Dere som har ett barn, og dere som har flere barn med delt bosted..

[AnonymBruker]

-Dere med ett barn, tenker dere at det er synd barnet ikke har et søsken å dele oppveksten med særlig med delt bosted slik at de hadde hatt støtte i hverandre, eller egentlig glad det kun ble ett barn når foreldrene likevel har gått fra hverandre? 
-Dere med flere barn, opplever dere at barna har særlig støtte i hverandre ved delt bosted?
 

Er bare nysgjerrig her, vokste selv opp med flere søsken og delt bosted (men da kun annenhver helg hos far, slik det var vanligere før). 

Anonymkode: 856e5...dcb

[AnonymBruker]

For ordens skyld, tenker på de som da har flere barn med den samme mannen 

 

TS

Anonymkode: 856e5...dcb

[Glød]

Jeg har ett barn med 63/37 samvær med far. Jeg har ofte tenkt på at han hadde hatt det bedre med et søsken, men å være alene med ett barn er utrolig mye enklere praktisk og økonomisk enn med to. Bortsett fra at han ikke har noen å leke med hjemme da. 

For barnets del skulle jeg ønske han hadde søsken. For min del er det mange fordeler med å ha én. 

[AnonymBruker]

Vi har nylig gått fra hverandre, og jeg kjenner på at jeg er glad de har hverandre.

Anonymkode: c03e7...258

[AnonymBruker]

Skjønner, takk for svar begge to. Da jeg vokste opp opplevdes det nok ikke som særlig støtte med søsken, da vi er utrolig ulike på de fleste områder

Anonymkode: 856e5...dcb

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med delt bosted. De er nære hverandre, men ikke nærere enn jeg husker mitt forhold til søsken i egen oppvekst (vi bodde med begge foreldre hele oppveksten). 

Det er egentlig bare eldste, som husker godt at hele familien bodde sammen, som har hatt noen utfordringer knyttet til delt bosted. Hun har vært irritert på oss voksne for at vi ble skilt og at vi måtte flytte, men det roet seg mye i løpet av et par år etter skilsmissen. Lillesøster har ikke gitt uttrykk for noe av det samme, hun var bare fire da vi ble skilt. 

Anonymkode: b8e0d...f79

[Caroline1986]

Jeg har ett barn, han går nå på ungdomsskolen og faren hans og jeg har vært skilt siden barnet var fire år. Jeg har aldri hatt lyst på barn, sønnen min kom som en overraskelse og selv om jeg elsker ham har jeg ikke hatt lyst på flere barn. Jeg har heller ikke bekymret meg over mangel på søsken, da jeg fikk ham mens jeg var ung og vi alltid har hatt et kjempegodt forhold og kost oss i hverandres selskap. Jeg tror at fordi han ikke har søsken så har båndet mellom oss blitt enda sterkere. 
Faren hans har heller ikke fått flere barn, men han og sønnen vår har også et svært godt forhold til hverandre og tilbrakt mye tid sammen når far har hatt samvær.

Vi har delt omsorgen ca 50/50.

Da jeg vokste opp med skilte foreldre og en søster, tenkte jeg ikke så mye over at hun var en støtte. Hun var tre år yngre og vi hadde ikke så mye felles. Søsken er noe jeg har blitt mer glad for å ha etter at vi ble voksne.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

-Dere med flere barn, opplever dere at barna har særlig støtte i hverandre ved delt bosted?
 

Anonymkode: 856e5...dcb

Er stemor til to barn som bor 50/50 på delt bosted.

Det er nok en fordel å være to generelt, ved at man lærer seg å ta hensyn. De var nok allerede litt bortskjemt, og jeg merker at de spiller på foreldrenes dårlige samvittighet iblant. Det hadde nok vært forsterket dersom en av dem var alenebarn.

Ellers er det jo en del gnisninger mellom dem etterhvert. Jeg tror det er litt slitsomt for barn som bor 50/50 at de aldri får ha foreldrene sine "hver for seg". I tillegg bor jo begge foreldrene nå i leiligheter, ikke i et hus med tre etasjer og hage som før. Jeg har vært opptatt av at kjæresten skal få alenetid med sønnen sin hvis datteren er bortreist, fordi jeg vet de går litt i tottene på hverandre. Eldste nærmer seg tenårene og toleransen for både foreldre, steforeldre og søsken er markant senket. Selv om søsken er glade i hverandre, er det nok veldig slitsomt at de alltid må være sammen.

Gjelder nok spesielt søsken med noen år imellom seg.

Anonymkode: e4cf9...386