AnonymBruker Skrevet 21. september 2020 #1 Skrevet 21. september 2020 Min 3-åring har begynt å våkne på natta, ca kl 23. Hun gråter og vil ingenting. Vi får kontakt med henne, og spør hva det er for noe. Hun svarer gråtende: «ingenting...» hun blir stille og prøver å sove noen minutter, før hun setter i gang og gråte igjen. Dette kan vare så mye som 2-3 timer. dette er uutholdelig. Virkelig. Vi legger oss jo rundt 22-23 for å få nok søvn, men så holder hun oss våken til 01-02 på natta med helt meningsløs gråting. Det skjer ikke hver eneste natt, men ca annenhver natt. Hun har Ok språk, men vi blir ikke så klok av å prate med henne om det dagen etter. Hun husker hva som har skjedd, men ikke så mer. av og til ligger eller sitter hun og sier/skriker: nei...nei... neeeeei. det knyter seg i magen her, for nå sitter jeg her ved siden av henne IGJEN, skal få en dårlig nattesøvn IGJEN, og jeg føler meg så sint for at hun pusher grensene mine sånn med denne oppførselen. hun kan reise seg opp og bare bli så utrolig sinna og si: jeg vil ikke sove! Nei! jeg er tålmodig lenge og sier kjedelig og rolig: nå er det leggetid, shh. Hun får tilbud om å ligge i min seng, det vil hun ikke. Hun går på en måte bare i vranglås, det minner om et av hennes trassanfall på dagen. Så vidt jeg vet skjer det ingenting spesielt i livet hennes som jeg burde vite om, i bhg er hun veltilpasset og godt likt, og rolig. har noen noe tips eller liknende erfaringer? Anonymkode: 345c2...7bf
Sirah Skrevet 21. september 2020 #2 Skrevet 21. september 2020 Kan hun ha opplevd noe som gir kraftige mareritt? 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2020 #3 Skrevet 21. september 2020 Er hun i fasen der hun holder på med bleieslutt? Minstemann her kunne våkne slik i to-treårsalderen og alt var galt, var urolig og sovnet å våknet av og på. Vi fant etterhvert ut at han måtte tisse. Selv om han hadde nattbleie på så ble han nok urolig fordi han om dagen passet på å ikke tisse i buksa. Anonymkode: 82110...b97 2
AnonymBruker Skrevet 21. september 2020 #4 Skrevet 21. september 2020 Dette kan høres ut som natteskrekk,er jo ikke sikkert det er det, men sånn du beskriver høres det veldig ut som det når barnet vårt var på den alderen. Google det for å få mer informasjon. Barnet vårt var utrøstelig, men klarte unne la det ligge å gråte alene, så holdt det i armene mine til det hadde roet seg. Vær der for barnet, å snakk slik du skriver du gjør. Husk å prøve å følge de samme rutinene om kvelden, var det nye inntrykk, var det fort gjort det som gjorde det at natteskrekken kom. Lykke til 🌸❤️ Anonymkode: 85c80...d7a 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2020 #5 Skrevet 21. september 2020 Har dere prøvd å legge barnet litt tidligere? Min hadde det slik. Helsesøster sa jeg skulle prøve legge litt tidligere, en 20-30 min tidligere. Det hjalp. Hvis barn legger seg når de er overtrøtt, altså kommer rett forbi stadiet der de er «sovetrøtt» da har de ofte oppvåkninger og slår seg vrang slik som dere opplever. Anonymkode: 28c43...13c
Sirah Skrevet 21. september 2020 #6 Skrevet 21. september 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette kan høres ut som natteskrekk,er jo ikke sikkert det er det, men sånn du beskriver høres det veldig ut som det når barnet vårt var på den alderen. Google det for å få mer informasjon. Barnet vårt var utrøstelig, men klarte unne la det ligge å gråte alene, så holdt det i armene mine til det hadde roet seg. Vær der for barnet, å snakk slik du skriver du gjør. Husk å prøve å følge de samme rutinene om kvelden, var det nye inntrykk, var det fort gjort det som gjorde det at natteskrekken kom. Lykke til 🌸❤️ Anonymkode: 85c80...d7a Tenker det samme.
AnonymBruker Skrevet 22. september 2020 #7 Skrevet 22. september 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Min 3-åring har begynt å våkne på natta, ca kl 23. Hun gråter og vil ingenting. Vi får kontakt med henne, og spør hva det er for noe. Hun svarer gråtende: «ingenting...» hun blir stille og prøver å sove noen minutter, før hun setter i gang og gråte igjen. Dette kan vare så mye som 2-3 timer. dette er uutholdelig. Virkelig. Vi legger oss jo rundt 22-23 for å få nok søvn, men så holder hun oss våken til 01-02 på natta med helt meningsløs gråting. Det skjer ikke hver eneste natt, men ca annenhver natt. Hun har Ok språk, men vi blir ikke så klok av å prate med henne om det dagen etter. Hun husker hva som har skjedd, men ikke så mer. av og til ligger eller sitter hun og sier/skriker: nei...nei... neeeeei. det knyter seg i magen her, for nå sitter jeg her ved siden av henne IGJEN, skal få en dårlig nattesøvn IGJEN, og jeg føler meg så sint for at hun pusher grensene mine sånn med denne oppførselen. hun kan reise seg opp og bare bli så utrolig sinna og si: jeg vil ikke sove! Nei! jeg er tålmodig lenge og sier kjedelig og rolig: nå er det leggetid, shh. Hun får tilbud om å ligge i min seng, det vil hun ikke. Hun går på en måte bare i vranglås, det minner om et av hennes trassanfall på dagen. Så vidt jeg vet skjer det ingenting spesielt i livet hennes som jeg burde vite om, i bhg er hun veltilpasset og godt likt, og rolig. har noen noe tips eller liknende erfaringer? Anonymkode: 345c2...7bf Hun er 3 år, det er vel spesielt nok for henne Sikkert en utviklingsfase - høres normalt ut. Å beskylde henne for å frata deg nattesøvn og at hennes gråt og vansker om natta er meningsløs derimot... Det høres ikke fullt så normalt ut når man snakker om et lite barn på 3 år. Jeg forstår at det er irriterende - men tenk så sliten hun blir av dette. Hvor fælt det må være å våkne om kvelden/natta med så mye følelser og å ha det så vanskelig at man gråter og gråter. Og det man møtes med er irriterte foreldre som bare syns dette er tåpelig. Sett at du våkner selv redd etter et fælt mareritt som gir den skikkelig vonde følelsen i kroppen, du er redd, du trenger noen, du vekker partner bare for å få litt støtte og å komme ut av drømmen osv - og han/hun bare sier "nei nå får du f**** meg slutte å ødelegge natta mi!! Legg deg!". Den følelsen... bør vi ikke... påføre en 3-åring. Så - husk at du er voksen - dette ordner seg - du overlever fint å sovne i 1/2 tiden annenhver natt. Dette går over bare hun møtes med trygghet og varme hver gang hun våkner og har det vanskelig. For plutselig en natt er det ikke vanskelig mer Dette er utvikling i hjernen hos de små, ikke noe de styrer, ønsker eller kan noe for. Og det er helt normalt, og det går over. Anonymkode: b0e23...e68 2
Gjest Geirfuglen Skrevet 22. september 2020 #8 Skrevet 22. september 2020 (endret) Vi har en på 3 som holder på med det samme. Det er en periode med mye fantasi, og ikke så lett å skille fantasi og virkelighet. Det er gamle damer og kameler og alt mulig som forstyrrer og holder ham våken. Noen ganger er han veldig redd. Vi har laget en avtale siden dette har vart et par måneder. Har lagt en madrass på rommet vårt, og avtalen er at han kan få lov til å sove inne hos oss hvis han er musestille og lister seg inn og legger seg. Har funket veldig bra her, og er det som per nå gir mest søvn for oss alle. Endret 22. september 2020 av Geirfuglen
AnonymBruker Skrevet 22. september 2020 #9 Skrevet 22. september 2020 Synes du får mange gode tips her mtp natteskrekk, legging osv. Husk at hun gjør ikke dette med vilje!! kan bare legge til: hvis det er mareritt, pass på at temperaturen ikke er for høy på soverommet. Anonymkode: ae006...db4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå