Menneskene i middelalderen

[AnonymBruker]

Hvordan tror du menneskene var i middelalderen? Hvordan de var og tenkte? Hvordan tror du se så ut? Som nå eller annerledes?

Anonymkode: 67128...ce2

[Gjest byråkrati]

De tenkte som oss. De hadde bare mindre kunnskap

Endret 22. september 2020 av byråkrati

[jordbær86]

De hadde nok kunnskap da også. Men om andre ting en i dag. De var sikkert gode håndverkere, siden de måtte lage det meste de trengte. Mennene lagde sikkert redskaper, og dsmene sydde og farget tøy, osv...

[AnonymBruker]

Før i tiden var du ikke deg, et menneske med egne tanker og ideer. Du var mer; deg, et ledd i et samfunn der kirka bestemte. Du skulle te deg og være slik kirken ville. Det var også mer vanlig med ydmykende straffer til de som ikke var helt innenfor den smale rammen. 

Anonymkode: 22af1...140

[Thyra]

Hvordan de så ut? 

De var lavere enn oss. Ferre var overvektige. De var yngre, levealderen var lav, men de så eldre ut. Ikke boe kosmetisk kirurgi, botox, restylane, sminke, hårfarge eller hårfjerning. 

[AnonymBruker]

Tror folk var forskjellige da som nå.

Noen var noen glad i å drikke og feste, andre var kjent for å være morsomme, noen var gjerrige og lurte naboene, noen var sterkt religiøse osv. 

Anonymkode: be23a...29c

[Kågebruker]

Middelalderen er jo en lang periode da. Men vi vet mer om eliten og ikke så veldig mye om vanlige folk. 

[Aragorn ll Elessar]

De var nok langt mer like oss enn det mange faktisk liker å tro.

Den største forskjellen på mennesker i dag og mennesker før er i bunn å grunn det at vi har langt mer kunnskap i dag enn hva mennesker før i tiden hadde.

[Leifr]

Aragorn ll Elessar skrev (På 4.1.2021 den 14.41):

De var nok langt mer like oss enn det mange faktisk liker å tro.

 

Absolutt. 

Vi har for eksempel mange bevarte bøker, nitidig kopiert for hånd av arbeidssomme munker. Som gjerne drodlet tøysete greier i margen når de kjedet seg. Av og til våget de f.eks. å skrive noe småfrekt om abbeden.

[AnonymBruker]

Les beretningen til Pietro Querini som overlevde skipbrudd og forlis på Røst i flere måneder, i 1432. Rapporten han utarbeidet til sin oppdragsgiver i Italia er full av ærefrykt og pris til Gud. Gud skulle med i enhver sammenheng. Disse folka som kom helt ut av kurs, frøs og sultet og led umenneskelig, de fleste av mannskapet døde etterhvert, men den siste flokken strandet på Røst. Kannibalisme har blitt ymtet om. Men likevel, Gud måtte og skulle prises når de skulle rapportere om dette. Det ser ut som seriøs religions-hjernevask når man leser denne beretningen. Slik levde de i Sør-Europa, tenker jeg, i frykt for Kirkemakten. Frykt for å si eller gjøre noe som kunne oppfattes som syndig eller galt. Samtidig, i beretningen fremstilles nordboerne som et paradisisk folkeslag, der kvinnene går ublu og nøgne til sengs.

Anonymkode: 87e0f...f82