Foreldrene gjør aldri noe for barnet sitt, hva gjør vi

[AnonymBruker]

Hei! 

Det er et barn i familien som er like gammel som vårt barn på tre, vi bor nære hverandre og ser hverandre derfor ofte. 

Vi liker å finne på ting, grillturer, byturer, lekeland og diverse. Denne familien gjør aldri det, eneste turene han får er butikk eller lege. Det vet jeg. 

Barnet har noen utfordringer og trenger alltid tilsyn pga utagerende atferd. 

Vi har hatt med ham på noen ting, og i morgen er det snakk om at vi skal et sted som er gøy for barn, mannen ville ta med det andre barnet. Det er kjempefint at han får utfolde seg, men det irriterer meg at foreldrene hans bare sender ham med oss og aldri blir med selv, selvom vi inviterer en av dem med. Det gjør at mye av energien går å passe på ham, fremfor vårt barn. Han har lite språk og språkforståelse, så beskjeder går egentlig ikke inn. 

Jeg får nesten ikke lyst til å ta ham med, fordi foreldrene hans aldri løfter en finger for at han skal ha det gøy. De har aldri tatt ham med på noe som helst kun for ham. Begrunnelsen de kommer med er "da blir han vant til det og vi må begynne med sånt".. 😐 Jeg synes synd på ham, og vi tar ham selvsagt med oss, han er uskyldig oppi dette, men jeg blir så sint pga foreldrene hans! 

Anonymkode: b0783...464

[AnonymBruker]

Oj, glemte helt spørsmålet.. Hvordan fortsetter vi dette? Jeg vil jo gjerne at han skal fortsette å ha det gøy, men hvordan få foreldrene med? Hvordan hanskes med dette? Jeg føler alt er vårt ansvar, og jeg får dårlig samvittighet hver gang vi drar et moro sted og jeg vet at de aldri gjør noe gøy for ham. Ikke lekeplass eller noe som helst.. 

Anonymkode: b0783...464

[AnonymBruker]

Spør om de har lyst til å være med på grilltur, els som ikke koster noe? altså spør foreldrene rett ut om de har lyst til å være med...

Anonymkode: ca9ad...e5f

[AnonymBruker]

Den av dere som er i familie snakker med den av dem som er familie. Akkurat slik du sier det her. Dere får dårlig samvittighet, de MÅ for barnets skyld gå ut mer og stimulere han mer. At dere ikke kan ta den oppgaven. 

Anonymkode: e47e5...085

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den av dere som er i familie snakker med den av dem som er familie. Akkurat slik du sier det her. Dere får dårlig samvittighet, de MÅ for barnets skyld gå ut mer og stimulere han mer. At dere ikke kan ta den oppgaven. 

Anonymkode: e47e5...085

De må det, det trenger ikke koste noe, det er mye man kan gjøre som er gøy og billig og til og med gratis. Mannen min må snakke med dem. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spør om de har lyst til å være med på grilltur, els som ikke koster noe? altså spør foreldrene rett ut om de har lyst til å være med...

Anonymkode: ca9ad...e5f

Vi spør, men de sier alltid "dere drar jo uansett, så bare kle på ham og ta han med dere" /"orker ikke". For all del, det er skikkelig lavterskel, bare en tur i parken eller ut å leke.. 

Anonymkode: b0783...464

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at foreldrene trenger litt avlastning og derfor sender barnet med dere uten å bli med selv? 

Anonymkode: 65331...6c4

[AnonymBruker]

Mine foreldre gjorde aldri noe for meg heller. Det er veldig trist å ikke ha noen minner om alt det gøye vi opplevde sammen som familie. Ingen ferier og ingen aktiviteter. Kanskje bare en gåtur innimellom. 
 

Nå venter jeg og mannen vårt første barn, og vi skal finne på mye aktiviteter sammen. 
Syns det er veldig fint av dere å inkludere barnet. Det er kjempe bra om dere fortsetter med det, så vil dette barnet ha gode minner fra sin barndom. 

Anonymkode: d29dc...ce3

[Raven.Writingdesk]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den av dere som er i familie snakker med den av dem som er familie. Akkurat slik du sier det her. Dere får dårlig samvittighet, de MÅ for barnets skyld gå ut mer og stimulere han mer. At dere ikke kan ta den oppgaven. 

Anonymkode: e47e5...085

Hvordan kan du (og TS?) vite dette?

Han går vel i barnehage, gjør han ikke? Å ikke ta med barn ut på grilltur og lekeland ukentlig er ikke akkurat barnemishandling. Du aner jo ikke hva som foregår inn mellom husets fire vegger? Kanskje aktiviserer de gutten innendørs på andre måter; tegning, lego, hjelper til med matlaging osv.

Om dette er et barn som du sier har økt omsorgsbehov, og du sier du blir sliten av dette barnet de gangene dere tar det med, så er oddsen stor for at denne familien selv kanskje ikke har samme overskudd i hverdagen slik dere har? De har kanskje ikke kapasitet til å aktivisere på lik linje med dere? Om barnet bare er tre år kan det også være at dette er en liten sorgprosess for dem, og at gjentatte forsøk på å aktivisere har rett og slett gått til helvete for dem alle, fordi gutten blir så urolig. Det er heller ikke sånn at alle barn automatisk blir roligere av å dra på aktiviteter etter skoletid, enkelte kan faktisk bli verre, spesielt om dette er et barn med diagnose. Da kan det være foreldre gjør rett i å prioritere døgnrytme, søvn, mat, rutiner og "grå hverdag" fremfor mange utflukter som krever mer av dem og risikerer at hverdagsrytmen og rutiner blir satt ut av spill.

TS; Stol på at barnehagen også er med her, de følger nok opp. Og skal du ta opp at du mener gutten er inaktiv, så kan det være lønnsomt å trå varsomt frem. 

Med det sagt er det flott at du bryr deg TS; "It takes a village".. bare pass på at det ikke oppleves som urimelig kritikk  

Endret 22. september 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Jeg hadde først spurt rett ut om en kunne være med, da det er krevende å passe barnet. Og om det er eventuelle aktiviteter de foretrekker. 

Skjer det ikke ville jeg forsatt ta med barne ca annenhver gang. Å droppe det går utover barnet. Å ta han med en gang går utover dere og eget barn. 

Anonymkode: 5adb8...3a8

[AnonymBruker]

Det er ganske stor forskjell på "gjør ikke noe FOR barnet" og "tar ikke barnet med på den slags aktiviteter vi liker"... De gir ham mat og tak over hodet, og for alt du vet, masse kos og kjærlighet og nærhet, og masse kjekke ting innenfor husets fire vegger. 

Du høres ut som om du mener at DIN måte å leve på er den eneste rette. Vi var omtrent aldri i badeland eller lekeland eller kino eller noe som helst da vi var små. Vi grillet aldri i skogen. Men foreldrene våre brukte masse masse tid og energi på oss. Vi lekte masse sammen hjemme, vi var masse i hagen og gjorde ting og tang, osv. Jeg hadde en kjempefin barndom. 

Så jeg synes du skal passe dine egne saker her. 

Anonymkode: 7c9d5...400

[AnonymBruker]

Når man er tre år kan man jo faktisk ha det veldig fint med bare gåturer som du skriver. Vi gjør mer enn det, men mest av alt er vi i gata og lekeplasser. Sykling osv. 

Anonymkode: c218e...83a

[AnonymBruker]

Spør om besteforeldrene til barnet vil bli med så får barnet bli med og dere slipper å slite dere helt ut på å passe han. Regner med dere kjenner dem siden dere er i familie med barnet 

Anonymkode: 0291a...1e9

[AnonymBruker]

Unger er veldig individuelle. Jeg har en 7 åring som går på fotball, klatring og liker å dra på besøk/få besøk. 
3 åringen er skutt etter en dag i barnehagen og ofte bruker vi ettermiddagene på sofaen med en bok eller Barne-TV. Han har ingen glede av å dra på lekeplass eller sykkeltur etter barnehagen. 
 

Mens en venninne sin 7 åring ikke vil på noen fritidsaktiviteter, han er sliten etter skolen og liker å bygge lego og tegne i fred og ro. 
 
Pass deg for å dømme andre foreldre og deres unger, de aller fleste gjør så godt de kan. 

Anonymkode: 92e2d...5eb

[AnonymBruker]

Dere får nok ikke endret foreldrene. Vi har vært i samme situasjon, og vi måtte bare slutte å prøve å få med foreldrene på ting og heller bestemme oss for om vi ville fortsette å ta med barnet eller ikke. Vi valgte å fortsette, og har ikke angret på det. Dette barnet og vårt barn har så mange fine minner sammen. ❤️ Og det er veldig begrenset hva det andre barnet hadde fått oppleve om vi ikke hadde gjort det. Foreldrene har fortsatt å aldri bli med på noe, ingen turer, ingen avslutninger/oppvisninger eller annet på skole eller fritidsaktiviteter. Barnet fikk ikke en gang gå på fritidsaktivitet før vi tilbød å kjøre hver gang hvis de gikk på samme aktivitet.

De er 12 år nå og har et veldig sterkt vennskap., så "bare" det gjør at det er verdt det. Det som er litt trist er at barnet har begynt å fantasere mye om alt det har opplevd sammen med mamma og pappa. Forteller lange historier om ting de har gjort sammen som vi vet aldri har skjedd. Mye av det har barnet opplevd, men sammen med oss.

Anonymkode: 0f43a...fd7

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for mange gode tips og erfaringer! 

Jeg vil helst passe mine egne saker, men jeg har sett hjemmet og han har kun Lego. Ingen andre leker. De leker ikke med barnet og tar ham med ikke ut i hagen. Man trenger ikke kino og grillturer, men bare gidde å sparke ball eller ta med på sykletur eller whatever. 

Men de gjør ikke det. Hele sommeren satt han inne og så tv. Vi var der. 

Vi er selv ikke veldig aktive etter bhg dag. Hun er sliten og trives med rolig aktivitet hjemme. Det gjør hun på vanlige fridager også. 

Jeg synes bare det er trist at han ikke gjør noe moro hjemme eller i hagen heller. 

Jeg er ganske åpen for hvordan folk lever, det finnes forskjellige måter. Men et barn trenger noe annet enn skjerm. 

 

Anonymkode: b0783...464

[AnonymBruker]

Er det diagnose innenfor autismespektetet ?  I såfall er det fullt forståelig at han bare har lego f.eks., og at foreldrene ikke drar på aktiviteter med han. Hva vet du om hvilken adferd som kan oppstå på tur sammen med foreldrene ? Mange med autisme ,barn som voksne , kan bli utfordrene med foreldre tilstede, akkurat slik barn uten diagnose kan bli, bare mye verre.

Jeg nevner spesifikt autisme da det er noe de fleste kjenner til, men det finnes mange syndromer med adferdsproblematikk. Kanskje turen går superbra, men når barnet kommer hjem starter kanskje et helvete som varer noen timer.

At barnet ser mye tv ser jeg heller ikke på som et problem, det var det han ville og/eller holdt han rolig den sommeren.

Foreldre til barn med spesielle behov blir ofte møtt av bedrevitere som gjerne overøser de med råd. Ha tillit til at de får det de har behov for av den slags av systemet. Konsentrer deg om ditt barns behov.

Anonymkode: 08542...c42

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det diagnose innenfor autismespektetet ?  I såfall er det fullt forståelig at han bare har lego f.eks., og at foreldrene ikke drar på aktiviteter med han. Hva vet du om hvilken adferd som kan oppstå på tur sammen med foreldrene ? Mange med autisme ,barn som voksne , kan bli utfordrene med foreldre tilstede, akkurat slik barn uten diagnose kan bli, bare mye verre.

Jeg nevner spesifikt autisme da det er noe de fleste kjenner til, men det finnes mange syndromer med adferdsproblematikk. Kanskje turen går superbra, men når barnet kommer hjem starter kanskje et helvete som varer noen timer.

At barnet ser mye tv ser jeg heller ikke på som et problem, det var det han ville og/eller holdt han rolig den sommeren.

Foreldre til barn med spesielle behov blir ofte møtt av bedrevitere som gjerne overøser de med råd. Ha tillit til at de får det de har behov for av den slags av systemet. Konsentrer deg om ditt barns behov.

Anonymkode: 08542...c42

Jeg tenkte også først at det kunne være snakk om et barn med en diagnose som gjør at foreldrene ikke orker å ta ham med. Men her virker det som om TS kjenner familien godt og vet at det ikke er det det handler om. 
 

Jeg reagerer på at du sier at det var greit med TV en hel sommer fordi det var det barnet ville. Jeg tenker at du gir barnet veldig mye ansvar for å vite sitt eget beste her. Mine barn hadde gladelig spist loff med nugatti fire ganger for dag, sett TV hele dagen og lagt seg sent hvis de selv fikk bestemme. Som voksen er det imidlertid mitt ansvar å si at det ikke er greit og at det som kan virke fristende på kort sikt, ikke nødvendigvis er det beste. Tror du dette barnet klarer å tenke på hva som vil gi positive opplevelser å tenke tilbake på senere, hva som gir trening i samspill med andre og hva som gir en god helsegevinst både nå og på sikt? Neppe. 
 

TS: Hvis det du skriver, er riktig, tenker jeg at det kan hende foreldrene trenger litt veiledning. Kanskje de er slitne eller strever med mer alvorlig sykdom? Kanskje de ikke selv som barn ble tatt med på så mye og derfor ikke helt tenker på hva de kan gjøre. Du kan jo sette deg sammen med dem og si noe om dine tanker: «Jeg har tenkt litt på at det virker som om dere synes det kan være slitsomt å ta med xxx på aktiviteter. Han er jo en herlig, men aktiv gutt. Vi synes det hadde vært veldig koselig om vi alle kunne finne på noe en dag. Da kan vi hjelpe hverandre litt, og så kan vi voksne komme oss ut også. Når passer det for dere?» 

Anonymkode: eef05...a93

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte også først at det kunne være snakk om et barn med en diagnose som gjør at foreldrene ikke orker å ta ham med. Men her virker det som om TS kjenner familien godt og vet at det ikke er det det handler om. 
 

Jeg reagerer på at du sier at det var greit med TV en hel sommer fordi det var det barnet ville. Jeg tenker at du gir barnet veldig mye ansvar for å vite sitt eget beste her. Mine barn hadde gladelig spist loff med nugatti fire ganger for dag, sett TV hele dagen og lagt seg sent hvis de selv fikk bestemme. Som voksen er det imidlertid mitt ansvar å si at det ikke er greit og at det som kan virke fristende på kort sikt, ikke nødvendigvis er det beste. Tror du dette barnet klarer å tenke på hva som vil gi positive opplevelser å tenke tilbake på senere, hva som gir trening i samspill med andre og hva som gir en god helsegevinst både nå og på sikt? Neppe. 
 

TS: Hvis det du skriver, er riktig, tenker jeg at det kan hende foreldrene trenger litt veiledning. Kanskje de er slitne eller strever med mer alvorlig sykdom? Kanskje de ikke selv som barn ble tatt med på så mye og derfor ikke helt tenker på hva de kan gjøre. Du kan jo sette deg sammen med dem og si noe om dine tanker: «Jeg har tenkt litt på at det virker som om dere synes det kan være slitsomt å ta med xxx på aktiviteter. Han er jo en herlig, men aktiv gutt. Vi synes det hadde vært veldig koselig om vi alle kunne finne på noe en dag. Da kan vi hjelpe hverandre litt, og så kan vi voksne komme oss ut også. Når passer det for dere?» 

Anonymkode: eef05...a93

Utgangspunktet for det jeg skrev var barn med utfordrende adferd. F.eks er det bedre for barnet å roe seg med tv fremfor mye selvskading. Det er mange faktorer som spiller inn når man jobber med å utrede disse barna, hva gagner barnet best ? Se tv eller slå seg selv til blods, påføre seg brudd og hodeskader? Ikke alle disse barna "passer" inn i formen hva gjelder adferdsanalyser. Ja vi har gode medisiner i dag, men ikke alt lar seg behandle vekk, kanskje for en kort periode eller en adferd blir byttet ut med en annen. Så jeg tenker denne familien gjør det som gagner alle best.

Anonymkode: 08542...c42

[Raven.Writingdesk]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Takk for mange gode tips og erfaringer! 

Jeg vil helst passe mine egne saker, men jeg har sett hjemmet og han har kun Lego. Ingen andre leker. De leker ikke med barnet og tar ham med ikke ut i hagen. Man trenger ikke kino og grillturer, men bare gidde å sparke ball eller ta med på sykletur eller whatever. 

Men de gjør ikke det. Hele sommeren satt han inne og så tv. Vi var der. 

Vi er selv ikke veldig aktive etter bhg dag. Hun er sliten og trives med rolig aktivitet hjemme. Det gjør hun på vanlige fridager også. 

Jeg synes bare det er trist at han ikke gjør noe moro hjemme eller i hagen heller. 

Jeg er ganske åpen for hvordan folk lever, det finnes forskjellige måter. Men et barn trenger noe annet enn skjerm. 

 

Anonymkode: b0783...464

Ok, jeg skjønner og da stiller det seg annerledes... du kan faktisk snakke med barnehagen om barna går i samme barnehage.. 

[AnonymBruker]

Her kan det tenkes at foreldrene tilpasser hverdagene sine på barnet sine premisser. Og at de ser at det fungerer best med rolige dager uten så mye stress.

Skjerm blir naturlig når barnet ikke har så mye eller ikke noe språk, da bør barnet ha en talemaskin som gir barnet en stemme. Eller andre hjelpemiddel for alternativ supplerende kommunikasjon.

Steder som lekeland kan bli for utfordrende for foreldrene og gutten med mange skiftende inntrykk og mye lyder.

Anonymkode: 7ddbe...a6e