
 

Hvis jeg hadde klart å si DET, så vet jeg at mine foreldre ville ha solgt huset og flyttet om nødvendig. Men man er ikke nødvendigvis i stand til å utkrystallisere frem slike sammendrag når man er barn i krise. 

Anonymkode: 5f231...4bd