AnonymBruker Skrevet 23. september 2020 #1 Skrevet 23. september 2020 Jeg er 27 og går på aap. Er ca 2-3 år igjen til en evt ufør. Venter på rehab opphold her i nord som er ca 8 mnd til. Har alltid visst jeg vil ha barn, men vil være økonomisk stabil. De siste 2 årene har ønsket om barn slukt meg hel.. noen som har vært veldig klare og måttet vente? Tips til hvordan jeg kan dytte dette behovet ned? Anonymkode: 79afd...7bf 1
AnonymBruker Skrevet 23. september 2020 #2 Skrevet 23. september 2020 Nå vet ikke jeg hvorfor du snart blir ufør, men rekner med at du har tenkt igjennom om din helse lar seg kombinere med å ha ansvar for et barn? Og at du også har en frisk, stabil (både fysisk, emosjonelt og økonomisk) partner? Øvrig nettverk? Hvis ikke dette er på plass hos deg, bør du revurdere barn. Anonymkode: 0673d...95e 20
AnonymBruker Skrevet 23. september 2020 #3 Skrevet 23. september 2020 Anbefaler å fullføre alt av behandling du har planlagt, før du begir deg ut på babylivet. Du har fortsatt ok god tid biologisk sett. Ta vare på deg selv akkurat nå, og de neste årene. Anonymkode: a8231...db3 11
lolady Skrevet 23. september 2020 #4 Skrevet 23. september 2020 Unnskyld meg, men hva får deg til å tro at du har overskudd til et barn når du skal/vil bli ufør? Tro meg, et barn er mye mer energikrevende enn en 100% jobb😂 18
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #5 Skrevet 26. september 2020 På 23.9.2020 den 10.11, lolady skrev: Unnskyld meg, men hva får deg til å tro at du har overskudd til et barn når du skal/vil bli ufør? Tro meg, et barn er mye mer energikrevende enn en 100% jobb😂 Hvem tror du at du er? Selvfølgelig kan ikke jobb og barn sammenlignes, du vet jo faen ikke hvorfor jeg er hjemmeværende engang og det har du ikke noe med heller. Det er hverken psykisk eller fysisk. Det er organt, så ro reka di. Skjønner ikke hvordan du hopper så fort til konklusjoner? At jeg liksom blir en dårlig mor for en gradert ufør? For det skal jeg love deg jeg ikke blir. Ta heller en kikk på ditt eget hjemmeplan før du skriver slibrige kommentarer på andres forum sider. Jeg eier hus, bil og båt, har hatt god inntekt i nesten 10 år, har hatt kjæreste i 8 år og vært samboere i 7. jeg spurte etter tips for å dempe mitt altoppslukende ønske om barn, jeg spurte virkelig ikke om du kunne mom shame meg. Du skal være jævelig forsiktig med sånt. Gå heller inn i deg selv og finn ut av hva du sliter så med på hjemmeplan at du er SÅ usikker som dette og synker så lavt som shaming av andre. Anonymkode: 79afd...7bf 10
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #6 Skrevet 26. september 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvem tror du at du er? Selvfølgelig kan ikke jobb og barn sammenlignes, du vet jo faen ikke hvorfor jeg er hjemmeværende engang og det har du ikke noe med heller. Det er hverken psykisk eller fysisk. Det er organt, så ro reka di. Skjønner ikke hvordan du hopper så fort til konklusjoner? At jeg liksom blir en dårlig mor for en gradert ufør? For det skal jeg love deg jeg ikke blir. Ta heller en kikk på ditt eget hjemmeplan før du skriver slibrige kommentarer på andres forum sider. Jeg eier hus, bil og båt, har hatt god inntekt i nesten 10 år, har hatt kjæreste i 8 år og vært samboere i 7. jeg spurte etter tips for å dempe mitt altoppslukende ønske om barn, jeg spurte virkelig ikke om du kunne mom shame meg. Du skal være jævelig forsiktig med sånt. Gå heller inn i deg selv og finn ut av hva du sliter så med på hjemmeplan at du er SÅ usikker som dette og synker så lavt som shaming av andre. Anonymkode: 79afd...7bf Wow! Barn krever også en god dose tålmodighet😉 Anonymkode: 124af...a87 48
mammahjarte Skrevet 26. september 2020 #7 Skrevet 26. september 2020 4 minutter siden, AnonymBruker said: Hvem tror du at du er? Selvfølgelig kan ikke jobb og barn sammenlignes, du vet jo faen ikke hvorfor jeg er hjemmeværende engang og det har du ikke noe med heller. Det er hverken psykisk eller fysisk. Det er organt, så ro reka di. Skjønner ikke hvordan du hopper så fort til konklusjoner? At jeg liksom blir en dårlig mor for en gradert ufør? For det skal jeg love deg jeg ikke blir. Ta heller en kikk på ditt eget hjemmeplan før du skriver slibrige kommentarer på andres forum sider. Jeg eier hus, bil og båt, har hatt god inntekt i nesten 10 år, har hatt kjæreste i 8 år og vært samboere i 7. jeg spurte etter tips for å dempe mitt altoppslukende ønske om barn, jeg spurte virkelig ikke om du kunne mom shame meg. Du skal være jævelig forsiktig med sånt. Gå heller inn i deg selv og finn ut av hva du sliter så med på hjemmeplan at du er SÅ usikker som dette og synker så lavt som shaming av andre. Anonymkode: 79afd...7bf Folk her er revhål av og til. Ikkje alle da ❤️ Kan du eigentlig ikkje berre begynne nå? Vist du MÅ venta så trur eg eigentlig ikkje ønsket blir noko mindre. Men det kan bli lettare å bæra om du forteller deg om og om igjen kvifor du må venta? Ikkje så bra råd, beklager det..
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #8 Skrevet 26. september 2020 På 23.9.2020 den 9.12, AnonymBruker skrev: Nå vet ikke jeg hvorfor du snart blir ufør, men rekner med at du har tenkt igjennom om din helse lar seg kombinere med å ha ansvar for et barn? Og at du også har en frisk, stabil (både fysisk, emosjonelt og økonomisk) partner? Øvrig nettverk? Hvis ikke dette er på plass hos deg, bør du revurdere barn. Anonymkode: 0673d...95e Ja man kan bli en god mor selv om man mangler et organ 😊 jeg har hatt stabil inntekt fra dagen jeg fylte 18 og vært i jobb siden da. Jeg har hatt kjæresten min i 8 år nå og vi har bodd sammen i 7 år i huset (på landet) som vi har eid i 7 år. Jeg har ingen psykiske lidelser og ingen sykdommer. Jeg eier bil og båt. Har stor nær familie og et stort sosialt nettverk 😊 parteren min er formann og er veldig stabil ( ingen sykdom der heller). Jeg har bare vært litt uheldig og dessverre mistet et organ. Og det er heller ikke fra alkohol eller rus inntak bare å det er sagt. Så har du noen tips til å dempe ønsket enn så lenge? Anonymkode: 79afd...7bf
Misanthropis Skrevet 26. september 2020 #9 Skrevet 26. september 2020 Jeg tenker også bare begynn nå? Skjønner ikke helt hvorfor du Tenker du må vente av det du skriver. Det er alltid noe som burde og kunne vært fikset Endret eller bedre. Det kan jo også ta litt tid å bli gravid. livet som ufør er ikke uforenelig med å være forelder. Det kan tvert imot i noen tilfeller gjøre hverdagen Og livet bedre Ved å tilføre glede og mening. Regner med når du vurderer for og imot så vet du også så mye du kan om hva det krever. dette er kanskje en avgjørelse du skal ta mest med hjertet.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #10 Skrevet 26. september 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Wow! Barn krever også en god dose tålmodighet😉 Anonymkode: 124af...a87 Ja du tenker at du kan ta meg på at jeg har dårlig tålmodighet pga at jeg står opp mot en som shamer? Sorry ass, men mødre og barn hadde hatt det bedre uten at mødre blir shamet for den minste ting. Det er faktisk forskjell på en godt voksen bruker som skriver grusomme ting på kvinneguiden og et barn. Jeg sliter ikke med tålmodigheten så må nok skuffe deg. Anonymkode: 79afd...7bf
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #11 Skrevet 26. september 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja man kan bli en god mor selv om man mangler et organ 😊 jeg har hatt stabil inntekt fra dagen jeg fylte 18 og vært i jobb siden da. Jeg har hatt kjæresten min i 8 år nå og vi har bodd sammen i 7 år i huset (på landet) som vi har eid i 7 år. Jeg har ingen psykiske lidelser og ingen sykdommer. Jeg eier bil og båt. Har stor nær familie og et stort sosialt nettverk 😊 parteren min er formann og er veldig stabil ( ingen sykdom der heller). Jeg har bare vært litt uheldig og dessverre mistet et organ. Og det er heller ikke fra alkohol eller rus inntak bare å det er sagt. Så har du noen tips til å dempe ønsket enn så lenge? Anonymkode: 79afd...7bf Okei! Da høres det ut som at du har det meste på stell 😊 Hvis jeg skjønner det rett så vil du vente til du har fått innvilget ufør med å få barn? MÅ dere vente så lenge? Hvis dere skal vente, sørg for å holde deg opptatt i mellomtiden med hobbyer, oppussing osv. Nyt å være barnløs enda ved å være spontan, sove lenge og nyt hverandre. Lykke til! Anonymkode: 0673d...95e
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #12 Skrevet 26. september 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja du tenker at du kan ta meg på at jeg har dårlig tålmodighet pga at jeg står opp mot en som shamer? Sorry ass, men mødre og barn hadde hatt det bedre uten at mødre blir shamet for den minste ting. Det er faktisk forskjell på en godt voksen bruker som skriver grusomme ting på kvinneguiden og et barn. Jeg sliter ikke med tålmodigheten så må nok skuffe deg. Anonymkode: 79afd...7bf Gjerne ikke med tålmodigheten med temperamentet ser ut til å være eksplosivt. Anonymkode: aec13...95e 3
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #13 Skrevet 26. september 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja man kan bli en god mor selv om man mangler et organ 😊 jeg har hatt stabil inntekt fra dagen jeg fylte 18 og vært i jobb siden da. Jeg har hatt kjæresten min i 8 år nå og vi har bodd sammen i 7 år i huset (på landet) som vi har eid i 7 år. Jeg har ingen psykiske lidelser og ingen sykdommer. Jeg eier bil og båt. Har stor nær familie og et stort sosialt nettverk 😊 parteren min er formann og er veldig stabil ( ingen sykdom der heller). Jeg har bare vært litt uheldig og dessverre mistet et organ. Og det er heller ikke fra alkohol eller rus inntak bare å det er sagt. Så har du noen tips til å dempe ønsket enn så lenge? Anonymkode: 79afd...7bf De fleste som mister et organ, kan fortsatt jobbe 🤷♀️ Man blir ikke uføretrygdet fordi man mangler organer, man blir det fordi man er for syk til å jobbe. Men så lenge din mann er innstilt på å ta mesteparten av jobben, er nok ikke dette noe problem. Ville ventet til du er ferdig behandlet. Anonymkode: 979cd...941 19
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #14 Skrevet 26. september 2020 9 minutter siden, mammahjarte skrev: Folk her er revhål av og til. Ikkje alle da ❤️ Kan du eigentlig ikkje berre begynne nå? Vist du MÅ venta så trur eg eigentlig ikkje ønsket blir noko mindre. Men det kan bli lettare å bæra om du forteller deg om og om igjen kvifor du må venta? Ikkje så bra råd, beklager det.. Grunnen til at jeg plutselig måtte vente da det nesten var klart for barn er at jeg må igjennom en operasjon, deretter må jeg på et rehab opphold som lærer meg og ja rett å slett skifte det som må skiftes og gjøre det som må gjøres. Og leve med det.. Om det gir mening? Det er dessverre sånn at man må igjennom samme mølla som andre må med nav. De skal finne ut hvor mange prosent jeg kan jobbe og hvilke ting som må tilrettelegges. Feks at toalett må være tilgjengelig osv. Jeg har visst siden jeg var liten at jeg var skapt for å være mor, når alt var på plass her i hus etter oppussing og alt var «klart» så tok livet en vending og ting ble satt på pause dessverre. Men det er ikke noe som vil hemme meg fra å være en god mor. Anonymkode: 79afd...7bf
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #15 Skrevet 26. september 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Grunnen til at jeg plutselig måtte vente da det nesten var klart for barn er at jeg må igjennom en operasjon, deretter må jeg på et rehab opphold som lærer meg og ja rett å slett skifte det som må skiftes og gjøre det som må gjøres. Og leve med det.. Om det gir mening? Det er dessverre sånn at man må igjennom samme mølla som andre må med nav. De skal finne ut hvor mange prosent jeg kan jobbe og hvilke ting som må tilrettelegges. Feks at toalett må være tilgjengelig osv. Jeg har visst siden jeg var liten at jeg var skapt for å være mor, når alt var på plass her i hus etter oppussing og alt var «klart» så tok livet en vending og ting ble satt på pause dessverre. Men det er ikke noe som vil hemme meg fra å være en god mor. Anonymkode: 79afd...7bf Er det utlagt tarm du skal ha? Stomi? Det er vel ikke grunn til å være uføre iallfall. Anonymkode: aec13...95e 11
mammahjarte Skrevet 26. september 2020 #16 Skrevet 26. september 2020 Just now, AnonymBruker said: Grunnen til at jeg plutselig måtte vente da det nesten var klart for barn er at jeg må igjennom en operasjon, deretter må jeg på et rehab opphold som lærer meg og ja rett å slett skifte det som må skiftes og gjøre det som må gjøres. Og leve med det.. Om det gir mening? Det er dessverre sånn at man må igjennom samme mølla som andre må med nav. De skal finne ut hvor mange prosent jeg kan jobbe og hvilke ting som må tilrettelegges. Feks at toalett må være tilgjengelig osv. Jeg har visst siden jeg var liten at jeg var skapt for å være mor, når alt var på plass her i hus etter oppussing og alt var «klart» så tok livet en vending og ting ble satt på pause dessverre. Men det er ikke noe som vil hemme meg fra å være en god mor. Anonymkode: 79afd...7bf Ja eg skjønner. Du blir sikkert ein bra mamma Då ville eg kanskje dratt til ein privat klinikk og skjekka eggreserver. Eg har gjort det, det var heilt uproblematisk. Kosta ikkje sånn kjempemasse heller (hausken klinikk). Så ville eg fylt tida med ein hobby, evt strikka babyklær. Det blir jo din tur til slutt.
Gjest Switch Skrevet 26. september 2020 #17 Skrevet 26. september 2020 Istedenfor å henge seg opp i organene til TS, kan dere ikke heller svare på det hun spør om? Må slutte å bli overrasket over folka her på kvinneguiden..
AnonymBruker Skrevet 26. september 2020 #18 Skrevet 26. september 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gjerne ikke med tålmodigheten med temperamentet ser ut til å være eksplosivt. Anonymkode: aec13...95e Dessverre er ikke temperamentet dårlig heller 😉 kalles å være drit lei mom shamers og at folk antar. Skjønner ikke helt hva det var som fikk deg til å oppleve meg som eksplosiv? Kjente hvertfall ikke på noe sinne da jeg svarte? 🤔 men for all del, om du mener at det å stå opp for seg selv er aggressivt, tenker jeg det er fint at din sosiale omgang foregår her på kvinneguiden bak en skjerm. Hadde jo vært synd om du ble skremt i ca alle sosiale situasjoner der folk forsvarer noe de står for😉 Anonymkode: 79afd...7bf
mammahjarte Skrevet 26. september 2020 #19 Skrevet 26. september 2020 1 minutt siden, Switch said: Istedenfor å henge seg opp i organene til TS, kan dere ikke heller svare på det hun spør om? Må slutte å bli overrasket over folka her på kvinneguiden.. Synest faktisk avsporinga her var ekstra ille. Nesten ingen svarer på tematikken. Annbefaler deg å setja deg inn i amming (om du skal det). Det er overraskande vanskelig for mange. 1
Miewyn77 Skrevet 26. september 2020 #20 Skrevet 26. september 2020 På 23.9.2020 den 8.12, AnonymBruker skrev: Jeg er 27 og går på aap. Er ca 2-3 år igjen til en evt ufør. Venter på rehab opphold her i nord som er ca 8 mnd til. Har alltid visst jeg vil ha barn, men vil være økonomisk stabil. De siste 2 årene har ønsket om barn slukt meg hel.. noen som har vært veldig klare og måttet vente? Tips til hvordan jeg kan dytte dette behovet ned? Anonymkode: 79afd...7bf Sett deg ned og skriv en liste over alle de tingene du har lyst til å gjøre før du får barn, og når alle tingene er krysset ut så prøver dere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå