Datteren min protetsterer

[Annie]

Datteren min på 4 1/2 protesterer på ALT! Om vi sier til henne at : du kan ikke gjøre det for du er enten for liten enda, eller det er farlig, kommer hennes standardsvar; "men jeg kan for det jeg!" Jeg blir GAL av det! Ikke minst samboeren min som har en sønn som lyer på alt. (han er 7 år og har alltid vært sånn)

Er det min lille "prinsesse" som er spesiell på det feltet eller kjenner flere seg igjen?

Evt hvordan avvenner man ungene av med den uvanen?

Hun er heldigvis snill og grei ellers, men den protesteringen gjør meg gal!

[Gjest LoisLane]

Joda, jeg kjenner meg igjen. Min treåring føler seg som verdensmester, og kan ifølge seg selv "alt". irriterende, men vi får trøste oss med at det faktisk er sunt, og forhåpentligvis går over. Prøv å overhør det!

Det går også an å argumentere med fireåringen din. Hva tror hun vil skje hvis du faktisk lar henne få lov til farlige ting? Hvordan går det hvis hun prøver å gjøre noe hun er for liten til? Kanskje bør hun erfare det selv?

Lykke til!

[Psst...]

Det er veldig vanlig å protestere i den alderen, og er faktisk de første spede forsøk på løsrivelse. :D

Jeg tror det er viktigere å se på hva de gjør, og ikke hva de sier. Hvis hun i tillegg til å protestere også gjør det du sier er farlig, er det nok et litt større problem.

Og heldigvis: Det går over!

[Fjelltussa]

Barnet i den alderen er ofte "trassige" fordi de trekkes mellom det å være selvstendig og bestemme over seg selv, og det å følge foreldrenes ønsker, og få trygghet fra dem. Det "går over" etter hvert, men mens det står på er det klart det kan være vanskelig å takle. Men det er viktig å la barnet få bestemme en del selv - så lenge det ikke kan være farlig/uforsvarlig. tror det er lurt å sette grenser, og vise barnet dette, men samtidig ikke være for nidkjær på dem. Hvordan de selv kommer gjennom denne perioden er nemlig med på å bestemme veldig mye dets senere evne til samarbeid og selvstendighet.

Har du forresten lest barnepsykologi? Forståelse for hva som gjør at barnet oppfører seg som det gjør, kan gjøre det lettere å takle det selv..

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg har tre barn som har oppført seg slik, treårs og fireårs-trassen går over, hvis det kan være en trøst. Jeg sliter nå med teenårings-trass, og jeg skal ikke si hva som er verst, skal ikke ta motet fra deg, men jeg trenger sårt til gode råd iblant og føler med mildt sagt hjelpeløs iblant. :oops:

Huset vi bor i grenser til vannet på den ene siden og trafikkert veg (sving) på den andre siden. Det var derfor viktig for oss å være trygge på at barna forstod hvor farlig det kunne være.

Datteren min var helt overbevist om at hun kunne krysse denne vegen selv, midt i svingen, da hun var 5 år. Jeg sa at det kunne hun sikkert, men ba henne tenke på hva som da kunne skje. Jeg forklarte henne at noen biler kjørte mye fortere enn de hadde lov til og at dersom en ble truffet av bilen så kunne en dø. Jeg sa at vi ville bli veldig lei oss dersom det skulle skje, så derfor ønsket vi ikke at hun skulle gjøre dette fordi vi var så glad i henne. Hun kunne nok greie det, men alle bilene var ikke til å stole på. Jeg forklarte at dersom hun ønsket å gå over vegen selv, så måtte hun først tenke over om hun virkelig ville gjøre dette når hun visste hvordan det kunne ende. Hun fikk selv bestemme, og fant ut at det ikke ville være særlig lurt, hun ville vente til hun ble større. Det samme gjelder jo også med vannet. Dersom en går langt uti vannet uten å kunne svømme så kan man faktisk drukne. Klatrer man på rekkverket på terrassen, kan man falle. Detter en 2-3 meter, så kan en skade seg og til og med dø. Har man ikke bilsele på, så kan en fly gjennom vinduet dersom en krasjer. Jeg tror at ordet nei, blir utslitt. En må nok forklare hvilke konsekvenser det har dersom man velger å forsøke noe som en enda ikke kan klare fordi en er for liten til det. Barn har behov for å lære og forstå, og da vil de rett og slett ikke akseptere et nei, men ha behov for en forklaring.

Det er selvsagt forskjell på alderen på barna og hvor mye de forstår. En treåring må selvsagt passes godt på, men kan også lære at ting har konsekvenser. Jeg ville latt barnet få prøve seg litt og selv fått bestemt om det vil gjennomføre noe som du har forklart at det må ta konsekvensen av. Noe som ingen kan ta skade av. "Vil du ha vondt, så prøv hvis du ønsker det, men da må du tåle at det er vondt!" "Vil du ødelegge det, så gjør det, men da må vi kaste det og du har det ikke lenger!" "Vil du søle ut melken, så må du tørke opp og da har du ingen melk!" Det hender nok at barna må se hva som skjer før de lærer av det. Slik er det vel med oss voksne også, jeg gjør iallefall mange feil her i livet som jeg må ta konsekvensen av.

Synes det er vanskelig dette med grenser og det finnes ingen oppskrift på hvordan noe skal gjøres. En må bare håpe at en gjør minst mulig feil.

Lykke til, det er over før du vet ordet av det, for tiden flyr!!!!