Dere som jobber i helsevesenet - har dere tenkt på å skifte beite pga. Korona?

[AnonymBruker]

For eksempel pga. plutselige endringer i turnus, lange vakter, fare for smitte, mer travelt, strengere regler når det gjelder reise, belastningen over å tenke at man kan bli smittet eller smitte andre? 

Anonymkode: 52b7e...56f

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: f941f...ff4

[AnonymBruker]

Korona har ihvertfall ikke gjort arbeidshverdagen bedre, eller arbeidsbelastningen mindre. Selvom vi har vært heldige og unngått smitte hos oss foreløpig, preges vi av det, med tiltak og forholdsregler. Og den dagen smitten når oss er jeg redd for at mange kollapser, inkludert meg selv. Så ja, hadde en drømmejobb dukket opp, hadde jeg tatt den. 

Anonymkode: 322ff...70a

[AnonymBruker]

Ikke pga korona, korona gjør meg ingenting. Generelt dårlige arbeidsvilkår derimot..

Jeg startet omskolering før korona, og satser på en annen jobb i fremtiden. 

Anonymkode: 12dc7...5ee

[AnonymBruker]

Ja, når vi får restriksjoner på vår fritid i tillegg til ekstra fare og enda ikke er verdig ett reelt lønnsløft, så føler man seg uverdig. Man får trusler om sparken hvis man skal i konfirmasjon til nærmeste familie. Rett og slett blitt slaver av samfunnet.

Men nå elsker jeg å gi omsorg og hjelpe andre til et bedre liv. Så jeg blir litt til. Men fortsetter stat og kommune å behandle oss slik vi nå gjør ( økt lønn og økt bemanning må til for forsvarlig drift) så tenker jeg en annen jobb skal til

Anonymkode: 92656...1a2

[AnonymBruker]

Nei elsker jobben min og den sliter meg ikke ut. Har en fantastisk sjef som passer på oss så føler meg 100% ivaretatt. 

Anonymkode: 4d606...83f

[Supermammsen75]

Absolutt  ikke 

[neon_sun]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, når vi får restriksjoner på vår fritid i tillegg til ekstra fare og enda ikke er verdig ett reelt lønnsløft, så føler man seg uverdig. Man får trusler om sparken hvis man skal i konfirmasjon til nærmeste familie. Rett og slett blitt slaver av samfunnet.

Men nå elsker jeg å gi omsorg og hjelpe andre til et bedre liv. Så jeg blir litt til. Men fortsetter stat og kommune å behandle oss slik vi nå gjør ( økt lønn og økt bemanning må til for forsvarlig drift) så tenker jeg en annen jobb skal til

Anonymkode: 92656...1a2

Dette. Summen av alt gjør at jeg vurderer det. Dette lønnsoppgjøret på toppen av isberget, ja, jeg har egentlig ikke ord... 

[AnonymBruker]

Ja, spesielt når de skal starte med nedskjæringer for å spare penger midt oppi en allerede presset hverdag. Tenker å begynne ny utdannelse til våren ved siden av jobb og deretter skifte beite.

Mentalt og fysisk er jeg "på" hele arbeidsdagen og sjelden har vi tid å sitte ned og ha en pause. Det sliter på folk i lengden! 

Veldig synd for jeg elsker jobben og er dyktig i det jeg gjør, men føler ikke lønna står i stil med innsatsen vi gjør. 

Anonymkode: a46c4...143

[AnonymBruker]

Jeg er spesialsykepleier innen en gren med ekstrem mangel i Norge, og elsker jobben min. Men måten ledelsen på sykehuset har behandlet oss i denne krisen står til stryk, og gjør at jeg nå ser meg om etter annen jobb. Endring i turnus, omplassering til andre steder, mangle på smittevernutstyr, dårlig informasjon, kommandert på jobb til tross for sykdom er bare noen av tingene som gjør at jeg har fått nok. Allerede folk som er sluttet på min avdeling, flere som ser seg om etter noe annet. Jeg har heldigvis flere ben å stå på, samt at spesialiseringen min er attraktiv i det private, for ulike produsenter av medisinsk utstyr/forbruksmateriell og diverse som ikke er direkte pasientrelatert. 

Anonymkode: 948a9...21a

[AnonymBruker]

Ikke pga korona, men pga lønn. Finnes ingen grunn til å utsette meg for livstruende sykdom, jobbe helger/jul/påske etc (og derav miste kvalitetstid med venner og familie) for så elendig lønn. Etter årets lønnsoppgjør -når vi sto i front mens alle med høyelønninger og tulletitler satt hjemme og lekte seg på zoom -så innså jeg (og flere) at vi ofrer for mye opp mot hva vi får tilbake. Vi er mange som ilaneste året vil forlate urket -det er ingen tvil om. Jeg søker aktivt nye jobber utenfor helse.

Så kan alle konsulenter og mellomledere stå fortvilet igjen og innse hvor viktige vi er og hvor mye vi ofret den dagen de selv eller noen de er glad i blir akutt syke/skadet og helsevesenet står med store mangler, for få folk, få med lang erfaring, vikarer fra andre land etc. Det er først når man selv trenger sykepleierene at man faktisk innser vår verdi.

Anonymkode: 3ae8f...d4d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke pga korona, men pga lønn. Finnes ingen grunn til å utsette meg for livstruende sykdom, jobbe helger/jul/påske etc (og derav miste kvalitetstid med venner og familie) for så elendig lønn. Etter årets lønnsoppgjør -når vi sto i front mens alle med høyelønninger og tulletitler satt hjemme og lekte seg på zoom -så innså jeg (og flere) at vi ofrer for mye opp mot hva vi får tilbake. Vi er mange som ilaneste året vil forlate urket -det er ingen tvil om. Jeg søker aktivt nye jobber utenfor helse.

Så kan alle konsulenter og mellomledere stå fortvilet igjen og innse hvor viktige vi er og hvor mye vi ofret den dagen de selv eller noen de er glad i blir akutt syke/skadet og helsevesenet står med store mangler, for få folk, få med lang erfaring, vikarer fra andre land etc. Det er først når man selv trenger sykepleierene at man faktisk innser vår verdi.

Anonymkode: 3ae8f...d4d

Oi... når man oppnår den grad av bitterhet er det nok best å finne seg en annen jobb ja. Pass opp for høy lønn og tulletittel, hvor du lett blir sittende å røre i teen på hjemmekontor i sofaen😊👍🏻. 

De aller aller fleste setter enorm pris på jobben sykepleierne gjør! Det blir litt feil å plassere skyld og nedgradere andre yrkesgrupper. Sånt medfører sjelden sympati.

Anonymkode: b0912...974

[AnonymBruker]

Ja, men kommer nok ikke til å bytte beite med det første, med mindre det blir en skikkelig fæl høst. Jeg jobber kun netter i eldreomsorg og har det foreløpig greit. 
Men det slo meg når koronaen kom i vår, at dette her har jeg ikke lyst til å oppleve igjen, når jeg kanskje er eldre sykepleier og enda mer utsatt.

Jeg har hatt lyst til å skifte beite lenge, men sliter med å finne ut av hva. Nå har jeg begynt å studere litt fag igjen på universitetet, så tipper det blir litt av hvert, snekrer sammen en ny grad. Så blir det nok undervisning på meg eller en type kontorjobb, saksbehandling eller jobbe med lønn i framtiden. Har jobbet innen kontor før i endel år, så har heldigvis litt erfaring derfra å skilte med.

Heldigvis var det mange unge som søkte på sykepleien i år, vi trenger dem alle. Jeg kan bare ikke forstå at noen vil det, at ikke denne pandemien avskrekker dem.

Anonymkode: 24c31...639

[AnonymBruker]

Jeg leverte oppsigelse i august. Strakk meg enormt langt for "dugnaden" mars-juli, men når stadige forsøk på innspill og tilbakemeldinger ble slått ned på, ble det til slutt nok. Jeg er én av flere på min arbeidsplass. De har endret måten vår å jobbe på, tvinger på oss dårligere turnuser, styrer fritiden, osv. Ikke én gang har ledelsen tatt til seg det vi sier, og nå er det nok for mange av oss. En del er sykmeldte, og en del andre har sagt opp. De får klø seg i hodet nå.

Anonymkode: 2fa08...fd0

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi... når man oppnår den grad av bitterhet er det nok best å finne seg en annen jobb ja. Pass opp for høy lønn og tulletittel, hvor du lett blir sittende å røre i teen på hjemmekontor i sofaen😊👍🏻. 

De aller aller fleste setter enorm pris på jobben sykepleierne gjør! Det blir litt feil å plassere skyld og nedgradere andre yrkesgrupper. Sånt medfører sjelden sympati.

Anonymkode: b0912...974

Nå er det jo lov å lufte frustrasjoner, og jeg skjønner godt at man blir lei i en type jobb der man er utsatt for smitte hele tiden, mens man ser egne ledere flotte seg med hjemmekontor og høy lønn. Nei, det er ikke bitterhet å innse at man ikke gidder det lenger og gå for noe annet. 

Anonymkode: a289d...084

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det jo lov å lufte frustrasjoner, og jeg skjønner godt at man blir lei i en type jobb der man er utsatt for smitte hele tiden, mens man ser egne ledere flotte seg med hjemmekontor og høy lønn. Nei, det er ikke bitterhet å innse at man ikke gidder det lenger og gå for noe annet. 

Anonymkode: a289d...084

Klart er det lov. Har stor forståelse for frustrasjonen, og jeg forlot selv arbeid innen helsevesenet for noen år siden. Men jeg synes det vitner om bitterhet å snakke andre ned, og å unna dem fortvilelse over å ikke få (god nok) hjelp den dagen man blir akutt syk. "Nå slutter vi, så kan dere bare ha det så godt". Da tenker jeg at det høres helt riktig ut å finne på noe annet.

Anonymkode: b0912...974

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Klart er det lov. Har stor forståelse for frustrasjonen, og jeg forlot selv arbeid innen helsevesenet for noen år siden. Men jeg synes det vitner om bitterhet å snakke andre ned, og å unna dem fortvilelse over å ikke få (god nok) hjelp den dagen man blir akutt syk. "Nå slutter vi, så kan dere bare ha det så godt". Da tenker jeg at det høres helt riktig ut å finne på noe annet.

Anonymkode: b0912...974

Vel. det er nok sagt i frustrasjon, noen ganger er det slik i arbeidslivet at den eneste utveien er å slutte, og hvis det er flere som slutter på en gang, så vil jo arbeidsgiver ofte kjenne på det kompetansetapet uansett om den enkelte arbeidstaker godter seg litt over det eller ikke. Og i helsevesenet så vil det jo naturlig nok kunne gå utover pasienter, det er jo det man jobber med. Men ansvaret må plasseres der det hører hjemme, hvis flere slutter på samme tid, så er det ofte et tegn på en arbeidsgiver som ikke er god. 

Anonymkode: a289d...084

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med å jobbe med smittsomme pasienter, og tenker at det er litt rart at folk som er livredd smitte (selv om de har verneutstyr) jobber i helsevesenet. Det er like ulogisk som at noen blir brannmann, men ikke tør å gå inn i en brann. Å bli smittet med ymse ting er en risiko man bør være klar over eksisterer når man tar en jobb der man har kontakt med mennesker.

Anonymkode: ae65a...163

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å jobbe med smittsomme pasienter, og tenker at det er litt rart at folk som er livredd smitte (selv om de har verneutstyr) jobber i helsevesenet. Det er like ulogisk som at noen blir brannmann, men ikke tør å gå inn i en brann. Å bli smittet med ymse ting er en risiko man bør være klar over eksisterer når man tar en jobb der man har kontakt med mennesker.

Anonymkode: ae65a...163

Jeg er til vanlig ikke redd for smitte. Har bla jobbet med rusmisbrukere med hiv og hepatitt c før. Men problemet med corona er jo at pasientene kan være syke en god stund og smitte deg, FØR man vet at de er syke og har fått sjans til å ta på seg verneutstyr. Det viser jo seg at større virusdoser gjør mer syk- noe som gjør helsearbeidere ekstra utsatt. Skjønner ikke helt at det er vanskelig å forstå.

Nå jobber ikke jeg på sykehus men i kommunen. Er ikke så redd for smitte i utgangspunktet, men merker nå som jeg er litt mer voksen og har barn at jeg ikke er så interessert i å utsette eget liv og helse for andre lenger. For meg kommer familien min og meg selv først🙂

Anonymkode: 24c31...639

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi... når man oppnår den grad av bitterhet er det nok best å finne seg en annen jobb ja. Pass opp for høy lønn og tulletittel, hvor du lett blir sittende å røre i teen på hjemmekontor i sofaen😊👍🏻. 

De aller aller fleste setter enorm pris på jobben sykepleierne gjør! Det blir litt feil å plassere skyld og nedgradere andre yrkesgrupper. Sånt medfører sjelden sympati.

Anonymkode: b0912...974

Ikke meg du siterer, men det handler jo om frustasjon over å ikke få nødvendige ressurser for å gjøre jobben sin, eller få gehør fra de "på toppen" når man gir beskjed om ting som ikke fungerer. Faktisk har nok folk, nok utstyr og levelig turnus vært det som har vært etterlyst hos de fleste, ikke mer lønn. Vi foreslo faktisk at en del skulle ha fagoppdatering på hjemmekontor for å ha beredskapen oppe hvis det kom smitte blandt personalet, da fikk vi beskjed om at vi "ikke kunne sluntre unne jobben vår på denne måten", vi fikk vær så god dukke opp på arbeidsplassen. Beskjeden kom fra en som selv hadde hjemmekontor i flere uker, og ikke var viktig for driften i det hele tatt. Oh the irony. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Klart er det lov. Har stor forståelse for frustrasjonen, og jeg forlot selv arbeid innen helsevesenet for noen år siden. Men jeg synes det vitner om bitterhet å snakke andre ned, og å unna dem fortvilelse over å ikke få (god nok) hjelp den dagen man blir akutt syk. "Nå slutter vi, så kan dere bare ha det så godt". Da tenker jeg at det høres helt riktig ut å finne på noe annet.

Anonymkode: b0912...974

Når vi ga beskjed om at folk kom til å slutte var beskjeden fra ledelsen at det var bare å slutt for de som ikke var fornøyd og innfant seg med tingenes tilstand. Nå slutter folk, og til tross for stillingsutlysninger i ukesvis får de ingen søkere. Det er faktisk en skrekkelig bruk av hersketeknikk når ledere uten snev av faglig peiling degraderer de uttalelse fagpersoner kommer med og latterliggjør det vi sier. Da godter jeg meg over at folk slutter og de ikke får tak i nye, det var akkurat dette vi sa fra om allerede lenge før sommeren. For dårlig bemanning betyr mindre drift, og mindre drift betyr at pasientene må henvises andre sykehus, og dermed blir det mindre penger i kassen. Så er det vill panikk i toppledelsen fordi inntektene er lavere, noe de selv er skyld i. De pasientene som må vente hos oss tåler fint det, men sykehusets økonomi tåler det dårlig. Og når budsjettene ikke går opp er det ledelsen som må svare, nemlig at de ikke har folk, fordi folk sluttet når ledelsen (på hjemmekontor) seg som noen maktkåte idioter under pandemien. Den eneste lederen jeg har medlidenhet for er avdelingslederen min som kom i skikkelig skvis mellom ansatte hun forstår og kravene fra oven fra noen uten peil. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å jobbe med smittsomme pasienter, og tenker at det er litt rart at folk som er livredd smitte (selv om de har verneutstyr) jobber i helsevesenet. Det er like ulogisk som at noen blir brannmann, men ikke tør å gå inn i en brann. Å bli smittet med ymse ting er en risiko man bør være klar over eksisterer når man tar en jobb der man har kontakt med mennesker.

Anonymkode: ae65a...163

Jeg er ikke livredd for smitte, vi omgås daglig mye smitte og har gode rutiner for dette. Men når det kommer et nytt virus vi ikke kjenner mye til og smittevernutstyr blir delt ut etter "tja, vi har bare skikkelig maske til en og dere er tre så det går sikkert greit om bare du som er nærmest pasienten får", eller det differensieres etter yrkesgruppe (ala legene får P3 maske men ikke sykepleierne (ikke de reelle yrkesgruppene, men det skjedde faktisk)) da er det en risiko jeg ikke er villig til å ta. Jeg fikk også symptomer på covid, men fikk beskjed om å komme på jobb likevel for ellers gikk ikke driften rundt, "det er jo sikkert ingenting vet du". Spesielt. Jeg hadde helt noia for å smitte kolleger eller sårbare grupper som pasienter på cellegift, det kunne ført til død hos andre. Konfronterte smitteverngjengen om det i etterkant, da benektet de å ha sagt det, men hadde heldigvis vitner som bekreftet min versjon. 

Jeg tror faktisk ikke de som ikke jobber i helsevesenet har noen som helst ide om hvor mye galskap som har vært. Det flommer over av dårlige ledere som skal vise makt eller der hele kriseberedskapen består av "det ordner seg nok" og "det blåser over".

Anonymkode: 948a9...21a