Ingen å invitere i bursdag...

[AnonymBruker]

.... og det er kjipt! For jeg blir 40 år om noen få måneder..

Jeg er utadvendt i jobbsammenheng og aktiv i alt som handler om barna. Sitter i FAU, taler i store forsamlinger og mange tror nok at jeg har nok av venner.

Det har jeg altså ikke! Jeg slipper ingen innpå meg, noe som har med barndommen å gjøre. Lever vel greit med dette, men nå blir det plutselig vanskelig!

Kan ikke ha noe selskap eller fest, har ingen å be! Omgås ingen mer enn på overflaten, har ikke kontakt med mer enn to venninner. Disse ser jeg to, tre ganger i året, og de har selvsagt mange flere og nære venninner en meg.

Årsaken til min beskymring her, er barna. Tenker at de vil merke at jeg ikke har noen å invitere. Vil ikke at de skal synes synd på meg, vil gjøre dagen minneverdig for dem.

Har noen forslag til hva jeg kan gjøre? De er 14 og 17 år. Har ingen familie.

Anonymkode: 3c8f6...467

[AnonymBruker]

Dra på en familietur! Hvis ting har åpnet opp om noen måneder. Eller si at dere hadde tenkt å dra til London eller Barcelona (tviler på at noen tenåringer vil bli skuffet over det istedetfor voksenfest hjemme), men pga korona blir det hotellweekend et sted, trehyttetur, du har alltid ønsket å gå på Galdhøpiggen over breen og bo på Spiterstølen, eller på et fyr, eller et av de klassiske gamle hotellene, eller dra til Tromsø der du aldri har vært, eller Finnmark eller Lindesnes. Et eller annet sted som du faktisk har lyst til å se, og som blir hyggelig for hele familien. Ingen vil synes det er noe rart ved det, og det blir hyggelig og feiring. 

Anonymkode: 77fc5...0cb

[Daria]

Vanligvis ville jeg sagt at runde dager nettopp er en anledning til å invitere også de man bare omgås overfladisk eller ikke ser så ofte - jeg gjorde det da jeg fylte 30 (og vurderte noe liknende til 40-årsdagen i vår...). At det er flere overfladiske bekjentskap enn nære venner til stede trenger jo ingen å vite - og kanskje kan en invitasjon være starten på noe mer. Sånn som ting er nå ville jeg bare skyldt på korona-situasjonen ovenfor ungene, det er jo uansett ikke tiden for å planlegge de store sammenkomstene.

[AnonymBruker]

Ingen som sir man absolutt må ha fest fordi man fyller rundt. Min 40-årsdag var hjemme med mann og barn, og vi fikk sushi. Ikke mer ståhei enn det.  

Anonymkode: 0def8...c8e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dra på en familietur! Hvis ting har åpnet opp om noen måneder. Eller si at dere hadde tenkt å dra til London eller Barcelona (tviler på at noen tenåringer vil bli skuffet over det istedetfor voksenfest hjemme), men pga korona blir det hotellweekend et sted, trehyttetur, du har alltid ønsket å gå på Galdhøpiggen over breen og bo på Spiterstølen, eller på et fyr, eller et av de klassiske gamle hotellene, eller dra til Tromsø der du aldri har vært, eller Finnmark eller Lindesnes. Et eller annet sted som du faktisk har lyst til å se, og som blir hyggelig for hele familien. Ingen vil synes det er noe rart ved det, og det blir hyggelig og feiring. 

Anonymkode: 77fc5...0cb

Dette tipset screenshotter jeg, tusen takk!

TS

Anonymkode: 3c8f6...467

[AnonymBruker]

Jeg fylte nettopp førti og har heller ingen venner. Vemodig, men det er bare sånn det er. Barna er ikke vant til at vi foreldre feirer bursdagene våre, så de tenkte ikke over at jeg ikke gjorde det denne gang heller. Må innrømme at jeg synes det er litt godt å høre at vi er flere.

Anonymkode: b35ab...81a

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

.... og det er kjipt! For jeg blir 40 år om noen få måneder..

Jeg er utadvendt i jobbsammenheng og aktiv i alt som handler om barna. Sitter i FAU, taler i store forsamlinger og mange tror nok at jeg har nok av venner.

Det har jeg altså ikke! Jeg slipper ingen innpå meg, noe som har med barndommen å gjøre. Lever vel greit med dette, men nå blir det plutselig vanskelig!

Kan ikke ha noe selskap eller fest, har ingen å be! Omgås ingen mer enn på overflaten, har ikke kontakt med mer enn to venninner. Disse ser jeg to, tre ganger i året, og de har selvsagt mange flere og nære venninner en meg.

Årsaken til min beskymring her, er barna. Tenker at de vil merke at jeg ikke har noen å invitere. Vil ikke at de skal synes synd på meg, vil gjøre dagen minneverdig for dem.

Har noen forslag til hva jeg kan gjøre? De er 14 og 17 år. Har ingen familie.

Anonymkode: 3c8f6...467

Veldig mange reiser bare på en tur eller spiser en god middag og dessert ute med familien. Og no er det i tilegg korona tider så ingen forventer noe! Kos deg med barna.Gjør noe gøy med de. Vi har ingen familie på noen sider. Skal si det kan bli ensomt til tider når alle er med foreldre/besteforeldre osv i jul,nyttår,besøk,ferie og hverdagen ellers osv.  Men ikke noe å gjøre med det.Ikke vår feil.Men vi koser oss så godt vi kan med barna.Og de får mye glede selv uten så mange andre.Desverre er det bare sånn noen ganger. Har du ikke noe familie?Familiebesøk feks? 

 

Anonymkode: 198e8...bfc

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

.... og det er kjipt! For jeg blir 40 år om noen få måneder..

Jeg er utadvendt i jobbsammenheng og aktiv i alt som handler om barna. Sitter i FAU, taler i store forsamlinger og mange tror nok at jeg har nok av venner.

Det har jeg altså ikke! Jeg slipper ingen innpå meg, noe som har med barndommen å gjøre. Lever vel greit med dette, men nå blir det plutselig vanskelig!

Kan ikke ha noe selskap eller fest, har ingen å be! Omgås ingen mer enn på overflaten, har ikke kontakt med mer enn to venninner. Disse ser jeg to, tre ganger i året, og de har selvsagt mange flere og nære venninner en meg.

Årsaken til min beskymring her, er barna. Tenker at de vil merke at jeg ikke har noen å invitere. Vil ikke at de skal synes synd på meg, vil gjøre dagen minneverdig for dem.

Har noen forslag til hva jeg kan gjøre? De er 14 og 17 år. Har ingen familie.

Anonymkode: 3c8f6...467

Men du- kanskje du skal bli flinkere til å sette deg selv først? Om du synes synd på barna for at ikke du har noen å invitere til 40 årsdagen så synes jeg det høres ut som det er på tide å prioritere seg selv. 
 

Jeg er enig med de som skriver at du kan dra på tur. Om du vil sette deg selv først så kan du jo invitere de to venninnene dine på tur eller invitere de ut på middag? 
 

Anonymkode: 32952...5d2

[Eneri]

Støtter det å finne på noe hyggelig med kjernefamilien, enten reise et sted eller gjøre noe ekstra ut av dagen med restaurantbesøk ++. Hvis du trenger 'å skylde på noe' overfor ungene er jo  korona en forklaring, men også 'jeg har lyst å bruke pengene på å gjøre noe ekstra hyggelig bare med familien' og så evt ta med kake på jobb. 

[AnonymBruker]

Det er da ikke alle som ønsker å feire store dager! Selv om de har familie eller venner å be. Ikke bry deg om det så lenge det ikke er et stort savn. 

Anonymkode: 371d2...1ae

[exictence]

Inviter noen du jobber med. Din avdeling eller det som passer. Eller foreldrene til noen av dine barns venner.

Kanskje noen naboer. 

 

Endret 22. september 2020 av exictence

[AnonymBruker]

Hvor bor du? Hva er dine interesser? Jeg er bare noen år yngre enn deg, men trenger også venner.

Anonymkode: 51ae2...e0f

[AnonymBruker]

Har ingen tips til deg men føler med deg. Har ingen venner lengre, hadde ikke en gang noen å spørre om å være fadder til barnet mitt..

Anonymkode: e3bc1...fdf

[AnonymBruker]

Når barna er såpass store har de skjønt for lengst at det finnes ikke mange venner rundt deg. Det er ikke sikkert at de ser på det som på noe negativt.

Du kan jo feire med barna dine; å si at du har ingen å feire med blir jo helt feil....

Anonymkode: f5009...09e

[AnonymBruker]

Jeg har svart her oppe i tråden, men kom på noe en av mine venninner sa da vi gikk på ungdomsskolen. Da sa hun til meg at hennes mor ikke har venner, og jeg lurer på om ikke hun prøvde å bli venn med min mor, men at det av ulike grunner ikke lot seg gjøre. Men ikke la dine barn føle på at de bør hjelpe deg med å få flere venner for at du skal ha det bra. Vi er dessverre mange i samme båt. Håper det ordner seg for deg. ❤️ 

Anonymkode: 51ae2...e0f